Helomvending i MGP

Vei ikke hva som skjedde, jeg ass!

Men fra å tenke at Tix’ låt egentlig var ganske dårlig, endte jeg opp med å gi han alle mine tre stemmer i finalen.

Han fikk ikke en eneste én av meg i de foregående rundene.

Liker Tix som person, måtte sippe litt da han takket etter at han vant, og ønsker han sjukt mye lykke til i Rotterdam!

 

 

Dagsrapport fra Valdres:

– Det ble ikke skitur i dag. Det var mer snø enn vi trodde her oppe og snømåking måtte prioriteres.

Vi fikk ikke lukket igjen ytterdøra på grunn av tyngden fra snøen, så vi måtte måke det lille tilbygget.

Prøvde meg en tur opp på taket jeg også. Dytta ned litt snø og prøvde å se fin ut på bildene Bård tok. Bildet over ble det beste. Jaja.

 

Ikke er det lenge til påske, heller, folkens!  Plattingen er noenlunde klar for sol fra skyfri himmel nå. – Om det ikke snør noe mer de neste fem ukene og gradestokken holder seg på minussida, vel og merke. Stien ned til låven der veden er lagret er også måkt.

 

 

Sola kom og gikk litt før tåka kom sigende utpå ettermiddagen, og akkurat nå regner det ute. Regnvær hører ikke til en februardag i Valdres. Vennligst kutt ut det tullet, Værgud.

Fin dag på den fineste plassen jeg vet om.

Livet byr på nok av utfordringer utenom den bobla vi er i når vi er her oppe, så det var godt å få denne helgen nå.

 

God natt og sov godt❤

 

// Nina

 

Savner du det samme som meg?

Etterlengta helg på fjellet venter!

Jeg har lasta ned romanen Shuggie Bain av Douglas Stuart på ebok. Har lest veldig gode anmeldelser av boka og jeg gleder meg til å sende tankene inn i en helt annen verden.

Ser også frem til en god, gammeldags kjærestehelg på setra.

Knitring i peisen, skeive gulv, tømmervegger, egg og bacon til frokost. Mating av småfugla, skitur, dyrespor i snøen, rutete sengetøy, kaffe på senga og noko attåt…

Væromslaget er allerede et faktum, men jeg håper snøen på trærne holder seg nettopp der, på trærne, i hvert fall til et stykke utover dagen i morgen.

Selv om vinteren akkurat nå om dagen føles litt lang, vil jeg veldig gjerne ha skikkelig vinter på fjellet til over påske helst.

Påske, ja. – Undres om vi får lov til å reise på hytta i påsken i år? Håper det. Noe så inderlig, håper jeg på det. Ikke at det er så viktig å få dratt på hytta, men fordi at det kanskje betyr at smitten er på vei ned, at livet er litt nærmere normalen igjen.

Fy søren, så lei jeg er. Av munnbind og håndsprit. Av avstand. Mest av alt savner jeg et skikkelig godt smil fra “mannen i gata”!

Savner å se ekte smil. Jovisst kan man se glimtet i øyet på folk selv om de har munnbind, men gi meg et helt ansikt som spontant sprekker opp i et smil. Det finnes jo ikke noe vakrere enn det, si!

 

Tenk med hodet og føl med hjertet, folkens. Ta vare, følg anbefalingene, så kanskje vi snart kan glise fra øre til øre uten å kjenne en strikk som strammer!

 

God fredag❤

 

// Nina

Drit i unga, – rett skal være rett

Det er ikke så mange som vet at jeg har sittet i styret i Norsk Scrabbelforbund og at jeg har deltatt i NM i Scrabble.

 

Scrabble er verdens morsomste brettspill!

Spillet vekker nerden du har inni deg til live, norskkunnskapene fra svunnen tid dukker opp på magisk vis igjen, hjernen jobber på høygir, du pugger ord på c og w, du leser ordbøker på en helt ny måte, og Tanums store rettskrivingsordbok blir rene Bibelen som ligger på nattbordet.

I hvert fall ble det sånn da jeg begynte å spille Scrabble “live”.

 

Det hele begynte da jeg spilte en form for Scrabble på ordspill.no på pc (nå får du selvsagt ordspill.no som en app på mobilen).

Der ble jeg kjent med andre ordglade. Jeg ble med som moderator i spillet og vi arrangerte turneringer for spillerne.

 

Så var det noen glupinger som foreslo å møtes irl (in real life), og det var begynnelsen på en kjempemorsom tid med Scrabblespilling i Oslo.

Jeg ble kjent med så mange fine folk! Vi møttes som oftest på Asylet på Grønland i hovedstaden. Der arrangerte vi turneringer og diskuterte ord og bingoer (alle sju brikkene brukes i ett ord) i pausene. Gjerne med et glass vin eller øl ved siden av. Eller kaffe. Brus, til og med.

 

Et veldig annerledes miljø enn hva jeg var vant til å ferdes i, men veldig gøy, givende og lærerikt.

Da Wordfeud på mobil ble lansert, tok salget av Scrabble heeelt av. Det var vi aktive spillere glade for.

Norge Rundt lagde en sak på det. Se innslaget der jeg blir intervjuet med en sigg i hånda og jubler over bingoen VILDRETE:

https://tv.nrk.no/serie/norge-rundt/DVNR04000412#t=15m23s

 

Selveste språkforsker Finn Erik Vinje og meg selv i samme reportasje, – hvem skulle trudd?

 

Så traff jeg Bård, ble veldig forelska. Bård er litt nerd, men ikke med ord. Han er mer på fysikk og sånn. Gresk for meg.

Scrabblespilling fikk mindre prioritet. Faktisk ikke prioritet i det hele tatt.

Var med på én utendørsturnering etter at jeg traff Bård. Den ble arrangert på Torgallmenningen i Bergen. Vi spilte på store, spesiallagde brett som lå på bakken med store brikker så publikum kunne følge med. Den turneringa vant jeg. Kjempegøy. Avslutta min aktive karriere med stil, hehe.

 

Det jeg imidlertid har gjort i alle disse årene uten spilling irl, er å spille Wordfeud. Hver dag i mer enn 10 år har jeg hatt spill gående på mobiken. Er også med på turnering hver 14.dag, som arrangeres via Wordfeud League of Honour (WLoH). 

 

Har aldri blitt like hekta på andre spill (joda, kjære barn, – jeg husker jeg var hekta på Tarzan på 90-tallet…), sånn som de derre sinte fuglene som Erna Statsminister spiller. Men Wordfeud? – Se det blir jeg aldri lei. Jeg spilte nok med mer passion før, nå går det litt på autopilot, men jeg elsker det og lærer nye ord nesten hver dag fortsatt.

Nicket mitt er Najs, om du vil spille.

 

I går da barnebarna var på besøk, fant mitt eldste barnebarn frem Scrabblespillet mitt. Jeg har ikke spilt på mange år, men av en eller annen grunn ligger det tilgjengelig fortsatt.

William på snart 7 år ville spille. Selma på 3,5 år også. Henrik på 2 ville også gjerne, men da satte bestemora foten ned. Vi leker ikke Scrabble, liksom.

 

Jeg fant raskt frem Bibelen, Tanums store rettskrivingsordbok. Her skulle det spilles ordentlig! (For ordens skyld og info til ordnerder som sikkert studerer brettet på bildet her; BRONK er ikke et godkjent ord i Scrabble).

Det sier seg selv at spillet ikke varte så lenge. Barnebarna skjønte ikke helt vitsen da bestemora begynte å underkjenne ord og måtte slå opp i ordboka hele tida. Hun protesterte høylytt da spinnville ord ble forsøkt lagt, utbrøt “det der er FEIL!” med frustrert toneleie, og mista i det hele tatt en god del grå hår.

 

De trakk seg stille og rolig tilbake mens de forundra rista på hodet og kikka på den rare bestemora med store øyne.

Men det skal nevnes at Selma på tre og et halvt år fikk lagt en bingo med ordet RØFFERE. Det ga 69 poeng og hun ledet spillet da vi ga oss. Uten at hun brydde seg nevneverdig om det…

Jeg har lyst til å spille mer Scrabble. Nå er det egentlig ikke kjærligheten som har satt en stopper for det de siste årene, men heller ryggen.

Det er vanskelig for meg å sitte stille over et brett i mange timer uten å ha muligheten til å legge meg ned innimellom, så det har gjort at jeg har kvia meg for å begynne igjen. Men jeg tror jeg snart skal prøve meg på et lite treff, bare for å lukte litt på sagmuggen i manesjen igjen.

 

Må bare pugge den nye ordlista først. To- og trebokstavsord. Det har kommet til mange nye ord som nå er godkjent siden jeg spilte aktivt. Litt prestasjonsangst kjenner jeg på etter så mange år uten Scrabble.

Og så er det kanskje noe som heter Covid-19 som trøbler det til litt for tida… Men, snart!

 

Hva er din nerdete interesse?

 

// Nina, Influenser og TV-personlighet😂

Jeg har ikke fått så mye som en blomsterkvast i dag

Gratulerer med morsdagen, alle mødre!

Jeg fikk en liten morsdagsgave av alle barna mine i dag, og to av tre fikk hedret sin mor som seg hør og bør på en sådan dag.

 

Barn og barnebarn møttes ute på isen på Gjellumvannet, noen på skøyter og noen på beina. Fantastisk vintervær!

Etterpå var det inn for fastelavensboller og bæsjekake (!).

Moro for unga og moro for bestemora!

 

Skulle gjerne vært og besøkt mamma’n min i dag, men tror ikke hun har savna meg i dag, gitt. Om jeg gir henne en klem i dag eller i morgen gjør ingen forskjell.

Hun var så fin da vi besøkte henne på fredag, så mye yngre ut med “ny sveis”. En engel hadde vaska og fønt håret hennes veldig fint den dagen.

Fikk tak i Hjemmet til mamma før det ble utsolgt. Ikke hver dag datteren hennes pryder forsiden, hehe.

 

Morsdag og fastelaven er koselige feiringer, og det er jo egentlig ikke noe gæærent å si om Valentinsdagen, heller.

Skal ikke kimse av kjærligheten, den er alltid viktig. Faktisk så viktig at vi ikke trenger én spesiell dag for å feire den, tenker jeg.

Bård og jeg er flinke til å feire kjærligheten vår gjennom små gester og omtanke vi viser hverandre daglig gjennom året. Blomster får jeg titt og ofte, heldigvis.

I dag, på selveste kjærlighetsdagen, fikk jeg ingen stor bukett med røde roser. Ikke en bitteliten kvast, engang. Som forventet.

På bildet her hadde jeg fått flotte roser av Bårdis, på en tur til Barcelona for noen år siden. Romantiske overraskelser digger jeg, overprisede blomster til Valentines er ikke like gøy, kjenner jeg.

 

No offence til alle som er superhappy med den oppmerksomheten de har fått i dag, altså. Vi er forskjellige. For meg er det en ganske uviktig dag, for andre er det en viktig dag som helst bør inneholde “full pakke”, både blomster, diamanter og romantisk middag.

Jeg skrev litt om dette i fjor også, husker jeg. Les her om du vil: Drit i de rosene!

 

I morgen er en ny dag, husk å sette pris på kjæresten din da også❤

 

// Nina

 

 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Forsidepike!

Livet er en eneste lang reise med kontraster. Glede og sorg, nesten fra den ene dagen til den andre. Noen ganger fra time til time, i alle fall i mitt liv de seinere åra.

 

I går var det imidlertid en glad dag. Jeg hadde bursdag. Det er tøffe dager for noen i nær familie om dagen, så det var ingen stor feiring planlagt uansett, men det gjorde godt å tenke på litt annet enn akkurat det vonde for noen timer.

 

På grunn av denhersenskoronaen ble det heller ikke til at alle i nærmeste familie kom engang. Vi ville blitt for mange, for tett hjemme hos oss.

Sto opp til blomster, ballonger, muffins med kakelys og kaffe.

Dro til frisøren min og etterlengta hårklipp.

Mann på hjemmekontor hadde lunsjen ferdig til jeg kom hjem. Telefoner ringte. Bakte kake. Måtte hvile ryggen. Da ble det tid til en liten stund på Facebook og å gjøre et forsøk på å lese gjennom gratulasjoner.

Take away-middag fra den lokale sushi-restauranten med min sønn, kommende svigerdatter (håper jeg), mitt yngste barnebarn på 19 dager, pappa, Juliesnupp og Bårdis.

 

Rett før vi setter oss til bords, kommer det en sms fra en god venninne:

 

What?

Jeg skulle jo få beskjed i forkant? Jeg hadde faktisk bladet i hus allerede, abonnerer så klart. Ville jo være i forkant den dagen artikkelen kom ut. Men jeg hadde ikke lest det.

Forsidepike, til og med! (Gjemt bak ekstrabladet med “12 raske og enkle middagsretter, men lell)

Nei, har’u sett… Hahaha, ble litt svett, ja.

Fire sider på glanset papir, Nina snakker om kjærligheten. Blir jo ikke vakrere enn det, si!

Bladet kommer i butikkene i morgen, fredag 12.februar. Akkurat i tide til Valentinsdagen.

Få med deg noen bevingede ord om kjærligheten inn i helgen fra en “ekspert” på området.

Intervjuet var i oktober i fjor, og gudskjelov er jeg fortsatt helt sikker på at denne gangen har jeg giftet meg med rett mann!

Mine to eksmenn har fått med seg gode ord i artikkelen, så jeg håper de bare rister godmodig på hodet over hu gærne skrulla de én gang var gift med.

De er jo fedre til mine barn, jeg vil alltid være takknemlig for det❤

 

Nyt sola om du har mulighet og ha en fin torsdag!

 

// Nina

 

Mitt favorittord

Regnbue

Sukkerspinn

Pikekyss

Såpebobler

Solskinn

Sjelefred

Frydefull

Sommerbris

Sjøsprøyt

Sommerfuglhjerte

Kjærlighet

Snøkrystaller

Hugleik

Grammofonmusikk

Marmelade

Snøfnugg

 

Dette er noen av mine favorittord. Elsker lyden av dem og betydningen av dem.

 

Men det vakreste ordet i hele verden er for meg uten tvil:

 

SIDSEL

 

To år siden du gikk bort♡ 09/02 2019.

 

Og alle de andre vakre ordene var du, Sidsel. På én gang.

Savner deg ufattelig mye❤ 

 

 

// Nina

“MÅ hun skrive om den derre søstra si hele tida”?

Jeg har egentlig blogget litt gjennom helgen, men ingenting har blitt publisert, bortsett fra min anbefaling om å se Rådebank  på NRK.

Ting skjer på privaten, alt kan ikke skrives om, og da er det litt vanskelig å skrive “som om ingenting har hendt”.

Fikk også en veldig, veldig trist nyhet om en tidligere kollega på fredag. Ble litt lei meg,  føler med alle som er ekstra berørt og som opplever tunge stunder nå.

 

På fredag så vi litt på Lindmo, og da la jeg merke til at Anne Lindmo og Ane Dahl Torp hadde like halssmykker på seg. Veldig fine! Anne sitt i gull og Ane sitt i sølv, tror jeg.

Noen som har peiling på hvor de er fra?

Jeg tror ihvertfall at de er like?

Lørdag:

Fint og kaldt.

Er vel ikke helt innafor å si det, men jeg er litt lei av både kulda og sola, jeg. Det er sååå vakkert ute, men så er det liksom ikke så lett å nyte det i timesvis fordi det er så kaldt med mindre man beveger seg hele tiden.

Og siden jeg ikke klarer å bevege meg i timesvis, så blir det ut og gå en times tid, og resten av dagen blir man værende inne og glo på finværet ute. Og det blir jeg litt grinete av, kjenner jeg.

I dag:

Sov lenge! Altfor lenge. Hadde problemer med å sove i natt pga smerter. Måtte stå opp igjen etter å ha ligget og vridd meg og forsøkt all verdens teknikker i et par timer.

Satt og glante på intetsigende tv til kl.05:00 i dag morges. Da hadde kroppen roet seg såpass at det gikk an å legge seg igjen, og jeg lå og drunta til kl.11:00. Er ikke fan av å nesten snu døgnet på den måten, håper jeg er i normal gjenge igjen til i natt.

 

Vi har fått oss litt luft i dag også, – deilig at det ikke var så himla kaldt. På balkongen vår var det faktisk litt “lunt”, så vi lånte et lite sett med bord og stoler av pappa så vi fikk sitte og kjenne litt på sola.

Vi må ha nye utemøbler, de vi hadde fra før er for store. Nå må vi ha noe som er mer tilpasset til en liten balkong.

Flott utsikt utover vannet den ene veien,

og så får jeg litt Aristokatt-feelingen den andre veien. Får litt lyst til å hoppe bortover takene. Tror ikke det hadde blitt like grasiøst som jeg har bilder av i hodet mitt.

 

Kommende uke er planen å bikke ett år til, klippe litt hår på skallen, og trene litt hos fysioterapeuten. Om jeg klarer å skjerpe inn litt på kaloriinntaket også, vil det bli en bra uke, tror jeg.

 

Bortsett fra tirsdag. Det blir nok en sår dag. Storesøster Sidsel døde den dagen for to år siden. Jeg kjenner jeg er litt ekstra følsom nå om dagen. Det popper opp minner på Snap og på Face fra de siste dagene hun levde. Selv om jeg takler sorgen og savnet veldig godt nå, så kan jeg ikke noe for at tårene presser seg frem i tide og utide om dagen.

Hun var innlagt på Bærum noen dager den siste uka hun levde pga lungebetennelse. Jeg sov hos henne noen av nettene. Det var tøft. Hun var mye angstpreget, og jeg er så takknemlig for at hun fikk komme hjem de siste dagene til sin egen seng og avslutte livet der med pappa og meg hos seg.

Til alle dere som tenker “ hun til stadighet skrive om de søsknene som døde?”

 

Svaret er nei. Jeg ikke det. Men jeg kommer til å nevne dem igjen og igjen så lenge traumene fra to år tilbake rører ved  nervene og følelsene mine. Dette er min historie. Og spesielt Sidsel var en stor del av mitt liv.

Og akkurat nå, i disse februardagene, forbeholder jeg meg retten til å dra frem minnene om Sidselmor som jeg savner så veldig, veldig, veldig sterkt.

 

Ha en fin kveld, godtfolk❤

 

// Nina

 

Følg meg gjerne:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Soveromsmagi og hverdagsmagi!

Fytti, så kaldt! Men O’ så vakkert det er om dagen!

Det er mye hjemmekontor på Bårdis om dagen. Uvant for han som har vært mye på jobb tross pandemien, men kanskje mest en utfordring for meg som er vant til, og helt avhengig av, alenetid.

Og med rødt nivå på videregående skole, er Julie også en del hjemme.

 

Vi har fått det til å fungere ganske greit. Ingen har slått hverandre ned eller rivd av seg håret enda.

I dag fikk jeg med meg Bårdis ut på en luftetur på Gjellumvannet i lunsjpausen hans.

Plukket med meg stivfrosne strå som er umulig å få tak i når det ikke er is utpå der. De er så fine!

 

I løpet av dagen i går og i dag har jeg også klart å rydde i klærne mine, og nå er jeg happy, altså!

Alle (!) klærne mine har fått plass i skapene og hyllene på soverommet, og det føles helt nydelig etter å ha bodd i plastkasser siden 12.desember.

Soverommet føles mye luftigere uten kasser og klesstativ på gulvet, naturlig nok.

Det er et godt rom å sove i. Det meste fungerer ganske bra der, faktisk, hehe.

 

Har lyst på både nye nattbord og lamper over senga, men nå må vi roe ned innkjøp litt. Har brukt et helt bruttonasjonalprodukt på denne leiligheten, føles det som.

Vi hadde opprinnelig en sengegavl, men centimeterne teller på grunn av skråtaket, så vi lot pappa arve den. Er på jakt etter en sengegavl som ikke bygger bak selve sengen, men som bare kan henge på veggen, om dere skjønner hva jeg mener.

Eller jakt og jakt, jeg synes i grunnen soverommet og sengen klarer seg fint uten også. Dessuten skrev jeg vel akkurat over her at jeg skulle roe ned innkjøp. Utrolig hvor glemsk jeg har blitt, gitt.

 

Se! Vi fikk selskap av fullmånen til middagen i dag, – er så glad for utsikten vi har fått her.

Nå er det vel viktigere enn noen gang å sette pris på alle oppmuntringer livet har å by på, som en gedigen fullmåne, til dømes.

Håper du også har øyeblikk med hverdagsmagi❣

 

// Nina

 

Jeg er så lei!

 

Jeg er så lei meg

for at du ikke husker meg

Jeg er så lei meg

for at du ikke bryr deg

Jeg er så lei av å tenke på

at du aldri tenker på meg.

 

 

Du smiler alltid når jeg kommer

Du smiler når jeg gir deg en klem

Du smiler når jeg sier du er pen

Du kikker tomt ut i luften når jeg forteller

Du svarer bare rart når jeg spør

Du ber meg holde kjeft når du er lei

 

Jeg savner deg og at du var her

Jeg vet jo ikke hvor du er

når hjernen forsvinner i et tåkehav

Men jeg vet du elsker meg

Alltid og uansett

 

// Nina

Min store “hemmelighet”!

 

Hver morgen våkner jeg opp til friske blomster på soverommet. Jeg setter dem alltid kaldt om natten så de skal holde lenger.

Koselig å våkne til, og fint å bære dem ned i stua og på kjøkkenet når dagene begynner. Små gleder som gjør noe med humøret.

 

Jeg kan nesten ikke beskrive hvor godt vi trives i leiligheten vår!

Om jeg er borte, gleder jeg meg bare til å komme hjem igjen. Og det er jo kjekt i disse tider når vi helst skal sitte hjemme uansett.

Vi elsker kjøkkenet og kjøleskapet (som fortsatt ikke er helt på plass), koser oss med matlaging ved kjøkkenøya. Har aldri hatt en sånn kjøkkenøy før, jeg. Superpraktisk å kunne bevege seg rundt den, og deilig å ha så god plass på alle sider.

Men det er jo ikke det at vi trives så godt som er min store hemmelighet, ref. overskriften, og mange tenker vel at jeg knapt har en hemmelighet igjen å fortelle, men joda, – det har jeg.

Jeg har de siste månedene aldri her på bloggen fortalt at vi går og venter ett nytt barnebarn, men nå er han her:

KASPER!

Jeg har blitt farmor!

På fredag ble verdens vakreste Kasper født, og jeg kan nesten ikke vente med å få hilst på han!

Heldigvis har sønnen min og hans kjære sendt masse bilder og små filmsnutter på snap, og vi har allerede trykket den vakre skapningen til hjertene våre og ønsker han varmt velkommen til denne verden💙

Jeg er veldig privat når det gjelder barnebarna mine her på bloggen, og derfor har jeg ikke engang sagt noe om at mitt barnebarn nummer fire er på vei.

Men nå som Kasper er født, er det veldig, veldig stas å få lov til å fortelle at jeg har blitt farmor for første gang.

Det er utrolig rørende og vakkert å få barnebarn, så mange følelser og så mye beskytterinstinkt som slår inn.

 

Nå ønsker jeg Korona og de andre, nye muterte vennene hennes dit pepper’n gror. Jeg vil klemme barnebarnet mitt❤

 

Velkommen, Kasper💙

 

// Farmor