Jeg er nesten like håpløs som Elizabeth Taylor og alle hennes menn, men bare nesten. Har ingen planer om å ta henne igjen, heller.

Eller, man skal jo aldri si aldri…

Neida! Slutt, Nina! Sånt er det ikke lov å si på bryllupsdagen!

 

Vi har bryllupsdag i dag, Bård og jeg. For fire år siden lovet vi hverandre evig kjærlighet og troskap til hverandre.

Vi er begge for veteraner å regne når det gjelder de løftene. Dette var tredje gangen med bryllup for oss begge to.

 

Jeg vet, – det kan høres ut som vi er noen uskikkelige vinglepettere, men de som kjenner Bård vet at det antakelig ikke finnes en mer stødig person i hele verden.

De som kjenner meg vil antagelig si at jeg er den rake motsetningen av Bård.

Og det er jeg nok også på mange måter.

 

Men når det gjelder kjærligheten så deler vi den samme drømmen om å ha den ENE i livet som aldri viker fra din side, som elsker deg mest på de vanskeligste dagene, som er din trofaste bestevenn, som gjør gledene større og sorgene mildere. En drøm vi deler med de aller fleste her på jorden, vil jeg tro.

 

Da vi møttes for første gang for 8 år siden, hadde vi vært single i et halvt år begge to. Vi fikk kontakt på nettet, kjemien i cyberspace klikket umiddelbart, og vi møttes på ordentlig etter bare tre dager med chatting.

Det klaffet in real life også, og jeg minnes en spennende sommer og høst i 2012 da vi brukte enhver anledning til å bli bedre kjent. Vi trente sammen, gikk i fjellet og i skogen, dro til Island, kjørte motorsykkel, spilte golf, drakk vin og lagde mye god mat. Vi danset, drømte og delte våre innerste tanker i timesvis.

 

Livet med Bård har vært som en våt og rosa drøm. Selv når vi har stått i de tøffeste stormene har vi evnet å finne de små lommene med tid for oss to, tid for å puste, tid for å huske at vi må ta vare på hverandre om det fortsatt skal være et ‘oss’ også i fremtiden.

 

For jammen har han blitt tildelt den vanskeligste epoken å være ektemann på i mitt liv. Han fikk liksom ikke bare meg, men også hele bølegjengen min som trengte vår hjelp og bistand mer og mer etter som tida gikk.

Stikkord er Alzheimer, pille- og alkoholmisbruk, kreft, Downs syndrom med påfølgende demens og epilepsi, ryggoperasjon, kroniske smerter, død og begravelser.

Sikkert ikke mer enn hva mange andre familier går gjennom i et langt liv, men alt dette kom jo litt vel komprimert, om jeg kan si det sånn. Alt på én gang, som en tsunami som aldri tar slutt.

Men hurra! I tillegg til all fordervelsen, er det naturligvis mye glede også. Han har sine to barn og jeg mine tre, de er nå voksne og de er alle sammen utmerkede eksemplarer av arten unge voksne.

Med voksne barn følger det også flotte  svigerbarn og barnebarn som vi har stor glede av.

 

Uten Bård ved min side disse siste årene vet jeg neimen ikke hvordan det hadde gått. Det hadde jo gått på et vis, men jeg er uendelig takknemlig og veldig klar over hvor heldig jeg er som traff denne kjekke og staute karen på Møteplassen.no.

Jeg vet utmerket godt at det florerer av  klisjéer og kliss-klass i dette innlegget, men jeg beklager det ikke.

For om noe skal være klisjéfylt, så er det da jaggu den store kjærligheten!

 

Jeg har noen favorittdikt i livet mitt.

Det ene er egentlig et vers fra et litt lengre dikt av Åse-Marie Nesse, men jeg synes det er så vidunderlig vakkert og det passer i så mange ulike settinger. Vi har dette verset på gravstedet der søsteren og broren min ble bisatt i fjor.

 

Legg di hand i mi hand
så er vi sterke saman
så er vi svake saman
så er vi saman

Jeg ser for meg at Sidsel og Lars Ove passer på hverandre der de er nå, og jeg finner trøst i den tanken.

Samtidig er det en illustrasjon på hvordan jeg ser for meg ekteskapet og kjærligheten Bård og jeg deler. Det er rett og slett vakkert i all sin enkelhet.

 

Et annet dikt jeg elsker er av Olav H. Hauge. For en dikter han var!

 

Du var vinden

 

Eg er ein båt

utan vind.

Du var vinden.

Var det den leidi eg skulle?

Kven spør etter leidi

når ein har slik vind!

 

 

Måtte vinden aldri snu. Jeg vil følge deg hele veien, kjæresten min. Helt til vinden stopper.

 

// Nina

 

Les gjerne her om våre bryllupsfeiringer: Tips til tidenes venneferie/bryllupsfest!

 

 

 

Drømmer du om en litt annerledes ferie med venner eller feiring av giftemålet ditt?

Det finnes et hav av grunner og anledninger til å gjøre det vi gjorde i 2016.

