Soveromsmagi og hverdagsmagi!

Fytti, så kaldt! Men O’ så vakkert det er om dagen!

Det er mye hjemmekontor på Bårdis om dagen. Uvant for han som har vært mye på jobb tross pandemien, men kanskje mest en utfordring for meg som er vant til, og helt avhengig av, alenetid.

Og med rødt nivå på videregående skole, er Julie også en del hjemme.

 

Vi har fått det til å fungere ganske greit. Ingen har slått hverandre ned eller rivd av seg håret enda.

I dag fikk jeg med meg Bårdis ut på en luftetur på Gjellumvannet i lunsjpausen hans.

Plukket med meg stivfrosne strå som er umulig å få tak i når det ikke er is utpå der. De er så fine!

 

I løpet av dagen i går og i dag har jeg også klart å rydde i klærne mine, og nå er jeg happy, altså!

Alle (!) klærne mine har fått plass i skapene og hyllene på soverommet, og det føles helt nydelig etter å ha bodd i plastkasser siden 12.desember.

Soverommet føles mye luftigere uten kasser og klesstativ på gulvet, naturlig nok.

Det er et godt rom å sove i. Det meste fungerer ganske bra der, faktisk, hehe.

 

Har lyst på både nye nattbord og lamper over senga, men nå må vi roe ned innkjøp litt. Har brukt et helt bruttonasjonalprodukt på denne leiligheten, føles det som.

Vi hadde opprinnelig en sengegavl, men centimeterne teller på grunn av skråtaket, så vi lot pappa arve den. Er på jakt etter en sengegavl som ikke bygger bak selve sengen, men som bare kan henge på veggen, om dere skjønner hva jeg mener.

Eller jakt og jakt, jeg synes i grunnen soverommet og sengen klarer seg fint uten også. Dessuten skrev jeg vel akkurat over her at jeg skulle roe ned innkjøp. Utrolig hvor glemsk jeg har blitt, gitt.

 

Se! Vi fikk selskap av fullmånen til middagen i dag, – er så glad for utsikten vi har fått her.

Nå er det vel viktigere enn noen gang å sette pris på alle oppmuntringer livet har å by på, som en gedigen fullmåne, til dømes.

Håper du også har øyeblikk med hverdagsmagi❣

 

// Nina

 

Våre enorme garderobeløsninger er endelig på plass!

 

I dag fikk vi endelig montert garderobeskap i gangen og på soverommet.

 

Vi har hatt et mildt sagt overfylt klesstativ og en overlessa stumtjener stående i gangen siden vi flytta inn i midten av desember.

Gangen er ikke så kjempestor akkurat, så behov for mer struktur og orden har vært etterlengtet.

Det ble bedre med skyvedørsgarderobe på plass. Ikke enorm, men akkurat passe til vårt behov.

Ikke så lett å få så bra bilder av et lite rom, men her er det godt med hengeplass, skohyller, skuffer og vanlige hyller. Stor og deilig forandring når vi har hatt en rotete gang en stund.

 

 

Oppe på soverommet har jeg ikke fått alle klær på plass i skapene ennå. Kroppen protesterer, så jeg får se om jeg får tatt det i morgen.

Vi fikk spesialtilpasset skap med dører under skråtaket og noen åpne hyller med garderobestang inni et “innhugg”.

Her er før-bilde:

Ikke gedigent her heller som dere ser, men jeg tror jeg skal få plass til klærne mine, tro det eller ei.

 

Ingen vits å beholde klær som aldri blir brukt.

Jeg er lei av å ha altfor mye. Altfor mange valg når jeg skal kle på meg, og ender opp med de samme  favorittplaggene til syvende og sist.

 

Dere hører nå at jeg desperat prøver å overbevise meg selv (og dere) om at dette er mer enn bra nok, ikke sant?

 

Jeg skal ikke nevne med ett ord at jeg så den lekreste walk-in garderoben ever hos en venninne her om dagen. Ikke misunnelig i det hele tatt, hehe.

Neida. Joda.

 

Uansett, – da vi kjøpte leiligheten hadde vi egentlig tenkt å bruke soverommet som walk-in garderobe og loftstua som soverom.

Men da vi fikk se leiligheten i virkeligheten, skjønte vi at loftstua var et altfor fint rom til å ikke bruke det som en ekstra stue, og dermed endte vi opp med et litt lite, men koselig soverom, og ikke noe walk-in likevel.

 

Datteren min har det andre soverommet i leiligheten. Det får bli min fremtidige walk-in garderobe når hun en dag flyr ut av redet.

 

Her ser dere hvordan det ble da garderobefolka var ferdige:

Det er tre skapdører der pila peker. Ser ut som en vanlig vegg. Det er touch-funksjon på dørene. Veldig praktisk og mye bedre plass enn det ser ut som (lett å si før jeg har begynt å legge på plass klær, si)

Og så har jeg til og med litt hengeplass og hyller nærmest i bildet, som dere ser.

Superfornøyd, jeg, altså!

Og fra nå av er det slutt på impulsinnkjøp, og det jeg kjøper skal jeg være helt sikker på at jeg vil bruke masse. Jeg lover å prøve, i hvert fall.

 

Jepp, jeg bjuder på.

Lite visste jeg at jeg skulle kjøre type interiørblogg da jeg begynte å blogge om sorg og fordervelse for halvannet år siden, hehe.

“Litt av alt er bra”, sa brura.

 

Når jeg begynner å bable tull som over her, så er det på tide jeg gir meg, kjenner jeg.

Over og ut fra Heggedal Torg.

 

// Nina

Min store “hemmelighet”!

 

Hver morgen våkner jeg opp til friske blomster på soverommet. Jeg setter dem alltid kaldt om natten så de skal holde lenger.

Koselig å våkne til, og fint å bære dem ned i stua og på kjøkkenet når dagene begynner. Små gleder som gjør noe med humøret.

 

Jeg kan nesten ikke beskrive hvor godt vi trives i leiligheten vår!

Om jeg er borte, gleder jeg meg bare til å komme hjem igjen. Og det er jo kjekt i disse tider når vi helst skal sitte hjemme uansett.

Vi elsker kjøkkenet og kjøleskapet (som fortsatt ikke er helt på plass), koser oss med matlaging ved kjøkkenøya. Har aldri hatt en sånn kjøkkenøy før, jeg. Superpraktisk å kunne bevege seg rundt den, og deilig å ha så god plass på alle sider.

Men det er jo ikke det at vi trives så godt som er min store hemmelighet, ref. overskriften, og mange tenker vel at jeg knapt har en hemmelighet igjen å fortelle, men joda, – det har jeg.

Jeg har de siste månedene aldri her på bloggen fortalt at vi går og venter ett nytt barnebarn, men nå er han her:

KASPER!

Jeg har blitt farmor!

På fredag ble verdens vakreste Kasper født, og jeg kan nesten ikke vente med å få hilst på han!

Heldigvis har sønnen min og hans kjære sendt masse bilder og små filmsnutter på snap, og vi har allerede trykket den vakre skapningen til hjertene våre og ønsker han varmt velkommen til denne verden💙

Jeg er veldig privat når det gjelder barnebarna mine her på bloggen, og derfor har jeg ikke engang sagt noe om at mitt barnebarn nummer fire er på vei.

Men nå som Kasper er født, er det veldig, veldig stas å få lov til å fortelle at jeg har blitt farmor for første gang.

Det er utrolig rørende og vakkert å få barnebarn, så mange følelser og så mye beskytterinstinkt som slår inn.

 

Nå ønsker jeg Korona og de andre, nye muterte vennene hennes dit pepper’n gror. Jeg vil klemme barnebarnet mitt❤

 

Velkommen, Kasper💙

 

// Farmor

 

Uka som bare gikk og gikk

Hei fine folk,

Brått ble det stille fra meg noen dager.

Det har vært noen triste hendelser i familien, og det føles helt feil å blogge når sånne ting skjer.

En kjær onkel har gått ut av tiden, og selv om det er livets gang, er det likevel noen jeg er glad i som har mistet sin kjære ektemann og pappa gjennom et langt liv.

Jeg blir lei meg, både fordi jeg føler med dem og fordi jeg synes det er fryktelig trist at jeg aldri mer skal få oppleve den lune humoren og tilstedeværelsen til onkelen min.

 

Andre saker skjer også i familien min om dagen. Jeg deler det når det føles greit 🙂

 

 

Det jeg kan dele fra dagene som har gått, er at min kjære pappa rundet 85 år i går. Det ble feiring på koronavis, altså ganske rolig.

Jeg tror likevel han følte seg både feiret og verdsatt da dagen var over.

Frokost på senga med flagg og sang, kake hos mamma på bo- og omsorgssenteret, middag og vin hos oss etterpå, og et nesten uendelig antall telefoner fra fjern og nær.

I dag leverte jeg marsipankake til dagsenteret han er på hver torsdag, så da ble han litt ekstra feiret der sammen med vennene han har der.

 

Huset er tomt og vasket!

Endelig er vi ferdige med absolutt all flytting. Ikke noe mer å tenke på der oppe. Alt er klappet og klart for overlevering i slutten av måneden, bortsett fra eventuelt litt måking. Det er digg! (Altså, ikke snømåking, men å overlevere huset).

 

I neste uke får vi garderobeskap!

Fikk akkurat beskjed om at vi får levert og montert garderobeskap i gangen og på soverommet vårt i neste uke, og det må jeg bare si kommer til å bli intet mindre enn veldig deilig.

Antakelig vil vi ikke få plass til alt vi har selv med nye skap, det er dermed duket for nok en runde gjennom kleshaugen. Det er fortsatt mye klær som ikke brukes og som ikke har vært brukt på en god stund.

Andelen av eiendeler skal fortsatt nedskaleres. Både når det gjelder klær og annet ting og tang. Det sitter bare litt langt inne å kvitte seg med ting jeg er glad i, kjenner jeg. Men det er bare ting. Betyr jo ikkeno’ i det store og hele.

 

Taklampa datt ned!

Drama på Heggedal Torg!

Da vi kom hjem fra fjellet sist søndag, lå fjøra strødd oppe på loftsstua. Hele den svære taklampa som er lett som en fjær (hø hø) var for tung for de geniale krokene med magnet fra Clas Ohlson.

Så da var det opp med 10-trinns stige og skru på den gode, gamle måten. Det er høyt opp, 4,6 meter, så det må liksom en litt stor lampe til oppe på loftet der. Ser frem til vi får sofaen på plass også, da får vi virkelig brukt det ekstra rommet vi har.

Ellers går januar mot normalt for min del. Vanligvis har jeg litt mer skjerpings og fokus på kalorier på denne tida av året. Men nå?Null motivasjon:

Er det så nøye, da?

Kos med kake til kaffen på en helt vanlig torsdag også, da🤗

Kos deg med kvelden du også. Jeg gleder meg til å se Sofa på TV i kveld! Skal du se?

 

// Nina

Vi starter på nytt!

Det var meldt overskya vær i dag, men likevel våkner vi opp til nok en fantastisk dag på setra.

Et bittelite rimlag hadde lagt seg på trærne i løpet av natta, det var enda litt vakrere enn i går.

Småfuglene fikk brødskalker kuttet opp i fine terninger, harepusen hadde akkurat hoppet over tunet, rett i hæla på reven så det ut som.

Det er allerede søndag. Vi vil ikke hjem. Vi vil bare være her og leve det enkle liv i pakt med naturen. Vedfyring, oppvask for hånd, solcellepanel, stearinlys, utedo og dobbeltdyne. Vi elsker det.

Jeg kjente gårsdagens skitur godt på kroppen og visste at Bård hadde lyst på en litt skikkelig treningstur i raskere tempo enn hva jeg klarer, så jeg ble hjemme og ruslet rundt og tok bilder, mens Bård fikk svetta litt i skiløypa.

Skulle gjerne vært med opp til vidda, – det ser helt fantastisk ut. Neste gang…

 

 

Helgen har totalt sett vært blant topp ti her oppe.

Fredag kveld i godstolen og gyngestolen foran peisen, noen glass rødvin, koselig samtale, en tur ut for å se på stjernene, tidlig kveld under dobbeltdyna.

Lørdag med god frokost, skitur, bålpanne og skravlings med hyttenaboene ute, hjemmelaget pizza og Melodi Grand Prix på tv, tidlig kveld under dobbeltdyna.

