Ønskedrømmer for leiligheten

For første gang på veldig lenge blogget jeg ikke i går.

Hodet er så fullt av tanker rundt leiligheten at jeg har litt problemer med å konsentrere meg, om det gir mening. Kombinert med økte smerter etter noen ganske fine dager, var jeg litt slått ut i går.

Men sånn er det, ingen dramatikk. Helt vanlig at huet mitt går i surr og ingenting henger i hop til tider.

 

Jeg har tenkt at det ikke er så mye jobb med å flytte inn i splitter ny leilighet. Jommen sa jeg smør! (Det uttrykket, forresten! Har de unge hørt det før, tro? Og er det bare jeg som bruker det fortsatt, kanskje?)

 

Det er mye å tenke på!

 

Vi vil ha ny farge i loftstua og på soverommet. Fargen Hule fra Jotun er kjempefin, men den ble altfor lilla i alt lyset som kommer inn i loftsetasjen.

Vi bestemte jo fargene for ett år siden, og i løpet av dette året har jeg sett så innmari mange andre fine farger, og nå heller jeg mer mot jordfarger av typen brunt/terracotta/sand. Litt mer brente toner, liksom. Men det er dødsvanskelig å lande på en farge!

Jeg vil at stua der oppe skal være både lys og varm, typ skandinavisk design, stråfarger, lin, bomull, daybed eller en annen digg sittegruppe, kule lamper, bla bla bla. Ser det litt for meg, håper å få til sånn som jeg drømmer om.

 

Og så har jeg sett et fantastisk høøøøyt lintøyskap som hadde vært dritkult i et hjørne siden det er 4,6 meter på det høyeste der oppe. Men det skapet jeg har sett er kun på utstilling i et lokale, og er ikke til salgs. Så nå er jeg på “googl’ern”, for å si’re sånn!

Om du har eller vet om et høøøøøyt og smalt skap å selge, gjerne i mørkt tre/mango, men lyst tre går også, så hyl ut.

 

Vi er heller ikke superhappy med badet. Flisene er ok, men utvalget blant baderomsmøblement og speilskap var ikke det sprekeste, syntes vi. Det gikk litt fort i svingene da vi måtte bestemme oss i fjor.

Angrer på det valget nå, og tenker at vi må gjøre endringer. I første omgang når det gjelder speilskapet. Så får vi kanskje ta møblementet etter hvert. Det koster penger å kjøpe alt to ganger…

 

Og så kjøleskap, da! Vi valgte bort det som fulgte med som standard. Isbit-funksjon er et must for oss. Nå ønsker vi oss et sort kjøleskap med messingdetaljer. Siden det skal stå under trappa, er det begrenset hvor høyt det kan være.

Vi har funnet ett som passer perfekt i størrelse, med ismaskin og franske dører. Italiensk og kjempelekkert. Men prisen, da… Kremt. Vi må tenke litt.

Men se på dette, da! Jeg er helt forelska! Håndtakene på bildet her er bronse, vi må ha messing, så klart. Drømme, drømme, drømme…

 

Videre er det belysning. Det er superviktig. Vi har en del skråtak som gir en liten utfordring. Og igjen, – utvalget er enormt, – hurra for oss om vi klarer å lande på noe og fortsatt være gift, si!

En haug med andre detaljer som også skal på plass, – skal ikke belemre dere med alt. Det kan jeg gjøre en annen dag, he he.

Nå er det avgårde å besøke mamma som ønsker seg pappa til jul <3

Bo- og omsorgssenteret har lettet på besøksrestriksjonene, så nå kan vi besøke når som helst på døgnet og være så mange vi vil, fortsatt kun på rommet, men det er deilig å kunne stå litt mer fritt til å dra litt mer impulsivt på besøk. Ikke må vi si fra på forhånd, heller! Herlig for ei glemsk høne som meg!

 

Fiiiin fredag!

 

// Nina

 

Befaring av ny leilighet!

Reklame | Mathea AS

I dag fikk vi se leiligheten vi skrev kontrakt på for over ett år siden for første gang, og jeg var så utrolig spent!

Har hatt sommerfugler i magen og høy puls i flere dager. Tusen tanker har fløyet gjennom hodet. Tenk om vi ikke liker den? Tenk om den er altfor liten? Tenk om den blir for mørk?

Tenk om…

 

Vi møtte opp utenfor anleggskontoret i god tid, bygningsarbeidere kom og gikk mens vi ventet på entreprenøren og byggherren vi skulle på befaring med.

Alle var så hyggelige og smilende, og én kar spurte om vi skulle på befaring.

Ja, sa vi. Og fortalte hvilken leilighet vi hadde kjøpt og at vi var spente på hvordan det ble med sort kjøkkeninnredning, sort benkeplate og sorte vegger.

Å, er det deres leilighet? Alle synes den er dødskul, sa karen.

Puh! God start!

 

Og ja! Leiligheten er dødskul!

Den er enda finere enn forventet, nå gleder jeg meg sånn til å få flyttet inn.

Titter inn på det nye soverommet vårt! Og her får dere jammen se antrekket jeg hadde på meg da Hjemmet intervjuet meg:) Favorittbutikken Mathea i Heggedal kledde meg opp fra topp til tå!

Ikke helt ferdig, men dette blir knallbra!

Kjøkkenet er fantastisk fint, og utsikten er amazing!

Utsikten fra stua oppe. Som et maleri.

Det må males litt bedre flere steder, derav de blå tape-bitene på veggen.
Utsikt fra stua nede. Kan se rett ned til Mathea, butikken med så mange fine klær:)

Vi er ikke helt fornøyde med fargen vi har valgt i stua oppe, så den håper vi å få malt om før vi overtar leiligheten om et par måneder. Den ser grei ut på bildene her, men var litt for lilla i virkeligheten.

 

Det blir også en liten utfordring å få laget nok skapplass til klær. Soverommet var ikke så stort som vi håpet likevel, så nå må  vi plassbygge skap og tenke kreativt. Og ikke minst: vi må rydde, rydde, rydde før vi flytter. Har du kjennskap til flink og rimelig møbelsnekker eller vet om firmaer som er gode på løsninger med skråtak? Hyl ut eller send en melding på Messenger.

Mye annet skal på plass også. Lamper, f.eks. Guri malla, Google skal få kjørt seg fremover!

 

Dette blir drømmeleiligheten vår, – uten tvil!

Veldig spente før visning 🙂

 

// Glad kveld ønskes fra overtent og gira Nina!

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

Topp 25!

Jeg er på 25.plass på blogglisten i dag. Har aldri vært så høyt før, tror jeg. (Hukommelsen min er som en gullfisk, så det kan hende jeg tar feil).

(Og nå måtte jeg ta en faktasjekk på gullfiskhusken. Det viser seg at en gullfisk faktisk husker i minst 6 dager. Litt bedre enn meg da, altså).

 

Selv om jeg ikke tjener en eneste krone på disse klikkene, så er det unektelig gøy å klatre litt på lista.

Årsaken til at ekstra mange leste bloggen min i går, var mitt bittelille innlegg om hva min Alzheimersyke mamma ønsker seg til jul. Det rørte visst ved manges hjerter. Du kan lese det her.

Tusen takk til dere som leser og velkommen til min verden dere nye som har begynt å følge siden min på Facebook og på Instagram (sistnevnte vil jeg prøve å bli flinkere til å oppdatere).

I dag dunker hjertet litt ekstra hardt og sommerfuglene i magen danser rumba. Ikke bare pga ekstra mange lesere i går, men også fordi vi om få timer skal få se leiligheten vår for første gang!

Det blir så sykt spennende! Og jeg håper alt er gjort i henhold til våre ønsker og at vi ikke blir skuffa.

Jeg håper vi får gått rundt litt på egenhånd for å ta mål og bilder.

Fortsettelse følger 🙂

 

Ha en nydelig onsdag! Det er så digg å se sola igjen her på vår kant av landet!

Nydelig morgenfrost under rosa himmel. Elsker det!

 

// Nina

 

Heia 113!

Etter gårsdagens striregn var det deilig å se sola og litt blå himmel igjen i dag.

Bård og jeg er som små unger på julaften og loker rundt i sentrum og ser på utviklinga til leilighetsprosjektet så fort vi har anledning.

Vi kjøpte oss en cappuccino på favorittkaféen bye & bekk og satte oss ned på en steinmur langs vannet og lukta litt på “bylivet” i dag.

Nå er ikke akkurat Heggedal en by, men i sentrum har vi kafé, pizzeria, sushi-restaurant, klesbutikk og interiørbutikk, landhandleri, matbutikk, flere frisører, blomsterbutikk, spa og rundkjøring!

Og når hele Heggedal Torg er ferdig, kommer det enda flere butikker til. For oss som akkurat nå bor i skogkanten, føles det fort veldig urbant å komme ned til hjertet av bygda vår.

Er så glad i å bo akkurat her, jeg! Viktig å trives der man bor. Jeg håper inderlig at det vil føles riktig å flytte fra hus til leilighet når vi flytter om ca 3 mnd.

Vi vet ennå ikke om vi får overta leiligheten før eller etter jul, i kontrakten står det at vi får beskjed senest 4 uker før overtakelse. Håper de klarer å si fra enda litt tidligere. Jeg er ikke så god på å ikke ha full kontroll…

 

Jeg har ikke skrevet så mye om form og helse i det siste. Mest fordi jeg forsøker å ikke ha så mye fokus på at jeg ikke er frisk, psykisk er det lurt å fokusere på det som er bra. Livet er enklere å leve med positiv tankegang, rett og slett!

Det rører nok på seg oppi hodet mitt uansett. Noen ganger er det greit å stryke over det som er dritt og fremheve det som er bra. For det er jo sjukt mye som er bra! Takk og lov.

 

Ryggen min er status quo, mens hofta er bedre etter kortison-injeksjonen jeg fikk i hofteleddet for én måned siden. Jeg går uten å halte, og den låser seg ikke like ofte som før. Likevel kjenner jeg godt at det er en løs bruskbit nedi der, og innimellom får jeg store bevegelsesproblemer. Spesielt etter å ha sittet i sofaen litt for lenge. Da gjelder det å ikke sitte for mye, si!

Spent på hvordan ting blir når injeksjonen ikke lenger har effekt. Synes jeg kjenner tendensen nå, at virkningen ikke er like god lenger. Spesialisten snakket om at bruskbiten kanskje kunne smuldre bort/bli borte av seg selv etter kortisoninjeksjon. Det har ikke skjedd pr. i dag, men kanskje etter hvert?

Akkurat nå er i hvert fall ikke hofteplagene så ille at de er verdt å gjennomgå en operasjon for, heldigvis.

Nå er det 113 på NRK. Jeg blir veldig rørt når jeg ser på det programmet. Dypt imponert over engasjementet til folka i ambulansetjenesten og ikke minst er det utrolig rørende å se hvordan de blir preget av de alvorlige hendelsene de kommer borti og hvor fine de er med pasientene de hjelper.

Heia ambulansetjenesten!

 

God søndag, godtfolk!

 

// Nina

 

Vi får “ny” leilighet!

 

Vi flytter inn i de to øverste etasjene i det brun/svarte bygget bak oss. Pappa bor i det grå “hjørnebygget”. Veldig praktisk å bo så nærme hverandre.

 

Altså, – det kiler sånn i magen om dagen! Kommende onsdag skal vi på befaring i leiligheten vår, og det er virkelig så utrolig spennende!

Vi valgte farger på veggene, et annet kjøkken, fliser og baderomsinnredning enn standard for over et år siden, – nå blir det gøy å se om valgene vi tok fungerer i virkeligheten.

 

Overskriften sier at vi får “ny” leilighet, og sånn føles det akkurat nå.

Vi har nemlig “oppdaget” at soverommene på tegningen er større enn vi har tenkt. Det er skråtak i den øverste etasjen, og nå viser det seg at skråveggene ikke er skrå som tegningen og illustrasjonsfotoene viser!

Vi hadde opprinnelig tenkt å bruke det ene soverommet til walk in-closet fordi vi trodde det var for lite som et soverom for oss.

Og så hadde vi i stedet tenkt å gjøre om stua i øverste etasje til et soverom. Det ville blitt et kjempekult soverom med 4,6 meter på det høyeste og med store vinduer + takvindu.

 

Men nå som vi ser at vi kan få til både seng og garderobeskap der vi opprinnelig hadde tenkt walk in-closet, så har vi “plutselig” fått et ekstra rom i form av en kjempekul stue i øverste etasje i tillegg til stua som vi har i hovedetasjen.

Wiiii! Det er sååå gøy! Ikke minst er det veldig praktisk å ha to oppholdsrom så lenge Julie bor hjemme.

Det er en fantastisk utsikt fra det som nå blir stue oppe, og det er ikke til å stikke under en stol at det jo er finere/viktigere å ha utsikten fra stua enn fra soverommet, ikke sant?

Gjellumvannet i Heggedal

Dessuten blir utsikten fra det som nå likevel  blir soverom ganske så fin, uansett, he he.

 

Nå føles det som vi har fått en “ny” leilighet, og jeg gleder meg enda mer til å flytte inn. Og så krysser vi fingrene for at “oppdagelsen” vår holder vann. Vi har sett bilder fra en annen leilighet, og der er skråveggene annerledes enn på tegningen, så vi vil jo tro det er det samme hos oss.

Onsdag kan ikke komme fort nok, kjenner jeg! Tjoho!

 

// Frydefulle Nina

 

P.S. Jeg har fått svar på det jeg lurte på før i dag: Tempeltavle!

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

 

Materialistisk?

Sjalabais,

Tåke i bygda i dag, likevel har det vært så fint! Ingen vind, 12-13 grader. Kan ikke klage da, si!

Begynner å prate om været jeg, trygt og godt tema, liksom.

Ellers må jeg si at det fortsatt føles godt å ha solgt huset. Nå har jeg endelig fått fart på meg til å tenke litt mer på hva vi skal ha med oss og hva vi må kvitte oss med.

For det er en kjensgjerning at lagringsplassen i leiligheten vi flytter til er mikroskopisk i forhold til hva vi flytter fra.

I går fikk jeg endelig lagt ut en Norrøna jaktbukse- og jakke som har ligget ubrukt i årevis. Det tok 20 sekunder fra den var lagt ut på Finn til den var solgt. Én time etterpå var den hentet. Sikkert solgt for billig! He he he. Ble kvitt den og tjente noen kroner. Jeg er fornøyd og kjøper var dritfornøyd.

 

Jeg har mye mer som ikke kan bli med ned til Heggedal Torg, både av klær og ting og tang. Tar litt hver dag, alt etter hvordan formen er.

Tanken er at vi ikke skal ta med mer enn det vi faktisk bruker i dagliglivet pr.i dag. Jeg orker ikke å ha så mye ting lenger!

Riktignok er jeg veldig glad i å følge med på trendene, det er sååå mye jeg ønsker meg, men nå må jeg slutte å kjøpe bare fordi jeg har lyst på. Om jeg kjøper, så må det være fordi vi trenger det, og om vi ikke trenger det, så kan jeg kjøpe om jeg virkelig ønsker meg det, men da må noe annet ut.

– Jeg lagde den regelen akkurat nå, to be honest. Har tenkt på det mange ganger, men dårlig på å praktisere! Nå blir det andre boller. Heretter.

 

Ja, jeg veit. Jeg tenker ikke bærekraftig og er ikke fornuftig hele tida. Fortsatt bor det en materialist-jævel i meg. Men det er jo viktig å trives, ikke sant? Det fleste, og jaffal jeg, må ha det koselig rundt meg for å ha det bra.

Så nå prøver jeg å forbedre meg. Jeg prøver å gjøre gode vurderinger før jeg handler, og tror jeg har blitt flinkere enn før.

Det har sikkert en sammenheng med at lønna nesten er halvert etter at jeg ble syk og måtte over på arbeidsavklaring. Ha’kke noe valg. Så jeg har vel kanskje ikke blitt flinkere likevel…

Herre min! Hører og ser selv når jeg leser igjennom at jeg er helt håpløs!

 

Glem alt over her, over til sykehjemmet:

Har vært hos den fine mamma’n min i dag. Den observante leser kan se på bildet at hun mangler en tann og i tillegg har hun knekt en fortann.

Det skjedde da Norge var stengt. Vi så ikke mamma på to og en halv måned, og da vi endelig fikk besøke henne igjen, var hun blitt ei tannløs kjerring. Hun har ikke smerter, heldigvis. Å dra til tannlegen for å fikse det, vil være en altfor stor påkjenning for en med Alzheimer.

Men hun bryr seg ikke, så da er det vel ok, alt i alt. Nå begynner jeg å bli vant til det, og tenker hun er min lille, søte gumman❤

Om du vil lese min smått surrealistiske opplevelse med tannlegen, så kan du lese her: Når tannlegen tror du lyver

Det var ikke morsomt, for å si det sånn…

 

Ha en finfin kveld fortsatt, og tusen takk for at du leser❤🙏

 

// Nina

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Jeg er i zen!

Akkurat nå kjenner jeg på en nydelig ro inni meg.

Det er bare meg her. Den eneste lyden jeg hører er fårikålen som står og putrer på komfyren og kubbelyset som blafrer bittelitt ved siden av meg her jeg sitter med kaffen min. Klokka er halv ti en søndag morgen.

Yngste snuppa nyter en rolig morgen på rommet sitt, Bård er av gårde for å se til båten som er på vinteropplag.

Jeg tror det er lenge siden jeg har kjent på en så sterk følelse av å være i harmoni med  kropp, sjel og sinn som akkurat nå. Og ‘akkurat nå’ må tolkes som det det står, akkurat nå.

Etterpå kan det hende jeg er i uzen. Obs! Uzen er ikke et ord. Bare Ninask.

 

At hussalget endelig gikk i boks er nok en stor årsak til at mitt indre er i balanse. Selv om jeg følte at det ikke stresset meg nevneverdig at det ikke ble solgt med én gang, så kjente jeg jo i høyeste grad at det det ha gjort, for jeg har vært skikkelig utlada siden torsdag.

Hjernen har jobbet på høygir, jeg har sovet dårlig og samtidig vært stuptrøtt.

Men nå tror jeg huet har roet ned tempoet litt. Jeg er fortsatt utlada, men jeg klarer å senke skuldrene og roe ned tankespinnet.

…………..

Og så ble det brått et godt stykke utpå dagen før skriblinga fikk fortsette her.

Dro på kirkegården en tur. Det går lang tid mellom hver gang jeg er der. Føler ikke behovet. Men nå var det på høy tid å få bort sommerplantene og få satt ned litt høstlige planter i stedet.

Da jeg kom til grava, så jeg at noen nylig hadde vært der. Det brant i et lys. Kanskje det hadde brent siden i går kveld.

Veldig fint å se at noen er innom grava, tenner et lys, bryr seg litt. Det varmet, kjente jeg.

Det er ikke så ofte jeg er der alene. Som oftest tar jeg pappa med meg. Det var fint å være der alene. Jeg fikk tid til å reflektere litt. Kjenne på savnet etter søsknene mine.

Jeg fikk gråte litt over at familien vår plutselig skrumpet inn så mye på så kort tid. Mamma “forsvant” først, så begge søsknene mine, og så pappa som ikke er som han var, han heller, lenger.

Det begynte å regne mens jeg sto der. Jeg ristet av meg melankolien og dro hjem. Glad for at jeg hadde fått vært på besøk og gjort det litt finere for søsknene mine.

En grå, men likevel vakker søndag i oktober går mot kveld. Snart skal pappa hentes til middag, fårikål med øl og akk. Det blir bra å flytte ned til sentrum der han bor. Da kan han gå tørrskodd til oss og komme på middag hver dag om han vil. (Håper og tror ikke han vil det, he he).

 

Goood søndag til de tusen hjem!

 

// Nina

Når du ikke klarer å lande

Du kjenner sikkert den følelsen, når du ikke klarer å lande etter at det har skjedd mye en dag.

Uansett hvor mange dype åndedrag du tar, uansett hvor mye du prøver å roe ned én og én muskel i kroppen, så har du spent en annen muskel i kroppen når du omsider klarte å roe ned den første.

Hodet med alle spinnville tanker slutter aldri å svirre oppi topplokket. Du teller sauer og biler og fandens oldemødre, – ingenting hjelper.

Sånn hadde jeg det i natt. Har ligget over madrassen, ikke oppå. Regner med du ser forskjellen.

 

Men det er greit, jeg klager ikke. For hei! Vi solgte jo endelig huset vårt i går!

Vanvittig deilig! En total utladning som kulminerte i et glass hvitvin og take away Thai street food i går kveld. Og googling. Nå klarer jeg endelig å tenke fremover og hva vi trenger av lys og lamper i leiligheten.

Mye fint på lampefronten, altså! Og dyrt.

Om knappe to uker skal vi få komme inn i leiligheten for aller første gang og se! Hittil har vi bare hatt tegninger å forholde oss til, så det blir utrolig spennende å se hvordan den er å være i.

Heggedal Torg.
Foto: Tandberg Eiendom.

Vi prøver å forberede oss på at det er lite. Vi får 92 kvm med gulvflate fordelt på 2 etasjer. Det er skråtak i den øverste etasjen, men også 4,6 meter på det høyeste der oppe. Tror det blir kjempekult.

Så da blir det å ta kontrollmål av ting og tang. Stoler ikke på at tegningene er 100 %, og det er viktig å ha nøyaktige mål når vi skal planlegge garderobeløsninger. Hver millimeter teller. All plass må utnyttes.

Vi er vant til å ha masse lagringsplass. Nå handler det om å eie mindre og kun ta med oss det vi faktisk bruker. Ser frem til å ha mindre ting! Tror det blir ryddigere i hodet også da. Ikke dumt.

Vi har allerede ryddet en god del hjemme, men vi må rydde enda mer. Dette blir så bra! Jeg gleder meg sånn til å flytte inn i noe splitter nytt! Og så gleder jeg meg veldig til utsikt mot det vakre Gjellumvannet som er perla midt i bygda vår.

Kjørte snuppa mi til Sandvika i dag tidlig og tok meg samtidig en liten morgentur i fargeprakten langs Sandvikselva.

Og så fikk jeg plukket med meg en bukett med høstblader som pynter opp i vinduskarmen, helt gratis.

Ække så farlig med lite søvn når det er så mange gleder å finne i de nære og enkle ting, si!

God fredag, alle!

 

// Nina

SOLGT! JIPPI!

Foto: Anders Kjøndal

Fy flate, som jeg har lengtet etter å si de ordene! SOLGT!

Og det er ikke fordi jeg er så himla glad for å være kvitt huset, for akkurat nå kjenner jeg også på tristhet og vemod ved tanken på at vi skal flytte herfra.

Nei, jeg er glad fordi det er kjempeslitsomt å være i en salgsprosess som tværer ut i tid. Vi har hatt utallige privatvisninger, møtt mye rare folk, men også folk som var kjempesøte og som vi gjerne skulle sett som nye eiere av huset vårt.

De aller fleste har digga huset, men har syntes at naboen sitt hus ligger litt for nærme hagen vår. Det har vært gjennomgangsmelodien. Ikke så mye vi kunne gjøre med det, si.

Gudskjelov kom det nå et ungt par på banen som forelska seg helt på visningen her på søndag (det var nok bollene mine som gjorde susen), og vi ble enige om pris og ikke minst dato for overtakelse som blir i slutten av januar.

Vi krysser fingre for at vi har fått overtatt leiligheten i god tid før det, for da har liksom alt ordnet seg perfekt!

 

kan vi begynne å glede oss ordentlig til å flytte. Har liksom ikke hatt helt ånden over meg til å planlegge så mye. Hva om vi ikke fikk solgt huset? Måtte vi kanskje selge leiligheten i stedet?

Med så mye usikkerhet har det ikke vært så gøy å planlegge på detaljnivå.

Men nå! Nå skal jeg kikke på lamper og garderobeløsninger! Det blir gøy!

 

Juhu! Nå venter et helt nytt liv i urbane sentrum av Heggedal. Det blir knallbra på Heggedal Torg . Rundt 120 leiligheter under oppføring og ingen er like. Kult!

Foto: Anders Kjøndal

Jeg kommer garra til å savne kveldene på terrassen her hjemme. Det blir nok en overgang til liten balkong på 9 kvm… Tror likevel vi skal klare å skape en liten oase der også, jeg.

Bare vi er sammen, kan vi bo hvor som helst❤

 

// Nina