Min nye livsstil nærmer seg med stormskritt.

Jeg skal for resten av mitt liv kutte ut sukker og mel. Det høres sikkert drastisk ut, og det er jo en radikal forandring, ingen tvil om det. Jeg elsker søtt og gjærbakst.

Men etter utallige dietter de siste 30-35 årene er det på tide å våkne opp, innse at dette her funker ikke. Ikke i det hele tatt. Det er ikke bra å fyke opp og ned i vekt sånn som jeg holder på. Mest opp, egentlig. Jeg har vært overvektig lenger enn jeg har vært normalvektig, når jeg tenker etter.

Jeg lever godt med noen kilo for mye, inntil en viss grense. Det er bare det at den grensen trår jeg over gang på gang, og om jeg skal tenke på helsa, og det må man jo, så er dette ren idioti.

Det er mye verre å holde på med dette surret her enn å ta grep én gang for alle. Rett og slett legge om livsstilen for alltid.

Jeg har bevist mange nok ganger nå at det går fint å ta av en haug med kilo i en periode for så å gå tilbake til det gode, gamle livet med godis, først bare i helgene, og så titt og ofte ellers også.

Helst når ingen ser meg, for da har det liksom ikke skjedd.

Hjernen min tuller med meg. For meg er uklare grenser og regler det samme som “Jammen, litt sjokolade spiller da ingen rolle”.

De uklare linjene flyter ganske kjapt ut i et eneste virvar av kaos som et veltet spann med maling.

 

Med min erfaring fra mange ulike dietter, så vet jeg at når jeg er i tralten, så er det overhodet ikke noe problem å klare seg uten sukker eller mel. Det er faktisk lekende lett, og jeg har vel aldri følt meg bedre enn i de periodene jeg kutter ut det jeg egentlig vet er som gift å regne for min kropp.

Problemet er når det har gått litt tid, jeg er liksom ferdig slanket eller rett og slett fornøyd med hvordan jeg ser ut, da velter malingspannet… Og ikke lenge etter føler jeg meg som en mislykka dritt, igjen og igjen og igjen…

 

Vel, – jeg er rett og slett lei av å føle meg mislykka! Jeg innser at om jeg skal ta vare på helsen min best mulig, så MÅ jeg legge opp til en varig livsstilsendring, og nå har jeg funnet nøkkelen som jeg tror vil passe veldig godt for meg: Nemlig Bright Line Eating-metoden, eller Spis deg fri-metoden som den kalles på norsk.

Den går kort ut på å kutte sukker og mel og å spise 3 måltider om dagen.

For alltid.

Det er skummelt å tenke på. Men det er enda skumlere å tenke på å få diabetes 2 eller hjerteinfarkt, eller fettlever (ekkelt ord!), for den saks skyld. Skumlest er tanken på å utvikle Alzheimer som mamma. Nå var det vel ikke matinntaket som ga henne Alzheimer, hun var sylslank og spiste sunt, men jeg tror på at kostholdet kan være med å bremse utviklingen av demens.

 

Irina Lee heter ei grepa dame som har kjøpt rettighetene til den amerikanske Bright Line Eating-boka. Hun har fått den oversatt til norsk og holder ukentlige livesendinger på Facebook. Sjekk ut Spis deg fri på Facebook i dag!

Førstkommende onsdag tilbyr hun et 2 ukers GRATIS kurs via nett til ALLE som vil teste ut denne metoden.

JEG ER OVERHODET IKKE SPONSET PÅ NOEN SOM HELST MÅTE!

Det hadde vært gøy om flere vil slenge seg med på en 2 ukers testing! Selv har jeg bestemt meg for å gi dette en sjanse i mye mer enn to uker. Forhåpentligvis er dette MIN metode for å bli slank, lykkelig og fri fra sukker- og melavhengighet. For det er det jeg er, – avhengig.

Det sier jo litt at etter at jeg bestemte meg for å gjøre dette, så spiser jeg godteri jeg ikke har lyst på, flere klementiner enn magen strengt tatt tåler, og ekstra brunost på brødskiva bare fordi jeg tenker på at dette er siste gang i livet jeg spiser det (frukt er “lov”, bare ikke i de mengdene jeg kjører i meg). Det er jo helt sykt. Jeg trenger en kraftig omprogrammering i hjernen, og jeg blir mer og mer overbevist om at det for meg betyr klare grenser.

Kanskje føler ikke du det på samme måte, kanskje er ikke dette metoden for deg, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene om å ha det sånn.

Og jeg gleder meg vilt til sommeren, kanskje 20-25 kilo lettere!?

Jeg går ut høyt, som vanlig. Om man skal lykkes er det viktig å konkretisere målet, for om du ikke vet hvor du skal, er det ikke sikkert du kommer frem.

Jeg vet hvor jeg skal. Jeg skal bli fri!

Det blir garra tøft til å begynne med. Men følelsen man får underveis er ubetalelig, og jeg gleder meg til å lykkes.

Jeg har handlet inn litt glade farger i dag, og så regner jeg med å få noen tips til å begynne med via gratiskurset som starter på onsdag.

I kveld skal jeg kose meg her med knekkebrød med brunost på og en kopp te. For jeg er fortsatt ødelagt i hodet, og det kommer jeg til å være helt til onsdag, – da begynner moroa! 😅👍❤

 

// Nina

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: nina_utenfilter