Søndag med sol og glitrende trær. Skitur på Bård og fotografering på meg. Rydde hytta, vaske opp. Fylle opp med ved. Avreise. Hjem til Heggedal og leiligheten som fortsatt føles ny og fresh.

Huset er tomt, et vaskebyrå kommer på tirsdag, og snart er det overlevering og vår tid som huseiere er også historie.

Føles som vi begynner litt på nytt nå. Gleder meg til fortsettelsen😍

 

God søndag, folkens!

 

// Nina

 

Følg meg gjerne:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Tre måneder siden sist, sa brura

Da var det fredag, og ikke hvilken som helst fredag, heller. Vi har endelig funnet en lomme med mulighet til å reise til Valdres. Hele tre måneder siden sist vi var på setra!

 

Kaldt og vakkert. Snøen knirker, vi har rundt 16 kalde vintergrader, det er stjerneklart og vindstille.

Inne knitrer det i vedovnene og i peisen, stearinlys er tent i hver minste krok, rødvinen er i glasset, tulipaner fra sønnen min og svigerdattera mi er satt i vase, og vi nyter rett og slett stillheten.

Stor kontrast til de siste måneders maraton med flyttesjau. Nå var det godt å senke skuldrene. Her er det ingenting som gjøres. Kjøleskapet passer godt innunder trappa til hemsen her, til og med, hehe.

 

I morgen skal jeg ha på meg ski for første gang denne sesongen. Gleder meg vilt, for det har pleid å gå ganske så fint med ryggen, de derre langrennski-bevegelsene.

Jeg sier bare o’lykke! Så heldige vi er!

Satser på tilsvarende forhold i morgen💖

 

// Nina

Kjøleskapet på radio!

Høres litt rart ut, ikke sant?

Men det er sant! I går ble kjøleskapet snakket om på nasjonal radio. På P5 Hits, faktisk!

Programleder Tomm-Espen Kroken som har programmet P5-lunsjen hadde lest bloggen min i går, og syntes det var en bra historie.

 

Jeg hørte det ikke selv, så jeg vet ikke helt om det var det at kjøleskapet ikke passa under trappa eller om det var det faktum at jeg kalte det en katastrofe (noe som er rimelig overdrevet om man tenker på alt som skjer her i verden), som gjorde at han nevnte historien min.

Spiller ingen rolle, – at kjøleskapet som har blitt nevnt opp og ned i mente på bloggen til dere alles store ergrelse, til og med blir dratt frem på nasjonal radio, er ikke mer enn det bør være for et italiensk vidunder🤣

 

God natt og peace out!

 

// Nina

P.S. Kjøleskapet står fortsatt litt utpå gulvet, vi venter på eksperthjelp, hehe. Men jeg digger det hemningsløst!

Kjøleskap – Katastrofe!

“Katastrofe”, utbrøt jeg da kjøleskapet vi har ventet på i sju brede og sju lange endelig kom i går kveld.

“Nei, dette er ingen katastrofe”, sa sønnen min. “Mye av det som skjer ute i verden nå,  dét er katastrofe, mamma. At kjøleskapet ikke får plass under trappa, det er bare en utfordring, det”.

 

Han har helt rett, selvfølgelig.

 

Men ja, dere leste riktig! Kjøleskapet er for høyt under trappa. Det vil si, selve skapet er akkurat passe, men dørene er litt høyere enn resten av skapet, og dermed får vi ikke skjøvet det helt inn under trappa.

Vi snakker 12 mm. Det ordner seg. Og gurimalla så lekkert det er! Det står bare litt vel langt ut på gulvet, liksom.

Jeg har nok jinxa det litt vel mye siden det gikk som det gikk i kveld. Fallhøyden var stor, hehe. Ikke så lett å se sort mot sort, men kjøleskapet skal altså stå innunder trappa, og vi beregnet det til å gå helt fint. Eller akkurat som enkelte vil si.

For på tegningene av leiligheten var det trappetrinn under trappa, om dere skjønner. Men da vi flytta inn var trappa bygget inn med en hel vegg uten trinn.

Da ble det litt trangt, sa brura. Sånt skjer. Dette løser vi. Har ikke ventet siden 23.oktober for å sende det i retur, liksom.

