“Katastrofe”, utbrøt jeg da kjøleskapet vi har ventet på i sju brede og sju lange endelig kom i går kveld.

“Nei, dette er ingen katastrofe”, sa sønnen min. “Mye av det som skjer ute i verden nå,  dét er katastrofe, mamma. At kjøleskapet ikke får plass under trappa, det er bare en utfordring, det”.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Han har helt rett, selvfølgelig.

Men ja, dere leste riktig! Kjøleskapet er for høyt under trappa. Det vil si, selve skapet er akkurat passe, men dørene er litt høyere enn resten av skapet, og dermed får vi ikke skjøvet det helt inn under trappa.

Vi snakker 12 mm. Det ordner seg. Og gurimalla så lekkert det er! Det står bare litt vel langt ut på gulvet, liksom.

Jeg har nok jinxa det litt vel mye siden det gikk som det gikk i kveld. Fallhøyden var stor, hehe. Ikke så lett å se sort mot sort, men kjøleskapet skal altså stå innunder trappa, og vi beregnet det til å gå helt fint. Eller akkurat som enkelte vil si.

For på tegningene av leiligheten var det trappetrinn under trappa, om dere skjønner. Men da vi flytta inn var trappa bygget inn med en hel vegg uten trinn.

Da ble det litt trangt, sa brura. Sånt skjer. Dette løser vi. Har ikke ventet siden 23.oktober for å sende det i retur, liksom.

Så da får vi vel ta litt av trappa, da! Bård har nok drømt og sovet på det i løpet av natta. Jeg har full tiltro til at mannen min fikser når han har tenkt ferdig.

Uansett var det deilig å stå opp til et velfungerende, stillegående, deilig italiensk  og sort kjøleskap i dag, selv om det sto litt langt ut.

Hvem klager vel på at’n står litt langt ut, sa brura.

Lag deg en finfin onsdag!

// Nina