I dag fikk jeg en melding på Messenger fra en som var litt lei seg for mitt fokus på mat og kalorier.
Hen mente det bare var å gjøre litt justeringer underveis, kutte ut et måltid om dagen, for eksempel, og så ville man i løpet av kort tid passe inn i buksa som begynte å bli for trang igjen.
Jeg er veldig glad i vedkommende som skrev til meg i beste mening, og jeg ble langt ifra fornærmet over meldingen. Dette er på ingen måte et svar til vedkommende. Hen har fått svar allerede.
Men det fikk meg til å tenke litt. Og det som slo meg da hen skrev disse ordene, var først og fremst hvor fort gjort det er å mistolke/misforstå det skrevne ord.
Dere som leser bloggen min, tolker gjerne det jeg skriver utifra deres eget ståsted. Og for vedkommende som skrev til meg i dag virker det kanskje som jeg er veldig opptatt av vekta og kroppsfasongen min fordi jeg innimellom har en slengbemerkning rundt vekta mi som at f.eks bukseknappen røyk.
Jeg skrev også mye om temaet da jeg for et år siden helt skulle slutte med sukker og mel.
Og ja, jeg er jo opptatt av det. Som ganske mange andre, vil jeg tro.
Noen dager føler jeg meg helt på topp, til og med dritsexy. Andre dager ikke. Skikkelig mislykka.
Men de fleste dager føler jeg meg helt grei ift vekta mi. Jeg spiser normalt, for det meste relativt sunt hver dag. Men jeg har en tendens til å overdrive når jeg først har en sjokolade foran meg. Spiser aldri bare halve. Må ha hele. Akkurat som mange andre også gjør. Eller klementiner. Jeg spiser aldri bare én. Gi meg fem, takk.
Jeg også vet at om jeg spiser mindre enn jeg forbruker, så vil jeg gå ned i vekt. Jeg har gjort det drøssevis av ganger. Funka fint hver eneste gang.
Forskjellen på oss jojo-slankere og dere andre som bare justerer litt en periode, er hodet. Noe oppi hodet deres virker på en helt annen måte enn oppi hodet mitt.
Det er nemlig DERE som tenker på vekta hele tiden. Ikke jeg.
Det er DERE som fokuserer på mat 24/7. Ikke jeg.
Det er derfor DU er slank og JEG er overvektig.
Om jeg hadde hatt fokus på mat og kalorier hele tiden, justert litt her og der, titt og ofte, så hadde jeg ikke sett ut som jeg gjør med noen kilo for mye.
Jeg glemmer nemlig å fokusere på inntaket mitt. Jeg er happy go lucky, – tenker “skitt la gå, i morgen er en ny dag”.
Og det er jo alltid en morgendag, ikke sant?
“I morgon, i morgon, men ikkje i dag
I dag, nei i dag gjer eg ikkje det slag!
I dag vil eg liggja på ryggen å sjå
På lerka som svingar seg høgt i det blå!”
Så kjære deg som bare vil meg vel:
Jeg har det fint, jeg går ikke rundt og tenker på vekta mi hele tida. Burde nok gjort det, men har litt annet å tenke på😅
God lørdag! Jeg koser meg med et glass vin, litt manchego og oliven. Hjemmelaget pizza er på gang.
I morgen er det en ny dag😉👍
// Nina
P.S. Noen feiltolker nok dette innlegget også. Skjønner det ikke alltid er så lett i vite hva jeg tenker😉 Men det er greit👍
Jeg har aldri oppfattet det som at du skriver mye om vekt. Jeg justerer også, før det har gått for langt. Men jeg er samtidig som deg, som ikke kan ha en sjokolade i huset, spiser glatt en plate, uten å bli kvalm, og vil gjerne ha mer. Jeg har ikke lett for å legge på meg, men lettere enn for 10 år siden… Og jeg stopper før jeg har gått opp for MYE. SÅ går jeg ned litt, og så får jeg lov å kose meg igjen 😀
Det er det som er forskjellen på deg og meg😉
Du justerer før det har gått for langt, mens jeg venter litt lenger, til jobben er dobbel så lang å gå😅
Men, men. Sånn er det bare, tror jeg. Ikke så lett å endre tankesett, selv om enkelte lykkes.
God lørdag, Frodith😘
Enig med Frodith. Jeg opplever det ikke som om du skriver mye om vekt. Da hadde ikke jeg giddet å lese bloggen din.
Hehe, godt å vite og takk for at du leser😊