I dag har jeg hatt date med ei venninne jeg ikke prater så ofte med.
Vi møttes langs kyststien i gamle Røyken (nå en del av nye Asker), ute i sola, og det var så fint!
En fin prat om livet, om ting som ikke er så lett, og ting som tross alt er bra. Livets mangfold.
Veldig glad vi fikk det til, for ofte er det jo sånn når vi prater med venner og bekjente; “vi må ta en kaffe en dag”, – og så blir det som regel ikke noe av.
Denne gangen ble det noe av! Jeg ofret til og med et besøk hos mamma uten snev av dårlig samvittighet. Klapp på skulderen til meg selv. Psykiateren kommer også til å gi applaus for det. Én av oppgavene mine er å gjøre bra ting for meg selv.
Se så vakkert det var ved Oslofjorden i dag!
Sitter ute på terrassen i skrivende stund og lurer på om jeg skal kreke meg ut på én tur til i dag.
Ettermiddagen/kvelden er liksom for fin til å bli hjemme, kroppen har godt av bevegelse, og det har definitivt huet også.
Har henta opp sommerklær fra boden (ulempene ved å flytte til leilighet med mindre skapplass). Burde sikkert gått igjennom dem og pakka bort tjukke vintergensere, men det blir garra noen gråere dager å gjøre det på, kjenner jeg frøken Vår rett.
Hodet er fortsatt på plass, – behandlingen hos psykiateren har virkelig betalt seg, og med bedre psyke følger lysta til å gjøre ting. Jeg har dermed vært mye mer aktiv enn på lenge. Dessverre følger ikke ryggen helt med på veien, og mer fysiske smerter er resultatet.
Likevel er det sååå verdt det! Å kjenne på livsglede og ikke minst ork til å gjøre noe, er ubetalelig!
Bånnsliten og lykkelig er dagens konklusjon. Det føles godt, rett og slett!
Vår kjære “Katta” har blitt vasket og polert, fortsatt gjenstår bunnstoff, pussing og lakkering av treverk og vask innvendig.
Bård er effektiviteten sjøl, undertegnede er ikke helt der. Men det får ta den tida det tar. Å bare holde på med dette felles prosjektet i båthavna i det nydelige vårværet er gull for sjel og sinn, og vi har kost oss skikkelig.
Vi fikk solgt utemøblene våre på torsdag, og jeg tenkte vel at vi måtte klare oss uten noen ei lita stund til nye var på plass, men neida! Alt ordner seg visst for psyke jenter!
Interiørbutikken som ligger rett over gata her hadde perfekte terrassemøbler “på lur”, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd.
Nå har vi møbler som passer perfekt i forhold til størrelsen på vår veranda, de er kjempegode å sitte i, det runde bordet gjør spiseplassen enda mer sosial, og sittehøyden på dem gjør at vi får maks ut av utsikten.
Dette er garantert ikke nok et impulsivt kjøp. Eller jo, det er jo det. Bestemte oss fortere enn normalt, tror jeg… Tok ca.5 minutter.
Men jeg er helt sikker på at disse møblene kommer til å bli værende en stund. Fantastisk god kvalitet er det også.
Sist, men ikke minst; Vi har fortsatt plass til både grill og noen krukker med sommerblomster. Gleder meg til å pimpe opp uteplassen når nattetemperaturen blir mer stabil. Etter et par dager i shorts tror man jo at sommeren er her. Men det er visst fortsatt bare april sier kalenderen.
Den siste uka har altså vært bedre enn jeg kunne drømt om for bare to uker siden. Jeg er sååå glad for at jeg endelig tok tak og bestilte time hos en psykiater.
Noen lurer kanskje på om jeg har fått noen medisiner mot depresjonen, og da kan jeg fortelle at det har jeg ikke. Og det er jeg veldig glad for.
Jeg har en del reservasjoner mot piller, tar ikke mer enn jeg absolutt må etter å ha vært vitne til hvordan det gikk med broderen, så om jeg kan bli frisk uten, er det helt klart å foretrekke.
Men jeg har full forståelse og respekt for de som likevel trenger hjelp av medisiner for å få bukt med sine problemer. Det går jo helst bra, det også.
Ønsker dere alle en fin ukestart! Jeg krysser fingre for at oppturen varer og varer og varer🤞😍
Digg frokost i digg humør – bli’kke bedre enn det, eller?
Jeg har spist havregryn med bær og melk til frokost i årevis. Ikke så ofte jeg har kokt grøt av det, men så lagde jeg appelsinsaus til, og da fikk havregrøten en ny renessanse for meg!
Så i halvannen uke har jeg hatt havregryn, litt linfrø, 12 rosiner, bær, hakkede mandler og appelsinsaus som dagens første måltid.
Skikkelig digg!
I dag var jeg tom for appelsinsaus, men en havregrøt kokt langsomt på svak varme med bringebær, jordbær, mandler og banan er ikke å forakte det heller.
Appelsinsaus? Kjapt å lage (helst på forhånd):
2 appelsiner
1,5 dl vann
1 ts kanel
Litt sukrin gold
2 ts potetmel + litt vann
Skvis ut all saften du klarer fra appelsinene. Bland med vann, sukrin og kanel i ei lita kjele og la det småputre litt.
Rør ut potetmel i litt vann til den blir klumpfri og hell det over appelsinsausen i en jevn stråle mens du rører.
Oppbevar i kjøleskap. Holder til ca 8-9 dager om du ikke overdriver når du forsyner deg. Men vi er da måteholdne, er vi ikke?
Veldig godt og en forfriskende vri på havregrøten!
Gårsdagen var også av det bedre slaget, heldigvis. Startet dagen med sykling og fysioterapibehandling.
Deretter lagde jeg kaffe og lunsj og dro til samme sted som i forgårs for å gå tur og hylle våren med ei god venninne.
Herlige timer med koselig skravling. Påfyll, påfyll, påfyll! Et mye brukt ord om dagen, men fy søren så viktig det er med skikkelig god mentalhygiene i form av sosialt samvær!
Så lenge som jeg heller har trukket meg unna og inn i min egen, mørke verden, er det som skjer med meg mentalt nå en transformasjon ut av en annen verden. Det er så fint å endelig ha lyst til å være sosial igjen, for det er jo sånn jeg egentlig er – et sosialt dyr.
Gårsdagen bød på flere hyggelige møter, for vi fikk også solgt de nye utemøblene som jeg la ut på Finn her om dagen, og kjøperen var ingen ringere enn en kjær kollega fra min tid i Norwegian.
Da ble det kaffe og mimring, da vettu. Veldig trivelig!
I dag er det besøk hos mamma jeg har på tapetet (for et uttrykk, forresten! Har på tapetet? Må googles etterpå…)
Har trappet ned fra tre til to besøk pr.uke etter råd fra psykiateren. Legen min har forsåvidt sagt det samme tidligere, men noen (les: jeg) har visst tyngre for det enn andre…
Så i dag blir det fint å dra på besøk. Jeg gleder meg til å se henne. Det er faktisk lenge siden sist.
Reklame | Merker med reklame pga privat annonse på Finn.no
Husker dere da jeg jublet og var superhappy med de nye, lekre terrassemøblene våre?
Jeg synes de er kjempefine fortsatt, veldig comfy å sitte i, begge stolene samt toseteren er regulerbare. Og det beste av alt er at putene tåler å stå ute i all slags vær.
Det er kjekt for oss som ikke har plass til putekasse på altanen. (Dog har vi lagret putene inne hittil).
Likevel, – vi ser nå at de er hakket for store for terrassen vår. Det blir trangt om saligheta når vi post corona skal samles litt flere til en grillmiddag, f.eks.
Da er det kjekt med plass til en grill, ikke sant. Og blomster. Ingen vår og sommer uten kosmos på uteplassen, si!
Så nå er hele møblementet til salgs på Finn til en meget god pris!
Vi gikk på en aldri så liten Daybed-smell, med andre ord…
Fra i morgen er det her på Østlandet meldt bedre og bedre vær, ikke minst helgen ser strålende ut, så om du ønsker deg et nytt og lekkert møblement til uteplassen din, så har du sjansen til et aldri så lite kupp nå.
Sjekk annonsen på Finn her: https://www.finn.no/214635243
Livet går sin gang selv om snørr og tårer renner i tide og utide. Heldigvis!
Og nå har vi fått sofaen til loftstua som vi har ventet så lenge på! Faktisk noen uker for tidlig kom den, – det var et deilig lyspunkt i en ganske tung uke.
Loftstua er ikke veldig stor, men den har mye volum fordi det er høyt under taket, og den har masse lys fra terrassedører, et stort vindu og et takvindu.
Det er et fantastisk rom å være i med den flotte utsikten. Nå gleder vi oss over å ha fått denne ekstra stua på plass.
Daybeden vi kjøpte først var jo vanvittig fin, men den ble litt for stor og upraktisk i det lille rommet. Grønnfargen på den var helt nydelig, vi har truffet nesten likt med fargen på sofaen. Vi er kjempefornøyde.
Salongbord er ikke på plass enda. Foreløpig duger den gamle verktøykassa til bestefaren til Bård som bord. Vi har et vinstativ oppi kassa og oppbevarer vin der. Liker den gamle antikviteten veldig godt, håper vi finner plass til den når vi får et normalt bord på plass.
På motsatt side i rommet står det planter, en skjenk og TV og litt stæsj som vi ikke har funnet plass til enda.
Loftstua blir veldig fin når vi får hengt opp bilder og ordentlig lyssetting er på plass. Det er litt for mørkt og feil lys der oppe på kveldstid.
Nå blir det fint å kunne ta hele leiligheten i bruk. Spesielt fint når Juliesnupp har med venner hjem eller vi har besøk. Ikke at det er flust av sånt om dagen… Men snart!🤞
Om du skal gjøre et kupp og ikke absolutt må ha 2021-trenden, så er det nå du må handle til uterommet mens utvalget fortsatt er godt. 2020-møblene duger, de også.
Vi fant kjempefine vedlikeholdsfrie møbler i aluminium med puter som kan stå ute hele sesongen, også i regn. Et viktig kriterie for oss da vi ikke hadde lyst til å fylle den lille plassen med en putekasse eller å måtte flytte putene inn på loftstua hver gang det er fare for regn. Den er jo ikke så stor den loftstua heller, liksom.
Først måtte vi vaske terrassen. Fort gjort.
Så kunne vi sette ut møblene.
Så kunne vi invitere pappa på et glass.
Og så kunne jeg bare nyte himmelen for meg selv noen minutter.
Foreløpig er det ikke så mange soltimene vi har oppå der. Blir bedre jo høyere sola kommer på himmelen, – da henger sola litt lenger enn den gjør nå.
Men du og du som vi har kost oss i et par dager der oppe nå.
Merker dere også at de små gledene betyr mer og mer i disse tider? Små ting i hverdagen, som at sola varmer på nesetippen eller at den første hestehoven dukker opp. Jeg blir iallefall glad over sånt.
Fortsatt februar på kalenderen, men 12 grader og strålende sol inviterte til vår første ettermiddag på verandaen vår.
Vet forresten ikke om det heter veranda eller balkong. Terrasse er det ikke, for det er gjerne noe som står på bakkeplan, mener jeg. Men forskjellen på veranda og balkong? – Neiggu om jeg vet.
Kan jo google, men gidder ikke akkurat nå. Det er jo fredda’n og siste dag i karantene, kanskje. Sa brura.
Formen er jaffal mye bedre i dag. Det lover godt for resultatet på dagens koronatest.
Bård på hjemmekontor tok seg tid til en kaffe med meg i lunsjpausen sin, men vi skjønte fort at det var helt innafor å innvie balkongen med årets første utepils da arbeidsdagen var over.
Som sagt, så gjort.
Der kan vi trives, kjente vi.
Vinket til kjentfolk nedpå gateplan, gjorde vi også.
Sønnen min dro assosiasjoner da han passerte:
Haha.
Ukas beste dag så langt. Sol og varme gjør noe med oss, ingen tvil om det.
Svaret kom fort etter undersøkelsen av tarmen i forrige uke.
Ikke favorittundersøkelsen, akkurat. Tømmeregimet er det verste. Fly på do og faste i ett døgn. Det er ikke da du føler deg på topp, si.
Og så, når det hele kulminerer i å ligge på en benk med sårt rompehull og du får en slange med ballong ført inn der bak av en kjekk radiograf, så skal det litt til å holde på verdigheten og å spille uanfektet.
Det beste med det hele er at det blir så fort glemt. I dag, en drøy uke etterpå, så kan jeg godt gjøre det igjen. Akkurat som en fødsel. Utrolig hvor fort man glemmer hvor jævlig vondt det var.
Resultatet etter en fødsel er jo mye finere enn etter hva som potensielt kan komme etter en tarmundersøkelse, så sånn sett er det kanskje ikke sammenlignbart, men når resultatet er: “Normale funn“, så må jeg si jeg kjente på et blaff av lykke. Kunne ikke pakke det inn i et lite babyteppe, men et fint øyeblikk? Jo, det var det så absolutt.
Det ga ingen svar på magesmerter, blyanttynn avføring, oppblåsthet og følelsen av aldri å få tømt meg helt, men jeg har utelukket at det er noe farlig, og det er veldig greit. Jeg var egentlig ikke redd for det, likevel er det jo noe i underbevisstheten som lurer, så det er greit å sjekke det ut av tankekjøret.
Så da er det vel IBS’en, da, irritabel tarm, som er årsaken. Må bli flinkere til å unngå matvarer som jeg vet jeg reagerer på. Tenker jo litt på perioden i fjor da jeg kuttet ut alt av mel og sukker veldig brått.
– Kanskje kødda jeg det til litt med kroppen da jeg plutselig begynte å spise mat med både mel og sukker i igjen…
Jeg skal i hvert fall teste ut matvarer fremover, se om det gjør susen. Mel er en fiende. Begynner på mandag, det er jo fastelaven på søndag…
Nå er det plutselig fredag igjen, folkens! Får fortsatt fredagsfølelsen, jeg. Selv om jeg ikke er i jobb. Bård har fri, vi spiser senere middag, kanskje vin, popcorn, mye bra på TV, og det beste av alt; ingen vekkerklokke de neste to dagene.
I kveld kommer Bårds sønner en tur, lørdagen er blank foreløpig, søndag blir det litt bursdagsfeiring med eldste datter med familie. Det blir en fin helg, tror jeg.
Livet i leilighet er stadig å anbefale. Vi småpusler rundt, ting bytter plass, noe kommer til og annet blir byttet ut. Ser veldig frem til sofaen kommer på plass i loftstua, da får vi virkelig brukt hele leiligheten.
Trappa vår er vakker, synes jeg. Treverket i selve trappa og håndløperen er dritlekre. Digg å få gladfølelsen hver gang jeg går opp eller ned. Kan fort bli gratis trim når det er digg å gå i trappa, gitt!
Nå er det straks besøk på Solgården bo- og omsorgssenter med pappa. Har ikke sett mamma siden mandag, så nå blir det fint å klemme litt igjen.
Har noen forresten sett om Hjemmet har kommet i butikken i dag med meg på forsiden? Får ta en tur i butikken etterpå😅
Jeg har egentlig blogget litt gjennom helgen, men ingenting har blitt publisert, bortsett fra min anbefaling om å se Rådebank på NRK.
Ting skjer på privaten, alt kan ikke skrives om, og da er det litt vanskelig å skrive “som om ingenting har hendt”.
Fikk også en veldig, veldig trist nyhet om en tidligere kollega på fredag. Ble litt lei meg, føler med alle som er ekstra berørt og som opplever tunge stunder nå.
På fredag så vi litt på Lindmo, og da la jeg merke til at Anne Lindmo og Ane Dahl Torp hadde like halssmykker på seg. Veldig fine! Anne sitt i gull og Ane sitt i sølv, tror jeg.
Noen som har peiling på hvor de er fra?
Jeg tror ihvertfall at de er like?
Lørdag:
Fint og kaldt.
Er vel ikke helt innafor å si det, men jeg er litt lei av både kulda og sola, jeg. Det er sååå vakkert ute, men så er det liksom ikke så lett å nyte det i timesvis fordi det er så kaldt med mindre man beveger seg hele tiden.
Og siden jeg ikke klarer å bevege meg i timesvis, så blir det ut og gå en times tid, og resten av dagen blir man værende inne og glo på finværet ute. Og det blir jeg litt grinete av, kjenner jeg.
I dag:
Sov lenge! Altfor lenge. Hadde problemer med å sove i natt pga smerter. Måtte stå opp igjen etter å ha ligget og vridd meg og forsøkt all verdens teknikker i et par timer.
Satt og glante på intetsigende tv til kl.05:00 i dag morges. Da hadde kroppen roet seg såpass at det gikk an å legge seg igjen, og jeg lå og drunta til kl.11:00. Er ikke fan av å nesten snu døgnet på den måten, håper jeg er i normal gjenge igjen til i natt.
Vi har fått oss litt luft i dag også, – deilig at det ikke var så himla kaldt. På balkongen vår var det faktisk litt “lunt”, så vi lånte et lite sett med bord og stoler av pappa så vi fikk sitte og kjenne litt på sola.
Vi må ha nye utemøbler, de vi hadde fra før er for store. Nå må vi ha noe som er mer tilpasset til en liten balkong.
Flott utsikt utover vannet den ene veien,
og så får jeg litt Aristokatt-feelingen den andre veien. Får litt lyst til å hoppe bortover takene. Tror ikke det hadde blitt like grasiøst som jeg har bilder av i hodet mitt.
Kommende uke er planen å bikke ett år til, klippe litt hår på skallen, og trene litt hos fysioterapeuten. Om jeg klarer å skjerpe inn litt på kaloriinntaket også, vil det bli en bra uke, tror jeg.
Bortsett fra tirsdag. Det blir nok en sår dag. Storesøster Sidsel døde den dagen for to år siden. Jeg kjenner jeg er litt ekstra følsom nå om dagen. Det popper opp minner på Snap og på Face fra de siste dagene hun levde. Selv om jeg takler sorgen og savnet veldig godt nå, så kan jeg ikke noe for at tårene presser seg frem i tide og utide om dagen.
Hun var innlagt på Bærum noen dager den siste uka hun levde pga lungebetennelse. Jeg sov hos henne noen av nettene. Det var tøft. Hun var mye angstpreget, og jeg er så takknemlig for at hun fikk komme hjem de siste dagene til sin egen seng og avslutte livet der med pappa og meg hos seg.
Til alle dere som tenker “må hun til stadighet skrive om de søsknene som døde?”
Svaret er nei. Jeg må ikke det. Men jeg kommer til å nevne dem igjen og igjen så lenge traumene fra to år tilbake rører ved nervene og følelsene mine. Dette er min historie. Og spesielt Sidsel var en stor del av mitt liv.
Og akkurat nå, i disse februardagene, forbeholder jeg meg retten til å dra frem minnene om Sidselmor som jeg savner så veldig, veldig, veldig sterkt.
På fredag fulgte vi onkelen min på hans siste reise i en vakker og sterk bisettelse.
Det fine og litt triste med sånne bisettelser er at vi lærer å kjenne personen som har gått bort enda litt bedre, og så er det trist fordi savnet forsterkes i en sånn setting.
Og så det vanskeligste etterpå, når kisten er båret ut i bilen og de etterlatte står igjen når den kjører av sted, og så skal vi ikke få lov til å klemme hverandre en gang…
Tidligere på fredagen hadde vi overlevering av huset vårt til de nye eierne. Nå er huset et tilbakelagt kapittel, og det gikk opp for meg at jeg nå ikke kan dra dit akkurat når jeg vil. Veldig vemodig. Vi har hatt over 7 år i det huset. Sju lykkelige år og et drøss med gode minner.
De nye eierne er fine folk som var veldig happy for å flytte inn, så jeg håper veldig at de vil trives og får det fint i Heggedal.
Så det var altså to farvel på fredag. To veldig ulike farvel. Jeg lyser fred over min onkels minne.
I dag er det farvel til januar, i morgen: Hei februar!
