Overmannet av følelser

Man er aldri forberedt på når man plutselig på grunn av en sang, et sted, en lukt, eller som for meg i dag, på grunn av et bilde, blir kastet uforvarende ut i en bølge av sorg og savn.

Mest savn. Savn etter de som ikke er her mer, savn etter hun som fortsatt er her, men som likevel er umulig å nå frem til.

 

Det dukket opp to minner på Facebook i dag. Ett av søsteren min, Sidsel, som gikk bort i fjor, og ett av mamma som har hatt Alzheimer i ca 10 år nå:

 

 

Jeg ble slått i bakken. Ikke bokstavelig, altså. Jeg satt faktisk på do da jeg åpnet Facebook i dag, og jeg satt godt.

Men en bølge av sorg og savn kom over meg. Jeg var totalt uforberedt. Tårene sprutet, klumpen i halsen var gedigen, og jeg lot alt bare strømme på. Tok meg tid til å kjenne på følelsene. Det er lenge siden jeg har grått nå. Kanskje derfor ble jeg så overrumplet.

Det varte ikke lenge. Jeg er oppe og nikker igjen nå. Kanskje var det fint at det kom. Føler meg lettere til sinns og ser frem til en fin helg, selv om livet aldri ble som man trodde og savnet etter de jeg er glad alltid vil være en del av meg.

God fredag til deg 🙂

 

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg