Nå er det vel bare én ting å si

Noen ganger trenger man ikke å si så mye, noen ganger er budskapet veldig enkelt, noen ganger er det bare å si det som det er.

Kalle en spade for en spade. Call s spade for a spade, heter det faktisk på engelsk.

Men nå skal jeg slutte å gå rundt grøten her.

 

Jeg er negativ!

Ute av karantene!

Juhu!

 

Ha en glad lørdag, folkens!

Hold ut og ta vare!

 

// Nina

Innvielse av balkongen

For en dag!

Fortsatt februar på kalenderen, men 12 grader og strålende sol inviterte til vår første ettermiddag på verandaen vår.

Vet forresten ikke om det heter veranda eller balkong. Terrasse er det ikke, for det er gjerne noe som står på bakkeplan, mener jeg. Men forskjellen på veranda og balkong? –  Neiggu om jeg vet.

Kan jo google, men gidder ikke akkurat nå. Det er jo fredda’n og siste dag i karantene, kanskje. Sa brura.

Formen er jaffal mye bedre i dag. Det lover godt for resultatet på dagens koronatest.

Bård på hjemmekontor tok seg tid til en kaffe med meg i lunsjpausen sin, men vi skjønte fort at det var helt innafor å innvie balkongen med årets første utepils da arbeidsdagen var over.

Som sagt, så gjort.

Der kan vi trives, kjente vi.

Vinket til kjentfolk nedpå gateplan, gjorde vi også.

Sønnen min dro assosiasjoner da han passerte:

Haha.

Ukas beste dag så langt. Sol og varme gjør noe med oss, ingen tvil om det.

Ønsker dere alle en riktig god fredag😍

 

// Nina

Jommen sa jeg gelé!

 

Yes da! Vi fikk gelé!

(Ref, gårsdagens innlegg Hele familien i karantene – Britisk mutant truer )

 

Både min eksmann og min sønn kom og leverte gelé med vaniljesaus på døra i går kveld. Nostalgi! Tror ikke jeg har spist gelé på flere år.

Og enda heldigere var vi da testresultatene kom tikkende inn:

VI ER NEGATIVE!

Hurra!

Det betyr at Julie og Bård er ute av sin ventekarantene, mens jeg må ta en ny test før jeg også kan sjekkes ut av karantenen.

Testen vi tok i går ble tatt på dag 6.

Når man har hatt nærkontakt med noen som er bekreftet smittet med viruset, kan man tidligst sjekke seg ut av karantene på dag 7.

Det er mange eksempler på de som har testet negativt første gang og så positivt andre gang.

 

Jeg tror ikke jeg har korona, selv om jeg har noen typiske symptomer. Som jeg skrev i et tidligere innlegg, – det er utrolig hvor fort man kjenner på ting om man kjenner litt ekstra godt etter. Likevel kan jeg ikke være sikker før jeg har testet negativt én gang til.

Dessuten har jeg lært at man ikke skal tro. Man skal vite. Gammel barnelærdom.

 

Har bestilt time for testing i morgen tidlig, dag 8 etter mulig smitte. Når jeg da får det endelige svaret burde det være rimelig bankers, og jeg tror det er stor sannsynlighet for at også det svaret blir negativt.

 

Guri malla, det har vært litt rart å være i denne bobla her. Denne gangen har det vært en ganske stor mulighet for at jeg kunne være smittet selv. Jeg var tett sammen med smittebæreren i over en time. I tillegg dreier det seg om den smittsomme mutanten fra Storbritannia.

Jeg har hørt at noen har symptomer som meg, de kommer og går litt før smak og luktesans forsvinner ca én uke etter de første symptomene har oppstått.

 

Mine symptomer startet bittelitt mandag kveld, og har siden variert med rennende nese, så tett nese, hodepine av og på, sår hals og muskelvondt. Har hatt metallsmak i munnen i går og i dag, men vet ikke om det er noe symptom?

 

I dag har formen likevel vært litt bedre, og jeg har orka å komme meg ut på tur i frisk luft. Sola rakk aldri å komme fram mens jeg gikk, men godt var det uansett. Jeg gikk langt utenfor stien når jeg møtte noen. Klappa ikke en eneste bikkje, engang. Enda jeg eeelsker hunder.

Ser frem til å gå i butikken igjen, jeg. Matbutikken er bare en heistur unna. Så nær, men likevel så fjern, liksom.

Pappa har jeg pratet med flere ganger daglig. Han har det bra, men jeg tror han gleder seg til å komme på middag igjen og til vi kan besøke mamma.

Ikke sikkert det er så lenge til.

Omsider kom sola til Heggis også! Det tar jeg som et godt tegn😍

 

// Nina

 

Hele familien i karantene – Britisk mutant truer

Frossen, kald, varm.

Snufser, nyser, litt sår hals.

Hodepine kommer og går.

Muskelvondt.

Slapp.

 

Har hatt disse symptomene siden i går, kanskje noen siden mandag kveld.

Ikke veldig syk, bare litt ekstra ubehag, liksom.

Så ringer telefonen i dag tidlig.

Det er smittesporingsteamet i Asker.

 

“Vi beklager, men den personen du kan være smittet av har fått påvist det britiske viruset. Det betyr at alle i din husstand må gå i karantene”.

 

Det var det vi håpet det ikke var.

Bård var litt frossen i går kveld, men er bedre i dag. Julie kjenner ingenting.

Så nå har vi alle tre vært og testet oss. Smittesporingsteamet ville at vi skulle gjøre det i dag siden det er snakk om den britiske varianten og jeg har noen symptomer. Julie slang seg med først som sist.

 

Så nå er Bårdis og Juliesnupp i såkalt ventekarantene. Om vi alle tester negativt, slipper de videre karantene, men jeg må teste meg ut av karantenen først, og det vil si at jeg må ha en negativ test fra dag 7, som er i morgen.

Men først må jeg vente på svaret fra dagens prøve. Jeg rekker kanskje ikke test nummer to før fredag.

Håper symptomene gir seg og at vi slipper unna, alle tre.

 

Og nå som ingen av oss kan gå i butikken har vi plutselig lyst på alt annet enn det vi har i hus. Rød gelé med vaniljesaus, for eksempel. Av alle ting.

 

At vår første dag (og forhåpentligvis siste) i karantene snart er over, “feires” med pizza. Kanskje får vi levert gelé med vaniljesaus på døra litt senere😊

 

// Nina

 

I karantene

Så fikk jeg telefonen jeg hadde håpet jeg aldri skulle få.

Den ringte første gangen i går kveld. Da fikk jeg telefon fra en som har fått påvist korona. Hen fortalte at vi har vært i nærkontakt innenfor de 48 timene før symptomene brøt ut.

Den andre telefonen kom fra smittesporingsteamet i dag tidlig.

Jeg må i karantene.

I utgangspunktet har jeg 10 dagers karantene som nå varer til og med søndag.

Men om jeg tester meg på dag 7 etter å ha vært i kontakt med den som har fått påvist korona, så kan jeg teste meg ut av karantenen. Veldig viktig at det er på dag 7, visstnok. Så da blir det pinne i halsen og i nesa på torsdag.

(Jeg trodde ikke man kunne teste seg ut av karantene, men hun sa så, hun som ringte fra smittesporingsteamet. Om det ikke stemmer vil jeg gjerne høre fra deg).

 

Det forunderlige er at når man får en sånn telefon, så tar det ikke mange minuttene før man kjenner at man er litt snufsete og sår i halsen. Da smitter det lett, ass!

Neida, joda. Føler meg i ganske god form, ut fra mine kriterier, jaffal. Tror ikke Hvermansen blir imponert, akkurat.

Har startet dagen med en dusj og en kopp kaffe. Ska’kke gå i karantenefella her, nei!

Jeg er bestyrtet over alle som slutter å dusje og som begynner å bake i stedet når de er i karantene.

Bestyrtet? Det ordet ser vi ikke hver dag lenger. JA til oppfriskning av lite brukte ord! (Dagens parole).

 

Fra spøk til alvor. Det var veldig uheldig å få en mulig smittesituasjon og karantene nå. Vi har noen i nær familie som trenger oss ekstra om dagen. At de ikke kan komme hjem til oss nå er veldig, veldig trist.

Jeg krysser derfor alt jeg har for at jeg ikke er smittet og at jeg får raskt og negativt svar på testen på torsdag.

Heldigvis trives jeg hjemme.

 

// Nina

Blir det noen gang bra igjen?

Jeg er kjempeglad i mannen min, – får liksom ikke nok av han. Egentlig.

Men , nå hadde det vært greit med ei litta koronapause, hadde det ikke?

 

For noen uker siden ble det brått hjemmekontor hver eneste dag på Bårdis også. Fordi så mange andre på jobben hans har valgt hjemmekontor, har han syntes det har vært greit å dra inn til kontoret hver dag fordi han nesten har vært alene eller hatt mange meters avstand til eventuelle kollegaer.

Men så kom det påbud om at alle som kunne, skulle jobbe hjemmefra, og plutselig hadde jeg selskap hele dagen.

Yngste snuppa med mye hjemmeskole pga rødt nivå på videregående skole har også vært med på å fargelegge dagene i heimen.

 

Og det går overraskende fint, det gjør jo det. Og dette er ikke et klagemål, til det har vi det for godt, men kanskje et bittelite hjertesukk er lov?

Jeg tror helt sikkert at de som har hatt hjemmeskole i lange perioder med opptil flere barn i tillegg til hjemmekontor både for seg selv og kanskje en samboer har mye større grunn til å ønske seg tilbake til februar 2020 enn meg.

Men likevel, – fytti katta! Jeg tror jeg snakker for mange om at nå kjennes denne pandemien jæskla godt!

Utfordringen nå, synes jeg, er at vi liksom ikke ser noen ende på det hele.

Treg vaksinering (står det i avisa, jaffal) og disse mutantene som finner det for godt å dra på uanmeldt besøk både her og der gjør at jeg kjenner på litt motløshet nå for første gang under pandemien.

 

Savner at Nakstad eller Erna skal komme med noen hurra-nyheter snart. Berolige oss alle om at vi går lysere tider i møte på ordentlig, ikke bare i form av lengre dager. For det tar Kristen Gislefoss seg av.

I påvente av bedre tider må vi jo bare gjøre det beste ut av det, bite tenna sammen og holde ut. Spise yoghurt med granola og bær og se frem mot sommer, sol og kontroll på Covid-19.

For det blir vel sånn, blir det ikke?

 

// Nina

 

P.S. Spis gjerne noe annet frem mot sommeren. Yoghurt med granola og bær passa bare bra fordi det var den maten jeg hadde tilgjengelig fremst i bildearkivet. Knekkebrød er også godt. Eller sushi. Det går også an.

 

To ulike farvel

På fredag fulgte vi onkelen min på hans siste reise i en vakker og sterk bisettelse.

Det fine og litt triste med sånne bisettelser er at vi lærer å kjenne personen som har gått bort enda litt bedre, og så er det trist fordi savnet forsterkes i en sånn setting.

Tårer og latter om hverandre.

Og så det vanskeligste etterpå, når kisten er båret ut i bilen og de etterlatte står igjen når den kjører av sted, og så skal vi ikke få lov til å klemme hverandre en gang…

 

Etterpå ble jeg mentalt utladet. Selv om det er to år siden vi fulgte mine to søsken på deres siste reise, var det et vell av minner og følelser som dukket opp igjen.

 

Tidligere på fredagen hadde vi overlevering av huset vårt til de nye eierne. Nå er huset et tilbakelagt kapittel, og det gikk opp for meg at jeg nå ikke kan dra dit akkurat når jeg vil. Veldig vemodig. Vi har hatt over 7 år i det huset. Sju lykkelige år og et drøss med gode minner.

De nye eierne er fine folk som var veldig happy for å flytte inn, så jeg håper veldig at de vil trives og får det fint i Heggedal.

Så det var altså to farvel på fredag. To veldig ulike farvel. Jeg lyser fred over min onkels minne.

 

I dag er det farvel til januar, i morgen: Hei februar!

 

Sov godt, godtfolk❤

 

// Nina

Min store “hemmelighet”!

 

Hver morgen våkner jeg opp til friske blomster på soverommet. Jeg setter dem alltid kaldt om natten så de skal holde lenger.

Koselig å våkne til, og fint å bære dem ned i stua og på kjøkkenet når dagene begynner. Små gleder som gjør noe med humøret.

 

Jeg kan nesten ikke beskrive hvor godt vi trives i leiligheten vår!

Om jeg er borte, gleder jeg meg bare til å komme hjem igjen. Og det er jo kjekt i disse tider når vi helst skal sitte hjemme uansett.

Vi elsker kjøkkenet og kjøleskapet (som fortsatt ikke er helt på plass), koser oss med matlaging ved kjøkkenøya. Har aldri hatt en sånn kjøkkenøy før, jeg. Superpraktisk å kunne bevege seg rundt den, og deilig å ha så god plass på alle sider.

Men det er jo ikke det at vi trives så godt som er min store hemmelighet, ref. overskriften, og mange tenker vel at jeg knapt har en hemmelighet igjen å fortelle, men joda, – det har jeg.

Jeg har de siste månedene aldri her på bloggen fortalt at vi går og venter ett nytt barnebarn, men nå er han her:

KASPER!

Jeg har blitt farmor!

På fredag ble verdens vakreste Kasper født, og jeg kan nesten ikke vente med å få hilst på han!

Heldigvis har sønnen min og hans kjære sendt masse bilder og små filmsnutter på snap, og vi har allerede trykket den vakre skapningen til hjertene våre og ønsker han varmt velkommen til denne verden💙

Jeg er veldig privat når det gjelder barnebarna mine her på bloggen, og derfor har jeg ikke engang sagt noe om at mitt barnebarn nummer fire er på vei.

Men nå som Kasper er født, er det veldig, veldig stas å få lov til å fortelle at jeg har blitt farmor for første gang.

Det er utrolig rørende og vakkert å få barnebarn, så mange følelser og så mye beskytterinstinkt som slår inn.

 

Nå ønsker jeg Korona og de andre, nye muterte vennene hennes dit pepper’n gror. Jeg vil klemme barnebarnet mitt❤

 

Velkommen, Kasper💙

 

// Farmor

 

Pandemi – Avlys eksamen!

LØRDAG:

På nytt har hverdagen blitt ekstra rar igjen.

Den var rar fra før, men med dette muterte viruset ute av kontroll, så må jeg si jeg kjenner litt igjen på følelsen fra dagene rundt 12.mars i fjor.

Jeg går og venter på at Asker og Bærum også skal bli stengt ned. Håper ikke på det, men om viruset er i fritt omløp, så er det nok det klokeste å gjøre akkurat nå.

Å få britiske sykehustilstander her oppe på berget er en skremmende tanke, synes jeg.

 

Men! Vi kan jo ikke la denne pandemien trykke oss helt ned! Det er jo fortsatt masse å glede seg over i hverdagen, tross alt.

Som himmelen i skrivende stund:

I dag varmet sola litt, – det var så digg å se blå himmel etter de siste dagers gråvær. Digg å lufte skrotten og digg å treffe på litt kjentfolk ute. Alle popper ut av husene sine på dager som denne. Til å bli glad av, rett og slett.

Mye overvann ved land gjorde at det var litt vanskelig å komme seg tørrskodd ut på isen, men med litt flere kuldegrader i vente de neste dagene, er det håp om skikkelig fine forhold utpå der.

*********************************************

SØNDAG: 

Jeg kom aldri lenger i skrivingen i går.

I dag tror jeg ikke vi blir stengt ned på samme måte som de andre kommunene rundt Nordre Follo, men vi får nivå 4, og det betyr nok igjen rødt nivå på videregående skole, blant annet.

 

Datteren min fikk før helgen beskjed om gult nivå, dvs tilnærmet vanlig skoledag, og hun gledet seg. Det er lenge siden skoleelevene har hatt en følelse av normalitet på skolen nå.

Men: I disse dager skal vi ikke glede oss for tidlig, har vi lært. Antakelig blir det likevel fortsatt rødt nivå på skolene i Asker og Bærum.

Ser frem til grønt nivå, kjenner jeg. Vi kan ikke kjøre på stadig skiftende rødt og gult.

 

Uforutsigbarheten er stor for skoleelevene nå. I snart et år har det vært veldig variert undervisning. En del digitalt, mye hjemme på egenhånd, noen timer på skolen i ny og ne.

 

Noen elever takler disse stadige endringene veldig greit, men for veldig mange er dette en veldig lite tilfredsstillende skolehverdag.

Datteren min synes det har vært greit med hjemmeskole, samtidig som det også har vært mye savn etter klassekompisene og faktisk lærerne.

 

Ulikheten og måten elevene klarer å takle selvstudier på samt varierende grad av kvalitet på den digitale undervisningen gjennom snart et helt år, og den fortsatt store usikkerheten om fremtidens undervisning, gjør at jeg mener at vårens eksamener bør avlyses nå.

 

La lærerenes mange vurderinger av elevene gjennom skoleåret være det elevenes prestasjoner bli målt på.

Én enkelt eksamen etter et svært lite tilfredsstillende og uforutsigbart undervisningsopplegg som elevene takler svært ulikt, kan ikke være utslagsgivende for fremtiden.

For ikke å snakke om de store forskjellene det har vært på undervisningen nasjonalt. Fylker og kommuner med lite smittetrykk har hatt nesten normale skoledager, mens i pressområder har det vært stadige endringer og behov for å “snu på en femøring”.

Foto: NTB Scanpix

 

På tide at det blir tatt en beslutning så skoleelevene i det minste har noe fast å forholde seg til i denne forvirrende, vinglete og surrealistiske tiden vi er i.

 

Å jobbe mot en eksamen som kanskje aldri blir noe av, er sannsynligvis veldig demotiverende fremfor å jobbe beinhardt underveis mot vurderinger gitt av lærerne korona-style. Det er nå en gang slik hverdagen er akkurat nå. Koronainfisert.

Avlys eksamen!

 

// Nina

 

Følg meg gjerne:

Facebook eller på Instagram

 

Rim i nesa og frosne pupper

Rim i nesehåra, iskalde pupper og dårlig glid til tross, – for en fantastisk dag!

 

Vi våknet opp til dette:

Spiste en god frokost med egg og bacon, smurte ski og gikk ut i en fantastisk vinterdag på, for min del, sesongens første skitur.

Det er lenge siden vi har hatt en hel helg for oss selv. Det er fint. Skikkelig senkede skuldre. Og tid til å snakke. Han og jeg. Litt nyforelska igjen, jeg nå.

 

Pappa har vært på kjøretur med sønnen min i dag, veldig godt å tenke på at han ikke bare sitter hjemme alene i disse koronatider. Det er nok av lange og like dager for de eldre. Spesielt nå om dagen.

Tilbake fra skitur var himmelen i ferd med å skifte farge igjen. Blir liksom ikke mett på denne utsikten.

Naboen tente bålpanna og vi avslutta dagen med et glass vin og litt øl ute på felles hyttetun.

Da tunga og leppa begynte å fryse fast på ølboksen, var det på tide å trekke innendørs. Hver for oss. Koronaregler gjelder også i Valdres.

 

// Nina