Egentlig trenger man ikke en grunn engang! Det du trenger er en vennegjeng som ønsker det samme og naturligvis en som tar på seg oppgaven til å arrangere.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

 

I 2015 var vi på seiltur i Kroatia med et annet vennepar for første gang. Bård har seilt jorda rundt i to år, og venneparet vi dro med var ikke fremmede med seiling, de heller. Jeg var novise, men det var helt greit. Jeg  sørget for at ankerdrammen var klar da vi ankret opp og øvde på diverse knuter før vi dro så jeg kunne bidra litt som sjøkvinne. Ankerdrammene gikk fint, fortøyningene ble utført med vekslende hell.

Til tross for litt manglende sjøkunnskaper, fant Bård ut at jeg likevel dugde som kjerringemne, og fridde i solnedgangen på en øy i Adriaterhavet❤

Dagen etter la vi til kai i Maslinica på øya Šolta, en sjarmerende og vakker liten landsby.

Der lå det et gammelt slott/festning som på 1700-tallet ble bygget av italienerne som en forsvarsmur mot pirater som prøvde å komme seg sjøveien inn til Venezia.

I dag fungerer bygget som et luksuriøst hotell med bare 7 værelser. Det er omringet av en vakker hage og i midten ligger et lekkert bassengområde. Hotell Martinis Marchi ligger helt nede ved båthavnen med utsikt ut over sjøen.

Da vi lå i denne havnen, rett utenfor hotellet, begynte vi å fantasere om at det hadde vært kult å feire bryllupet vårt akkurat der. Vi fikk en omvisning av hotelldirektøren, og ble ikke mindre begeistret etterpå.

 

Vel hjemme fra tidenes seilferie fortsatte vi å snakke om å gifte oss der nede, i en hage på et slott på en øy i Adriaterhavet.

Vi begynte å sjekke ut mulighetene, og til slutt kom vi frem til at det enkleste ville være om vi giftet oss her hjemme og heller hadde bryllupsfesten der nede.

Men hvordan få med oss vennene på dette? Å be alle komme ned og feire med oss en kveld uten at hotellet kunne tilby overnatting til alle var en dårlig idé. Vi skjønte at vi måtte finne på noe lurt.

 

Løsningen ble å leie en stor båt med plass til alle! Mye surfing på nett, ulike tilbydere i cruise-verdenen. Til slutt havnet vi på Katarina-Line som hadde den rette båten for vårt behov, og som hadde fantastisk service og kjappe tilbakemeldinger når vi lurte på noe.

Vi leide båten for en hel uke, og da kostnaden for hele leien ble fordelt på alle, ble prisen kr. 8500,- pr.person. Billige flybilletter til Split kom i tillegg. Totalt kom reisen på ca.kr.10500,- (litt uavhengig av når vennene våre bestilte flybillettene sine).

Båten hadde 21 dobbeltlugarer, alle med eget bad og aircondition. Inkludert i prisen var frokost og tre-retters varm lunsj hver dag, i tillegg til én Captains dinner.

På vår regning kom i tillegg leien av hele hotellet og selve bryllupsfesten med mat og drikke. Bård og jeg reserverte tårnsuiten på 120 kvm. Helt fantastisk!

De som ønsket litt ekstra luksuriøs komfort, leide de resterende 6 suitene. Resten av gjengen gikk til båten som lå hundre meter unna da festen var over uti de små nattetimer.

FOR en fest det ble!

Bård og jeg hadde komponert vår egen bryllupsseremoni som ble holdt i hagen. Eller, det var mer et show,kanskje. Vi brukte musikk som en del av historien og avga løftene på nytt til hverandre. Det ble ganske så bra, om jeg får si det selv 😉

Bryllupsmiddagen hadde vi i slottets vinkjeller, en fantastisk ramme rundt feiringen av kjærligheten!

Etter middag var det poolparty og nattmat. En uforglemmelig dag og natt!

Feiringen hadde vi på dag tre. Dagene før og dagene etter reiste vi rundt til ulike øyer i Adriaterhavet. Fest hver eneste kveld, sang og musikk, vakker natur og nydelig vann!

Vi la opp reiseruten selv og fikk skryt av mannskapet for valgene vi hadde tatt. Besetningen om bord var flotte kroater som ikke visste hva godt de kunne gjøre for oss. Vi bestemte selv når båten skulle ankre opp når vi hadde lyst til å hoppe i havet, de tøffeste fra relingen 7-8 meter oppe, vi andre fra badeplattformen akter i båten.

 

Kroatia er et usannsynlig vakkert land å besøke. Veldig god mat overalt, en vakker og ren skjærgård, nydelige mennesker og det beste av alt; et totalt fravær av blinkende neonskilt og klokkeselgere.

 

Våre venner snakker fortsatt om denne ferien, – det var rett og slett en helt perfekt ferie!

Spørsmål? Fyr løs! Anbefales!

P.S. Mange av bildene er lånt av venner.

 

// Nina 

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).