Fytti, så kaldt! Men O’ så vakkert det er om dagen!
Det er mye hjemmekontor på Bårdis om dagen. Uvant for han som har vært mye på jobb tross pandemien, men kanskje mest en utfordring for meg som er vant til, og helt avhengig av, alenetid.
Og med rødt nivå på videregående skole, er Julie også en del hjemme.
Vi har fått det til å fungere ganske greit. Ingen har slått hverandre ned eller rivd av seg håret enda.
I dag fikk jeg med meg Bårdis ut på en luftetur på Gjellumvannet i lunsjpausen hans.
Plukket med meg stivfrosne strå som er umulig å få tak i når det ikke er is utpå der. De er så fine!
I løpet av dagen i går og i dag har jeg også klart å rydde i klærne mine, og nå er jeg happy, altså!
Alle (!) klærne mine har fått plass i skapene og hyllene på soverommet, og det føles helt nydelig etter å ha bodd i plastkasser siden 12.desember.
Soverommet føles mye luftigere uten kasser og klesstativ på gulvet, naturlig nok.
Det er et godt rom å sove i. Det meste fungerer ganske bra der, faktisk, hehe.
Har lyst på både nye nattbord og lamper over senga, men nå må vi roe ned innkjøp litt. Har brukt et helt bruttonasjonalprodukt på denne leiligheten, føles det som.
Vi hadde opprinnelig en sengegavl, men centimeterne teller på grunn av skråtaket, så vi lot pappa arve den. Er på jakt etter en sengegavl som ikke bygger bak selve sengen, men som bare kan henge på veggen, om dere skjønner hva jeg mener.
Eller jakt og jakt, jeg synes i grunnen soverommet og sengen klarer seg fint uten også. Dessuten skrev jeg vel akkurat over her at jeg skulle roe ned innkjøp. Utrolig hvor glemsk jeg har blitt, gitt.
Se! Vi fikk selskap av fullmånen til middagen i dag, – er så glad for utsikten vi har fått her.
Nå er det vel viktigere enn noen gang å sette pris på alle oppmuntringer livet har å by på, som en gedigen fullmåne, til dømes.
Håper du også har øyeblikk med hverdagsmagi
// Nina