Nina uten filter Når tunga er raskere enn hjernen. Tankespinn om livet som ruller forbi og jeg prøver å henge meg på mens det skjer.

Dette er et tema litt på kanten. Et tema barna mine helst ikke vil lese når moren er fortelleren. Samtidig er dette temaet noe av det mest naturlige i hele verden.

Det handler om kjærlighet til seg selv, og det handler om kjærlighet mellom mennesker. Og med dette kommer sex seilende inn som en selvfølgelighet fra sidelinja.

For det skrives kanskje ikke så mye om seksuallivet når man blir eldre, og kanskje spesielt ikke når vi kvinner er i overgangsalderen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Alle vet jo at overgangsalderen gjerne bringer med seg både humørsvingninger, hetetokter og tørre slimhinner, og da er det også naturlig å tenke at sexlivet nesten er over.

Og sånn var det kanskje i gamle dager da eksorsisme og årelating var det mest fancy innen medisinsk behandling. Trolig var det sånn at sexlivet mellom et ektepar fortsatt eksisterte også etter overgangalder, men da ikke med den store lysten eller iveren for den stakkars fruen med tørre og såre slimhinner. Nei, da var det nok gubben som bare “tok for seg” av det han mente han hadde krav på.

Heldigvis har vi i dag både et mer moderne kvinnesyn der et ‘nei’ skal respekteres, og en mer moderne medisin å forholde oss til. Og det finnes hjelpemidler for nær sagt alt.

Så også for oss damer midt i vår beste alder! Det finnes intimgeléer og glidekremer om du er tørr, og det finnes hormonpreparater i form av plaster, piller eller kremer om du er labil i humøret og blir så heit at du varmer opp et helt rom alene i løpet av 10 minutter. Jeg har skrevet mer om dette: Trykk her

Jeg har fått hjelp mot mine plager i tide, kanskje var jeg litt føre vár også, og har hele tiden hatt et veldig godt samliv med mannen min.

Det var en liten periode jeg hadde mindre  lyst, husker jeg, et par timer, kanskje, men det gikk gudskjelov fort over, haha!

Uten å utbrodere altfor mye siden jeg har andre å ta hensyn til, så har jeg ikke savnet noe som helst i mitt sexliv. Vi har vært kreative nok. Aldri en kjedelig stund i senga, si!

Men, så har det seg sånn at jeg det siste året gjentatte ganger har fått høre om Womanizer, et sex-leketøy med en fantastisk evne til å stimulere klitoris.

– “Den MÅ du prøve! Den er HELT rå! Har du ikke womanizer?”, fikk jeg til stadighet høre.

Jeg har vært helt uforstående til det hele. Har aldri følt på behovet for ekstra remedier i senga. (Joda, har en dildo, men må innrømme at jeg glatt kunne lagt den ut på Finn under “Nesten ny dildo selges til spottpris”. Den ekte jeg har tilgang til er hundre ganger bedre).

Men altså, dette pratet om Womanizer og dens fantastiske evne til å stimulere klitoris på en helt annen måte enn en finger eller noe annet kan klare, pirret til slutt nysgjerrigheten min. Jeg googlet og fant dette på Kondomeriets sider:

Sensasjonelt leketøy

Womanizeren har tatt kvinner over hele verden med storm de siste årene, og ikke uten grunn! I stedet for vibrasjoner, har Womanizer en helt spesiell teknologi som sender luftbølger ned i klitoris.

Dette stimulerer alle 8000 nervetråder i lystsenteret til kvinner, og vil gi en helt sensasjonell følelse!

Det er jo fantastisk, hæ? For godt til å være sant? Men jeg har jo noen sannhetsvitner, og siden jeg får baksmell på skatten, så skyndte jeg meg å bestille meg en womanizer før skatteetaten sender innbetalingsblanketten.

Womanizer kom i hus, og womanizer blir, for å si det sånn. Guri malla, sier jeg bare. Og denne kan fint brukes sammen med partneren din! Det er på ingen måte sånn at denne erstatter et intimt og godt sexliv, det er heller en herlig substitutt!

Jeg har fått hverken penger eller produkter for å skrive om dette, det er ren og skjær begeistring som gjør at jeg formidler denne gledens nyhet (som for tusenvis av andre ikke er noen nyhet i det hele tatt).

Vil du gi deg selv en sommergave i år, så er dette et hot tips!

// Nina

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

En nydelig helg på setra i Valdres er over. Målet for turen var å frakte opp materialer og å så smått starte på plattingen. Og å bare nyte å være der igjen.

Men Bård er en maskin, han jobber og jobber når han først starter. Blir liksom aldri sliten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Søndag kl.17 er prosjekt platting ferdig!

