Morgengry

Det er noe helt eget å liste seg opp ved morgengry, musestille for ikke å vekke Bård. Famler med dørkroken som aldri henger der den skal i mørket, døren knirker idet jeg lister meg ut med klærne i en bylt under armen.

Litt småkjølig i stua. Fyrer opp. Det er 3 grader ute kl.06:14. Sola skal komme opp over horisonten kl.07:00 i dag, men den vakreste tida er jo før det.

Lister meg ut og forbi soverommet der Bård forhåpentligvis sover fortsatt.

Vi liker å sove med vinduet godt oppe året rundt. Fint å være like på det området, si.

Ute er natt i ferd med å bli dag.

Jeg hører fuglekvitter og en hund som bjeffer langt unna. Sikkert en hund som vil ut på jakt helst i går.

Hadde håpet å få øye på reven som ofte tusler over jordet her, men det er ingen å se. Ikke annet enn fuglene og jeg som lager litt liv på Hellebekksætri i dag.

 

Det er uansett en hellig time for meg å få sitte ute og bare sanse lyder og lukter, og se morgengryet komme uten å tenke på så mye annet enn her og nå. En ny dag. Uvurderlig.

Himmelen ble ikke så voldsom rød i dag som den kan være noen ganger. Det er litt for mye klarvær, kanskje. Ikke en sky.

Jaja, en time ute på denne fredelige plassen var det verdt å sette på alarmen for. Nå kryper jeg inn under dyna igjen. Heldigvis har vi dobbeldyne, hehe.

Lag deg en fin start på dagen, du også.

 

// Nina

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

 

Gooood helg!

Sjalabais!

I skrivende stund sitter jeg på utedoen. Oppdaterer bloggen i en fei, – sa jeg måtte litt mer enn diddeli-di, så han ikke etterlyser meg de første 5 minuttene, liksom.

Ikke for det. Han har det ikke med å savne meg så innmari fort. Jeg husker godt da jeg med nyoperert skulder klatret opp på en vindskeiv krakk for å kikke inn i vinduet på nabohytta på tunet her for et par år siden.

Krakken velta, og jeg fløy gjennom lufta og landet på nyoperert skulder og en rygg som langt i fra var god. Det gjorde mildt sagt ganske vondt, men kanskje aller mest var jeg redd.

Skulderen var operert 10 dager tidligere, jeg gikk med fatle, og jeg lå i gresset livredd for å røre på meg. Redd for hvor gæærnt det hadde gått

Så jeg begynte å rope. Hyle er kanskje et mer korrekt å si.

Jeg hylte og hylte i sikkert 20 minutter. Jeg visste Bård var inne på setra, 50 meter unna. Men ingen Bård kom.

Bård hører litt dårlig. Han bruker høreapparat, men jeg synes ikke alltid de hjelper. I hvert fall ikke den dagen. I tillegg sto radioen på ganske høyt inne, så lyder ute var nok enda vanskeligere å oppfatte gjennom de 250 år gamle tømmerveggene.

Lang historie kort; Han kom aldri, jeg turte omsider å kreke meg tilbake selv, hverken skulderen eller ryggen er friske den dag i dag, men jeg lever!

Men nå prater jeg meg helt bort.

Tittei fra casa del utedo

Bård har altså enda ikke savnet meg her jeg sitter på utedoen. Jeg skriver litt til.

 

Dagen har vært blåsete! Vi hadde tenkt oss på tur, men fant ut at det var koseligere å tasse rundt på tunet og fikse litt her og der.

Samle litt stein rundt den nybygde plattingen, den må beises, det blir neste år.

Plukke litt naturmaterialer til morgendagens kranslaging var kos.

Og ikke minst pynte foran inngangspartiet. Det ble så fint, om jeg må si det selv!

Noen edle dråper i solveggen satte et midlertidig punktum for en superfin dag!

Det hjalp også godt for samvittigheten å ringe hjem til faderen som hadde hatt en fin dag med utepils i sola i Heggedal i ettermiddag.

Livet smiler akkurat nå😍

 

P.S. Jeg er kald på rompa. Sitter fortsatt på utedoen… Goood helg!

 

// Nina

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

Best uten ball

Vi satt ute med et glass rødvin da vi kom opp til setra i går kveld, og plutselig ser vi en “fotballspiller” på himmelen. Uten ball, riktignok. Men noen spillere er best uten ball, har jeg hørt. Ser du det samme som oss?

Det var, som alltid, magisk å komme opp hit i går kveld. Skuldrene senkes umiddelbart, jeg går bare rundt på tunet og snuser inn lufta som en jaktivrig fuglehund, kommer med små gledesutbrudd over hvor fint det er, gliset går nesten trill rundt og jeg må klype meg litt i armen for at vi er så heldige som får være her.

Enkel kveldskos🧡

 

I dag blåser det ganske kraftig. Vi hadde tenkt oss på tur opp i fjellet, men mulig vi må revurdere. Det kommer voldsomme kast innimellom.

Mens vi vurderer vær og vind, tusler vi rundt i tøflene våre, spiser sen frokost, rydder litt i gamle magasiner, tørker litt støv, hører på radio, nusser litt, får tid til å være kjærester. Det er godt. Veldig godt.

Fin fredag til dere! Det ser ut til å bli en fantastisk helg for veldig mange værmessig!

 

// Nina

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

Dato for intervjuet er satt!

Nå kribler det skikkelig i magen, altså!

Etter litt frem og tilbake, for å få en dag til å passe for alle, er det nå bestemt tid for intervjuet.

Et ukeblad vil intervjue meg om kjærligheten!

 

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over at jeg har fått en forespørsel om å si noe om den O’ så store kjærligheten, for det er i hvert fall ikke noe å skryte av at jeg er gift for tredje gang…

Men jeg har da litt erfaring på området, er åpen som en bok, og har kanskje etter hvert opparbeidet meg litt kunnskap om hva man kan gjøre for å bevare gløden i forholdet.

Noen, ære være dem for det, har den kunnskapen i blodet allerede etter sitt første “ja” foran presten eller en annen person med vigselsrett. Antakelig er de simpelthen født sånn, heldiggriser.

Mens andre, som Bård og meg, vi trenger flere forsøk. Nå føler jeg at jeg har landa trygt og godt sammen med Bård. Det har ikke bare vært fryd og gammen. Vi har stått i noen stormer, og noen dager har vært alt annet enn harmoni og pur glede. Likevel står vi støtt sammen i dag, og det er en trygghet som er god å kjenne på.

 

Er det noe jeg kan “skryte” på meg, er det at jeg aldri har gitt opp håpet om evig kjærlighet, og at jeg aldri har vært redd for å våge selv om jeg har visst at jeg kunne tape.

 

Så kanskje er det litt sånt vi skal prate om, journalisten og jeg. Om ikke å gi opp håpet. At det er noen for alle der ute…

 

Neste fredag kommer altså en journalist og fotograf hjem til oss. Hvem skulle trudd det? Nina på glanset papir, liksom?! 

 

Helgen skal gå til å prate om kjærlighetens uransakelige veier med den fine mannen min på det vakreste sted på jord, for nå er vi på vei til seters i nydelig høstvær!

 

Kjærlighet

Hvis jeg kunne reist
hvor som helst
i hele verden
ville jeg blitt
hos deg

Anette Wingerei Stulen

 

 

// Nina

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

“Aldri mer sukker og mel”, sa’a skråsikkert

Det var i januar i år dette utsagnet kom fra fru Entusiastisk aka Ninautenfilter. Smart. Les hvor smart’a var her: Aldri mer sukker!

 

Hu blir jo så begeistra over alt nytt som virker så bra. Mangler ikke pågangsmot, – det skal’a jaggu ha!

Hu holder ikke kjeft om det, heller. Neida. Bare mååå fortelle hele verden om at er’e slutt. Nå blir det andre boller, for å si’re sånn.

Og andre boller blei det. Proteinboller, for å være presis. Ganske lenge også. I fem-seks måneder var det null mel og veldig lite sukker.

Såpass lite var det av ovennevnte ingredienser, at 15-16 kilo rant av kroppen som smør i sola.

 

Lenge gikk det fint. Magen hennes var vant til små mengder mat, så hu blei fort mett. Sommerferien kom. Det blei litt vin i hytt og pine. Mest i hytt. En del i pine.

Med alkohol forsvinner vettet. Det smakte med nøtter. Og sjokolade. Gjerne begge deler samtidig. Må jo kose seg når man er på sjøen eller på fjellet, si!

Også feriefrokosten, da. Godt med skikkelig brød, ikke sant? Hadde jo ikke bakt proteinrundstykker for hele ferien. god på planlegging er’a ikke, selv om hu faktisk er god på logistikk. Pakke for alle tenkelige situasjoner, sånn i tilfelle.

Som da’a pakka med seg 12 par sko for en helg i Paris, for eksempel… For sikkerhets skyld, liksom.

 

Men denne sommer’n feila’a big time. Glemte helt å tenke ut strategier på forhånd for å motstå eventuelle fristelser.

Det var nok alt detta med korona som ødela. “Vi lever bare én gang. Vi må jo kose oss mens vi kan”, osv.

Dessuten hadde’a full kontroll. Trudde hu. Lett å gå tilbake til proteinrundstykker og null sukker etter ferien, right?

 

Nå snakker vi medio september, hu er tre kilo tyngre og hu har fortsatt ikke kontroll. Spiser brød og kaker og sjokolade. Ikke hver dag, men oftere enn at hu kan slå seg på brystet å hevde: “Hu dama her? Hu har slutta helt å spise mel og sukker, hu!”

Nå er’e ikke sikkert at’a noen gang kommer til å proklamere akkurat det igjen heller, men det er håp om at’a kommer tilbake til en mye sunnere hverdag igjen. I morgen. Kanskje.

 

Hu gjør så godt’a kan. Det skal’a ha.

 

// Nina

Følg meg på Facebook:

https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Og vinneren er…

 

Mette Kristoffersen!

Gratulerer så mye og tusen takk for at du følger bloggen min, Mette!

Dette er en stor takk til dere alle som følger meg her på bloggen.

En blogg som ble til kanskje først og fremst fordi behovet for å få ut tanker og følelser da livet herjet som verst, ble en reddende planke. Noe håndfast midt i virvaret av emosjoner. En sluse der jeg kunne kanalisere ut sorg og avmakt, men også kjærlighet og glede.

 

I helgen rundet jeg 1000 følgere, og som lovet ville jeg trekke ut én av dere som skulle få en gave av meg.

Her er gaven:

En drikkeflaske i “gull” fra Swell og et nydelig, mykt skjerf i rusttoner fra Bæltekompagniet. Perfekte farger i høst!

Ønsker meg begge deler selv, så jeg håper gaven faller i smak hos mottaker også, hehe.

P.S. Dette er kjøpt av egen lomme 😉

 

Nå sikter jeg mot nye mål🎯👍

Følg meg på Facebook:

https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Bildet øverst i bildet her er forresten tatt i kveld. Har øvelseskjørt med Julie, og i dag var det svingete veier og langkjøring på programmet. Tyrifjorden fikk en visitt av oss i dag. For en herlig septemberaften!

 

Ha en fin kveld, alle!

 

// Nina

https://www.facebook.com/ninautenfilter/

“Vinneren” er trukket!

Vinneren av det som ikke har vært en konkurranse er trukket ut.

Litt spesielt, kanskje, men jeg har lyst til å markere at flere enn 1000 unike individer har klikket seg inn på min side på fjesboka fordi de ønsker å følge bloggen min via Facebook og lese mine greier – skriblerier av veldig varierende kvalitet, på: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

TUSEN HJERTELIG TAKK!

Noe av det jeg har skrevet har vært mindre bra. Jeg tror jeg har ganske god selvinnsikt på det, men har likevel valgt å publisere det.  Jeg har dager da ordene ikke kommer like lett, dager kreativiteten stopper opp, dager jeg sikkert burde latt være å skrive noe som helst.

Gudene skal også vite at det er en haug av innlegg jeg ikke burde ha postet selv om de er bra skrevet. Men jeg står inne for alt jeg har postet på bloggen. Angrer ikke på noe som helst.

Jeg gjorde mitt beste da jeg skrev dem, da kan jeg ikke angre på at jeg publiserte de etterpå.

Som person er jeg kanskje mer åpen enn mange andre. For meg er det bedre å snakke om det, eller skrive om det, enn å tie tanker og følelser i hjel.

Andre er mye mer private enn meg. Forteller aldri noe om seg selv. Byr ikke på seg og sitt til kreti og pleti. Og det er greit det også. Vi er alle forskjellige. Så lenge du respekterer meg, respekterer jeg deg. Simple as that.

 

Her om dagen, da jeg leste gjennom et av mine gamle innlegg, kjente jeg plutselig at hårene reiste seg på armen. Gåsehud av min egen tekst! Haha, da må det være bra, eller? Eller er det bare vel selvdiggende?

Ord og vendinger treffer ikke like bra hele veien, men gode partier med flyt og rytme glimter tidvis til. Det er gøy å lese det som flyter bra.

 

Og alt dette sammensuriet vil altså 1019 folk i skrivende stund følge med på!

Det er jo ganske utrolig, og jeg kjenner at jeg bryr meg skikkelig om det. Det gjør meg glad å vite at jeg har så mange i ryggen, som kan like det jeg driver med.

Selvom det helt sikkert også er noen av følgerne mine som kun leser for å grafse litt i privatlivet mitt og for å ha noen/noe å snakke om neste gang klubben treffes.

Men det er også greit! Jag bjudar på, ingen hemmeligheter her.

 

Jeg fikk Bård til å hjelpe meg med trekningen i går kveld.

Jeg hadde hele listen med over tusen følgere foran meg på PCen. Vi lukket begge øynene våres, og så begynte jeg å scrolle opp og ned på listen helt til Bård sa “stopp”.

 

Så nå vet jeg hvem den heldige følgeren er, det var kjekt å avklare det før premien skal kjøpes senere i dag. Dame eller mann? Det er fint å kunne relatere noe til kjønn, tenkte jeg. Litt lettere å finne på noe.

 

Dere får lure litt til!

Stay tuned, – plutselig kommer det ut et innlegg på bloggen med navn (om vedkommende synes det er greit) i løpet av dagen og ikke minst hva premien er. Gleder meg, jeg!

Koselig å glede andre helt sånn overraskende🥰👌🧡

 

// Litt lur klem fra Nina

 

Jeg lærer aldri…

Du vet den følelsen når du ligger og drømmer med ganske levende bilder i hodet på morgenkvisten, og plutselig handler drømmen om at du må så innmari tisse?

Du jobber intenst med å ikke drømme om den fulle blæra, kanskje lykkes du og du begynner å drømme noe sykt spennende i stedet.

Men plutselig er den fulle blæra hovedtema i drømmen igjen. Det som var intenst dramatisk og gripende  i drømmen blir til stadighet avbrutt av at du i drømmen må så inn i hampen på do.

Til slutt bare innser du i drømmen at du må finne et toalett, all den gripende dramatikken fader ut og før du rekker å sanse ordentlig hva som er i ferd med å skje, så kjenner du det kalde soveromsgulvet mot tærne mens du mysende tasser inn på badet og setter deg ned på ramma og bare lar det som underbevisstheten har jobbet med den siste timen, skje…

Og samtidig som lettelsen bokstavelig talt skyller gjennom deg, så prøver du desperat å holde på søvnen og drømmen. Du åpner knapt øynene, lyset på badet skrur du iallefall ikke på. Du vil helst ikke kikke på klokka, men klarer ikke å la være.

Som oftest finner du ut at dagen er godt i gang. Eller det er bare en halvtime til du uansett burde stå opp. Tanker om gjøremål på to do-lista begynner å spinne og å gå og legge seg igjen er bare tull.

Hadde du gått på do med én gang trykket i blæra meldte seg, hadde du antakelig fått sove igjen.

 

Lærer aldri 😉

 

// Nina

 

En 84-årings svev i Kollen

 

Stjernelørdag! Planter i høstens fargepalett kjøpt inn. Hadde en del lyng allerede, men får liksom aldri nok, jeg. Håpløst glad i hagesentre.

Har ikke rukket å plante alt enda. Ustrukturert og distré som jeg er begynte jeg plutselig å bake da jeg egentlig gikk inn på kjøkkenet for å hente kaffe til Bård og meg som vi skulle ta ute.

Glemte kaffen, men det ble deilige gulrotmuffins med en tvist av eple og sjokolade i som vi kunne ta med på dagens utflukt til Roseslottet som ligger ved Frognerseteren i Oslo.

Tre generasjoner dro av sted. Både gammel og ung har godt av litt kultur og historie fra krigens dager og okkupasjonen av Norge.

Pappa fikk skikkelig flashback til 1940 da han som fireåring opplevde at tyskerne kom marsjerende opp til prestegården på Hegra i Stjørdal kommune og kastet ut hele familien. De måtte flytte fra den fine prestegården og inn i en liten leilighet over postkontoret. Skjønner godt at det er et minne som sitter godt…

Maleri av Vebjørn Sand.

Ellinor 5 år i rød kåpe. Hun var en norskfødt jøde som ble deportert fra hjemmet sitt i Oslo av tyskerne. Fraktet ombord i lasterommet på en båt til Polen i fire døgn. Deretter ble hun stuet inn i en kuvogn på et tog i to døgn til Auschwitz.

Ellinor og moren hennes ble henrettet på kvelden den samme dagen som de ankom leiren…

 

Sterke inntrykk å ta inn på Roseslottet. Anbefales! Skulle gjerne brukt enda mer tid der oppe, men det blåste skikkelig surt, så det ble rett og slett litt for kaldt.

 

Vi kjørte ned til hoppanlegget i Holmenkollen og tok kaffen og muffins i sola der. Pappa ble inspirert og ville gjerne sveve litt han også. Beklager om du ble skuffa pga overskrifta. Kunne ikke dy meg, hehe 😉

Kongsbergknekken 🙂

Toppers lørdag! God natt❤

 

// Nina

O’ frydefulle lørdag!

God morgen!

Digger lørdager nesten like mye som høsten, jeg.

Å sove til vi våkner, dra fra gardinene, drikke kaffe, prate om hva vi skal fylle dagen med om vi ikke allerede har noe på tapetet, nusse litt på kjæresten, høre på radio, kjenne på gleden over at dagen er vår og vi kan fylle den med hva vi vil.

Det er deilig, det!

 

Litt grått i dag, men sola skal komme etter hvert. Vi tenker å jobbe litt med hagen og å klargjøre terrassen for høsten. Handle høstlyng og vintergrønne planter som blir fine utover nå.

Vi har ennå ikke solgt huset vårt. Det er jo litt kjipt, men samtidig ser vi nå at vi antakelig slipper å bo midlertidig et sted før vi flytter inn i leiligheten vår. Og så får vi bodd her og kost oss med huset vårt ennå en stund. Alltid noe positivt å finne bare en leter godt nok, si!

Kos med bålpeis hjemme også!

I ettermiddag blir det kanskje en tur til Frognerseteren og Roseslottet. Et utendørs kunstmuseum av Vebjørn Sand jeg har hørt så mye bra om!

Sakset fra Roseslottets nettside:

“I år er det 80 år siden Norge ble angrepet i 1940, og 75 år siden frigjøringen i 1945. Roseslottet 2020 er en kunstinstallasjon og et pedagogisk prosjekt som har til formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstat og humanisme som da ble satt ut av kraft.”

Det ser ganske spektakulært ut på bildene, gleder meg til å ta det nærmere i øyesyn. Og enda mer spennende blir det nok når el-installasjonene kommer på plass, da tror jeg det blir helt fantastisk på kveldstid!

Foto: VisitOslo

Skap deg en fin lørdag🤩

 

// Nina