Heisann,

I dag feirer vi inngangen til det nye året med et vennepar og pappa.

Akkurat passe koronavennlig i Ernas ånd.

Vi flyr litt rundt som hodeløse fugler her hjemme mens vi ordner i stand, fortsatt litt ukjente og uorganiserte på vårt nye kjøkken.

Kveldens meny er marinert kalkunbryst med hasselbackpoteter, pastinakkpuré, tranebærchutney og waldorfsalat.

Tradisjonelt pleier vi å steke en hel kalkun, men nedskalerte til bryst siden vi er færre enn vi pleier.

Jeg har laget hjemmelaget karamellpudding til dessert for aller første gang, og er kjempespent på den.

Har besøkt mamma på sykehjemmet i dag og vært innom kirkegården og tent lys.

Mamma var i strålende humør, nesten som i gamle dager. Hun likte buksene mine veldig godt hele tiden. Tror hun sa det 6-7 ganger. Gøy uansett at hun fortsatt ser sånne ting, og koselig at hun gir komplimenter den dag i dag, til tross for Alzheimersykdommen.

Å gi komplimenter har jeg lært fra henne, – jeg roser folk, både fremmede og kjente for oppførsel, klær, hår, smil, dialekt osv veldig ofte, jeg. Mener jeg selv, da. Hehe.

Fint å gjøre andre glade på en så enkel måte. En god egenskap jeg verdsetter ganske høyt. Det har noe med raushet å gjøre, og raushet og godhet elsker jeg, simpelthen. Mer av det her i verden!

Prater meg bort. Har et bord å dekke her.

Men akkurat idet jeg reiste meg opp fra sofaen nå, så hørte jeg et lite knepp og noe som trillet bortover gulvet her.

Bukseknappen, ja.

Et aldri så lite siste pek fra 2020 der, altså. Takk ska’ru ha!😝

Vil gjerne få ønske dere en fin feiring, ta vare på hverandre og dere selv❤

Følg meg gjerne inn i det nye året her:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

GODT NYTTÅR!

// Nina

Året 2020 er straks historie. Gudskjelov, vil sikkert mange si. Og jeg kan være enig i at det har vært et helt spesielt år. Ikke bare for meg, men faktisk for en hel verden!

Det er surrealistisk å tenke på at landegrenser har blitt sperret, det har vært, og er, portforbud i flere land pga et virus. Det er mer vanlig å se folk med munnbind enn et ansikt med et smil. Vi har fått anbefalinger om å ikke klemme vennene våre, vi må begrense vår sosiale aktivitet, og vi kan ikke få et glass vin på restaurant.

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

Vi nordmenn er enkle å ha med å gjøre. Vi stoler på myndighetene og FHI. Vi gjør som vi blir fortalt, vi tar en for laget og vi elsker å stå sammen om noe, dugnadsånden. Det er nok hovedgrunnen til at vi har taklet viruset såpass godt hittil.

Nå gjelder det bare å stå hele distansen ut. Jeg håper vi klarer det.

‐———————————————————————

Teksten over her skrev jeg i dag tidlig.

Så hørte jeg på nyhetene.

Egentlig hadde jeg tenkt å fortsette innlegget her med noen ord om livet det siste året på det personlige plan, men nå føles det bare fullstendig meningsløst når det kanskje ligger mennesker begravet under kvikkleire på Gjerdrum…

Så jeg avslutter heller her og nå. Finner ikke ord, men ber heller stille bønner om at den forferdelige tragedien i Ask i Gjerdrum ikke ender som man frykter…

// Nina

Jeg veit, det er tragisk.

Det river langt inn i hjerterota å komme med en sånn overskrift.

Den råeste og fineste daybeden jeg noen gang har sett må få nye eiere.

Den selges rett og slett fordi vi har litt for liten plass til den.

Den passer egentlig perfekt oppe i loftstua, men vi trenger et mer praktisk møbel (noen ganger misliker jeg altså ordet “praktisk” så sterkt!) som gjør det lettere for Julie å ha en vennegjeng på besøk, som gjør det lettere å spille spill eller ta seg en matbit der oppe.

Fargen endrer seg etter lyset, og jeg blir sånn skikkelig lykkelig inni meg hver gang jeg går forbi.

Om det går an å forelske seg skikkelig i et møbel, så er jeg definitivt forelska i denne. I tillegg til i Bård, da. Men han er jo ikke noe møbel. Han er en hel institusjon, han. For meg.

Nok om det. Jeg har akkurat annonsert den på Finn, så om du har plass og cash, feel free to contact me.

Annonsen finner du her: https://www.finn.no/202820745

Hva vi skal ha i stedet?

Ha’kke peiling. Det blir kjempevanskelig å finne noe som er like fint…

Snufs. Litt lei meg. Men kanskje vi ikke får solgt den på en stund, da får jeg ha gleden av den litt lenger, i det minste💚

// Nina

Bård sin sønn inviterte oss ut på bursdagsmiddag i Asker i går. Utrolig deilig å slippe og tenke på meny selv, og ikke minst var det fint med litt andre omgivelser.

Det er ingen som er bortskjemte med for mange nye impulser om dagen, akkurat.

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

Litt rart å være ute og spise uten mulighet til å kjøpe et glass vin eller en øl, men vann smakte godt til en forveksling nå i jula, gitt. Bård fikk dessuten konjakken servert da vi kom hjem igjen, så dagens hovedperson var fornøyd både med dagen og kjerringa.

I går fant jeg også en av de hyggeligste meldingene jeg noen gang har fått etter at jeg startet opp med bloggingen, og jeg har fått lov til å sitere henne:

nina !
nå er det jaggu på tide !

den bloggen din er hinsides det jeg elsker å lese. om andres liv vel å merke. det du skriver,
måten du formidler,
evnen til å åpne å by på litt,
humoren din og skråblikket,
hverdagen sorgene,
problemene og tant og fjas og fandens oldemor som plager vettet av oss mennesker.
tapet,
det som har vært, skulle vært, burde vært, ikke ble, osv.

du er unik som person, ingen tvil.
du skriver så jævlig bra.
har mange ganger hatt lyst å sende deg en melding om du ikke kan værsåsnill å bli toppblogger med to poster pr dag.
det hadde iallefall gjort min dag bedre

vel – nok fjas fra sofakroken her i alta. velsignet som vi er så begynner det å lysne her. takk Gud og høyere makter.

men asså jeg ville bare si at jeg er din lille groupie og synes alt du skriver – hvert eneste lille ord, er helt fantastisk 😅

og du – den greia med bård den fikser du.

slutt aldri å skrive – alt godt herfra 🌟

ALTSÅ! ER DET RART JEG BLE GLAD?

En skarve liten blogger kan fort bli høy på seg sjæl, men jeg tror ikke det er håp for mine 163 cm, he he.

Men så klart jeg blir inspirert, det er unektelig litt morsommere å skrive når jeg tenker på at mange der ute går og venter på neste post.

Så tusen takk du fine kvinne der oppe i Alta, – du gjorde meg ekstremt glad🥰

Og tusen takk til alle dere andre som leser bloggen min hver dag, det varmer❤

// Nina

Dette året har vært tøft for meg. For oss.

Og det er ikke bare Covid-19 sin skyld.

Hvorfor det har vært tøft har sikkert mange årsaker.

Shopping

Spar stort: Knalltilbud på sport og friluft

Men den største årsaken er nok Livet, rett og slett.

Livet er oppturer og nedturer. Tilsammen utgjør det i beste fall en balanse som omtrent går i null.

Tidligere tenkte jeg alltid at livet mitt gikk i pluss. Jeg følte meg heldig. Selv om jeg møtte motgang, følte jeg at jeg hadde medvind likevel. Høres kanskje rart ut, men jeg følte det.

Mottoet mitt er “det ordner seg alltid”.

Og det gjør jo det. Ordner seg, altså.

Det er bare det at de siste årene har det tatt litt lenger tid før ting har ordna seg. Og motgangen har vært av enda litt større kaliber.

For 8,5 år siden traff jeg mitt livs kjærlighet. Jeg har vært hodestups forelska hver eneste dag siden. Helt til en eller annen gang tidligere i år.

Jeg var plutselig ikke hodestups forelska lenger. Jeg var innimellom irritert på han. Vi kranglet plutselig en del. Ikke hele tiden. Men innimellom var det perioder der vi gnagde på hverandre.

Det var skremmende å plutselig føle det sånn. Jeg var redd for at jeg nok en gang skulle ende opp med skilsmisse. Var dette begynnelsen på slutten? Ville jeg klare å finne tilbake til kilingen i magen, forelskelsen igjen?

Vi har begge kjent på dette. Og heldigvis har vi kunnet snakke om det. Det handler i bunn og grunn om at det har vært, og er, mye for oss.

Helsa mi, mine søsken som gikk bort så fort og nesten samtidig, mine gamle foreldre som trenger hjelp og bistand, barn som fortsatt roper på  oss i ny og ne, overgangsalder fra helvete, hussalg og flytting bla bla bla.

Summa summarum, – mange eksterne faktorer spiller inn og de har til slutt klart å slå litt sprekker i det nydelige kjærlighetsskallet vi har omgitt oss med over så lang tid.

Vi har vært slitne, både han og jeg.

Under hele perioden, den litt tunge, har jeg hele tiden minnet meg selv på hvorfor jeg forelsket meg i Bård, hva som gjorde at jeg syntes han var ekstra spesiell. Det hjalp. Jeg bestemte meg for å velge han på nytt hver dag. Og nå føler jeg at vi er gjennom vår første, litt vanskelige periode. For det vil sikkert komme flere.

Vi er litt klokere og elsker hverandre enda litt dypere. Tror jeg da. I hvert fall føler jeg det sånn. Mulig han har fått øynene enda mer opp for at han egentlig gifta seg med et troll.

Gud hjelpe han. Men han står fortsatt støtt ved min side. Kanskje han har tatt et sidestepp enkelte dager, lett etter en retrettmulighet i sitt stille sinn, men aldri, aldri har han sådd tvil om det vi har skapt sammen ved å si noen sånne ord høyt.

Og det er jeg glad for. Jeg trenger den tryggheten og den bautaen han er for meg. Når jeg innimellom har følt at det nesten rakner for meg, så har han vært der.

Selv om jeg har tvilt på oss, har han aldri gjort det. Det er godt gjort. Og jeg er uendelig glad for det.

I dag skal jeg være en engel. Gubben min har nemlig bursdag. Han fortjener det beste. Jeg har lovet han at jeg skal være en fest og et fyrverkeri i dag og resten av året. Det burde gå.

Så får vi ta 2021 som det kommer. Men vi skal fortsette å jobbe for å bevare gløden, holde hender, og hverdagskyssinga gir vi aldri opp.

Gratulerer med dagen, kjæresten min!

// Ruska di ❤

Stor kontrast fra 1. til 3. juledag. Men det er helt fantastisk å ha et levende maleri på veggen som til stadighet skifter uttrykk og farge.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Juledagene fyker av gårde. Familiemiddager har stått i fokus og fortsatt holder vi på med å komme i orden. I går fikk Julie hyller og knagger på veggene på rommet sitt. Begynner å bli et veldig koselig rom. Bilder utelates da hun skal få ha privatlivet sitt i fred.

Pappa og Bårds sønner på ribbemiddag i går. Svoren ble sprø og akevitten smakte i år også. Vi hadde akkurat nok øl i kjøleskapet til å slukke tørsten under middagen, men brukte halve dagen i går på å lete etter resten av ølen som ble kjøpt inn til jul. Uten resultat. Sporløst borte.

Men vi fant krem på boks og den ferskpressede juicen vi har savnet i det minste. Det lå i en søppelsekk med kleshengere. At vi ikke tenkte på å lete der, liksom.

I dag har vi vært en tur hos mamma samt hatt besøk av datter, svigersønn og barnebarn. Vi fikk proppet i barnebarna litt sjokolade og småkaker, og da støynivået var på sitt høyeste, passet det fint at de dro hjem igjen.

I skrivende stund putler Bård med litt tapas på kjøkkenet, mens jeg koser meg med et glass i celebert selskap borti sofakroken. Vinen har vi kontroll på. Verre med ølen. Si fra om du ser noen six-packs på avveie!

God romjul, folkens!

// Nina

Gledelig jul, alle sammen!

Jeg er oppvokst med at vi sier “god jul” til og med julaften, og så, i løpet av natt til første juledag, skjer det noe merkelig, og vi må si “gledelig jul” til hverandre ved frokost/brunsjbordet. Aner ikke hvorfor!

Er det flere som har det sånn?

Nuvel. Ikke så farlig om man sier det ene eller det andre. Jul er jul, si!

Vi hadde en fantastisk koselig julefeiring hos min eldste datter og samboer i går. Barnebarna på 2, 3,5 og 6,5 år var i hundre og opplevde nok julaften slik alle barn burde få oppleve den: Masse oppmerksomhet, gaver og ikke minst edru voksne rundt seg.

Pinnekjøtt sto på menyen. Fytti lammet, så godt det var! Blir feil å si fytti grisen i denne sammenhengen, hehe.

Det var første gangen vi spiste pinnekjøtt i år. Jeg tror vi må få det på menyen én gang til før vi skriver 2021 på kalenderen.

Noen gaver ble det til oss voksne også, og i går var det blant annet morgenkåper og kniver som sto i fokus.

Jeg hadde kjøpt intet mindre enn tre knivsett til Bård fordi han er særs opptatt av gode kniver på kjøkkenet.

Sånn går det når man starter julegave-shoppinga flere måneder før jul og glemmer hva man har kjøpt når de siste gavene nærmere jul handles inn…

1.juledag i dag, og FOR en dag!

Startet med sen frokost, et lite glass sherry og nydelig nøtte-og fruktbrød jeg fikk av en venninne. Sånne dager….❤

Så gikk vi på tur i bygda vår, Julie, Bård og jeg.

Og idet vi tok et glass med bobler i loftstua etter turen, tok vi en titt på yr.no, og da kunne vi skåle for at sola i våre trakter det Herrens år 2020 antakelig viste seg for siste gang i dag.

Ikke at det er så mye å skåle for, men det var en slags konstatering og et håp om at det snart blir andre boller.

Hei 2021! Vi er mer enn klare for dritfint vær i virusfri luft!

Bring it on!

Fortsatt glad jul, godtfolk!

// Nina

Vi var på kirkegården i går. Tente lys for Sidsel og Lars Ove.

På vei til “vår” gravplass gikk vi forbi en dame som sto og snufset og gråt stille ved graven til det jeg skjønte måtte være mannen hennes. Han døde i sommer leste jeg på gravstenen.

Annonsørinnhold

Snart morsdag og valentines: 25% på parfyme og deodoranter

Hun kikket opp da vi passerte.

– Jeg føler med deg, sa jeg.

Den eldre damen takket og sa at det var rart hvordan sorgen endret seg når hun kom til kirkegården.

– Hjemme “prater” jeg med han hele tiden fordi jeg blir minnet på han overalt i huset. Mens når jeg kommer hit til kirkegården, så skjønner jeg plutselig at han ikke er her mer. Han er borte. Det er bare aske igjen.

Hun sa hun håpet sorgen ville mildnes med tiden.

Jeg sa at den gjorde det.

Så ble vi stående og prate en stund, hun, jeg og pappa.

Damen var trønder. Det viste seg at hun godt visste hvem min farfar som var prest var, for jammen kom ikke hun og pappa fra samme sted.

Selv i covid-tider er verden liten.

Da vi hadde blitt oppdatert på hverandres julemat-tradisjoner (de spiser rømmegrøt med lefse på lille julaften og kanapéer og juletorsk på julaften), sa vi riktig god jul til hverandre.

Damen sa: “Tusen takk for at du snakket til meg selv om du så at jeg gråt og var lei meg. Det varmet hjertet mitt og gjorde at jeg fikk en fin opplevelse av å være her ved graven hans. Det er ikke alle som tør å prate til mennesker i sorg”.

Og det tenker jeg får være budskapet for denne julen.

Ta kontakt med noen du vet har det tungt. Send en melding eller ring. Våg å være der selv om andres sorg kan føles skremmende og ubehagelig.

Våg å være et medmenneske. Det koster så lite og gir enormt tilbake.

En fredfull og god jul ønskes dere alle❤

// Nina

I år har vi kjøpt den råeste julegaven til hverandre, utenom kjøleskapet, da. Men det er jo en nødvendig hvitevare, så det teller ikke egentlig, selv om kjøleskapet er litt ekstra jålete.

Inn dørene i leiligheten i går kom det tøffeste bildet jeg har sett, og som vi faktisk har ønsket oss i et års tid:

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det er megasvært, 250 x 120 cm. Heldigvis fikk vi hjelp av sønnene til Bård som er hjemme på juleferie.

Jeg er forelska i dette bildet, – det er bare så innmari dødskult!

Det passer perfekt til leiligheten og det var digg å få litt opp på veggen her.

På bildet er det som du kanskje ser, avbildet noen og førti personer som alle har fått sin plass i historiebøkene, alt fra Barack Obama til Lady Diana, James Dean og Audrey Hepburn, Stalin og Gorbatsjov og Che Guevara. Og mange, mange flere.

Det er så mange ulike historier ved disse historiske folka! Får samtalen i gang rundt dette bildet, ingen tvil om det.

Ikke så lett å se, men dronninga av England, hu Elizabeth, hu står faktisk og mixer plater som en proff DJ. Haha, det er så kult!

Julegaven kom litt tidlig i år. Ikke verst å drikke morgenkaffen med Elvis og Mick Jagger, da.

God morgen, forresten. Lille julaften.

Pappa og jeg skal på graven en tur. Og så på kafé. Det blir koselig.

Håper du også får en hyggelig dag i dag❤

// Nina

God morgen!

Svosj, – plutselig er det bare to dager til julaften og vi kan ikke skryte på oss en sånn derre kjempemessig julestemning, akkurat.

Shopping

Spar stort: Knalltilbud på sport og friluft

Jeg har vært fullstendig kaputt de siste dagene. Flyttesjauen ble litt for tøff for meg, og jeg har vært sliten og hatt vondt langt inn i margen. Jeg datt litt sammen da de viktigste tingene var på plass og de fleste pappeskene var tømt.

Så da vi var en tur oppe i huset for å hente litt greier (jeg trodde vi var ferdige med flytting, men nei da…), fant jeg en slant igjen av min favoritt-sherry. Og selv om klokka bare var 12 på formiddagen, smakte den utmerket! Ble litt fnisete ei lita stund der og humøret steg noen hakk, hehe.

Soverommet er lite, det er litt vel mye skråtak, men for en nydelig hule likevel! Sover kjempegodt under skråtaket, og når plassbygde skap kommer på plass og klærne får en plass å være, så tror jeg vi skal få det til å funke veldig bra.

Fargen på veggen heter Belgian Brown, – jeg digger den også. Angrer ikke ett sekund på nytt fargevalg her heller.

Flere bilder kommer etter hvert når ting faller på plass.

Innimellom testing av soverom og suping av sherry har det blitt tid til å nyte tidenes adventsbolle med rosiner, sukater og brente mandler fra bye & bekk. Mmmm….!

Kommende svigerdøtre, både min egen og Bård sin, har vartet opp med hjemmebakst til oss. Begge jentene er fra Vestland, og jeg er fortsatt ganske sikker på at de beste kjerringemnene kommer derifra. Om det er lov å legge feminismen litt til siden. Siden det snart er jul, den mest tradisjonsrike tida på året.

Kjøleskapet! 

Drømmekjøleskapet har ikke kommet!

Litt krise, faktisk. Det er gjerne behov for litt ekstra plass til maten når jula setter inn, butikkene er jo stengt i hele tre dager, må vite, så da må det visst hamstres!

Men vi får prøve å tenke smart. Vi har fått låne et lite kjøleskap, det fungerer bra, men er ikke like stort som vi er vant til.

Det er gode muligheter for at kjøleskapet kommer i romjula. Da blir kjøkkenet komplett! Gleder oss noe inn i hampen. Det midlertidige kjøleskapet føler seg nok litt utafor, stakkars.

I går fant jeg frem litt rød julepynt og noen veldig få nisser. Jeg som hadde 18 kasser med nisser før, har antakelig plutselig skjønt at nissen ikke finnes, og interessen for mannen med hvitt skjegg har blitt borte. Nisser er søte nok, men orker ikke å treffe på han i hver krik og krok lenger.

Vi har ikke hengt opp bilder enda, men vi har litt peiling på hvor de forskjellige skal få skinne etter hvert. Det blir bra mot de svarte veggene.

Nei, nå må jeg komme meg i dusjen. Kiropraktoren venter og jeg har et par bittesmå ærender igjen før julefreden kan senke seg.

Ta vare og kjør forsiktig, – tror det er mange distré sjåfører om dagen 😉

// Nina