Svaret kom fort etter undersøkelsen av tarmen i forrige uke.

Ikke favorittundersøkelsen, akkurat. Tømmeregimet er det verste. Fly på do og faste i ett døgn. Det er ikke da du føler deg på topp, si.

Og så, når det hele kulminerer i å ligge på en benk med sårt rompehull og du får en slange med ballong ført inn der bak av en kjekk radiograf, så skal det litt til å holde på verdigheten og å spille uanfektet.

Du kan lese mer i innlegget her: Tabu å skrive om? Vel, noen må gjøre det, synes jeg. Og her: Punktum finale for tarmundersøkelser, håper jeg!

Det beste med det hele er at det blir så fort glemt. I dag, en drøy uke etterpå, så kan jeg godt gjøre det igjen. Akkurat som en fødsel. Utrolig hvor fort man glemmer hvor jævlig vondt det var.

Resultatet etter en fødsel er jo mye finere enn etter hva som potensielt kan komme etter en tarmundersøkelse, så sånn sett er det kanskje ikke sammenlignbart, men når resultatet er: “Normale funn“, så må jeg si jeg kjente på et blaff av lykke. Kunne ikke pakke det inn i et lite babyteppe, men et fint øyeblikk? Jo, det var det så absolutt.

Det ga ingen svar på magesmerter, blyanttynn avføring, oppblåsthet og følelsen av aldri å få tømt meg helt, men jeg har utelukket at det er noe farlig, og det er veldig greit. Jeg var egentlig ikke redd for det, likevel er det jo noe i underbevisstheten som lurer, så det er greit å sjekke det ut av tankekjøret.

Så da er det vel IBS’en, da, irritabel tarm, som er årsaken. Må bli flinkere til å unngå matvarer som jeg vet jeg reagerer på. Tenker jo litt på perioden i fjor da jeg kuttet ut alt av mel og sukker veldig brått.

– Kanskje kødda jeg det til litt med kroppen da jeg plutselig begynte å spise mat med både mel og sukker i igjen…

Jeg skal i hvert fall teste ut matvarer fremover, se om det gjør susen. Mel er en fiende. Begynner på mandag, det er jo fastelaven på søndag…

Nå er det plutselig fredag igjen, folkens! Får fortsatt fredagsfølelsen, jeg. Selv om jeg ikke er i jobb. Bård har fri, vi spiser senere middag, kanskje vin, popcorn, mye bra på TV, og det beste av alt; ingen vekkerklokke de neste to dagene.

I kveld kommer Bårds sønner en tur, lørdagen er blank foreløpig, søndag blir det litt bursdagsfeiring med eldste datter med familie. Det blir en fin helg, tror jeg.

Livet i leilighet er stadig å anbefale. Vi småpusler rundt, ting bytter plass, noe kommer til og annet blir byttet ut. Ser veldig frem til sofaen kommer på plass i loftstua, da får vi virkelig brukt hele leiligheten.

Trappa vår er vakker, synes jeg. Treverket i selve trappa og håndløperen er dritlekre. Digg å få gladfølelsen hver gang jeg går opp eller ned. Kan fort bli gratis trim når det er digg å gå i trappa, gitt!

Nå er det straks besøk på Solgården bo- og omsorgssenter med pappa. Har ikke sett mamma siden mandag, så nå blir det fint å klemme litt igjen.

Har noen forresten sett om Hjemmet har kommet i butikken i dag med meg på forsiden? Får ta en tur i butikken etterpå😅

God fredag, godtfolk!

// Nina

Det går litt trått med nyttårsforsettene.

Ikke så rart, egentlig. Jeg har glemt å lage meg noen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men om jeg hadde laget meg noen, så hadde det nok garantert handlet om mer bevegelse og trim. Og mer tålmodighet.

Nå om dagen er jeg veldig utålmodig. Husker dere drømmekjøleskapet vi har bestilt? Du kan se bilde av det i innlegget her: Ønskedrømmer for leiligheten

Vi bestilte det 23.oktober, og det har enda ikke kommet!

Tror jeg holder på å bli sprø! Først og fremst fordi det har vært utrolig dårlig kundeservice fra der vi bestilte det. Dessverre er det ingen andre (som jeg vet om), som kan levere akkurat dette kjøleskapet, så vi har liksom bare vært prisgitt dette firmaet som jeg nylig fant ut befinner seg i Sverige.

Hver gang jeg har ringt, har jeg ringt et Oslo-nummer, men tydeligvis blir man koblet videre til Sverige.

Nå har vi fått bekreftet at kjøleskapet kom fra Italia til Sverige allerede 18.desember, men pga fortolling og juleferie hos tollerne, så blir det ikke sendt til Norge før førstkommende fredag(!).

Og så tar det vel noen dager før PostNord får levert.

Dette ble en lang utredning på hvorfor jeg ikke kommer i gang med nyttårsforsettene jeg ikke har. Men altså, – jeg holder på å bli sprø uten det kjøleskapet fordi vi ikke har plass i kjøleskapet til nyttårsforsett-mat.

Du vet, – masse grønt, magert og sunt.

Vi har fått låne et kjøleskap av venner, – tusen takk for det, – men det er litt lite. Blir ikke inspirert når jeg ikke kan handle skikkelig inn med nyttårsforsett-mat.

Jepp. Verdens dårligste unnskyldning.

Hva er din?😅

Men uti neste uke en gang,  – DA kommer kjøleskapet, og DA skal det bli fylt opp med all verdens digge grønnsaker, og nyttårsforsettene jeg ikke har, skal bli satt ut i livet!

Ellers koser jeg meg glugg i leiligheten. Jeg våknet med litt sår hals og tungt hode i dag tidlig. Tok meg en kopp kaffe og litt grapefrukt (med sukker, så klart) og satt og kikka ut på utsikten fra sofakroken.

Liker å se litt ut på det “urbane Heggedal. Ser frem til at Heggedal Torg blir helt ferdig og at det kommer ulike forretninger på gateplan her, at det blir litt liv rundt hushjørnene.

Om 8 dager åpner Kiwi i kjelleren under oss, en heistur unna bare. Trenger egentlig ikke kjøleskap, når jeg tenker meg om.

Men vi trenger noe å sitte på i loftsstua!

Daybeden har blitt solgt og skal til Bergen til helgen.

Jeg elsker fargen på daybeden, fargen på veggen ble valgt utfra den, og nå sliter jeg veldig med å finne noe praktisk, typ hjørnesovesofa i en like lekker farge. Hvorfor er nesten alle hjørnesovesofaer i en eller annen gråfarge? Vil ikke ha grå sofa! Og jeg vil ha noe med én gang, ikke vente 8-10 uker.

Forslag mottas med takk! Hvilken farge kan passe til veggene her? (fargen heter Impression fra Jotun).

Den grønne her er jo perfekt…

Fin onsdag til deg fra meg!

// Nina

I dag fikk jeg en melding på Messenger fra en som var litt lei seg for mitt fokus på mat og kalorier.

Hen mente det bare var å gjøre litt justeringer underveis, kutte ut et måltid om dagen, for eksempel, og så ville man i løpet av kort tid passe inn i buksa som begynte å bli for trang igjen.

Jeg er veldig glad i vedkommende som skrev til meg i beste mening, og jeg ble langt ifra fornærmet over meldingen. Dette er på ingen måte et svar til vedkommende. Hen har fått svar allerede.

Men det fikk meg til å tenke litt. Og det som slo meg da hen skrev disse ordene, var først og fremst hvor fort gjort det er å mistolke/misforstå det skrevne ord.

Dere som leser bloggen min, tolker gjerne det jeg skriver utifra deres eget ståsted. Og for vedkommende som skrev til meg i dag virker det kanskje som jeg er veldig opptatt av vekta og kroppsfasongen min fordi jeg innimellom har en slengbemerkning rundt vekta mi som at f.eks bukseknappen røyk.

Jeg skrev også mye om temaet da jeg for et år siden helt skulle slutte med sukker og mel.

Og ja, jeg er jo opptatt av det. Som ganske mange andre, vil jeg tro.

Noen dager føler jeg meg helt på topp, til og med dritsexy. Andre dager ikke. Skikkelig mislykka.

 

Men de fleste dager føler jeg meg helt grei ift vekta mi. Jeg spiser normalt, for det meste relativt sunt hver dag. Men jeg har en tendens til å overdrive når jeg først har en sjokolade foran meg. Spiser aldri bare halve. Må ha hele. Akkurat som mange andre også gjør. Eller klementiner. Jeg spiser aldri bare én. Gi meg fem, takk.

Jeg også vet at om jeg spiser mindre enn jeg forbruker, så vil jeg gå ned i vekt. Jeg har gjort det drøssevis av ganger. Funka fint hver eneste gang.

Forskjellen på oss jojo-slankere og dere andre som bare justerer litt en periode, er hodet. Noe oppi hodet deres virker på en helt annen måte enn oppi hodet mitt.

Det er nemlig DERE som tenker på vekta hele tiden. Ikke jeg.

Det er DERE som fokuserer på mat 24/7. Ikke jeg.

 

Det er derfor DU er slank og JEG er overvektig.

Om jeg hadde hatt fokus på mat og kalorier hele tiden, justert litt her og der, titt og ofte, så hadde jeg ikke sett ut som jeg gjør med noen kilo for mye.

Jeg glemmer nemlig å fokusere på inntaket mitt. Jeg er happy go lucky, – tenker “skitt la gå, i morgen er en ny dag”.

Og det er jo alltid en morgendag, ikke sant?

“I morgon, i morgon, men ikkje i dag
I dag, nei i dag gjer eg ikkje det slag!
I dag vil eg liggja på ryggen å sjå
På lerka som svingar seg høgt i det blå!”

Så kjære deg som bare vil meg vel:

Jeg har det fint, jeg går ikke rundt og tenker på vekta mi hele tida. Burde nok gjort det, men har litt annet å tenke på😅

God lørdag! Jeg koser meg med et glass vin, litt manchego og oliven. Hjemmelaget pizza er på gang.

I morgen er det en ny dag😉👍

// Nina

P.S. Noen feiltolker nok dette innlegget også. Skjønner det ikke alltid er så lett i vite hva jeg tenker😉 Men det er greit👍

Det er fredag og dette er den siste hele helgen i huset vårt. – I hvert fall om overtakelsen av leiligheten den 10. desember går fint, og det håper vi så klart at den gjør.

Planen er å flytte inn neste lørdag selv om vi mangler både garderobeskap, kjøleskap og lamper som ikke har funnet veien med fraktselskapet ennå.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det blir litt kaotisk, men vi har ordnet oss med midlertidige klesstativ, fått låne et kjøleskap av venner, og diverse lamper har vi nok av så vi klarer oss til det vi har bestilt kommer.

Nå er jeg rimelig sliten. Det er liksom alt på en gang om dagen. Jul, flytting og pakking samtidig som jeg sliter big time med nakke og rygg. Går til kiropraktor to dager i uka nå, synes nakken er litt bedre, så det er håp!

Gjør også avspennings- og pusteøvelser som jeg har lært av tankefeltterapeuten min, – og det kjenner jeg er avgjørende.

Jeg har tidligere skrevet om TRE, Traume & Release Exercises (les mer her om du vil) og jeg fortalte kiropraktoren min at jeg drev med det. Han kjente godt til disse øvelsene, hadde drevet med det selv, og syntes det var en veldig bra metode for å kvitte seg med stress og spenninger i kroppen. Fint å få tilbakemelding fra autorisert fagpersonell om at dette er all right, for det er ikke så mange som gjør avspenningsøvelser på akkurat denne måten, tror jeg.

Så her skal det ristes i ledige stunder fremover, si!

Et annet problem jeg har om dagen er at buksene blir trangere og trangere. Og nå må jeg si at jeg gleder meg sykt til 2021 på så mange måter!

Det er ikke lett å gjøre noe med de trange buksene nå i desember, klementinene er farlig gode, og jeg vet med sikkerhet at hun ene på butikken tenker “der kommer klementin-dama” hver gang jeg kommer inn der. Vi har pludret litt for mange dager på rad over fruktkassene den siste måneden hvor jeg forsyner meg grovt av nevnte frukt.

Jada, uforbederlig jojo-slanker. Trøsten er at det er mange som meg, og til felles har vi at vi aldri mister håpet 🙂

I morgen skal vi være barnevakt for barnebarna noen timer, og jeg gleder meg veldig til å koble av fra flyttesjauen litt. Kan ikke tenke meg bedre selskap enn små, aktive lykkeklumper i julestria❤

// Nina

For første gang på veldig lenge blogget jeg ikke i går.

Hodet er så fullt av tanker rundt leiligheten at jeg har litt problemer med å konsentrere meg, om det gir mening. Kombinert med økte smerter etter noen ganske fine dager, var jeg litt slått ut i går.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men sånn er det, ingen dramatikk. Helt vanlig at huet mitt går i surr og ingenting henger i hop til tider.

Jeg har tenkt at det ikke er så mye jobb med å flytte inn i splitter ny leilighet. Jommen sa jeg smør! (Det uttrykket, forresten! Har de unge hørt det før, tro? Og er det bare jeg som bruker det fortsatt, kanskje?)

Det er mye å tenke på!

Vi vil ha ny farge i loftstua og på soverommet. Fargen Hule fra Jotun er kjempefin, men den ble altfor lilla i alt lyset som kommer inn i loftsetasjen.

Vi bestemte jo fargene for ett år siden, og i løpet av dette året har jeg sett så innmari mange andre fine farger, og nå heller jeg mer mot jordfarger av typen brunt/terracotta/sand. Litt mer brente toner, liksom. Men det er dødsvanskelig å lande på en farge!

Jeg vil at stua der oppe skal være både lys og varm, typ skandinavisk design, stråfarger, lin, bomull, daybed eller en annen digg sittegruppe, kule lamper, bla bla bla. Ser det litt for meg, håper å få til sånn som jeg drømmer om.

 

Og så har jeg sett et fantastisk høøøøyt lintøyskap som hadde vært dritkult i et hjørne siden det er 4,6 meter på det høyeste der oppe. Men det skapet jeg har sett er kun på utstilling i et lokale, og er ikke til salgs. Så nå er jeg på “googl’ern”, for å si’re sånn!

Om du har eller vet om et høøøøøyt og smalt skap å selge, gjerne i mørkt tre/mango, men lyst tre går også, så hyl ut.

Vi er heller ikke superhappy med badet. Flisene er ok, men utvalget blant baderomsmøblement og speilskap var ikke det sprekeste, syntes vi. Det gikk litt fort i svingene da vi måtte bestemme oss i fjor.

Angrer på det valget nå, og tenker at vi må gjøre endringer. I første omgang når det gjelder speilskapet. Så får vi kanskje ta møblementet etter hvert. Det koster penger å kjøpe alt to ganger…

Og så kjøleskap, da! Vi valgte bort det som fulgte med som standard. Isbit-funksjon er et must for oss. Nå ønsker vi oss et sort kjøleskap med messingdetaljer. Siden det skal stå under trappa, er det begrenset hvor høyt det kan være.

Vi har funnet ett som passer perfekt i størrelse, med ismaskin og franske dører. Italiensk og kjempelekkert. Men prisen, da… Kremt. Vi må tenke litt.

Men se på dette, da! Jeg er helt forelska! Håndtakene på bildet her er bronse, vi må ha messing, så klart. Drømme, drømme, drømme…

Videre er det belysning. Det er superviktig. Vi har en del skråtak som gir en liten utfordring. Og igjen, – utvalget er enormt, – hurra for oss om vi klarer å lande på noe og fortsatt være gift, si!

En haug med andre detaljer som også skal på plass, – skal ikke belemre dere med alt. Det kan jeg gjøre en annen dag, he he.

Nå er det avgårde å besøke mamma som ønsker seg pappa til jul <3

Bo- og omsorgssenteret har lettet på besøksrestriksjonene, så nå kan vi besøke når som helst på døgnet og være så mange vi vil, fortsatt kun på rommet, men det er deilig å kunne stå litt mer fritt til å dra litt mer impulsivt på besøk. Ikke må vi si fra på forhånd, heller! Herlig for ei glemsk høne som meg!

Fiiiin fredag!

// Nina

Jeg har begynt å skrive på ulike blogginnlegg i dag, men stedet for å få noe produktivt ned på papiret, har tankene min hele tiden har gått til en ung gutt på 18 år og familien hans som bor i gata mi og som fikk livet livet sitt snudd på hodet da han spilte hockeykamp på lørdag med #7 på drakta.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Han fikk et sammenstøt med målburet og har fått påvist alvorlig ryggmargskade som har ført til lammelse.

Jeg kjenner Mats fra da han gikk i klassen til datteren min på barneskolen. En veldig glad og likandes gutt med glimt i øyet og alltid en god replikk på lur.

Jeg husker spesielt i en bursdag da vi hadde det innmari morsomt med at han parodierte Alex Rosén og jeg var Mia Gundersen i Norske Talenter. Vi lo så innmari mye, og jeg husker jeg tenkte at han var en utrolig artig gutt med mye humor.

I løpet av sekunder har livet hans endret seg, og han står ovenfor sitt livs tøffeste kamp når han nå må gjennom rehabilitering på Sunnaas og ikke minst må innstille seg på at livet blir helt annerledes enn han hadde sett for seg.

Jeg føler så inderlig med Mats og hele familien og sender min dypeste medfølelse og varme tanker. Ord blir fattige. Jeg vet de har en hel ishockeyklubb i ryggen og at de får masse støtte fra fjern og nær. Det er godt å se, og jeg håper og tror at det er en trøst midt oppi alt det tunge og vanskelige.

Datteren min og alle andre som kjenner Mats, er naturligvis også veldig preget av det som har skjedd.

For det er klart det er dramatisk å se hvor fort livet snur når det skjer med en du vet så godt hvem er. Vi har allerede snakket en del om det som har skjedd, og vi kommer helt sikkert til å snakke mye mer om det.

Livet er så skjørt, og det er så uendelig tragisk at det må hendelser som dette til for at vi igjen skal måtte bli påminnet om at hver eneste dag er en gave, at vi må være takknemlige for livet vi har.

Vi får aldri denne dagen igjen.

Igjen; Varme tanker til hele familien og alle berørte. Det er MANGE som tenker på dere❤

Og selv om det er vanskelig å tro på nå, så har jeg trua på at både humoristen og fighteren Mats viser seg frem igjen❤

// Nina

Det var i januar i år dette utsagnet kom fra fru Entusiastisk aka Ninautenfilter. Smart. Les hvor smart’a var her: Aldri mer sukker!

Hu blir jo så begeistra over alt nytt som virker så bra. Mangler ikke pågangsmot, – det skal’a jaggu ha!

Hu holder ikke kjeft om det, heller. Neida. Bare mååå fortelle hele verden om at NÅ er’e slutt. Nå blir det andre boller, for å si’re sånn.

Og andre boller blei det. Proteinboller, for å være presis. Ganske lenge også. I fem-seks måneder var det null mel og veldig lite sukker.

Såpass lite var det av ovennevnte ingredienser, at 15-16 kilo rant av kroppen som smør i sola.

Lenge gikk det fint. Magen hennes var vant til små mengder mat, så hu blei fort mett. Sommerferien kom. Det blei litt vin i hytt og pine. Mest i hytt. En del i pine.

Med alkohol forsvinner vettet. Det smakte med nøtter. Og sjokolade. Gjerne begge deler samtidig. Må jo kose seg når man er på sjøen eller på fjellet, si!

Også feriefrokosten, da. Godt med skikkelig brød, ikke sant? Hadde jo ikke bakt proteinrundstykker for hele ferien. Så god på planlegging er’a ikke, selv om hu faktisk er god på logistikk. Pakke for alle tenkelige situasjoner, sånn i tilfelle.

Som da’a pakka med seg 12 par sko for en helg i Paris, for eksempel… For sikkerhets skyld, liksom.

Men denne sommer’n feila’a big time. Glemte helt å tenke ut strategier på forhånd for å motstå eventuelle fristelser.

Det var nok alt detta med korona som ødela. “Vi lever bare én gang. Vi må jo kose oss mens vi kan”, osv.

Dessuten hadde’a full kontroll. Trudde hu. Lett å gå tilbake til proteinrundstykker og null sukker etter ferien, right?

Nå snakker vi medio september, hu er tre kilo tyngre og hu har fortsatt ikke kontroll. Spiser brød og kaker og sjokolade. Ikke hver dag, men oftere enn at hu kan slå seg på brystet å hevde: “Hu dama her? Hu har slutta helt å spise mel og sukker, hu!”

Nå er’e ikke sikkert at’a noen gang kommer til å proklamere akkurat det igjen heller, men det er håp om at’a kommer tilbake til en mye sunnere hverdag igjen. I morgen. Kanskje.

Hu gjør så godt’a kan. Det skal’a ha.

// Nina

Følg meg på Facebook:

https://www.facebook.com/ninautenfilter/

I november i fjor skrev jeg et innlegg jeg tilfeldigvis kom over igjen i dag. Det er ikke så ofte jeg går tilbake og leser det jeg har skrevet, prøver å skåne meg selv for det, hehe.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det er rart å lese om den bobla jeg fortsatt befant meg i etter at søsteren og broren min døde så brått.

Innlegget hadde overskriften “Om selvmord og livsglede”. Du kan lese det innlegget om du trykker her. 

Det gjør litt vondt å lese det igjen, men mest av alt gir det meg håp om at alt blir bra igjen.

Annerledes, men bra. Sorgen over tapet av de jeg er glad i vil alltid være i dypet av hjertet mitt, men nå kjenner jeg at påkjenningene i årene før og tiden etter at de gikk bort begynner å lette for alvor og jeg er ordentlig i gang med å finne tilbake til meg selv igjen.

“Livet blir til mens man snubler.”

Det er en god måte å skildre livets gang på, synes jeg. Vi feiler, vi retter opp, vi ramler, vi reiser oss, vi taper og vi vinner.

Noe av det verste med å være så inni hampen langt unna det virkelige liv som jeg følte jeg var i lang tid (det vil si, livet var så absolutt høyst virkelig), – å være i en hverdag innhyllet av en tåkete saus, – var følelsen av at livet passerte uten at jeg selv hadde del i det.

Jeg var redd for at jeg aldri skulle klare å karre meg ut av tåkehavet. At den Nina jeg hadde blitt, var den Nina jeg kom til å være resten av livet.

At jeg ikke skulle komme meg ut av den smørja med konstant slitenhet, tiltaksløshet, fantasiløshet og nedstemthet.

Det er ikke så lett å tenke rasjonelt når man gisper etter luft og har mer enn nok med å gjøre normale hverdagslige ting.

Men jeg klarte etter hvert å ta grep underveis. Spiste riktig, kom meg ut i naturen, snakket om det, gikk til behandlinger, i det hele tatt gjorde jeg ganske mye for å finne veien ut av tåka, å bli mer levende, om jeg kan si det sånn. Finne meg sjæl igjen.

Men så viste det seg at det var det ikke det som manglet! Tiltakene hjalp så klart litt. Det er alltid godt å komme seg ut i naturen, det er bra å spise riktig, det er godt å snakke om problemene med noen.

Men det jeg ikke har skjønt, før nå, er at jeg også rett og slett trengte tid!

Det tar tid å bearbeide sorg og traumer. Særlig når man har vært utsatt for langvarig stress kombinert med kroniske smerter i mange år.

Jeg er utålmodig av natur, vil gjerne fikse alt med én gang. Men nå har jeg omsider skjønt at man må la kropp og sinn få bearbeide et langvarig kjør i eget tempo.

Alt. Blir. Bra. 

Jeg kjenner det nå. At ting begynner å bli bra. Jeg føler meg mer til stede, er mer våken, har mer energi. Takler smertene mine på en annen måte. Jeg har bare måttet la tiden jobbe litt for meg. Trim, riktig mat og samtaler er ikke nok. Tiden er kanskje den viktigste faktoren.

Det tok litt tid, men nå har jeg skjønt det 🙂

Så da møter jeg helgen med et smil om munnen og i visshet om at livet blir til mens jeg snubler meg videre. Alt blir bra❤

God fredag, godtfolk!

Vil du ha litt bakgrunnsstoff om meg, så finner du det blant annet i dette innlegget: “Du har født en idiot” sa legen

// Nina

Følg meg gjerne på Facebook:

https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Mens Bård er ute på joggetur i regnværet, sitter jeg i båten med morgenkaffe, Reiseradioen på øret og melkesjokolade… Et lite stykke Norge – hva passer vel bedre når man har Norgesferie? Obligatorisk, spør du meg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det regner, det er ferie og jeg er sulten. Blir ikke frokost før Bård er tilbake. Veien til Melkerullen i kjøleskapet var merkelig kort, gitt. Mmmm, – koser meg her jeg sitter trang i øya og morrasveis.

Det har blitt litt ekstra kos i ferien, og så har det vært en del bursdager i det siste. Og i tillegg har hofta i tillegg til ryggen skapt problemer som gjør at jeg ikke får beveget meg like mye som jeg skulle ønske, og da blir det vanskelig å være like disiplinert hver bidige dag… Vekta står på stedet hvil, og det er helt ok. Jeg er faktisk veldig fornøyd med det. Ny skjerping etter ferien blir bra.

Og mens jeg fortsatt ligger her på sofaen og nyter livet, har Bård rukket tilbake, både våt og svett. En varm dusj på baderampa mens regnet pøser ned, ser kanskje litt rart ut. Folk som passerer glor ihvertfall litt forundra 😉

På tide jeg varter opp med litt frokost, selv om jeg brått fikk lyst på noe annet enn mat, egentlig… Hehe.

Glad lørdag, folkens!

// Nina

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

God morgen – og FOR en morgen det er!

Når du kan ta med deg kaffen ut på terrassen i bare shorts og kortermet, – da er det liksom sommer, er det ikke?

Selv hårete legger ødelegger ikke inntrykket av en perfekt måte å starte dagen på her jeg sitter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Gikk på vekta i dag, ny pers, vi snakker ca -16 kg. Det går sakte nedover, men føler jeg har funnet en god rytme om man kan si det sånn. Jeg unner meg litt vin og litt sjokolade innimellom, men hverdagene sklir enkelt av gårde uten store utskeielser, og summa summarum blir inntaket litt mindre enn hva kroppen forbrenner, og da vises det på kroppen etter hvert. Hurra!

Problemet nå er klær. Har selvfølgelig spart på klær som ikke har passet tidligere, men når også de nå begynner å bli for store, så er det snart på tide å måtte handle litt igjen. Men jeg prøver å drøye litt, – til jeg har nådd målet. Solid baksmell på skatten og null feriepenger gjør at jeg må tenke meg om både én og to ganger, noe som er én utfordring for denne dama her. Blæh!

Har vært i mer aktivitet i det siste. Intravenøs smertebehandling har ikke hatt noen effekt på smertene, dessverre, men likevel har jeg tvunget meg ut på tur, og det er ingen tvil om at fysisk aktivitet er godt for psyken selv om det for min del gir større smerter.

Dagene kjennes også litt lysere fordi vi nå endelig har fått besøke mamma igjen. Etter 2,5 måned uten å få lov til å dra på besøk, var det fint å se henne igjen. Men med to meters avstand og null klemming, var det også rart. Jeg tror hun gjenkjente pappa, men ikke meg. Det er greit. Hun er ikke min  mamma på den måten jeg kjente henne en gang uansett. Sorgen over å ha mistet henne har jeg bearbeidet over mange år. Nå ligger det en aksept i det, vi får henne aldri tilbake uansett hvor mye vi skulle drømme om det.

Har forresten styra litt med disse hormonplastrene mine den siste uka. Setter på nytt to ganger i uka, og når man tar av det gamle, sitter det alltid litt lim igjen på magen. Det har jeg løst greit med plasterfjerner på en bomullspad. Var imidlertid tom her om dagen og kjøpte en ny. En annen type, men den ene funker vel like greit som den andre, tenkte jeg. Vel, den gjorde IKKE det. Jeg gnukket og gnikket. Huden ble sår og rød. For noe skit! Inntil jeg i går leste litt nøyere på sprayflasken… Sprayplaster! Jaja, ny lærdom i boks. Visste ikke at det fantes et plaster man kunne bare spraye på, jeg… Det _fjerner_ iallfall ikke plasterlim, så nå vet du det!

Det er pinsehelg i vente – en helg med sol og varme. Tenk at vi er så heldige! Vi får en helg med både passing av barnebarn og båtliv, – finfin kombo!

Ønsker alle en god pinse med eller uten hårete legger! (Jeg velger uten)