Den første vårdagen!

Bonusdag!

 

Tåka lå visst “overalt” i dag ifølge diverse oppdateringer på sosiale medier, men ikke på setra.

Ut på tur på beina i dag, deretter kakao og bok på plattingen.

Sola varmet. Føltes som en skikkelig vårdag. Nydelig!

Etter hvert begynte tåka å nærme seg, på tide å pakke bagen og reise hjem.

Alltid vemodig❤

 

// Nina

Helomvending i MGP

Vei ikke hva som skjedde, jeg ass!

Men fra å tenke at Tix’ låt egentlig var ganske dårlig, endte jeg opp med å gi han alle mine tre stemmer i finalen.

Han fikk ikke en eneste én av meg i de foregående rundene.

Liker Tix som person, måtte sippe litt da han takket etter at han vant, og ønsker han sjukt mye lykke til i Rotterdam!

 

 

Dagsrapport fra Valdres:

– Det ble ikke skitur i dag. Det var mer snø enn vi trodde her oppe og snømåking måtte prioriteres.

Vi fikk ikke lukket igjen ytterdøra på grunn av tyngden fra snøen, så vi måtte måke det lille tilbygget.

Prøvde meg en tur opp på taket jeg også. Dytta ned litt snø og prøvde å se fin ut på bildene Bård tok. Bildet over ble det beste. Jaja.

 

Ikke er det lenge til påske, heller, folkens!  Plattingen er noenlunde klar for sol fra skyfri himmel nå. – Om det ikke snør noe mer de neste fem ukene og gradestokken holder seg på minussida, vel og merke. Stien ned til låven der veden er lagret er også måkt.

 

 

Sola kom og gikk litt før tåka kom sigende utpå ettermiddagen, og akkurat nå regner det ute. Regnvær hører ikke til en februardag i Valdres. Vennligst kutt ut det tullet, Værgud.

Fin dag på den fineste plassen jeg vet om.

Livet byr på nok av utfordringer utenom den bobla vi er i når vi er her oppe, så det var godt å få denne helgen nå.

 

God natt og sov godt❤

 

// Nina

 

Et deilig gufs fra fortiden

I dag står lufta nesten stille på setra. Ikke et vindpust å spore i de tungt snøkledde trærne. Verden er hvit.

 

Husbonden min står for brødbaksten og kaffe på senga i dag. Altså, brødbaksten foregår på kjøkkenet. Kaffen nytes i senga. Det er fyr i ovnen både på kjøkkenet og i stua.

P1 spiller deilig musikk som gir flashback til barndommen. Minnene strømmer på…

…Kjøreturene til hytta på Røros med mamma og pappa. Høydepunktet kom midtveis da vi fikk Donald-kjærlighet av mamma. Konkurranse om hvem som fikk den til å vare lengst. “Mitt skip er lastet med…”
Sidsel som var blid og fornøyd uansett i baksetet. Broderen som gravde etter vann i bekken da vi kom frem. Det ble ofte noen meter å grave.
Dyner som måtte tines foran peisen, skiturer på vidda som gjerne startet i strålende vær, men som i løpet av minutter kunne skifte til snøstorm og dårlig sikt.
Yatzy, Monopol og kortspill.
Også P1 og Nitimen, da. Som spilte den samme musikken den gangen som jeg hører på radioen i dag.

Det er heldigvis noe som fremdeles er som det en gang var. Og her på setra er hverdagslivet vidunderlig langt unna. Så godt å være i nuet og kjenne på pusten fra fortiden.

God lørdag.

 

// Nina

Savner du det samme som meg?

Etterlengta helg på fjellet venter!

Jeg har lasta ned romanen Shuggie Bain av Douglas Stuart på ebok. Har lest veldig gode anmeldelser av boka og jeg gleder meg til å sende tankene inn i en helt annen verden.

Ser også frem til en god, gammeldags kjærestehelg på setra.

Knitring i peisen, skeive gulv, tømmervegger, egg og bacon til frokost. Mating av småfugla, skitur, dyrespor i snøen, rutete sengetøy, kaffe på senga og noko attåt…

Væromslaget er allerede et faktum, men jeg håper snøen på trærne holder seg nettopp der, på trærne, i hvert fall til et stykke utover dagen i morgen.

Selv om vinteren akkurat nå om dagen føles litt lang, vil jeg veldig gjerne ha skikkelig vinter på fjellet til over påske helst.

Påske, ja. – Undres om vi får lov til å reise på hytta i påsken i år? Håper det. Noe så inderlig, håper jeg på det. Ikke at det er så viktig å få dratt på hytta, men fordi at det kanskje betyr at smitten er på vei ned, at livet er litt nærmere normalen igjen.