 

Så da får vi vel ta litt av trappa, da! Bård har nok drømt og sovet på det i løpet av natta. Jeg har full tiltro til at mannen min fikser når han har tenkt ferdig.

 

Uansett var det deilig å stå opp til et velfungerende, stillegående, deilig italiensk  og sort kjøleskap i dag, selv om det sto litt langt ut.

Hvem klager vel på at’n står litt langt ut, sa brura.

 

Lag deg en finfin onsdag!

 

// Nina

Klokka 19:43

Kort innpå før natten kaller.

Det har vært en av de dagene; Mye vondt.

Skjønner ikke hvorfor jeg har fått så sabla vondt i nakken. Burde holde med ryggen, hofta, rumpa og skuldre, liksom.

Men, – jeg hater å fokusere på de kjipe tingene. Prøver så godt jeg kan å ignorere smertene. Har vel lykkes sånn tålelig med det.

Har vært på mamma-besøk i dag. Fikk høre at hun var så blid om dagen. Skravla går visst som bare det når de sitter og spiser. Spiser godt gjør hun også. Sånt er koselig å høre. Samtidig er det litt rart å få høre det samme om moren min som jeg hørte da jeg hentet ungene i barnehagen for en god del år siden…

 

Klokka 19:43 i dag tikket det inn en sms:

Guess what? 

Jeg måtte sjekke vekta på pakka i tilfelle jeg hadde bestilt noe annet som jeg ikke husket i farta, men hurra-meg-rundt: Pakka veier 120 kg står det, – det KAN da ikke være noe annet enn et kjøleskap?

Undrenes tid er ikke forbi! KJØLESKAPET KOMMER I MORGEN!

 

Det tenker jeg det ikke bare er jeg som er glad for. Herre min hatt som jeg har gnåla om dette kjøleskapet i utallige innlegg her på bloggen. Jeg lover, – etter i morgen er det slutt! Tror jeg. Det kan hende jeg må pense innom det innimellom. Bare fordi jeg forhåpentligvis er så himla fornøyd.

 

Så nå sitter jeg her i skrivende stund og bare kikker bort på den hvite hvitevaren som i morgen blir erstattet med sort og messing. Jeg hååååper det svarer til forventningene (og pris!).

 

God natt, eller om du leser i morgen tidlig; god morgen 🙂

 

// Nina

 

Vårt siste måltid

The never ending story, føles det ut som. Å tømme huset, sette endelig punktum når vi låser og drar, den dagen har ennå ikke kommet.

 

Men, vi har garantert spist vårt siste måltid der i dag. Litt tørr brødskive med laks og eggerøre og kaffe i grønn plastkopp på en pinnestol ved vinduskarmen. Ganske koselig, egentlig.

Har prøvd å prakke på barna litt sølv, porselen, bilder og planter i løpet av dagen.

Noe ble vi kvitt, det andre er sortert under kategoriene ‘brennbart’, ‘ikke brennbart’, ‘elektrisk’ og ‘gjenbruk/Fretex’.

Klart for bortkjøring til uka.

 

Selv om vi trivdes utrolig godt i huset vårt, så er det helt fantastisk å låse seg inn her, i leiligheten, vårt nye hjem.

Det føles helt riktig å ha flyttet inn i leilighet, og luksusfølelsen av at alt er nytt, er ubetalelig.

Det ble brått tomt oppe i loftstua i dag.  Beklager gnålet mitt om denne daybeden, men nå er den altså borte.

Vi pakket den inn etter alle kunstens regler i går kveld, og i dag morges kom det en blid bergenser for å frakte den over fjellet til vest. Håper nye eiere blir fornøyd, – den er ufattelig diggbar!

Nå får vi klare oss uten ei ekstra stue i 12 uker. Ser allerede frem til å få inn hjørnesofa og salongbord, få hengt opp bilder og stæsja litt der oppe. Tålmodig som jeg er, så går nok ventetida som en drøm.

 

Det gledes det til kommende uke og om det vi har ventet på siden 23.oktober, virkelig kommer; Kjøleskapet med stor K!

Vi tror det ikke før vi får se det, – kribler i magen ved tanken, og håper det er like fint i virkeligheten🥰

 

God søndag fra Heggis ønskes alle!

 

// Nina

 

Følg meg gjerne:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter