Lettbeint småprat med hårete legger og plaster til besvær

God morgen – og FOR en morgen det er!

Når du kan ta med deg kaffen ut på terrassen i bare shorts og kortermet, – da er det liksom sommer, er det ikke?

Selv hårete legger ødelegger ikke inntrykket av en perfekt måte å starte dagen på her jeg sitter.

Gikk på vekta i dag, ny pers, vi snakker ca -16 kg. Det går sakte nedover, men føler jeg har funnet en god rytme om man kan si det sånn. Jeg unner meg litt vin og litt sjokolade innimellom, men hverdagene sklir enkelt av gårde uten store utskeielser, og summa summarum blir inntaket litt mindre enn hva kroppen forbrenner, og da vises det på kroppen etter hvert. Hurra!

Problemet nå er klær. Har selvfølgelig spart på klær som ikke har passet tidligere, men når også de nå begynner å bli for store, så er det snart på tide å måtte handle litt igjen. Men jeg prøver å drøye litt, – til jeg har nådd målet. Solid baksmell på skatten og null feriepenger gjør at jeg må tenke meg om både én og to ganger, noe som er én utfordring for denne dama her. Blæh!

Har vært i mer aktivitet i det siste. Intravenøs smertebehandling har ikke hatt noen effekt på smertene, dessverre, men likevel har jeg tvunget meg ut på tur, og det er ingen tvil om at fysisk aktivitet er godt for psyken selv om det for min del gir større smerter.

Dagene kjennes også litt lysere fordi vi nå endelig har fått besøke mamma igjen. Etter 2,5 måned uten å få lov til å dra på besøk, var det fint å se henne igjen. Men med to meters avstand og null klemming, var det også rart. Jeg tror hun gjenkjente pappa, men ikke meg. Det er greit. Hun er ikke min  mamma på den måten jeg kjente henne en gang uansett. Sorgen over å ha mistet henne har jeg bearbeidet over mange år. Nå ligger det en aksept i det, vi får henne aldri tilbake uansett hvor mye vi skulle drømme om det.

Har forresten styra litt med disse hormonplastrene mine den siste uka. Setter på nytt to ganger i uka, og når man tar av det gamle, sitter det alltid litt lim igjen på magen. Det har jeg løst greit med plasterfjerner på en bomullspad. Var imidlertid tom her om dagen og kjøpte en ny. En annen type, men den ene funker vel like greit som den andre, tenkte jeg. Vel, den gjorde IKKE det. Jeg gnukket og gnikket. Huden ble sår og rød. For noe skit! Inntil jeg i går leste litt nøyere på sprayflasken… Sprayplaster! Jaja, ny lærdom i boks. Visste ikke at det fantes et plaster man kunne bare spraye på, jeg… Det _fjerner_ iallfall ikke plasterlim, så nå vet du det!

 

Det er pinsehelg i vente – en helg med sol og varme. Tenk at vi er så heldige! Vi får en helg med både passing av barnebarn og båtliv, – finfin kombo!

Ønsker alle en god pinse med eller uten hårete legger! (Jeg velger uten)

 

3 kommentarer
    1. Oi, jeg hadde ikke fått med meg at du hadde “kommet tilbake” her 🙂 Fint å kunne besøke moren din igjen da. Jeg er glad jeg slapp at mamma ble “borte” sånn før hun døde. Hun hadde jo andre ting. Også glad hun slapp Coronaen, fordi hun lå siste årene kreft-syk på sykehjemmet. Så flink du har vært med vekten da. Gratulerer 🙂

    2. Hei Frodith, så koselig å “se” deg!
      Jeg har vært minimalt inne på blogg.no i det siste, og har nok misset dine innlegg når jeg har vært logget på.
      Forhåpentligvis er jeg litt i gang igjen nå, og da blir man jo automatisk litt mer aktiv på å lese andres blogger også 🙂
      Håper du har en fin vår og får nyte sola i løpet av dagene som kommer!
      Klem til deg😘

    3. Hyggelig å se deg igjen her. Som Frodith skriver, jeg er glad jeg slapp å oppleve å ha mamma på sykehjemmet under koronakrisa. Hun ville ikke forstått at vi bare ble borte.
      Du har vært flink med vekta. Ha en fin pinse

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg