Tør du å vise deg uten sminke?

Helt siden jeg begynte å sminke meg i 13-14 årsalderen, har sminken blitt en maske, bokstavelig talt.

Den har hjulpet meg til å dekke over dårlige dager som når jeg har vært ekstra trøtt og sliten, eller når jeg de siste årene har slitt med ekstra smerter og ikke har ønsket at det skal synes så godt.

 

Jeg er av dem som ikke engang går i søpla uten sminke. I hvert fall aldri, aldri i butikken eller på besøk til noen.

Sminken har gjort at jeg føler meg bedre. Det er noe med å starte dagen med en dusj og et “nytt” ansikt.

 

Paradokset er at jeg synes det er så flott når andre beveger seg ut i verden som sitt helt naturlige jeg. At de ikke føler at de trenger en maske, at de er trygge i seg selv.

Heldigvis er begge mine døtre sånn. De går gjerne både med og uten sminke, og de er like fine uansett i mine øyne.

Så hvorfor ikke jeg? Hvorfor kan ikke jeg også bare droppe sminken en dag, møte verden med et smil og et ‘god dag, her er jeg’?

 

Det er ikke egentlig et problem, altså. Sminken tar meg 5 minutter, godt innarbeidet rutine, og jeg våkner litt til liv. Men noen ganger hadde det vært deilig å bare ta litt vann og fuktighetskrem i ansiktet, og la det stå til, liksom.

 

Derfor er mitt sminkeløse fjes i bildene her et kvantesprang for meg. Aldri før har jeg postet et bilde uten maske på (mulig jeg har fått solstikk i skrivende stund).

Bildet er tatt i forrige uke på en god dag. Det hjelper også at sola har gitt ansiktet farge, da føler man seg jo litt freshere med én gang. Et vinterblekt, rynkete ansikt gir ikke akkurat de samme vibbene. Men brun eller blek, – det er jo bare meg likevel, til syvende og sist. Hvorfor rømme fra det? Hvem bryr seg?

 

Det handler rett og slett om å bli glad i seg selv, på godt og vondt, som man er. Er man god på innsiden spiller det ingen rolle hvordan man er på utsiden. Da er det greit å slippe maska innimellom.

“Når’n itte vart som’n sku’, får’n værra som’n er”!

Det kan virke som at jeg nå, etter 53 år på denne jorda, endelig begynner å slippe opp litt. Det hender jeg går i postkassa uten sminke, og de siste ukene har jeg ikke hatt på hverken foundation eller pudder/rouge i det hele tatt. Og jeg åpner også døren hjemme om det ringer på selv om jeg ikke har sminken på. Det gjorde jeg ikke før (hører selv hvor idiotisk det er)…

 

Jeg vet, ingen stor sak, men det er nå sånne tanker jeg sitter og suller med i skyggen hjemme på terrassen. Varmen slår meg litt ut, – de store tankene får komme en annen dag.

 

Sommerglad uke ønskes alle dere fine☀️🥰

// Nina

 

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

 

6 kommentarer
    1. Nyvasket hår – null sminke – 👍 – du ser helt strålende ut – fortsatt 25😊☀️Ha en fin s☀️mmer! ☀️🥂

    2. Veldig søt uten sminke synes jeg ♥
      Selv har jeg brukt øyesminke og leppestift i alle år, og kjenner godt igjen det å gå ut uten den “masken”. Men for meg handler det også om å møte seg selv i speilet. Jeg har selv ikke brukt krem (bortsett fra solkrem av og til) i ansiktet mitt de siste 25 årene, men øyesminken er jeg mer eller mindre avhengig av 🙂 Jeg har den siste tiden lært meg å gå ut uten sminke også, men det skjer ikke så ofte, må jeg innrømme 🙂
      Vi må lære oss å godta oss som vi er, men jammen kan det være vanskelig av og til 🙂
      Klem ♥

      1. Tusen takk, Eva🥰
        Ja, det har vel noe med å krysse en barriere, så blir vel det en vane også. Men mascara – det kutter jeg nok ikke ut før jeg ikke er i stand til å ta det på selv, tror jeg😅
        Ha en fin kveld😘❤

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg