Hei og hopp!

Det har absolutt ikke vært meningen å vente sååå lenge med et nytt blogginnlegg, det har bare blitt sånn, rett og slett.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Ikke at dagene har vært travle, akkurat. Faktisk har jeg hatt et hav av tid. Jeg var gressenke i helgen. Julie tilbragte lørdagskvelden i sofakroken med meg. Mor, datter og Netflix-bonanza. Kjempekos! Ikke så ofte det skjer lenger, – digger å ha tid sammen med den fine jenta mi som straks er for voksen å regne.

Hun jobber ved siden av skolen, og i dag fikk hun en telefon fra sjefen som kunne fortelle at en ung kollega av henne er lagt inn på Ullevål med mistanke om Koronaviruset. Han er tungpustet og syk.

Litt i villrede hvordan vi skal opptre nå. Han har jo ikke testet positivt enda, så da blir det vel vel overilt å isolere oss?

Vi får ha is i magen og vente på resultatet. Vaske hender ofte og kanskje ikke ha altfor mye nærkontakt med andre mens vi venter. Om Julie har blitt smittet, er det kanskje sannsynlig at vi her hjemme også er det.

Jeg synes det er litt guffent med dette viruset vi vet så lite om. Jeg er ikke engstelig for å bli syk, men jeg ser jo konsekvensene klart om dette blir en pandemi. Samfunnet vårt og næringslivet blir hardt rammet, – jeg håper at verden klarer å få kontroll på dette.

Det er torsdag og veiedag! Mulig jeg burde leve (og spise) som om hver dag var min siste pga viruset, men jeg har ikke mistet helt fatninga enda, og kjører videre med “Spis deg fri”-metoden. Null sukker, null mel.

Må dog tilstå at jeg spiste 20 gram popcorn på lørdag. Det gikk ikke så gæærnt selv med den utskeielsen:

I dag viste vekta at jeg har tatt av ytterligere 800 gram den siste uka. Nå totalt 9 kg!

Helt rått!

Jeg er kjempefornøyd med egen innsats, og ser i speilet at ansiktet har blitt mindre. Eller er det hjernen som har skrumpet?

På lørdag var jeg ute og gikk tur på kyststien her i Asker. En tur jeg fortsatt kjenner på kroppen. Ekstra vondt og litt mer sliten pga det. Men som sagt tidligere, – det gjør så godt for sjela.

De siste par dagene har det vært kaldt og uggent ute. Da er det bare å bringe våren inn.

Denne ventetiden på våren er litt magisk, synes jeg. Forventninger om varmere dager og at naturen våkner til liv, – det gir positive vibber.

Ønsker dere fortsatt fine vinterdager!

Husk å vaske hender ofte, og IKKE ring 113!

// Nina

I går kveld tenkte jeg litt på om jeg bare skulle slutte å blogge. Slutte å være så åpen og fortelle om vektnedgang, sorger, gleder og hverdagslivet mitt. Hvor interessant er det for andre, liksom? Hvorfor ikke bare være en helt anonym person, leve mitt liv i det stille, ikke dele med kreti og pleti?

Livet mitt er uinteressant for andre. Jeg lever til og med et liv med temmelig mye mindre innhold enn de fleste andre siden jeg er kronisk syk (misliker det ordet sterkt, forresten) og ikke står i jobb. Det er av og til vanskelig å skrive blogg, enkelte dager har det jo ikke skjedd noe som helst. Jeg har kanskje bare vært hjemme og hatt vondt, har vært litt nedstemt, følt meg som en dritt. Ække mye å blogge om, akkurat.

Men så går jeg inn på Snapchat i dag, der følger jeg en konto som heter Reiseperler, og så hører jeg plutselig mitt eget navn. Reiseperler anbefaler bloggen min og sier at jeg er en feiende flott dame. Den dama, altså! Så utrolig raus!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Og da jeg i tillegg våknet opp i dag og så at noen nye, ukjente mennesker har kommet til og følger bloggen min via Facebook, ja, – da ble jeg kjempeglad! Tusen takk til alle dere som følger meg!

Da føltes det igjen verdt å fortsette bloggingen. Jeg skriver jo mest fordi jeg liker å skrive, men det er selvfølgelig alfa og omega at noen liker å lese det jeg skriver. Når jeg deler såpass mye fra mitt eget liv, gjør meg sårbar og sikkert mange ganger helt dust, så betyr det utrolig mye å vite at noen setter pris på mine små betraktninger og uhemmet spyr ut sosialpornografisk innhold.

Jeg digger folk som raust skryter av andre, som unner andre suksess og som evner å glede seg på vegne av andre! Tusen takk for alle heiarop og kommentarer! Det hadde vært meningsløst å blogge uten interaksjon med dere. Jeg er også veldig ydmyk ovenfor dere som skriver til meg og uttrykker at jeg skriver det dere selv tenker av og til, og at mine ord betyr noe for dere. Det varmer!

Jeg har lagt vekk drømmene om å være gjest hos Lindmo og Skavlan, og å trone på bloggtoppen kommer jeg heller aldri til å gjøre. Ikke er jeg flink nok, ikke er jeg rosa nok, og i tillegg blir jeg mer og mer rynkete av denne vektnedgangen min! Men spor av botox og restylane får du aldri se hos meg, – så da får jeg bare fortsette å være meg sjæl på godt og vondt, og håpe at du og du og du vil stikke innom bloggen min når du har tid og lyst!

Ha en glitrende fredag, godt folk! Bård skal på guttetur i helgen, – jeg skal kose meg glugg med, tja, vann!

Husk å sjekke ut http://reiseperler.com, da dere! Også på Instagram og Snapchat.

// Nina 

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Torsdag og veiedag, allerede!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dagene bare flyr, – jeg synes ikke det er lenge siden jeg giftet meg for første gang. Eller for andre gang, for den saks skyld.

Det er 3,5 år siden jeg giftet meg for tredje gang. Det føles som det var i går, det også, gitt!

Sånn går nu dagan. Gift, skilt, gift, skilt, gift. Det holder nå. Må lære meg nye metoder for tidsregning. Kan ikke holde på sånn!

Skjønner ikke helt hvor de tankene kom fra, forresten. Noen ganger bare popper det opp setninger fra ingensteds som finner sin plass på papiret. Bla, bla, bla…

Rart, det der. Jeg setter meg ned for å skrive uten å ane hva jeg skal skrive om, og så bare er tankene der, plutselig.

Dagen i dag har vært en stor kontrast til gårsdagen, regn og vind. Kroppen betaler for turen i går i form av mer vondt, – men igjen føler jeg det var verdt det. Jeg elsker dager ute i fint vær!

Ny livsstil, ja! Det er jo derfor jeg skriver på bloggen på torsdager.

Det er litt vanskeligere om dagen. Jeg har ikke skeiet ut en éneste gang siden 7.januar. Inntil i dag. Jeg røyk på en smell. Fant tre lakriskarameller. Jeg var sulten. Før jeg visste ordet av det, hadde alle tre funnet veien inn i munnen og ned i magen. Frydefulle munnfuller. Det verste (eller beste?) er at jeg ikke skammer meg en gang. Det skjedde, ferdig med det.

Kan ikke tenke at alt er ødelagt, for det er det jo ikke. Jeg må bare ta én dag av gangen. Eller det kan hende jeg må ta et kvarter om gangen akkurat nå. Kjenner at motivasjonen er litt dalende om dagen. Trenger å jobbe litt med hodet, få riktig fokus og ikke la Sabotøren forsøke å ødelegge for meg.

Jeg vet noe av årsaken til litt sviktende motivasjon, – det er fordi jeg har vært dårligere til å lage spennende mat i det siste. Jeg har heller ikke spist nok. Så nå må jeg ta grep, bli flinkere til å lage smakfulle måltider og planlegge bedre.

Kjenner ikke så mange andre som elsker sardiner like mye som meg. Jeg digg digger det! Det gjorde mamma også. Håper ikke sardiner er årsaken til Alzheimer ;-p

Hørte forresten på nyhetene nå at ekteparet Moser ved NTNU i Trondheim har mottatt mange millioner fra en stiftelse for å få fortgang i forskningen på årsaken til Alzheimer. Det er et kjempeviktig område å forske på, det blir flere og flere eldre her i landet, og flere og flere får demens. Om gåten Alzheimer hadde blitt løst, ville kanskje ikke så mange bli rammet av den forferdelige sykdommen. Jeg ønsker the Moser’s lykke til!

Avsporing igjen…

Vekta, da? Joda, – den går sakte men sikkert nedover.

Resultat siden forrige uke:

– 0,6 kg.

Totalt: – 8,2 kg. på 6 uker.

Jeg kjenner det på klærne. Det føles godt. Må tviholde på godfølelsen av å være underveis, se for meg målet der i det fjerne. Og med tanke på hvor fort tida går, så er jo målet slett ikke langt unna. I can do it!

// Nina 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Julie kom hjem fra noen dagers vinterferie på Gaustablikk i dag. Hun kom med Rjukan-ekspressen og skulle hentes på Høvik.

Det ga meg en gyllen mulighet til å gå tur ute ved Henie Onstad/Veritas før hun skulle plukkes opp.

Og hvilken dag det har vært! Etter litt utløp for tårer på morgenkvisten og besøk på graven til søsknene mine, var det heeelt himmelsk å gå tur langs en blikkstille Oslofjord i drømmeværet. Bare meg selv og tankene mine som var alt annet enn triste. Litt sånn lett på tå, bare helt oppslukt over denne fantastiske dagen!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det var masse folk ute i dag. Likevel så idyllisk og stille.

Vakkert, ikke sant?

Har sett diverse bilder fra folk på vinterferie i fjellet i dag også, – sånne dager lever man lenge på!

Nå skal jeg til en venninne og drikke te – bra slutt på dagen😊

Kos dere hvorenn dere er, og ta vare❤

// Nina

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg)

Jeg har ikke vært oppmerksom på denne datoen, 19.februar. Og så dukker minnet fra denne dagen i fjor opp på Facebook, og jeg kjenner at tårene presser på, savnet blusser opp.

Dette er datoen da vi tok et endelig farvel med søsteren min. Min gode, fine, umistelige Sidsel.

Etter bisettelsen i fjor skrev jeg at tanken på et liv uten henne var uutholdelig å tenke på, at det var vanskelig å virkelig la det synke inn. Det var for vondt, rett og slett.

Alle som har mistet noen er nok flinke til å skyve smerten og tankene unna. Å tenke at man aldri mer skal se eller snakke med den personen man har mistet, – det er rett og slett altfor smertefullt. Altfor vanskelig å tenke på.

Det er jo bra at vi har evnen til å sette opp et skjold. Hadde vi ikke hatt det, hadde det ikke vært til å bære.

Likevel kjenner jeg akkurat nå at jeg vil tillate meg selv å føle litt, slippe opp litt for alle følelsene, rett og slett gråte og rope ut savnet litt. Jeg er hjemme alene, jeg kan tillate meg det. Jeg vet jeg ikke blir i det mørket, men kanskje gjør det meg godt å være litt fortvilet en liten stund, bare la tristheten ta litt over?

Ute skinner sola, det er minus fire vakre grader, frosten glitrer på plenen, det er en vakker dag. En vakker dag for å savne, lengte, gråte og være litt lei seg.

Herregud, som jeg SAVNER deg Sidsel! Og så deg da, Lars Ove! Jeg savner dere begge så inderlig! Jeg savner tiden da vi var en normal familie. Da mamma og pappa var friske, da dere var friske, da jeg var frisk.

At livet tar ulike svinger vet vi. Jeg er glad vi ikke vet hva som venter bak den neste. Jeg er glad vi har evnen til å leve i nuet, evnen til å bestemme litt over tankene og følelsene vi bærer på. Skyve de unna og ta de inn når det trengs. For jeg tror vi må slippe opp litt innimellom. Bare vi ikke lar ‘innimellom’ vare for lenge av gangen.

Trøsten er at dere har fred nå. Ingen av dere hadde det så godt de siste årene dere levde. Selv om livet også for dere helt til det siste bød på magiske øyeblikk og glede, så var det mest sykdom som preget hverdagen.

Sorgen har fått litt utløp nå. Jeg har grått og grått en halvtimes tid. Jeg har til og med skreket litt, i kor med Nitimen på P1. Det var godt, jeg føler meg lettere.

Etterpå skal jeg ta med meg pappa til graven og tenne lys. Jeg er altfor sjelden på graven. Trodde jeg skulle gått ditt oftere, men jeg trenger visst ikke å gå dit for å minnes. De er jo ikke der. De er i hjertet mitt❤

// Nina 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg)

Det er tydeligvis veldig populært med innlegg som “10 tanker på en tirsdag”, “5 sunne frokoster”, “7 grunner til å stå opp om morgenen” osv, så kan andre, kan vel jeg?

Mine lite viktige 9 tanker en februartirsdag:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

🚩 I dag sto jeg opp da Bård dro på jobb  i 7-tiden. Gledet meg til en dag helt for meg selv. Lå og hørte på at han pusset tenner, måtte innmari tisse, men jeg var ikke i mood til å snakke, så jeg kneip igjen og ventet til jeg hørte ytterdøren gikk igjen. Han låser alltid døren når han drar hvis jeg fortsatt sover. Blir varm innvendig over omtanken.

🚩 Noen dager trenger man virkelig tid alene. I hvert fall jeg. Er faktisk veldig viktig for meg. Jeg er kanskje det man kan kalle en introvert ekstrovert? Går det an?

🚩 Lurer på når jeg skal forstå at jeg ikke kan bruke like mye penger som før jeg ble syk? På pussig vis blir kontoen tom før jeg vet ordet av det. Før hadde jeg alltid penger igjen da ny lønn kom på konto, – den tiden er forbi. Skal ikke klage. Bård er heldigvis ikke blakk, vi lider ingen nød. Men jeg savner å kunne sette inn overskuddet på sparekontoen min hver måned. Har masse å gå på spesielt når det gjelder matinnkjøp. Vi bruker altfor mye penger på mat. På tide å tenke seg om, Nina!

🚩 Kjenner jeg begynner å glede meg veldig til å flytte i leiligheten vår. Er sykt spent på kjøkkenet vi har valgt. Husker ikke i detalj hva slags skuffe- og skapløsninger vi har gått for. Håper vi tenkte smart og praktisk nok – og at vi ikke får noen kjipe overraskelser når vi tar over en gang mellom desember og mars neste år. Men først må vi konsentrere oss om å selge huset vi bor i. Det er i grunnen enda mer nervepirrende. Vi satser på å selge før sommeren og tenker å leie et sted i en mellomperiode om det blir nødvendig.

🚩 Coronaviruset, – kommer det til oss? Burde vi frykte det? Foreløpig er jeg ikke redd, men synes det er litt skummelt at det sprer seg så raskt, og at dødelighetsprosenten er økende.

🚩 Det jeg imidlertid synes er veldig skummelt, er denne vinteren her på Østlandet. I dag oppdaget jeg at tulipanene mine har begynt å spire, – og det er ikke kult! Vanligvis blomstrer de rundt 17.mai. Fortsetter dette været, så er de ferdig avblomstret lenge før vi synger Ja vi elsker. Liker det ikke. På den annen side har vi tidligere vintre erfart en meter med nysnø i mars, så jeg krysser fingre for at vinteren kan vise seg bitte litt igjen før våren kommer for fullt.

🚩 Jeg har sykt lyst på sjokolade i skrivende stund! Vi har hatt en stor firkløver liggende i kjøleskapet siden nyttår. I dag så jeg plutselig at “noen” hadde tatt en liten rute av den, og det er ikke meg. Det har ikke vært noe problem å vite at den ligger der så lenge den har vært uåpen, men nå… plutselig klarer jeg ikke tenke på annet. Et glass vann hjelper meg nok over kneika. Det irriterer meg at jeg kjenner søtsug. Har ikke spist sukker på 6 uker, det har vært easy peasy. Kanskje jeg burde kaste den sjokoladen og få den ut av systemet? Et annet alternativ er så klart å spise opp hele, kjøpe en ny i morgen, spise opp én rute av den og legge den i kjøleskapet igjen…

🚩 I kveld starter en ny sesong av Farmen. Vet ikke om vi kommer til å følge med. Kan noen please si fra når Per Sandberg ryker ut? Da skal jeg kanskje vurdere å følge med, – har litt problemer med å like den figuren. Men Gunilla er vel verdt en titt i seg selv 😉

🚩 Til slutt tenker jeg at dagen i morgen blir ukas fineste. Den håper jeg at jeg er i form til å nyte utendørs!

Ha en finfin kveld, folkens!

// Nina 

Hei mandag!

Jeg er ikke helt i skrivemodus om dagen, merker jeg. Vet ikke helt hvorfor, – har ikke så mange rare tanker, kanskje? Og dét er på en måte positivt det også.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Oppdatering fra de siste dagene:

På lørdag var vi på middag hos noen venner her i Heggedal. Bård hadde endelig blitt frisk, og etter å ha hanglet hele uka selv, hjemme sammen med Bård, var jeg mildt sagt sugen på å se andre fjes i tillegg til kjærestens.

Vertskapet serverte fantastisk mat som til alt overmål var tilpasset min nye sukker- og melfrie tilværelse. Det må jeg si var en helt utrolig gest! Trengte ikke å tenke over hva jeg spiste, det var bare å nyte. Må tilføye at jeg ikke var den eneste i selskapet som hadde “spesielle behov”, men jeg vet at hun andre også satt enormt pris på at menyen kunne spises av alle. Det eneste jeg angrer på nå er at jeg ikke tok bilder av maten, – den var himmelsk og sååå lekkert dandert!

Det ble en del vin i løpet av kvelden. Ingen bombe. Vin gjør godt. Tid med glade venner gjør godt. Det førte til at søndagen ble litt ekstra tøff med tanke på min nye livsstil. Gikk og fyste på noe hele dagen, men jeg holdt meg i skinnet og klarte å holde meg til bare “lovlige” matvarer. Klapp på skulderen til meg selv 🙂

I dag var jeg på besøk hos mamma. Fysioterapeuten Julie arrangerte “Bevegelse til musikk”. Mamma var ikke særlig opplagt i dag, men pappa var med 🙂 Jeg er så imponert over Julies engasjement med de eldre, – hun er virkelig en liten diamant på bo- og omsorgssenteret!

Jeg fikk en telefon fra NAV i dag. I forbindelse med kommunesammenslåingen har jeg fått en ny veileder, og hun ringte meg for å presentere seg og slå av en prat. Det var hyggelig! Det er viktig for meg å ha en god dialog med dem, og det har jeg hatt hele veien. Føler jeg har vært heldig med alle mine veiledere. Så langt har jeg ingen dårlige opplevelser med NAV, og det synes jeg er ok å fortelle om også. De får nok tyn som det er.

Selv om jeg føler at livet har tatt en litt dårlig retning for meg, så er jeg veldig opptatt av å ikke grave meg ned i selvmedlidenhet eller bli bitter. Jeg jobber og jobber med å ha en positiv tankegang, og til tross for langvarige smerter, så prøver jeg så godt jeg kan å gjøre dagene så lystbetonte som mulig.

Det er ikke alltid jeg lykkes, noen dager er tøffere enn andre, men det er ingenting som blir bedre om jeg klager, uffer og akker meg. Det er ikke mulig å tenke seg frisk, men det er mulig å gjøre dagen så god som mulig ved hjelp av kognitiv tankegang, og det har jeg blitt litt ekspert på, føler jeg. Deilig å kjenne at det er flere positive enn negative følelser som rår.

Disse tulipanene har stått i en hel uke!Ellers er det jo vår ute, dere? Denne vinteren har vært snodig, altså. Jeg liker skikkelige vintre, men må innrømme at plussgrader og ei sol som varmer gir noen deilige øyeblikk. Og det er jo snø på fjellet, enn så lenge. Håper den varer til påske. Den er bare 6,5 uker unna – eller sånn ca 7 kg unna, som jeg tenker 😉

Ha en finfin kveld der ute! Håper dere henger med meg her på bloggen, selv om jeg har vært litt mindre flink til daglige skriblerier den siste uka.

// Nina

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg)

I dag lå det et brev til meg i postkassen. Det var rosa – på selveste Kjærlighetsdagen.

Riktignok så det litt formelt ut, siden det ikke var håndskrift, men jeg var likevel spent da jeg tok det med inn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tok meg god tid. Kokte meg en kopp te og tenkte det var en koselig overraskelse, kanskje?

Ikke for det, Bård har ikke for vane å være altfor oppfinnsom på den romantiske fronten, så jeg skjønner ikke helt hvor de sommerfuglene kom fra.

Men jeg åpnet konvolutten pent, og brettet ut det rosa papiret. Det lå ingen roseblader inni der… I stedet sank hjertet litt da jeg så hvem det var fra:

GYNEKOLOGEN!

Gynekologen som slet en halvtime med å få ut en fastgrodd spiral sist jeg var der. Hun måtte tilkalle kollegaen sin for å få det til. De røsket og rev, pustet og peste, det kjentes ut som alt av livmødre og eggstokker skulle ut der jeg lå med sprikende ben, gråt og blødde. “Vi prøver en siste gang, hvis ikke det går blir det narkose på sykehus i stedet”, peste gynekologen med sammenbitte tenner. De klarte det den siste gangen. Og ut kom det en bitteliten hormonspiral på noen få gram. Jeg rakk aldri å se kjønnet.

Denne innkallelsen på rosa papir fremkalte en dose dårlige minner, gitt!

Trøsten er at det bare er en vanlig rutinekontroll med celleprøver. En sikkerhet og forsikring om at alt står bra til.

Jeg er ikke overbegeistret over å gå til gynekologen. Å kle av seg og legge seg ned i den stolen med beina i bøyler, blottlagt i et grelt lys, det finnes mange ting som er kulere enn det. Men det er bare akkurat der og da. Når jeg først har lagt meg ned og gynekologen står og vurderer og sier ” du har et vakkert underliv”, så slapper jeg av og tenker at jeg er glad jeg gikk.

Nå har jeg hørt at hun sier det om “alles” underliv, men det later jeg som jeg aldri har hørt. Liker å leve i trua om at jeg duger. Jeg har jo født tre barn – det er klart det er vakkert!

Ønsker alle kvinns en vaginal aften og en oppfordring om å bestille en kontrolltime. Det går helst bra! #Sjekkdeg

// Nina 

Jeg har ingen Valentin som dukker opp den 14.februar hvert eneste år. Én som kommer med roser, hotellopphold og små diamanter, én som disker opp med den mest romantiske middagen kun iført tangatruse og six-pack.

Men jeg har mannen min, og det er en million ganger bedre enn en Valentin som dukker opp som troll av eske én gang i året.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mannen min kommer stadig med blomster, hele året gjennom, han kjører meg trygt opp til det vakreste sted på jord, setra, mange ganger i året. Han lager til stadighet gode hverdagsmiddager, gjerne iført jeans og t-skjorte. Han trener flere ganger i uka og har en sunn og flott kropp. Han lager kaffe til meg om morgenen, han ordner opp i alle praktiske problemer som dukker opp i et hus. Han støtter og trøster. Han stiller opp for egne barn og mine barn og for pappaen min. Han hisser seg aldri opp. Han er tålmodigheten selv. Rolig, reflektert og klok. Han er så stabil at jeg aldri trenger å lure på hvilket mood han er i. Jeg vet hvor jeg har han hundre prosent. Han heter Bård. Ikke Valentin.

Jeg har ofte fått blomster på Valentinsdagen, men ikke hvert år, tror jeg. Vi er begge skjønt enige om at å vise hverandre kjærlighet hele året igjennom er langt viktigere enn handelstandens forsøk på å hype opp kjøpelysten hos oss og få oss til å tro at roser og gaver på kjærlighetsdagen er det eneste riktige å gjøre, og stakkars dem som ikke har sin egen Valentin.

Ikke vær lei deg om du ikke får roser i dag. Det er ikke så viktig, skjønner du. Noen i livet ditt elsker deg likevel. Noen bryr seg om deg. Noen tenker på deg. Vissheten om dét, er det som betyr noe. Ikke de jævla blomstene.

Og til deg som er ensom, som blir deppa av dager som dette, som savner en kjæreste; Ring en venn, gjør noe hyggelig for deg selv. Kjøp en bunt deilige tulipaner og se en skrekkfilm, alt annet enn en romantisk suppefilm. I morgen er en ny dag, og denne dagen er historie.

God fredag!

// Nina

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg)

Hei på dere!

Da har 5 uker med ny livsstil uten sukker og mel gått unna som en virvelvind!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har ikke blogget siden søndag, og det skyldes rett og slett sykdom i heimen.

På mandag hadde jeg bursdag. Hurra! Fjorårets feiring ble ganske traurig, jeg husker den egentlig ikke. Søsteren min døde dagen før, og broren min hadde dødd knappe 4 uker før det (du kan lese om dette HER) , så ikke rart at bursdagen var tåkelagt.

Etter å ha tilbrakt hele sist helg i Bergen med feber, hoste og muskelvondt, jeg var ikke utenfor leiligheten mens jeg var der, våknet jeg også opp ganske slapp og utafor på bursdagen min. Jeg hadde invitert familien på middag, men skjønte vel ikke helt hvordan jeg skulle kunne gjennomføre etter nok en natt med hoste og diverse innvoller spredd utover (føltes det som). Men formen steg utover dagen, familien kom på middag laget av Bård. En koselig stund, ble det!

Noen venninner hadde i løpet av dagen sagt at de ville komme innom en tur på kvelden, og i og med at formen ble bedre, slang jeg i hop en kake laget av søtpotet, bananer, epler, linfrø, mandelmelk, kanel, nellik, valnøtter og pekannøtter. Servert sammen med frukt og bær ble den knallgod, om jeg må si det selv! Gøy å oppdage sukker- og melfrie godsaker som er vel så godt som mye annen bakst! Venninnene mine ble veldig positivt overrasket også, – gøy!

Alt i alt ble årets bursdag sååå mye bedre enn jeg hadde forestilt meg, – jeg føler meg heldig!

Da tirsdagen opprant, merket jeg at boosten en bursdagsfeiring gir (det er fortsatt greit å bli et år eldre), bare var forbigående.

Våknet opp ved siden av en gubbelure som hadde blitt smittet av konemor, så plutselig var vi to som hanglet hjemme. Bård var hakket dårligere enn meg med høy feber og forkjølelse i tillegg til muskelvondt og kraftig hosting. Ulempen hans er selvfølgelig også at han er mann…

Gud bevare meg vel, – at to voksne går hjemme sammen er ikke bra. Når den ene slutter å hoste, begynner den andre. Jeg blir smårar av å ha han “strødd” rundt i huset på dagtid, er vant til å være alene, jeg.

I går ettermiddag følte jeg meg frisk nok til å se eldste barnebarnet på hockeytrening i Askerhallen. Det var fint❤

I dag rømte jeg både fra huset og fra gubben, så godt som frisk igjen. Sola skinte, kaffe med venninne og besøk hos mamma. Bilen fikk seg en vask. Og så kom nye salongbord i hus. Siden vi skal flytte i leilighet må vi ha litt nettere møbler, og jeg ble veldig, veldig fornøyd med disse fra Ask i Heggedal!

Fint, eller hur?

Og så var det oppdatering på min vei til et lettere liv, da. Fortsatt går det kjempefint, – utfordringen er å spise nok mat. Jeg blir veldig fort mett nå som magesekken har blitt mindre, og ikke blir jeg spesielt sulten om jeg går lenge uten mat heller.

Men jeg er obs på dette, og passer på å spise jevnt og trutt tre ganger om dagen, og jeg veier maten så jeg er sikker på at jeg får i meg all næringen fra proteiner, karbohydrater og fett som kroppen trenger hver dag.

Resultat siden forrige uke:

– 1,0 kg.

Totalt: – 7,6 kg. på 5 uker.

Hurra!

Jeg vandrer videre på min nye vei, og fryder meg over bedre mage, bedre søvn og gamle klær som passer igjen. Diggeste følelsen, altså!

Glad torsdag, folkens!

// Nina