Nå er det vel bare én ting å si

Noen ganger trenger man ikke å si så mye, noen ganger er budskapet veldig enkelt, noen ganger er det bare å si det som det er.

Kalle en spade for en spade. Call s spade for a spade, heter det faktisk på engelsk.

Men nå skal jeg slutte å gå rundt grøten her.

 

Jeg er negativ!

Ute av karantene!

Juhu!

 

Ha en glad lørdag, folkens!

Hold ut og ta vare!

 

// Nina

Innvielse av balkongen

For en dag!

Fortsatt februar på kalenderen, men 12 grader og strålende sol inviterte til vår første ettermiddag på verandaen vår.

Vet forresten ikke om det heter veranda eller balkong. Terrasse er det ikke, for det er gjerne noe som står på bakkeplan, mener jeg. Men forskjellen på veranda og balkong? –  Neiggu om jeg vet.

Kan jo google, men gidder ikke akkurat nå. Det er jo fredda’n og siste dag i karantene, kanskje. Sa brura.

Formen er jaffal mye bedre i dag. Det lover godt for resultatet på dagens koronatest.

Bård på hjemmekontor tok seg tid til en kaffe med meg i lunsjpausen sin, men vi skjønte fort at det var helt innafor å innvie balkongen med årets første utepils da arbeidsdagen var over.

Som sagt, så gjort.

Der kan vi trives, kjente vi.

Vinket til kjentfolk nedpå gateplan, gjorde vi også.

Sønnen min dro assosiasjoner da han passerte:

Haha.

Ukas beste dag så langt. Sol og varme gjør noe med oss, ingen tvil om det.

Ønsker dere alle en riktig god fredag😍

 

// Nina

Jommen sa jeg gelé!

 

Yes da! Vi fikk gelé!

(Ref, gårsdagens innlegg Hele familien i karantene – Britisk mutant truer )

 

Både min eksmann og min sønn kom og leverte gelé med vaniljesaus på døra i går kveld. Nostalgi! Tror ikke jeg har spist gelé på flere år.

Og enda heldigere var vi da testresultatene kom tikkende inn:

VI ER NEGATIVE!

Hurra!

Det betyr at Julie og Bård er ute av sin ventekarantene, mens jeg må ta en ny test før jeg også kan sjekkes ut av karantenen.

Testen vi tok i går ble tatt på dag 6.

Når man har hatt nærkontakt med noen som er bekreftet smittet med viruset, kan man tidligst sjekke seg ut av karantene på dag 7.

Det er mange eksempler på de som har testet negativt første gang og så positivt andre gang.

 

Jeg tror ikke jeg har korona, selv om jeg har noen typiske symptomer. Som jeg skrev i et tidligere innlegg, – det er utrolig hvor fort man kjenner på ting om man kjenner litt ekstra godt etter. Likevel kan jeg ikke være sikker før jeg har testet negativt én gang til.

Dessuten har jeg lært at man ikke skal tro. Man skal vite. Gammel barnelærdom.

 

Har bestilt time for testing i morgen tidlig, dag 8 etter mulig smitte. Når jeg da får det endelige svaret burde det være rimelig bankers, og jeg tror det er stor sannsynlighet for at også det svaret blir negativt.

 

Guri malla, det har vært litt rart å være i denne bobla her. Denne gangen har det vært en ganske stor mulighet for at jeg kunne være smittet selv. Jeg var tett sammen med smittebæreren i over en time. I tillegg dreier det seg om den smittsomme mutanten fra Storbritannia.

Jeg har hørt at noen har symptomer som meg, de kommer og går litt før smak og luktesans forsvinner ca én uke etter de første symptomene har oppstått.

 

Mine symptomer startet bittelitt mandag kveld, og har siden variert med rennende nese, så tett nese, hodepine av og på, sår hals og muskelvondt. Har hatt metallsmak i munnen i går og i dag, men vet ikke om det er noe symptom?

 

I dag har formen likevel vært litt bedre, og jeg har orka å komme meg ut på tur i frisk luft. Sola rakk aldri å komme fram mens jeg gikk, men godt var det uansett. Jeg gikk langt utenfor stien når jeg møtte noen. Klappa ikke en eneste bikkje, engang. Enda jeg eeelsker hunder.

Ser frem til å gå i butikken igjen, jeg. Matbutikken er bare en heistur unna. Så nær, men likevel så fjern, liksom.

Pappa har jeg pratet med flere ganger daglig. Han har det bra, men jeg tror han gleder seg til å komme på middag igjen og til vi kan besøke mamma.

Ikke sikkert det er så lenge til.

Omsider kom sola til Heggis også! Det tar jeg som et godt tegn😍

 

// Nina

 

Hele familien i karantene – Britisk mutant truer

Frossen, kald, varm.

Snufser, nyser, litt sår hals.

Hodepine kommer og går.

Muskelvondt.

Slapp.

 

Har hatt disse symptomene siden i går, kanskje noen siden mandag kveld.

Ikke veldig syk, bare litt ekstra ubehag, liksom.

Så ringer telefonen i dag tidlig.

Det er smittesporingsteamet i Asker.

 

“Vi beklager, men den personen du kan være smittet av har fått påvist det britiske viruset. Det betyr at alle i din husstand må gå i karantene”.

 

Det var det vi håpet det ikke var.

Bård var litt frossen i går kveld, men er bedre i dag. Julie kjenner ingenting.

Så nå har vi alle tre vært og testet oss. Smittesporingsteamet ville at vi skulle gjøre det i dag siden det er snakk om den britiske varianten og jeg har noen symptomer. Julie slang seg med først som sist.

 

Så nå er Bårdis og Juliesnupp i såkalt ventekarantene. Om vi alle tester negativt, slipper de videre karantene, men jeg må teste meg ut av karantenen først, og det vil si at jeg må ha en negativ test fra dag 7, som er i morgen.

Men først må jeg vente på svaret fra dagens prøve. Jeg rekker kanskje ikke test nummer to før fredag.

Håper symptomene gir seg og at vi slipper unna, alle tre.

 

Og nå som ingen av oss kan gå i butikken har vi plutselig lyst på alt annet enn det vi har i hus. Rød gelé med vaniljesaus, for eksempel. Av alle ting.

 

At vår første dag (og forhåpentligvis siste) i karantene snart er over, “feires” med pizza. Kanskje får vi levert gelé med vaniljesaus på døra litt senere😊

 

// Nina

 

I karantene

Så fikk jeg telefonen jeg hadde håpet jeg aldri skulle få.

Den ringte første gangen i går kveld. Da fikk jeg telefon fra en som har fått påvist korona. Hen fortalte at vi har vært i nærkontakt innenfor de 48 timene før symptomene brøt ut.

Den andre telefonen kom fra smittesporingsteamet i dag tidlig.

Jeg må i karantene.

I utgangspunktet har jeg 10 dagers karantene som nå varer til og med søndag.

Men om jeg tester meg på dag 7 etter å ha vært i kontakt med den som har fått påvist korona, så kan jeg teste meg ut av karantenen. Veldig viktig at det er på dag 7, visstnok. Så da blir det pinne i halsen og i nesa på torsdag.

(Jeg trodde ikke man kunne teste seg ut av karantene, men hun sa så, hun som ringte fra smittesporingsteamet. Om det ikke stemmer vil jeg gjerne høre fra deg).

 

Det forunderlige er at når man får en sånn telefon, så tar det ikke mange minuttene før man kjenner at man er litt snufsete og sår i halsen. Da smitter det lett, ass!

Neida, joda. Føler meg i ganske god form, ut fra mine kriterier, jaffal. Tror ikke Hvermansen blir imponert, akkurat.

Har startet dagen med en dusj og en kopp kaffe. Ska’kke gå i karantenefella her, nei!

Jeg er bestyrtet over alle som slutter å dusje og som begynner å bake i stedet når de er i karantene.

Bestyrtet? Det ordet ser vi ikke hver dag lenger. JA til oppfriskning av lite brukte ord! (Dagens parole).

 

Fra spøk til alvor. Det var veldig uheldig å få en mulig smittesituasjon og karantene nå. Vi har noen i nær familie som trenger oss ekstra om dagen. At de ikke kan komme hjem til oss nå er veldig, veldig trist.

Jeg krysser derfor alt jeg har for at jeg ikke er smittet og at jeg får raskt og negativt svar på testen på torsdag.

Heldigvis trives jeg hjemme.

 

// Nina

Den første vårdagen!

Bonusdag!

 

Tåka lå visst “overalt” i dag ifølge diverse oppdateringer på sosiale medier, men ikke på setra.

Ut på tur på beina i dag, deretter kakao og bok på plattingen.

Sola varmet. Føltes som en skikkelig vårdag. Nydelig!

Etter hvert begynte tåka å nærme seg, på tide å pakke bagen og reise hjem.

Alltid vemodig❤

 

// Nina

Helomvending i MGP

Vei ikke hva som skjedde, jeg ass!

Men fra å tenke at Tix’ låt egentlig var ganske dårlig, endte jeg opp med å gi han alle mine tre stemmer i finalen.

Han fikk ikke en eneste én av meg i de foregående rundene.

Liker Tix som person, måtte sippe litt da han takket etter at han vant, og ønsker han sjukt mye lykke til i Rotterdam!

 

 

Dagsrapport fra Valdres:

– Det ble ikke skitur i dag. Det var mer snø enn vi trodde her oppe og snømåking måtte prioriteres.

Vi fikk ikke lukket igjen ytterdøra på grunn av tyngden fra snøen, så vi måtte måke det lille tilbygget.

Prøvde meg en tur opp på taket jeg også. Dytta ned litt snø og prøvde å se fin ut på bildene Bård tok. Bildet over ble det beste. Jaja.

 

Ikke er det lenge til påske, heller, folkens!  Plattingen er noenlunde klar for sol fra skyfri himmel nå. – Om det ikke snør noe mer de neste fem ukene og gradestokken holder seg på minussida, vel og merke. Stien ned til låven der veden er lagret er også måkt.

 

 

Sola kom og gikk litt før tåka kom sigende utpå ettermiddagen, og akkurat nå regner det ute. Regnvær hører ikke til en februardag i Valdres. Vennligst kutt ut det tullet, Værgud.

Fin dag på den fineste plassen jeg vet om.

Livet byr på nok av utfordringer utenom den bobla vi er i når vi er her oppe, så det var godt å få denne helgen nå.

 

God natt og sov godt❤

 

// Nina

 

Et deilig gufs fra fortiden

I dag står lufta nesten stille på setra. Ikke et vindpust å spore i de tungt snøkledde trærne. Verden er hvit.

 

Husbonden min står for brødbaksten og kaffe på senga i dag. Altså, brødbaksten foregår på kjøkkenet. Kaffen nytes i senga. Det er fyr i ovnen både på kjøkkenet og i stua.

P1 spiller deilig musikk som gir flashback til barndommen. Minnene strømmer på…

…Kjøreturene til hytta på Røros med mamma og pappa. Høydepunktet kom midtveis da vi fikk Donald-kjærlighet av mamma. Konkurranse om hvem som fikk den til å vare lengst. “Mitt skip er lastet med…”
Sidsel som var blid og fornøyd uansett i baksetet. Broderen som gravde etter vann i bekken da vi kom frem. Det ble ofte noen meter å grave.
Dyner som måtte tines foran peisen, skiturer på vidda som gjerne startet i strålende vær, men som i løpet av minutter kunne skifte til snøstorm og dårlig sikt.
Yatzy, Monopol og kortspill.
Også P1 og Nitimen, da. Som spilte den samme musikken den gangen som jeg hører på radioen i dag.

Det er heldigvis noe som fremdeles er som det en gang var. Og her på setra er hverdagslivet vidunderlig langt unna. Så godt å være i nuet og kjenne på pusten fra fortiden.

God lørdag.

 

// Nina

Savner du det samme som meg?

Etterlengta helg på fjellet venter!

Jeg har lasta ned romanen Shuggie Bain av Douglas Stuart på ebok. Har lest veldig gode anmeldelser av boka og jeg gleder meg til å sende tankene inn i en helt annen verden.

Ser også frem til en god, gammeldags kjærestehelg på setra.

Knitring i peisen, skeive gulv, tømmervegger, egg og bacon til frokost. Mating av småfugla, skitur, dyrespor i snøen, rutete sengetøy, kaffe på senga og noko attåt…

Væromslaget er allerede et faktum, men jeg håper snøen på trærne holder seg nettopp der, på trærne, i hvert fall til et stykke utover dagen i morgen.

Selv om vinteren akkurat nå om dagen føles litt lang, vil jeg veldig gjerne ha skikkelig vinter på fjellet til over påske helst.

Påske, ja. – Undres om vi får lov til å reise på hytta i påsken i år? Håper det. Noe så inderlig, håper jeg på det. Ikke at det er så viktig å få dratt på hytta, men fordi at det kanskje betyr at smitten er på vei ned, at livet er litt nærmere normalen igjen.

Fy søren, så lei jeg er. Av munnbind og håndsprit. Av avstand. Mest av alt savner jeg et skikkelig godt smil fra “mannen i gata”!

Savner å se ekte smil. Jovisst kan man se glimtet i øyet på folk selv om de har munnbind, men gi meg et helt ansikt som spontant sprekker opp i et smil. Det finnes jo ikke noe vakrere enn det, si!

 

Tenk med hodet og føl med hjertet, folkens. Ta vare, følg anbefalingene, så kanskje vi snart kan glise fra øre til øre uten å kjenne en strikk som strammer!

 

God fredag❤

 

// Nina

Skrekk og gru!

“Hva synes du om at Øde måtte forlate Farmen?”.

Spørsmålet kom opp i feeden min på Facebook fra TV2 Underholdning.

 

Det har jeg ingen som helst formening om, er svaret mitt. Jeg har ikke fulgt med på Farmen i år, bortsett fra noen minutter her og der. Øde likte jeg. Han har det sikkert fint utenfor Farmen også.

 

Men at Siv forlater Frp, det har jeg derimot noen følelser og tanker rundt.

Jeg har aldri stemt Frp. Er dypt uenig i mye av partipolitikken de har ført opp gjennom åra.

Men jeg har respekt for Siv Jensen. Hun har stått støtt. Vært tøff. Jeg har vært eitrende forbanna på dama, likevel har jeg respekt for jobben hun har stått i.

Politisk er jeg bare en normalt interessert borger som følger med fra sidelinja. Blir ordentlig engasjert i noen saker, bryr meg mindre om en del annet. Har mitt hjerte hos Venstre, men ser gode verdier og fanesaker hos andre partier også.

At Siv går av er helt greit. Forstår’a godt, jeg.

Men det verste ved at Siv trekker seg, er tanken på at Sylvi Listhaug kan bli ny leder.

Skrekk og gru! 

 

Det er et eller annet med den dama som gjør at jeg blir i dårlig humør hver eneste gang jeg hører stemmen hennes på radio eller ser henne på tv.

Måten hun prater på og ikke minst at hun er så ekstrem i mange av meningene sine, gjør at jeg får grøsninger over hele kroppen.

Jeg synes hun er skikkelig uspiselig med tanke på innvandrings- og asylpolitikken og alt hun har klart å lire ut av seg i den sammenhengen. Folk med hennes meninger skremmer meg.

Ønsker meg heller et comeback for Carl Ivar enn en maktsyk Sylvi ved Frp-roret. Men Carl I koser seg vel mest med lokalpolitikk og i sofaen med Eli for tida.

 

Jaja, ikke hver dag jeg skriver om politikk, men i dag kjente jeg at jeg gruer meg litt mer til partidebatter og sånt i fremtida om vi skal måtte forholde oss enda mer til den dama enn vi allerede gjør.

 

Sånn. Ferdig. Tok meg en vaffel for å komme på andre tanker enn det kvinnemennesket. Det hjalp godt. Hvem er Sylvi?

I butikken har påskeliljene kommet. Da er det vel straks vår, er det ikke? Nå håper jeg vi går mot lysere tider på alle måter. Det hadde vært utrolig nice.

 

// Nina