Vi skal overlevere det gamle huset vårt til nye eiere 29.januar, så vi har hatt god tid til flyttinga. Litt for god tid, kanskje.

For vi har fortsatt ikke tømt alt som er der oppe. Klær i klesskapet, ting og tang og alt man ikke egentlig vet hva man skal gjøre med,  står fortsatt i kjelleren, noen fine tekopper i kjøkkenskapet, til og med litt mat i kjøleskapet har vi fortsatt.

Siste rest skulle tas i dag, tenkte vi. Sortere avfallet så det blir lett å kaste på fyllinga. Ta med til leiligheten det vi tenker vi ikke kan klare oss uten (egentlig ingenting av det, tror jeg), sånn at vi ble ferdige én gang for alle, liksom.

Vi skulle bare dra en liten tur og se på ny sofa til loftsstua først. Jeg burde ha visst; Det tar tid!

Lenge før vi var ferdige med det, kjente jeg på hele kroppen at det var det jeg klarte i dag. Så mye tråkking og ståing inne i butikken er nok til å slå meg helt ut.

 

Så nå er det smertestillende og horisontalen i sofaen, vi rakk ikke i nærheten av gamle huset engang . Ny dag og nye muligheter i morgen.

Det er kjipt at jeg ikke fikser mer enn såpass i løpet av en dag, trøsten er at vi fikk bestilt ny sofa.

12 ukers leveringstid er aberet, men den blir superfin, tror jeg. Har valgt ut fargen fra en liten stoffprøve, – håper på full klaff når vi får sett sofaen in real life.

Har prøvesittet sofaen, altså. Bare ikke i fargen vi ønsker. Comfy og i riktig størrelse blir den nå, tror vi.

I morgen blir daybeden hentet av en kar som har kjørt fra Tromsø via oss i Asker for så og kjøre til Bergen med den. Tror det er noen som virkelig ønsker seg akkurat denne, altså.

Her skal jeg tilbringe resten av kvelden. Ikke mye spennende som skjer om dagen. Ikke hos deg heller, tipper jeg.

Vi lengter til setra. Nesten tre måneder siden vi var der sist. Selv om det er bitende kaldt der oppe nå, så er det vidunderlig vakkert har jeg sett på utallige snapper i dag. Skulle veldig gjerne prøvd en skitur snart. Vår tid kommer nok👍🥰

 

// Nina

 

 

Det går litt trått med nyttårsforsettene.

Ikke så rart, egentlig. Jeg har glemt å lage meg noen.

Men om jeg hadde laget meg noen, så hadde det nok garantert handlet om mer bevegelse og trim. Og mer tålmodighet.

 

Nå om dagen er jeg veldig utålmodig. Husker dere drømmekjøleskapet vi har bestilt? Du kan se bilde av det i innlegget her: Ønskedrømmer for leiligheten

Vi bestilte det 23.oktober, og det har enda ikke kommet!

Tror jeg holder på å bli sprø! Først og fremst fordi det har vært utrolig dårlig kundeservice fra der vi bestilte det. Dessverre er det ingen andre (som jeg vet om), som kan levere akkurat dette kjøleskapet, så vi har liksom bare vært prisgitt dette firmaet som jeg nylig fant ut befinner seg i Sverige.

Hver gang jeg har ringt, har jeg ringt et Oslo-nummer, men tydeligvis blir man koblet videre til Sverige.

Nå har vi fått bekreftet at kjøleskapet kom fra Italia til Sverige allerede 18.desember, men pga fortolling og juleferie hos tollerne, så blir det ikke sendt til Norge før førstkommende fredag(!).

Og så tar det vel noen dager før PostNord får levert.

 

Dette ble en lang utredning på hvorfor jeg ikke kommer i gang med nyttårsforsettene jeg ikke har. Men altså, – jeg holder på å bli sprø uten det kjøleskapet fordi vi ikke har plass i kjøleskapet til nyttårsforsett-mat.

Du vet, – masse grønt, magert og sunt.

Vi har fått låne et kjøleskap av venner, – tusen takk for det, – men det er litt lite. Blir ikke inspirert når jeg ikke kan handle skikkelig inn med nyttårsforsett-mat.

 

Jepp. Verdens dårligste unnskyldning.

Hva er din?😅

 

Men uti neste uke en gang,  – DA kommer kjøleskapet, og DA skal det bli fylt opp med all verdens digge grønnsaker, og nyttårsforsettene jeg ikke har, skal bli satt ut i livet!

Ellers koser jeg meg glugg i leiligheten. Jeg våknet med litt sår hals og tungt hode i dag tidlig. Tok meg en kopp kaffe og litt grapefrukt (med sukker, så klart) og satt og kikka ut på utsikten fra sofakroken.

Liker å se litt ut på det “urbane Heggedal. Ser frem til at Heggedal Torg blir helt ferdig og at det kommer ulike forretninger på gateplan her, at det blir litt liv rundt hushjørnene.

Om 8 dager åpner Kiwi i kjelleren under oss, en heistur unna bare. Trenger egentlig ikke kjøleskap, når jeg tenker meg om.

 

Men vi trenger noe å sitte på i loftsstua!

Daybeden har blitt solgt og skal til Bergen til helgen.

Jeg elsker fargen på daybeden, fargen på veggen ble valgt utfra den, og nå sliter jeg veldig med å finne noe praktisk, typ hjørnesovesofa i en like lekker farge. Hvorfor er nesten alle hjørnesovesofaer i en eller annen gråfarge? Vil ikke ha grå sofa! Og jeg vil ha noe med én gang, ikke vente 8-10 uker.

Forslag mottas med takk! Hvilken farge kan passe til veggene her? (fargen heter Impression fra Jotun).

Den grønne her er jo perfekt…

Fin onsdag til deg fra meg!

 

// Nina

Så bredt smiler jeg når gubben klyper meg på rumpa. Og når sola skinner. Og når snøen knirker når vi går på tur.

Finfin dag i dag! Deilig slutt på juleferien her i heimen!

Mitt yngste barnebarn, Henrik, fyller 2 år i dag. På grunn av korona blir det ikke tradisjonell feiring med hele familien i år, men vi har facetima med jubilanten og han er strålende fornøyd med gaver, akeføre ute og kake hjemme.

 

Henriks fødsel i 2019 var starten på et dramatisk år for vår familie.

Bare noen dager gammel ble han innlagt med store pusteproblemer samtidig som pappa var akutt innlagt med blodplateverdi på 0 og min bror Lars Ove døde uventet. Drøye tre uker senere dør også søsteren min etter en uke med lungebetennelse.

Les mer her om du vil: Som små himmelbrev til søsknene mine eller her: Ingen var så god som du❤

 

Midt oppi alt gikk jeg allerede til psykolog for å lære meg å takle smertene mine og å bearbeide sorgen over mammas Alzheimer og belastningen med å ha så mange i familien som trengte meg over så mange år. Da alle døde samtidig, var det greit å fortsette litt til hos psykologen…

 

Jeg prøvde også å begynne å jobbe litt midt oppi suppa. Det gikk jo dårlig, selvfølgelig. Om noe noen gang har hatt dårlig timing, så var det forsøket på å komme tilbake i jobb i januar/februar 2019. Men det var koselig å se kollegaene mine, i det minste❤

 

Så dør barnebarna mine sin farmor veldig brått og uventet i april, så altfor ung. En tremenning av meg dør i et snøskred i USA bare 47 år gammel. Året 2019 ender med at barna mine mister farmoren sin og jeg mister en kjær onkel på årets siste dag.

Så for oss som familie var vel 2019 verre enn 2020. Men jeg kjenner det likevel er godt å skrive 2021 i boka nå.