Likevel har det blitt tid til god mat og vin, egg- og baconfrokost, mange timer søvn og en del sånt som kjærester gjør, men ikke prater høyt om.

Jeg klippet som sagt gresset rundt setra i går, og det er i grunnen nok for meg. Da reagerer ryggen med økte smerter, så min helg, når Bård har jobbet, har bestått i å være supporter-frue. Sørge for kaffe og øl til Supermann, komme med heiarop og generelt smile oppmuntrende og beundrende sånn at han får litt ekstra piff til å stå på Kvinnelist på sitt beste.

Og så har jeg tuslet rundt på tunet. Plukket markblomster og tatt bilder. Ligget rett ut og lest bok. Kjent på takknemligheten over å ha verdens beste kjæreste, verdens beste barn og barnebarn. Muligheten til å reise både til fjells og til vanns, selv om ingenting av det er preget av luksus. Men det trenger ikke være prangende og flott så lenge vi har hverandre. Å være glad for det man har er kanskje den viktigste egenskapen på veien mot å finne lykken, tror jeg

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Nå utspiller det seg et aldri så lite “drama” her på Blogg.no.

Kokkejævel har som de fleste kanskje vet, regjert på bloggtoppen i snart et helt år. Fortjent. Folk liker jo det de leser. Det er en grunn til at han har så mange lesere. Han er folkelig og skriver om sitt hverdagsliv, med oppturer og nedturer. Lite staffasje, reklame og fjas.

Kjerringtanker, litt mindre kjent, men hun ligger stort sett alltid innenfor topp 50. Nå i dag, har hun klatret helt opp til 24.plass. Fortjent.

Kjerringtankers konsept er å kommentere det siste innlegget til den bloggeren som til en hver tid ligger som nummer 1 på lista.

Hun bruker humor og har snert i pennen. Er kanskje til tider litt skarp og spydig, men da er det gjerne når hun kommenterer “rosa-bloggerne” om én av de en dag innimellom ligger på topp. Kjerringtanker har lite til overs for overfladisk livsførsel med overforbruk og bruk- og kastmentalitet. Da harseleres det.

Det hender også at hun harselerer med kokken når hun synes han er vel selvopptatt og opphøyer seg selv. Jeg ser ironien og humoren i Kokkejævels innlegg, det er jeg sikker på at Kjerringtanker også gjør.

Da må det være lov å ironisere litt tilbake, mener jeg.

Kjerringtanker lurte på i et innlegg her om dagen: “Hvorfor leser rundt 30.000 mennesker dette mølet hver dag?” som en kommentar til Kokkejævels innlegg “14 dager uten snus”.

Da jeg leste dette innlegget til Kokkejævel må jeg innrømme at jeg tenkte det samme. Eller egentlig tenkte jeg han måtte ha tatt litt vel mye smertestillende, eller noe. Det var et særs lite sammenhengende innlegg, spesielt det som ble skrevet etter snus-oppdateringen. Litt rare setninger og litt forvirrende, rett og slett.

Kjerringtanker reagerte, hun syntes ikke innlegget var spesielt bra, skrev litt om det, og det fikk Kokkejævel til å tenne på alle plugger. I en kommentar hos Kjerringtanker kaller han henne en mobber. Han svarer også på sin egen blogg i dette innlegget.

Kjære Kokkejævel;

Kjerringtanker har skrevet så mange gode tanker og ord om deg og din lille familie de siste 9-10 månedene, at hun vel heller skulle fått et takk heller enn å bli kalt en mobber?

Kjerringtanker har også mistet to barn. Hun vet hva sorg er, hun er en dame med stor omsorg for seg og sine. Hun har selv sykdom å slite med, likevel står hun på, akkurat som deg, og gjør sitt ytterste for å bidra på alle arenaer hun er forventet å stille opp. Hun mobber ikke. Men av og til er det vel lov å være litt kritisk til form og innhold? Og kanskje må du som er på topp også tåle litt kritikk innimellom all ros og beundring du møter hver dag?

Livet er ingen dans på roser. Det vet både du, jeg og Kjerringtanker.

Etter hvert som vi blir eldre erfarer vi at å motta kritikk er en mulighet til å vokse og lære som menneske. Det kan være vondt der og da, men om man kanskje tygger litt på den kritikken, så vil man forhåpentlig ta den til seg og kanskje klare å gjøre det annerledes neste gang.

Det er ikke sånn at hvert eneste ett av dine innlegg er glitrende skrevet. Så heller ikke mine (gud bedre så mye møl jeg har lirt ut av meg), men du har en god penn og jeg flirer ofte av dine innlegg. Likeledes liker jeg din åpenhet og ærlighet.

