I morgon, i morgon, men ikkje i dag…
JO! I dag!
I dag skal vi for første gang siden 8.mars få besøke mamma INNENDØRS!
Vi har bare sett henne to ganger á en halv time de siste to ukene, og da har vi sittet ute med to meters avstand. Mamma har stort sett klagd på at det er surt og kaldt, og det har egentlig bare vært litt rart å se henne.
I dag vil avstanden være redusert til én meter, og jeg tror vi til og med kan få lov til å strekke ut hånden og holde henne litt om vi vil. Ihvertfall tolker jeg det sånn utfra skrivet vi fikk i går:
“Vi anbefaler ikke fysisk kontakt mellom beboer og besøkende. Under besøket
må det være 1 meters avstand mellom både beboer og besøkende og
smittevernråd må følges. Der hvor dette er vanskelig å gjennomføre anbefaler
vi å ikke sitte ansikt til ansikt, men ved siden av beboer og eventuelt holde
hånden.”
Aller, aller mest savner jeg å gi mamma’n min en god klem og nærhet. Å holde henne litt i hånden er et første skritt tilbake til normalen.
Pappa ble også uendelig glad da han hørte vi kunne få lov til å komme INN på besøk. Det er en tøff tid også for han, dette her. Han savner besøkene hos mamma, han savner sosial kontakt med andre på Innbyggertorget her i Heggedal, og han savner å kunne gå bort på bye & bekk med den faste lørdagsgjengen for en kaffe og noe attåt. Han savner torsdagene på dagsenteret på Risenga der de får servert deilig mat, der de trimmer litt og har samtaler med mange andre koselige eldre folk.
Ensomme hjemmeboende eldre har det vanskelig om dagen. Det er jo nettopp for deres skyld at alle disse tiltakene har blitt igangsatt, men om ikke samfunnet snart kommer i normal gjenge igjen, er jeg redd hverdagene til mange eldre likevel vil føles bortkastet. Hva er vitsen med å sitte hjemme alene i uker og måneder uten noen annen form for stimuli enn radio og tv?
Det er mange spreke eldre i landet vårt, de som fortsatt har en hobby å holde på med, som er friske nok til å bruke naturen på tur, som får dagene til å gå på et vis.
Men det er også mange eldre som er lite mobile, som har begynt å glemme litt, som kun har tv-skjermen som sitt eneste selskap. Det skjer noe med disse eldre når de lever isolert over lengre tid. De blir fort enda mer redusert, balansen blir enda dårligere, de svinner enda litt mer bort…
Om dette skal pågå i veldig mye lengre tid, tror jeg nesten vinninga går opp i spinninga når det gjelder de eldre vi prøver å beskytte.
Et godt liv mens man er her på jorda er tross alt bedre enn et ensomt liv. Eller?
I dag er det et skritt i riktig retning. Det skal bli fint.
God lørdag, alle sammen!
// Nina
Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:
Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/
(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).
Jeg er SÅ enig med deg. Det er mange ensomme eldre – og andre som virkelig betaler en høy pris. De kan ikke alltid ta igjen samværet med andre “neste sommer”.
Jeg snakket med ei som arbeider i hjemmetjenesten her i kommunen. Hun hadde vært sykemeldt 6 uker før en ødelagt ankel. Hun så at det var skremmende å se hvor mye mange eldre hadde fallert både psykisk og fysisk på de ukene.
Kos deg sammen med moren din, og hvis du er rimelig trygg på at du ikke har smitte, hadde jeg sneket meg til en klem.
Det BLE en klem i smug.
Og dessverre ingen tvil om at mamma har fallert mye disse månedene. Hun har blitt veldig tynn. Sov for det meste mens vi var der, men det var godt å få komme inn på avdelingen igjen. Ansiktene til flere av de andre beboerne lyste opp da de så oss. Tydelig å se at de også satt pris på litt mer liv i gangene der.
Godt å høre at du stjal deg til en klem.
Håper det blir litt håndholding 🙂 Bedre enn ingenting det <3 Ja, man å ha litt stimuli skal livet være noe verdt 🙂