Forhåpentligvis betyr 2021 mange gleder, gode opplevelser og varme klemmer for oss alle sammen.

 

Dagen i dag forsterket i hvert fall optimismen for året som kommer. Sol og blå himmel gjør noe med deg.

Vi stortrives i ny leilighet. Her blir det godt å bli gammel, tror jeg.

I hvert fall om gubben fortsetter å klype meg godmodig i rumpa på tur.😍

Kistefossdammen i Heggedal.

Ettermiddagens utsikt fra kjøkkenet.

 

Gode tanker fra meg til deg. Ha en fin ukestart og ta vare!

 

// Nina

 

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

 

Vårlige tulipaner har fått plass på salongbordet mens noen små, tøysete nisser prøver å gjemme seg i vinduskarmen bak sofaen.

Lurer ikke meg. I dag skal de få legge seg ned sammen med noen andre nissehoder, engler og stjerner helt til neste desember.

Restene av julas godterier og snacks står i skåler. Dessverre finnes det mer i kjøkkenskapet. Men akkurat nå, rett etter at frokosten er inntatt, så frister det ikke i det hele tatt.

Blir verre når søtsuget siger på etter middag mandag kl.18, si. Bør ha en plan klar. Visualisere bilder i hodet om at jeg ikke spiser sjokolade men tar en kopp te i stedet, kanskje?

 

Det sitter i hodet. Det funker ofte bra. Må bare være litt føre vár, være på hugget.

Jada, tror 2021 skal gå fint jeg, altså. Er fortsatt ikke der jeg var på denne tiden for akkurat et år siden, så dette skal gå bra, Nina.

Greit å snakke høyt til seg selv. Virkeliggjøre tankene, være bevisst.

Farvel julepynt! Det har vært betydelig mindre av dere de siste årene. Før var det 10-15 kasser med nisser, ikke et rom fikk stå nissetomt. Det er en svunnen tid, bare et fjernt minne. Nå orker jeg ikke mer. Less is more. Ække tull en gang.

 

De første dagene i 2021 har gått i salg på Finn.

Vår fantastiske daybed skal ta turen til Bergen, faktisk!

Et vitrineskap skal til Østfold, og noen senger får nye eiere i Tofte på Hurum.

Et fryseskap skal til Skjetten.

 

Oppe i gamle huset står det igjen noen pappesker som jeg vil at ungene skal se på før jeg gir det til gjenbruk eller prøver å selge det. Litt nostalgi i noen av tingene. Barndomsminner, kanskje.

Tviler på at de vil ha, men da har de i det minste fått muligheten til å velge.

 

Ellers kjenner jeg på ganske mye forventninger til året som skal komme. Jeg er litt optimist, tror det kan bli et fint år etter hvert. Håper så inderlig på det. Yes!

Stå deg vel, som en bloggvenn http://Mettejosteinsdatter.blogg.no/ ofte skriver. Stå deg vel. Liker uttrykket.

 

Stå deg vel og ha en fin lørdag!

 

// Nina

Hei 2021!

Jeg er spent på hva du har i vente for oss! Mye kan vi påvirke selv, men jammen har vi lært det siste året at normalen fort kan snu og at vi brått har blitt prisgitt en pandemis ulumskheter på sin ferd rundt på kloden vår.

 

Gårsdagens nyttårsfeiring var kjempekoselig. Pappa holdt ut til over midnatt, maten var kjempegod, og min første karamellpudding ever ble perfekt!

Koselig kveld og natt med vennene våre, nok vin ble inntatt, sløv dag i dag. Nyttårshopprenn og nyttårskonserten på TV. Trygg og velkjent start på et nytt år.

I dag har jeg lest gjennom bloggen min fra det siste året. Noen triste og noen glade innlegg.

Tenker jeg er ganske heldig som har en dagbok fra livet mitt det siste halvannet året. Hadde nok ikke skrevet det ned om jeg ikke hadde delt det med andre. Litt rart siden jeg skriver mye privat, men jeg deler jo gjerne, jeg. Synes ikke det er så farlig.

 

Tenkte jeg ville dele mine mest leste innlegg det siste året med dere.

JANUAR 2020

Det vanskelige innlegget

Dette innlegget blottlegger mange av mine følelser rundt det å være kronisk syk, motta arbeidsavklaringspenger, ikke kunne bidra i samfunnet.

 

FEBRUAR 2020

Ingen var så god som du❤

9.februar. Datoen da søsteren min Sidsel døde. Kan ikke lese dette uten at tårene presser på, samtidig som smilet og latteren sitter løst.

 

MARS 2020

Jeg lever!

Jeg hadde ikke blogget på en stund. Covid-19 inntok landet, sykehjemmet ble stengt og jeg syntes ærlig talt at det var deilig med en pause fra å måtte besøke mamma på sykehjemmet.

 

APRIL 2020

Jeg blogget ikke i det helt tatt! Lang pause de lux.

 

MAI 2020

Hussalg, mammasavn og koronakropp

Vi startet prosessen med hussalget, jeg savnet å klemme på mamma’n min, og jeg prøvde å holde koronakroppen på avstand. Det gikk fint en stund.

 

 

JUNI 2020

Et godt liv er bedre enn et ensomt liv

Å leve isolert med denne pandemien for de eldre… Er det verdt det? Skal man kanskje leve mens man gjør det? Jeg har noen tanker rundt dilemmaet om å beskytte de eldre eller slippe mer opp.

 

JULI 2020

Hvor er du, mamma?

Faens dritt-Alzheimer. Jeg skriver om hvor vondt det er å miste mamma selv om hun fortsatt er her. Hvordan jeg tenker at det beste kanskje hadde vært om hun fikk slippe nå, for det er jo ikke noe liv å bare sitte der…

 

AUGUST 2020

Svar på MR

Hofteproblemer, gitt.

 

SEPTEMBER 2020

Noen vil intervjue meg! Meg???

Ja! Tenk! Jeg ble intervjuet av Norges største ukeblad! Venter fortsatt på at artikkelen skal komme på trykk, da. Kanskje kommer den rundt Valentinsdagen, siden jeg snakker om å ha truffet den store kjærligheten? Morsom opplevelse 🙂

 

OKTOBER 2020

Når mutter’n flørter med fatter’n

Mitt desidert mest leste og delte innlegg!

Over 1000 ganger ble innlegget delt. Det er mitt korteste innlegg noensinne også, så klikk deg inn og les. Fort gjort, og en koselig historie.

 

NOVEMBER 2020

Du ser helt jævlig ut!

Da min sjarmerende mor snakket rett fra levra…

 

DESEMBER 2020

Stemningsrapport fra ny leilighet

Endelig! Vi har flyttet inn!

 

God fredag og ta vare❤

 

// Nina

Heisann,

I dag feirer vi inngangen til det nye året med et vennepar og pappa.

Akkurat passe koronavennlig i Ernas ånd.

Vi flyr litt rundt som hodeløse fugler her hjemme mens vi ordner i stand, fortsatt litt ukjente og uorganiserte på vårt nye kjøkken.

Kveldens meny er marinert kalkunbryst med hasselbackpoteter, pastinakkpuré, tranebærchutney og waldorfsalat.

Tradisjonelt pleier vi å steke en hel kalkun, men nedskalerte til bryst siden vi er færre enn vi pleier.

Jeg har laget hjemmelaget karamellpudding til dessert for aller første gang, og er kjempespent på den.

 

Har besøkt mamma på sykehjemmet i dag og vært innom kirkegården og tent lys.

Mamma var i strålende humør, nesten som i gamle dager. Hun likte buksene mine veldig godt hele tiden. Tror hun sa det 6-7 ganger. Gøy uansett at hun fortsatt ser sånne ting, og koselig at hun gir komplimenter den dag i dag, til tross for Alzheimersykdommen.

Å gi komplimenter har jeg lært fra henne, – jeg roser folk, både fremmede og kjente for oppførsel, klær, hår, smil, dialekt osv veldig ofte, jeg. Mener jeg selv, da. Hehe.

Fint å gjøre andre glade på en så enkel måte. En god egenskap jeg verdsetter ganske høyt. Det har noe med raushet å gjøre, og raushet og godhet elsker jeg, simpelthen. Mer av det her i verden!

 

Prater meg bort. Har et bord å dekke her.

Men akkurat idet jeg reiste meg opp fra sofaen nå, så hørte jeg et lite knepp og noe som trillet bortover gulvet her.

Bukseknappen, ja.

Et aldri så lite siste pek fra 2020 der, altså. Takk ska’ru ha!😝

 

Vil gjerne få ønske dere en fin feiring, ta vare på hverandre og dere selv❤

Følg meg gjerne inn i det nye året her:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

 

GODT NYTTÅR!

 

// Nina

Jeg veit, det er tragisk.

Det river langt inn i hjerterota å komme med en sånn overskrift.

Den råeste og fineste daybeden jeg noen gang har sett må få nye eiere.

 

Den selges rett og slett fordi vi har litt for liten plass til den.

 

Den passer egentlig perfekt oppe i loftstua, men vi trenger et mer praktisk møbel (noen ganger misliker jeg altså ordet “praktisk” så sterkt!) som gjør det lettere for Julie å ha en vennegjeng på besøk, som gjør det lettere å spille spill eller ta seg en matbit der oppe.

Fargen endrer seg etter lyset, og jeg blir sånn skikkelig lykkelig inni meg hver gang jeg går forbi.

Om det går an å forelske seg skikkelig i et møbel, så er jeg definitivt forelska i denne. I tillegg til i Bård, da. Men han er jo ikke noe møbel. Han er en hel institusjon, han. For meg.

 

Nok om det. Jeg har akkurat annonsert den på Finn, så om du har plass og cash, feel free to contact me.

Annonsen finner du her: https://www.finn.no/202820745

 

Hva vi skal ha i stedet?

Ha’kke peiling. Det blir kjempevanskelig å finne noe som er like fint…

 

Snufs. Litt lei meg. Men kanskje vi ikke får solgt den på en stund, da får jeg ha gleden av den litt lenger, i det minste💚

 

// Nina

Stor kontrast fra 1. til 3. juledag. Men det er helt fantastisk å ha et levende maleri på veggen som til stadighet skifter uttrykk og farge.

Juledagene fyker av gårde. Familiemiddager har stått i fokus og fortsatt holder vi på med å komme i orden. I går fikk Julie hyller og knagger på veggene på rommet sitt. Begynner å bli et veldig koselig rom. Bilder utelates da hun skal få ha privatlivet sitt i fred.

Pappa og Bårds sønner på ribbemiddag i går. Svoren ble sprø og akevitten smakte i år også. Vi hadde akkurat nok øl i kjøleskapet til å slukke tørsten under middagen, men brukte halve dagen i går på å lete etter resten av ølen som ble kjøpt inn til jul. Uten resultat. Sporløst borte.

Men vi fant krem på boks og den ferskpressede juicen vi har savnet i det minste. Det lå i en søppelsekk med kleshengere. At vi ikke tenkte på å lete der, liksom.

I dag har vi vært en tur hos mamma samt hatt besøk av datter, svigersønn og barnebarn. Vi fikk proppet i barnebarna litt sjokolade og småkaker, og da støynivået var på sitt høyeste, passet det fint at de dro hjem igjen.

 

I skrivende stund putler Bård med litt tapas på kjøkkenet, mens jeg koser meg med et glass i celebert selskap borti sofakroken. Vinen har vi kontroll på. Verre med ølen. Si fra om du ser noen six-packs på avveie!