Du burde føle deg beæret og ikke mobbet over at du nesten hver eneste dag har din helt egen blogg-kommentator! Heldiggris!

Kjære Kjerringtanker,

Du vet jeg digger bloggen din, og jeg vet at du har et hjerte av gull, selv om vi ikke har møttes. Du har aldri ment å være ondskapsfull i dine innlegg. Du er klok, inspirerende, ironisk og morsom og fortjener så til de grader å få flere lesere på bloggen din http://Kjerringtanker.blogg.no.

Alt godt ønskes dere begge!

// Nina

Og hvis DU vil lese mer av mitt møl, så er du hjertelig velkommen til å følge meg via Facebook:

https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Å våkne til gjøken som galer ko-ko og andre småfuglers kvitring er, i kombinasjon med deilig, sval fjelluft, intet mindre enn balsam for sjelen.

Og når man så legger til årets første Reiseradio-sending på P1 samtidig som man spiser en god frokost, så kaller jeg det lett en perfekt start på lørdagen.

Vi har fått lov til å bygge en platting på setra som vi leier på åremål, så nå er Bård i full gang med det. Tror det blir sabla fint å få hagemøblene oppå der i løpet av sommeren.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har klippet gresset rundt setra. Mye blomstereng måtte også bukke under for gressklipperens brutale kniver, men å holde gresset nede hjelper på å holde knotten litt mer unna, og det er jo litt av de ekle småkrypa oppi her…

Men nå har vi funnet noe som faktisk hjelper mot mygg og knott! Det er en såkalt myggjager, Thermacell!

Vi satt ute i hele går kveld og fikk ikke et eneste stikk! Thermacell sørger for at mygg og knott holder seg unna ca 20 kvm rundt der du setter den. Så i går kveld slapp vi å sitte og vifte med hendene som gærninger rundt ansiktet for å holde insektene unna. Godt kjøp!

Og mens jeg har ligget rett ut og hvilt ryggen etter plenklipping i baden baden-stolen (altså, jeg har klippet plenen, ikke baden baden-stolen), har Bård plutselig kommet et godt stykke videre med danseplattingen:

Snart klart til å legge bord, – driftig mann!

Det er ventet regn mot kvelden, men nå, i 23 grader og sol, drømmer jeg om å få bli her forever…

Dager som dette – Jeg trenger ikke mer

Ha en finfin lørdag, godt folk!

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Jeg har fått meg en splitter ny bil i dag! – Min aller første elbil!

Impulsiv som jeg er, så kjøpte jeg bilen uten en gang å ha prøvekjørt den, men med så mange e-Golfer som er ute og kjører på veiene, så må den vel være ok, tenkte jeg.

Sant og si, når jeg tenker meg om, så hadde jeg ikke _sett_ bilen engang. Det var en annen som sto på utstilling enn den jeg kjøpte. Jeg hadde ikke prøvd å sitte INNI, heller!

Ikke at det er noe å skryte av. Men det hadde ikke hjulpet om jeg prøvekjørte 100 biler, valget må jo tas, og forvirringen hadde blitt total om jeg skulle testet ulike bilmerker. Er i grunnen glad for mitt impulsive gen, – hopper bukk over mange bekymringer da.

Så da ble det e-Golf. Den heter Egil, tror jeg. Eller er det en hun? Hva skal den hete da?

Tusen takk til Albjerk Bil Lier og Lars Anton Hermansen for utmerket service. Eksepsjonelt behagelig bilselger!

Kjøpet feires på det beste stedet på jord, setra i Valdres, mens Egil står hjemme og lader. Jeg lader litt her med mannen i mitt liv

Man er aldri forberedt på når man plutselig på grunn av en sang, et sted, en lukt, eller som for meg i dag, på grunn av et bilde, blir kastet uforvarende ut i en bølge av sorg og savn.

Mest savn. Savn etter de som ikke er her mer, savn etter hun som fortsatt er her, men som likevel er umulig å nå frem til.

Det dukket opp to minner på Facebook i dag. Ett av søsteren min, Sidsel, som gikk bort i fjor, og ett av mamma som har hatt Alzheimer i ca 10 år nå:

Jeg ble slått i bakken. Ikke bokstavelig, altså. Jeg satt faktisk på do da jeg åpnet Facebook i dag, og jeg satt godt.

Men en bølge av sorg og savn kom over meg. Jeg var totalt uforberedt. Tårene sprutet, klumpen i halsen var gedigen, og jeg lot alt bare strømme på. Tok meg tid til å kjenne på følelsene. Det er lenge siden jeg har grått nå. Kanskje derfor ble jeg så overrumplet.

Det varte ikke lenge. Jeg er oppe og nikker igjen nå. Kanskje var det fint at det kom. Føler meg lettere til sinns og ser frem til en fin helg, selv om livet aldri ble som man trodde og savnet etter de jeg er glad alltid vil være en del av meg.

God fredag til deg

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Helt siden jeg begynte å sminke meg i 13-14 årsalderen, har sminken blitt en maske, bokstavelig talt.

Den har hjulpet meg til å dekke over dårlige dager som når jeg har vært ekstra trøtt og sliten, eller når jeg de siste årene har slitt med ekstra smerter og ikke har ønsket at det skal synes så godt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er av dem som ikke engang går i søpla uten sminke. I hvert fall aldri, aldri i butikken eller på besøk til noen.

Sminken har gjort at jeg føler meg bedre. Det er noe med å starte dagen med en dusj og et “nytt” ansikt.

Paradokset er at jeg synes det er så flott når andre beveger seg ut i verden som sitt helt naturlige jeg. At de ikke føler at de trenger en maske, at de er trygge i seg selv.

Heldigvis er begge mine døtre sånn. De går gjerne både med og uten sminke, og de er like fine uansett i mine øyne.

Så hvorfor ikke jeg? Hvorfor kan ikke jeg også bare droppe sminken en dag, møte verden med et smil og et ‘god dag, her er jeg’?

Det er ikke egentlig et problem, altså. Sminken tar meg 5 minutter, godt innarbeidet rutine, og jeg våkner litt til liv. Men noen ganger hadde det vært deilig å bare ta litt vann og fuktighetskrem i ansiktet, og la det stå til, liksom.

Derfor er mitt sminkeløse fjes i bildene her et kvantesprang for meg. Aldri før har jeg postet et bilde uten maske på (mulig jeg har fått solstikk i skrivende stund).

Bildet er tatt i forrige uke på en god dag. Det hjelper også at sola har gitt ansiktet farge, da føler man seg jo litt freshere med én gang. Et vinterblekt, rynkete ansikt gir ikke akkurat de samme vibbene. Men brun eller blek, – det er jo bare meg likevel, til syvende og sist. Hvorfor rømme fra det? Hvem bryr seg?

Det handler rett og slett om å bli glad i seg selv, på godt og vondt, som man er. Er man god på innsiden spiller det ingen rolle hvordan man er på utsiden. Da er det greit å slippe maska innimellom.

“Når’n itte vart som’n sku’, får’n værra som’n er”!

Det kan virke som at jeg nå, etter 53 år på denne jorda, endelig begynner å slippe opp litt. Det hender jeg går i postkassa uten sminke, og de siste ukene har jeg ikke hatt på hverken foundation eller pudder/rouge i det hele tatt. Og jeg åpner også døren hjemme om det ringer på selv om jeg ikke har sminken på. Det gjorde jeg ikke før (hører selv hvor idiotisk det er)…

Jeg vet, ingen stor sak, men det er nå sånne tanker jeg sitter og suller med i skyggen hjemme på terrassen. Varmen slår meg litt ut, – de store tankene får komme en annen dag.

Sommerglad uke ønskes alle dere fine

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

I morgon, i morgon, men ikkje i dag…

JO! I dag!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag skal vi for første gang siden 8.mars få besøke mamma INNENDØRS!

Vi har bare sett henne to ganger á en halv time de siste to ukene, og da har vi sittet ute med to meters avstand. Mamma har stort sett klagd på at det er surt og kaldt, og det har egentlig bare vært litt rart å se henne.

I dag vil avstanden være redusert til én meter, og jeg tror vi til og med kan få lov til å strekke ut hånden og holde henne litt om vi vil. Ihvertfall tolker jeg det sånn utfra skrivet vi fikk i går:

“Vi anbefaler ikke fysisk kontakt mellom beboer og besøkende. Under besøket
må det være 1 meters avstand mellom både beboer og besøkende og
smittevernråd må følges. Der hvor dette er vanskelig å gjennomføre anbefaler
vi å ikke sitte ansikt til ansikt, men ved siden av beboer og eventuelt holde
hånden.”

Aller, aller mest savner jeg å gi mamma’n min en god klem og nærhet. Å holde henne litt i hånden er et første skritt tilbake til normalen.

Pappa ble også uendelig glad da han hørte vi kunne få lov til å komme INN på besøk. Det er en tøff tid også for han, dette her. Han savner besøkene hos mamma, han savner sosial kontakt med andre på Innbyggertorget her i Heggedal, og han savner å kunne gå bort på bye & bekk med den faste lørdagsgjengen for en kaffe og noe attåt. Han savner torsdagene på dagsenteret på Risenga der de får servert deilig mat, der de trimmer litt og har samtaler med mange andre koselige eldre folk.

Ensomme hjemmeboende eldre har det vanskelig om dagen. Det er jo nettopp for deres skyld at alle disse tiltakene har blitt igangsatt, men om ikke samfunnet snart kommer i normal gjenge igjen, er jeg redd hverdagene til mange eldre likevel vil føles bortkastet. Hva er vitsen med å sitte hjemme alene i uker og måneder uten noen annen form for stimuli enn radio og tv?

Det er mange spreke eldre i landet vårt, de som fortsatt har en hobby å holde på med, som er friske nok til å bruke naturen på tur, som får dagene til å gå på et vis.

Men det er også mange eldre som er lite mobile, som har begynt å glemme litt, som kun har tv-skjermen som sitt eneste selskap. Det skjer noe med disse eldre når de lever isolert over lengre tid. De blir fort enda mer redusert, balansen blir enda dårligere, de svinner enda litt mer bort…

Om dette skal pågå i veldig mye lengre tid, tror jeg nesten vinninga går opp i spinninga når det gjelder de eldre vi prøver å beskytte.

 

Et godt liv mens man er her på jorda er tross alt bedre enn et ensomt liv. Eller?

I dag er det et skritt i riktig retning. Det skal bli fint.

God lørdag, alle sammen!

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

­

I går var jeg på kart- og kompasskurs med min gode venninne Kjersti og en del andre turglade mennesker. Arrangør DNT Drammen og Omegn.

Jeg er gammel speider, men kunnskapen om orientering på kart og med kompass var blitt temmelig rusten, så dette var artig å gjenoppfriske!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ingen tvil om at koronaviruset har gjort noe med det norske folk, i positiv retning. “Alle” skal på tur, gjerne med telt eller hengekøye. Og det er så fint! Ingenting er som å bevege seg ute i naturen, – den er spekket med skatter overalt, som åpenbaringer i form av trær, blomster, bær, småkryp og større dyr.

Å gå på skogsstier er helt nydelig. Kjenne lukta av granbar og rett og slett bare være.

Kart og kompasskurset var et lavterskeltilbud, ingen forkunnskap nødvendig og heller ikke krav om å være i toppform.

Først litt innføring i å lese kart, høydekurver og myrer, stier og små koller.

Så skulle vi ut og finne poster. Det er en fordel å vite hvor man er på kartet før man starter, men heldigvis for oss var det flere andre der som skjønte kartet bedre enn oss, så vi listet oss bak dem i smug og latet som vi hadde peiling.

Det hadde også vært lurt å legge en plan for rekkefølgen vi skulle plukke de ulike postene, men sååå smarte var vi ikke. Vi gikk derfor glipp av én post, men hei, vi var da mest med fordi det var gøy å lære noe nytt! Og så var det én post vi ikke fant fordi vi skravla for mye. De beste samtalene får man uten tvil ute i friluft

Etter orienteringsturen fikk vi innføring i bruk av kompasset. Jeg tok ut kursen fra der vi var mot Lierkroa, der får man jo kjempestor softis! Nyttig å kunne sette riktig kurs mot alt av livets goder, ikke sant?

Dessverre suste bilen til Kjersti strake veien forbi Lierkroa uten stopp, og softis med krokanstrøssel er fortsatt en våt drøm.

Tusen takk for at du tok meg med, Kjersti!

Jeg skal aldri mer jinxe at Katta er min nye kjærlighet.

Mens jeg satt og skrev om hvor nyforelska jeg var i båten vår fordi den har gått som ei klokke uten problemer hele pinsen, dro Bård ned til Vollen  Marina for å fylle på diesel. Det var så sinnsykt med kø da vi var ute 1.pinsedag.

Kort fortalt, – det er noe galt med den derre stoppmekanismen som sier i fra om at nå er det fulle tanker samt at fuelmåleren heller ikke viser riktig, så da måleren viser 3/4 full tank, fortsetter Bård naturlig nok å tanke, og det ender med at rundt 100 liter diesel renner ut i skroget som Bård deretter må bruke kvelden på å pumpe opp manuelt og få over i plastkanner vi heldigvis hadde hjemme.

Båten starter fortsatt, bank i bordet, men det lukter litt diesel, kan du si.

Jaja, noe skal en ha å drive med, ikke sant?

Drømmen om flere slike dager lever fremdeles, tross alt:

Glad onsdag, folkens!

// Nina

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).