Etter 38 timer uten mat, et døgn med avføringsmidler som har fått fart på tarmene og til sist en undersøkelse med en slange opp i rompa, er det lov å si at det er digg å være ferdig nå.
Jeg skrev litt om bakgrunnen for dette i går. Om du vil lese, kan du trykke her.
Unilabs i Drammen tok pent i mot meg. En mann, kjekk sådann, skulle “ha” meg. (Typisk min uflaks. Hadde foretrukket en eldre, mindre kjekk mann eller en dame i en sånn setting).
Jeg fikk utlevert en lekker papirbukse med hull i baken sånn at det skulle være fritt frem for litt lek med ballong etterpå. Hæ?
Nei, det var ikke bursdagsfeiring.
Jeg fikk først et middel intravenøst som skulle roe ned tarmene under undersøkelsen og kontrastvæske, og så måtte jeg legge meg ned på siden for å få en tynn slange inn i endetarmen. På slangen var det montert en ballong som skulle fylles med luft for å gi god plass til bildetakingen.
Det er morsommere å blåse opp bursdagsballonger enn å få en ballong blåst opp inni seg, kan jeg love.
Det var litt vondt. Litt mer enn middels vond mageknip, og så har man ikke muligheten til å krøke seg sammen som ville vært en normal reaksjon når magen tar tak. I stedet må man ligge helt stille og rolig på ryggen og kjenne på de konstante knipetakene.
Ikke så mye normalt over å ligge på en benk med en slange med ballong opp i ræva mens man kjøres inn i en CT-maskin, altså.
Likevel, – det er fort gjort. Bare å legge all flauhet til side i den ydmykende situasjonen. Hele seansen tok maks 20 minutter. Og det var mye bedre enn vanlig koloskopi som tar dobbelt så lang tid og er dobbelt så ubehagelig.
Å tømme tarmene døgnet i forkant er desidert det verste med en sånn undersøkelse.
Krysser fingre for at de ikke finner noe skummelt på bildene, – svar kommer om en ukes tid. Jeg er ikke engstelig for at det er noe alvorlig. Bare fornøyd med at jeg tok det på alvor og fikk sjekket det opp.
Med åra har jeg lært at det er bedre å hoppe i det enn å krype i det.
Jeg håper dette var mitt siste kapittel om tarmene mine. I morgen er det en ny dag❣
// Nina
Skönt att det är över 💪🏼
Jätteskönt!💃🥰👍
Huff ja…. det er slike unsersøkelser som er så lite morsomme :-/ Men som man må heve hodet over og bare stupe i – for de er så viktige. Og de som utfører dette har jo gjort det hundre ganger før…. men allikevel – man føler seg litt blottet….
Krysser fingre for at det ikke er noe med prøvene og at alt er bra!
Lag deg en fin dag <3 klem
Det er sant, – hull er hull for disse folka😅
Ha en supergod dag du også, Mette😘
Enig, det er bedre å hoppe i det enn å krype i det. For noen år siden opplevde jeg å gå med magesmerter i en hel uke. Fikk time hos legen, og han sendte meg på akutten. Det ble mange undersøkelser og de fant ut at det var betennelse. Ble en tablettkur og grundig undersøkelse av tarmen hvor polypper ble fjernet. Ubehagelig men ikke smertefullt. Men jeg så ut som jeg var høygravid og buksa fikk jeg ikke igjen. Godt at du tok grep selv, og så håper vi at det ikke er noe galt og at alt er i orden. Ha en fin dag.
Auauau, det hørtes vondt ut. Og samtidig er det fint å lese at ikke “alt” er kreft.
Jeg føler meg ganske så rolig mtp det. Ingen i nær familie med tarmkreft (bortsett fra min mor, men hun fikk det i 80-årsalder, så det er jo da ikke en arvelig type).
Det vil helst gå bra 🙂
Finfin torsdag til deg!