 

God romjul, folkens!

 

// Nina

Gledelig jul, alle sammen!

Jeg er oppvokst med at vi sier “god jul” til og med julaften, og så, i løpet av natt til første juledag, skjer det noe merkelig, og vi må si “gledelig jul” til hverandre ved frokost/brunsjbordet. Aner ikke hvorfor!

Er det flere som har det sånn?

 

Nuvel. Ikke så farlig om man sier det ene eller det andre. Jul er jul, si!

 

Vi hadde en fantastisk koselig julefeiring hos min eldste datter og samboer i går. Barnebarna på 2, 3,5 og 6,5 år var i hundre og opplevde nok julaften slik alle barn burde få oppleve den: Masse oppmerksomhet, gaver og ikke minst edru voksne rundt seg.

 

Pinnekjøtt sto på menyen. Fytti lammet, så godt det var! Blir feil å si fytti grisen i denne sammenhengen, hehe.

Det var første gangen vi spiste pinnekjøtt i år. Jeg tror vi må få det på menyen én gang til før vi skriver 2021 på kalenderen.

 

Noen gaver ble det til oss voksne også, og i går var det blant annet morgenkåper og kniver som sto i fokus.

Jeg hadde kjøpt intet mindre enn tre knivsett til Bård fordi han er særs opptatt av gode kniver på kjøkkenet.

Sånn går det når man starter julegave-shoppinga flere måneder før jul og glemmer hva man har kjøpt når de siste gavene nærmere jul handles inn…

 

1.juledag i dag, og FOR en dag!

Startet med sen frokost, et lite glass sherry og nydelig nøtte-og fruktbrød jeg fikk av en venninne. Sånne dager….❤

 

Så gikk vi på tur i bygda vår, Julie, Bård og jeg.

Og idet vi tok et glass med bobler i loftstua etter turen, tok vi en titt på yr.no, og da kunne vi skåle for at sola i våre trakter det Herrens år 2020 antakelig viste seg for siste gang i dag.

Ikke at det er så mye å skåle for, men det var en slags konstatering og et håp om at det snart blir andre boller.

Hei 2021! Vi er mer enn klare for dritfint vær i virusfri luft!

Bring it on!

 

Fortsatt glad jul, godtfolk!

 

// Nina

 

I år har vi kjøpt den råeste julegaven til hverandre, utenom kjøleskapet, da. Men det er jo en nødvendig hvitevare, så det teller ikke egentlig, selv om kjøleskapet er litt ekstra jålete.

Inn dørene i leiligheten i går kom det tøffeste bildet jeg har sett, og som vi faktisk har ønsket oss i et års tid:

Det er megasvært, 250 x 120 cm. Heldigvis fikk vi hjelp av sønnene til Bård som er hjemme på juleferie.

Jeg er forelska i dette bildet, – det er bare så innmari dødskult!

Det passer perfekt til leiligheten og det var digg å få litt opp på veggen her.

På bildet er det som du kanskje ser, avbildet noen og førti personer som alle har fått sin plass i historiebøkene, alt fra Barack Obama til Lady Diana, James Dean og Audrey Hepburn, Stalin og Gorbatsjov og Che Guevara. Og mange, mange flere.

Det er så mange ulike historier ved disse historiske folka! Får samtalen i gang rundt dette bildet, ingen tvil om det.

Ikke så lett å se, men dronninga av England, hu Elizabeth, hu står faktisk og mixer plater som en proff DJ. Haha, det er så kult!

 

Julegaven kom litt tidlig i år. Ikke verst å drikke morgenkaffen med Elvis og Mick Jagger, da.

 

God morgen, forresten. Lille julaften.

Pappa og jeg skal på graven en tur. Og så på kafé. Det blir koselig.

Håper du også får en hyggelig dag i dag❤

 

// Nina