Fy søren, så lei jeg er. Av munnbind og håndsprit. Av avstand. Mest av alt savner jeg et skikkelig godt smil fra “mannen i gata”!

Savner å se ekte smil. Jovisst kan man se glimtet i øyet på folk selv om de har munnbind, men gi meg et helt ansikt som spontant sprekker opp i et smil. Det finnes jo ikke noe vakrere enn det, si!

 

Tenk med hodet og føl med hjertet, folkens. Ta vare, følg anbefalingene, så kanskje vi snart kan glise fra øre til øre uten å kjenne en strikk som strammer!

 

God fredag❤

 

// Nina

Vi starter på nytt!

Det var meldt overskya vær i dag, men likevel våkner vi opp til nok en fantastisk dag på setra.

Et bittelite rimlag hadde lagt seg på trærne i løpet av natta, det var enda litt vakrere enn i går.

Småfuglene fikk brødskalker kuttet opp i fine terninger, harepusen hadde akkurat hoppet over tunet, rett i hæla på reven så det ut som.

Det er allerede søndag. Vi vil ikke hjem. Vi vil bare være her og leve det enkle liv i pakt med naturen. Vedfyring, oppvask for hånd, solcellepanel, stearinlys, utedo og dobbeltdyne. Vi elsker det.

Jeg kjente gårsdagens skitur godt på kroppen og visste at Bård hadde lyst på en litt skikkelig treningstur i raskere tempo enn hva jeg klarer, så jeg ble hjemme og ruslet rundt og tok bilder, mens Bård fikk svetta litt i skiløypa.

Skulle gjerne vært med opp til vidda, – det ser helt fantastisk ut. Neste gang…

 

 

Helgen har totalt sett vært blant topp ti her oppe.

Fredag kveld i godstolen og gyngestolen foran peisen, noen glass rødvin, koselig samtale, en tur ut for å se på stjernene, tidlig kveld under dobbeltdyna.

Lørdag med god frokost, skitur, bålpanne og skravlings med hyttenaboene ute, hjemmelaget pizza og Melodi Grand Prix på tv, tidlig kveld under dobbeltdyna.

Søndag med sol og glitrende trær. Skitur på Bård og fotografering på meg. Rydde hytta, vaske opp. Fylle opp med ved. Avreise. Hjem til Heggedal og leiligheten som fortsatt føles ny og fresh.

Huset er tomt, et vaskebyrå kommer på tirsdag, og snart er det overlevering og vår tid som huseiere er også historie.

Føles som vi begynner litt på nytt nå. Gleder meg til fortsettelsen😍

 

God søndag, folkens!

 

// Nina

 

Følg meg gjerne:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Rim i nesa og frosne pupper

Rim i nesehåra, iskalde pupper og dårlig glid til tross, – for en fantastisk dag!

 

Vi våknet opp til dette:

Spiste en god frokost med egg og bacon, smurte ski og gikk ut i en fantastisk vinterdag på, for min del, sesongens første skitur.

Det er lenge siden vi har hatt en hel helg for oss selv. Det er fint. Skikkelig senkede skuldre. Og tid til å snakke. Han og jeg. Litt nyforelska igjen, jeg nå.

 

Pappa har vært på kjøretur med sønnen min i dag, veldig godt å tenke på at han ikke bare sitter hjemme alene i disse koronatider. Det er nok av lange og like dager for de eldre. Spesielt nå om dagen.

Tilbake fra skitur var himmelen i ferd med å skifte farge igjen. Blir liksom ikke mett på denne utsikten.

Naboen tente bålpanna og vi avslutta dagen med et glass vin og litt øl ute på felles hyttetun.

Da tunga og leppa begynte å fryse fast på ølboksen, var det på tide å trekke innendørs. Hver for oss. Koronaregler gjelder også i Valdres.

 

// Nina

 

Tre måneder siden sist, sa brura

Da var det fredag, og ikke hvilken som helst fredag, heller. Vi har endelig funnet en lomme med mulighet til å reise til Valdres. Hele tre måneder siden sist vi var på setra!

 

Kaldt og vakkert. Snøen knirker, vi har rundt 16 kalde vintergrader, det er stjerneklart og vindstille.

Inne knitrer det i vedovnene og i peisen, stearinlys er tent i hver minste krok, rødvinen er i glasset, tulipaner fra sønnen min og svigerdattera mi er satt i vase, og vi nyter rett og slett stillheten.

Stor kontrast til de siste måneders maraton med flyttesjau. Nå var det godt å senke skuldrene. Her er det ingenting som gjøres. Kjøleskapet passer godt innunder trappa til hemsen her, til og med, hehe.

 

I morgen skal jeg ha på meg ski for første gang denne sesongen. Gleder meg vilt, for det har pleid å gå ganske så fint med ryggen, de derre langrennski-bevegelsene.

Jeg sier bare o’lykke! Så heldige vi er!

Satser på tilsvarende forhold i morgen💖

 

// Nina

Fra hjertet

Akkurat nå er det bare han og jeg. En intens følelse av sjelefred, kjærlighet og pur lykke.

 

Akkurat nå er tanken på gamle foreldre fraværende (bortsett fra akkurat nå siden jeg akkurat skrev det).

 

Akkurat nå er det kaffe på senga, rimfrost på bakken og en total stillhet rundt oss.

 

Akkurat nå er det bare han og jeg. Det bobler over. Jeg er full av takknemlighet til livet.

 

Denne dagen blir som vi lager den. Jeg vil lage den fin. Ha en fin lørdag, alle!

 

// Nina

Blir vi stuck her på berget, tro?

Stadig oftere hører vi om mutasjoner av Viruset og om folk som blir smittet for annen gang.

Det får meg til å undres på om vi faktisk står ovenfor en skikkelig endring for kloden vår. På ordentlig…

…og ikke bare at dette Viruset er en midlertidig pandemi som vi skal bekjempe for så og gå videre med det livet vi er vant til.

Nei, jeg begynner virkelig å lure på om denne nye hverdagen vi lever nå er den nye normalen?

 

Kanskje er verden faktisk i ferd med å bli stor igjen? At Kina blir et fjernt land vi bare kan drømme om å besøke, at en tur til New York blir en eksotisk opplevelse som er få forunt, og at den tida da vi sa “verden er jaggu blitt liten” er en saga blott?

 

Da tenker jeg at jeg er uendelig takknemlig for at jeg kan reise hit til setra i Valdres og være fornøyd med livet jeg har.

Akkurat her og akkurat nå.

Ikke meningen å legge en demper på helgefølelsen, altså. Jeg er ikke nedstemt selv om disse tankene dukker opp og jeg synes Covid-19 virkelig er noe dritt.

Det er ikke umulig at vi må finne nye måter å leve livene våre på. Kanskje er dette den måten kloden sier ifra på om at det er på tide at vi skjerper oss.

Vi må rydde opp. Ta ansvar for planeten vår og menneskene som bor her.

Om viruset fortsetter å mutere har vi muligens ikke noe valg. Vi må endre oss radikalt.

 

Det betyr jo ikke at livet stopper opp. Vi må bare finne nye måter å leve det på❤

Eller?

 

// Nina

Feel good og Den Internasjonale Alzheimerdagen

Overskriften er full av motsetninger. Akkurat som livet selv.

Det føles som en liten evighet siden jeg blogget sist.  Sånn er det innimellom, at tida bare flyr av gårde, og andre ting prioriteres.

Hjemme igjen etter en vidunderlig langhelg på setra.

Tilfeldighetene har gjort at to av våre beste vennepar også har hytte i samme område, og på lørdag var vi sammen fra tidlig formiddag til sene kveld i et fantastisk sommervær i denne vakre høstmåneden!

Seriøs jenteskravling og dørkrans-mekking. Trenger ikke mer for å kjenne på feel good-vibbene.

I disse Covid-19 tider kunne vi ikke vært mer heldige med samværet siden vi kunne sitte ute hele tiden.

Vi ble servert de beste blåskjellene jeg noen gang har smakt til lunsj. Himmel, så godt det var! Et måltid jeg aldri kommer til å glemme, tror jeg.

Etter blåskjell fulgte det etter hvert jegergryte på bålpanne, snacks og eplekake. Og vin. Hele dagen lang. Og sang. Masse sang rundt bålet. Mindfullness i praksis, nesten. Mulig vinen burde vært droppa for full uttelling…

Nå er det rett og slett helt ubeskrivelig og klyp-meg-i-armen-flott i fjellheimen. Vi vil jo bare være og være og være.

Takk for denne gang, setra. Du skuffer aldri.

 

Og så: Svosj! Tilbake til hverdagen!

I dag er det er Den internasjonale Alzheimerdagen, det var Facebook som minnet meg på det.

Jeg fikk opp et tre år gammelt minne fra en episode ved et besøk hos mamma på sykehjemmet. Det er et sterkt minne jeg vil huske til evig tid.

Litt klipp og lim fra minnet på Facebook her:

Det gikk lang tid før jeg hørte henne si det igjen, men i den senere tiden har det faktisk hendt at hun har sagt at hun er glad i meg. Det er godt og vondt å høre det. Godt fordi jeg tror hun glimtvis er litt klar, og så uendelig sårt og vondt fordi sånne sjeldne øyeblikk minner meg på at jeg aldri mer får mamma tilbake.

Sender en god klem i kveld til alle som har mistet noen de er glad i til den grusomme sykdommen❤

God uke ønskes til dere alle!

 

// Nina

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/