Spiste en god frokost med egg og bacon, smurte ski og gikk ut i en fantastisk vinterdag på, for min del, sesongens første skitur.
Det er lenge siden vi har hatt en hel helg for oss selv. Det er fint. Skikkelig senkede skuldre. Og tid til å snakke. Han og jeg. Litt nyforelska igjen, jeg nå.
Pappa har vært på kjøretur med sønnen min i dag, veldig godt å tenke på at han ikke bare sitter hjemme alene i disse koronatider. Det er nok av lange og like dager for de eldre. Spesielt nå om dagen.
Tilbake fra skitur var himmelen i ferd med å skifte farge igjen. Blir liksom ikke mett på denne utsikten.
Naboen tente bålpanna og vi avslutta dagen med et glass vin og litt øl ute på felles hyttetun.
Da tunga og leppa begynte å fryse fast på ølboksen, var det på tide å trekke innendørs. Hver for oss. Koronaregler gjelder også i Valdres.
I fjor på denne tiden, var vi for første gang i Albania. Fine og spennende dager som inneholdt litt av hvert.
Oppsummering av Albania er at det er et land med potensiale. Saranda er litt for mye “jalla” etter min smak. Byen mangler egenart, eller kanskje er det rettere å si at den for hurtig har prøvd å tilpasse seg turismen og har glemt at det er viktig å være den man er, på godt og vondt.
Utsikt mot Saranda fra leiligheten vår.
For ungdommen er det helt topp,- mye musikk som “ungdommen lika”, og liv og røre på strandpromenaden.
Samtidig opplever jeg et utrolig hyggelig folkeslag som ikke er ute etter egen vinning, men som gjerne hjelper til og som ønsker oss stolt velkommen til sitt land.
Vi har opplevd rimelige priser, god mat og faktisk også gode albanske viner.
Vannet er nydelig,- å legge på svøm i det Ioniske hav er digg, krystallklart og den temperaturen man drømmer om når man stikker tærne ut i Oslofjorden.
Stranda “vår”, rett nedenfor leiligheten.
Ksamil, den lille landsbyen ca 10 km fra Saranda, har vakre strender, men er litt for overfylte på denne tiden av året.
Vi spiste imidlertid ukas beste måltid der,- en helt sjuuuuk krabbe med pasta. Helt fersk og nykokt, Mamma mia,- den smaken glemmes aldri! Besøk Beach Bar Lirinda om dere tar turen dit, folkens!
Ksamil, vakre strender – mye folk i juli.
Vi tok turen til fjellbyen Gjirokastër, en osmansk by som er fredet av Unesco. Mye historie fra 1100-tallet og verdt et besøk!
Bård og sjåføren vår. Det kostet ca.en tusenlapp å leie han en hel dag.
Det blå øyet, Syri I Kaltër, er også verdt et besøk. 10 friske grader i kilden og fantastisk frodig og grønt!
Det blå øyet.
Alt i alt en deilig uke,- vi fikk med oss en liten tornado på onsdagen og lyn og torden en annen kveld.
All mulig lykke til Albania som ferieland,- det finnes ikke grenser for hva de kan få ut av dette landet om penger kommer på bordet og politikere legger forholdene til rette.
(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).
Gleder meg til å dra på tur med mannen min, det blir aldri feil uansett hvor ferden går, og Bergen er en fin by selvom det bor litt mange bergensere der. Jeg elsker dialekter, men bergensk blir litt voldsomt til tider 😉
Neida. Joda 😅
Jeg hadde en fantastisk kollega i flere år da jeg jobbet i Braathens, hun var fra Solstrand utenfor Bergen, og hun er som sola selv, så sprudlende og vakker. Med henne ved min side var arbeidsdagene alltid gøyale. Vi dro det beste ut av hverandre, og hadde fenomenale år sammen på Interline & Staff Travel-kontoret på Gardermoen. Elsker den dama! Hun lærte meg at bergensere også er bra folk. De kan jo ikke noe for at de snakker som de gjør, stakkars.
Wenche. Én av mine favorittkollegaer og soleklar favorittbergenser gjennom tidene❤
