Så bredt smiler jeg når gubben klyper meg på rumpa. Og når sola skinner. Og når snøen knirker når vi går på tur.

Finfin dag i dag! Deilig slutt på juleferien her i heimen!

Mitt yngste barnebarn, Henrik, fyller 2 år i dag. På grunn av korona blir det ikke tradisjonell feiring med hele familien i år, men vi har facetima med jubilanten og han er strålende fornøyd med gaver, akeføre ute og kake hjemme.

Henriks fødsel i 2019 var starten på et dramatisk år for vår familie.

Bare noen dager gammel ble han innlagt med store pusteproblemer samtidig som pappa var akutt innlagt med blodplateverdi på 0 og min bror Lars Ove døde uventet. Drøye tre uker senere dør også søsteren min etter en uke med lungebetennelse.

Les mer her om du vil: Som små himmelbrev til søsknene mine eller her: Ingen var så god som du❤

Midt oppi alt gikk jeg allerede til psykolog for å lære meg å takle smertene mine og å bearbeide sorgen over mammas Alzheimer og belastningen med å ha så mange i familien som trengte meg over så mange år. Da alle døde samtidig, var det greit å fortsette litt til hos psykologen…

Jeg prøvde også å begynne å jobbe litt midt oppi suppa. Det gikk jo dårlig, selvfølgelig. Om noe noen gang har hatt dårlig timing, så var det forsøket på å komme tilbake i jobb i januar/februar 2019. Men det var koselig å se kollegaene mine, i det minste❤

Så dør barnebarna mine sin farmor veldig brått og uventet i april, så altfor ung. En tremenning av meg dør i et snøskred i USA bare 47 år gammel. Året 2019 ender med at barna mine mister farmoren sin og jeg mister en kjær onkel på årets siste dag.

Så for oss som familie var vel 2019 verre enn 2020. Men jeg kjenner det likevel er godt å skrive 2021 i boka nå.

Forhåpentligvis betyr 2021 mange gleder, gode opplevelser og varme klemmer for oss alle sammen.

Dagen i dag forsterket i hvert fall optimismen for året som kommer. Sol og blå himmel gjør noe med deg.

Vi stortrives i ny leilighet. Her blir det godt å bli gammel, tror jeg.

I hvert fall om gubben fortsetter å klype meg godmodig i rumpa på tur.😍

Kistefossdammen i Heggedal.

Ettermiddagens utsikt fra kjøkkenet.

Gode tanker fra meg til deg. Ha en fin ukestart og ta vare!

// Nina

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

For et salig kaos!

Vi skal liksom flytte fra større til mindre om drøye to uker, likevel fylles huset med saker og ting dag for dag.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det hjelper jo ikke at det er jul snart. Og jeg vil helst slippe å tenke på julegaver etter at vi overtar leiligheten 10.desember. Så da har det blitt seriøs juleshopping i hele november, – straks i mål!

I tillegg har vi kjøpt inn en del til den nye leiligheten, veldig greit med alt som er gjort si!

Maling, tv, daybed, servantskap og vask til gjestetoalettet, dusjhjørne, lamper til flere rom, knagger, hyller, toalettrullholdere, armaturer, et stort bilde, nye kasseroller og jeg vet ikke hva mer… Jo! 4 stk klesstativ! Vi får ikke garderobeskap på plass før etter jul, så vi har lett på Finn og fått tak i klesttativer og stumtjenere gratis så vi har noe å henge klær på i mellomtiden. Jeg elsker Finn. Si fra om du vil ha klesstativ uti januar en gang, – helt gratis 🙂

Alt dette tar plass, og akkurat nå føles det litt kaotisk. Mye å tenke på siden det er jul i tillegg til flyttesjau. Hva får vi plass til, hva må vi kvitte oss med, og kommer kjøleskapet i tide?

Midt oppi alt sørger kroppen for å begrense meg. Jeg orker ikke å gjøre alt jeg gjerne skulle ha gjort, og det gjør meg frustrert. Skulle gjerne hatt en propell i rompa som hjalp meg litt rundt samt armene til en eller annen super-husmor.

Nuvel, – dagene flyr uansett hvor mye eller lite som blir gjort. Heldigvis har jeg en mann som drar meg med på en runde i Heggedal hver kveld. Må en tur innom leilighetsprosjektet og titte litt, og nå begynner jammen sentrum å ligne en liten by som speiler seg i Gjellumvannet.

Det er alltid veldig koselig å gå nede i sentrum der det bygges. Vi kommer alltid i prat med andre folk som er like nysgjerrige på fremgangen som oss, og nå i disse tider virker det som folk er litt mer pratelystne og kontaktsøkende.

Fint å treffe nye folk, fint å slå av en prat, fint å smile litt til fremmede som etter noen minutter ikke er så fremmede lenger.

Fint også å treffe kjente på runden, fint å oppdatere seg på hvordan livet er hos andre familier, fint å høre gammelt nytt, fint å si at “det var koselig å se deg”.

Men jeg savner å gi folk en klem!

Please korona, – kan du gå og ta deg en bolle snart?

God natt fra Casa del Kaos😊

// Nina

Akuttime hos kiropraktor i dag.

Nakken har slått seg vrang. Plutselig slår lynet ned og det er umulig å vri hodet til venstre.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det rare er at det kommer og går i løpet av dagen, at den låser seg og gjør så sabla vondt. Får vondt i tennene også. Og det er ikke de det er noe galt med, var hos tannlegen i forrige uke.

Kiropraktoren fikk jeg anbefalt av tannlegen min. Han er ekspert på hodepine (ja, jeg har det også), og nå holder han på med en master om emnet.

Tror hodepinen min kommer av låsninger og spenninger i nakkeregionen. Når jeg tenker meg om, er hele kroppen en eneste stor låsning føles det som.

I dag knakk han litt mellom skulderbladene mine. Jeg er stiv og ubevegelig all over.

Når det gjelder selve nakken, så vil han gå litt forsiktig ut. Men jeg føler det som jeg har fått juling nå.

Fikk beskjed om å gå hjem og bare gjøre hyggelige ting for meg selv frem til vi sees igjen på torsdag.

Haha, jada sjef. Det er jo bare et par uker til flytting. No stress, lissom.

Ikke meningen å klage, men bloggen min handler om livet mitt. I dag ble det litt nakkeprat. Trenger ingen sympati, – det er mange av oss med vonde kropper, hoder og det som verre er!

Har fått vært en tur hos mamma, – så ingenting til hu derre Covid, håper hun har forlatt bygningen og at hen som er smittet har det bra❤

God tirsdag, godtfolk!

// Nina

Søren også! Hver eneste dag i lang, lang tid har jeg åpnet mailen med frykt for hva som ligger i innboksen. Jeg har vært engstelig for å få en mail om at smitten skulle komme til sykehjemmet der mamma er.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

I dag kom den. Én ansatt er smittet ved bo- og omsorgssenteret. Mammas avdeling er foreløpig ikke berørt av dette. Takk og lov. Og jeg ber til høyere makter om at ikke flere blir smittet.

At mamma kan bli syk av viruset er plutselig enda mer reellt nå, og jeg kjenner det knyter seg i magen ved tanken.

Det er ikke besøksforbud på avdelingen etter som jeg har forstått, satser på at det ikke blir endringer. Samtidig må vi nok uansett begrense besøkene våre litt. Potensielt kan vi jo bære med oss smitten uten å være klar over det.

Men så lenge det er lov, kommer jeg til å besøke mamma’n min. Håper ikke covid setter en stopper for det.

Fuck corona.

// Nina

Altså, – er det ikke ganske fantastisk når pleierne på sykehjemmet til mamma sender med pappa nystekte, varme vafler når vi drar hjem etter besøk?

Grove vafler uten sukker, for de har fått med seg at pappa har diabetes, så klart.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Jeg blir rørt og imponert over omtanken. Der går de og steller beboere døgnet rundt, og likevel har de alltid omtanke for oss som pårørende.

Ok, det hender noen ganger at de ikke har tid til oss. Det hender det brenner på dass, at tida ikke strekker til, at det ikke alltid er tid til å slå av noen ord. Men det er greit og fullt forståelig. Det er ikke yrket som er mest kjent for tommeltott-tvinning, akkurat.

Men som oftest spør pleierne hvordan vi har det, kommer med kaffe, smiler og vi kjenner at de bryr seg. Så takk for det. Dere gjør en forskjell for oss i hverdagen❤

Hadde en liten samtale med mamma før hun duppet av i går. Tungt å prate når livet ikke føles godt for henne, men godt å høre at hun er glad i oss. Trykk på play-knappen under her 🙂

Så! Lørdag i dag! Maskorama. Vi har faktisk sett begge programmene, enda jeg egentlig synes det er skikkelig teit. Men så blir jeg engasjert likevel, gitt!

Og det jeg lar meg opprøre over, er hvorfor det bare er jeg som hører at det er Ina Wroldsen som skjuler seg bak Trollet! Det må jo være det? Eller?

Jeg har hatt rett begge de to første gangene, Susann Goksøyr Bjerkrheim som gaupe og Trygve Slagsvold Vedum som fugleskremsel, så dette har jeg greie på, føler jeg. Ha ha ha.

Jaja, det var en digresjon bort fra gamle foreldre. Men det er jo lørdag, og lørdagsprogrammet på tv er viktigere enn noen gang nå i disse sitte hjemme-tider.

Det blir vel både Maskorama og finale i Skal vi Danse i skjønn forening i kveld. Tror jeg heier mest på Andreas og May, jeg. Eller kanskje vi ser videre på serien vår på Netflix? Sååå mange valg. Mulig vi går en tur i stedet.

P.S. Anbefaler The Queen’s Gambit på Netflix. Superfin serie!

Ha en fin dag! Her skal maling i lekre farger kjøpes inn! Sjalabais!

// Nina

Jeg er emosjonell om dagen. De siste ukene har lunta vært kortere enn vanlig. Skal ikke skryte på meg så veldig lang lunte ellers heller, men den har vært ekstremt kort en måneds tid nå.

Det henger mye sammen med smertenivået mitt. Jeg har ganske mye mere vondt om dagen, hele høyre side, fra hodet/nakke og helt ut til tærne plager meg voldsomt.

Skal ikke gå i detaljer rundt det, neppe veldig interessant, men samtidig som smertene er større og det er mye å tenke på ellers om dagen, så tenner Ninautenfilter litt fort, og jeg er atter en gang en prøvelse for mine nærmeste.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når det er sagt, – så har jeg vært mye bedre i 8-10 dager nå. Jeg snerrer ikke like fort, og jeg tror jeg har vært ganske grei å være rundt. Nesten elskelig, vil jeg påstå.

Mye skyldes at jeg har fått hjelp til å strukturere planene fremover. Har fått det ned på papir, en sjekkliste, og det er veldig tilfredsstillende å huke “checked” når noe er ute av verden.

Jeg har hatt så mye i hodet at jeg ikke har klart å skrive ned en ting. Sinnsyke smerter og kaos i hodet er ingen innertier når ting skal planlegges.

Bård og jeg satt oss ned og fikk planene ned på papiret. Svart på hvitt. Det roet ned hodet mitt. Bård har struktur i hodet, han kjente ikke på det samme behovet som meg, men han skjønte at konemora hans trengte seriøs hjelp med å få noe nedskrevet. Ellers var det Blakstad neste for meg. Det holdt virkelig på å rable for meg. Alt var håpløst, uoverkommelig og uoversiktlig.

Bård, the Man, reddet meg som vanlig. Føles nesten som han henger meg opp på en kleshenger som han henger på veggen, så strekker og stryker han litt på plaggene mine, retter litt på håret mitt, og trekker munnen min opp i et smil. Så er jeg good to go. Mirakelmannen min❤

Jeg har også en konemor-venninne fra et tidligere samboerskap. Hun tok også grep. Kjapp, kjapp, kjapp. Så hadde hun skrevet en mail til NAV for meg som hadde ligget over meg altfor lenge, og som jeg syntes det var vanskelig å sette meg ned med.

Svisj sa det i innboksen min da mailen fra konemor kom. Svosj sa det da jeg videresendte den til NAV. Easypeasy var det. Gjort på et øyeblikk. 15 kg lettet fra skuldrene.

Så ja, mer struktur og oversikt hjelper enormt. Har like mye smerter, men jeg har tid til å la de komme innimellom. Dealer litt med dem, hviler litt, tester noen øvelser, aksepterer dem.

Og så skyver jeg dem unna. Må rydde i skap og i papirer. Ta noen telefoner. Være litt med barnebarn. Være bestemor og mamma. Det går å skyve smertene lenger unna i perioder. Bli distrahert. Glemme dem litt. Late som at alt er normalt. Det funker en stund. Glad for det.

I dag ringte det på døren. Jeg hadde hatt en litt dårlig natt, følte meg ikke veldig fresch da jeg lukket opp. I døren står blideste Morten med en pose han rekker mot meg.

Lunsj fra bye & bekk som konemor-venninnen min hadde bestilt til meg. Bare fordi. Hun elsker meg, tror jeg.

Tårer da. Jada, tårer på en tirsdag ble det. De rant med én gang jeg så posen med deilig lunsj fra konemor. Som et nervevrak sto jeg der i joggebukse og oversized, gammel genser, sminke fra i går. Håret var nybørstet. Flaks.

Jeg elsker konemora mi og jeg elsker mannen min som begge forstår at jeg blir gal og mannevond uten kontroll. Og kontroll mister jeg fort når smerter, omsorgsoppgaver og flytteplanlegging hoper seg opp på samme tid.

Barna mine forstår også når det blir litt mye, og jeg får gode råd, litt kritikk og mye kjærlighet fra mine superflinke barn som jeg aldri slutter å la meg imponere over.

Så himla heldig jeg er. Nå føler jeg at strukturen atter har satt seg litt på skulderen min, den holder årvåkent øye med ting som skal skje, og på forunderligvis kommer vi i mål i år også, og jeg tror det blir den fineste, næreste og koseligste jula på lenge for vår lille kohort-familie❤

Dette ble et nesten litt for langt innlegg med tanke på at skulder, arm, håndledd og fingre egentlig protesterer vilt når jeg toucher på mobilen, men akkurat nå virker de smertestillende helt prima, så jeg rakk å skrive noen ord om mine kaotiske dager før effekten svikter.

God natt og drøm søtt❤

// Nina

Rekordtidlig pepperkakebaking pga flytting midt i desember i år.

Pga covid ble tradisjonen litt amputert og vi fikk ikke samlet alle som pleier å være her på én gang.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Men mine tre nydelige barnebarn var kjempeflinke små pepperkakebakere, og sørget for at julestemningen kom smygende selv om det regnet nesten vannrett og plussgradene sørger for at det fortsatt kan plukkes søte jordbær i mini-drivhuset i hagen!

Og selv om vi manglet selskap av noen voksne i år, så er det jo for barnas skyld vi gjør dette, og jeg er veldig glad for at vi fikk det til på tross av pandemien og våre travle dager på grunn av forestående flytting.

I går landet vi dessuten litt lamper til leiligheten!

Stakk innom interiørbutikken Ask i Heggedal da vi egentlig var på vei for å ta en kaffe med pappa, ble stående og prate med Trine som er lysdesigner, og vips, var belysning til kjøkken og stue i boks.

Det ble noen kule utenpåliggende, doble downlights og en Lampe Gras vegglampe fra det danske firmaet AndLight som skal være borte i arbeidskroken på kjøkkenet. Tror det blir fint!

Denne kan vris og vendes i alle retninger, og designen er dritkul, synes jeg! (Nope, ingen har betalt meg for å skrive dette. Er bare veldig begeistra).

Ask er absolutt én av mine favorittbutikker. Det er så vanvittig mye fint der, jeg elsker å vindusshoppe hver gang vi går tur forbi og det er stengt. Jeg bør holde meg unna når det er åpent. Egentlig er det katastrofe at denne butikken blir vår nye nabo når vi flytter..

Fortsatt kortere innlegg fra meg siden armen protesterer mot skriving og annen uvettig bruk.

Konklusjon:

Det har vært en fin helg i harmoniens tegn. Ikke alltid jeg kan skryte av det, si.

En vakker lørdag med sol, lampekjøp og min beste jule-sherry i glasset, og en grå søndag med barnebarn og “Hey Ho” med Freddy Kalas på YouTube.

Kan’ke bli særlig bedre, sier nå jeg!

Og så fikk vi hengt opp julebelysning ute både hos pappa og hos oss. Det føltes ikke feil å gjøre det så tidlig i år. Lys og varme trenger vi nå❤

God natt og sjalabais alle!

// Nina

Fredagskveld og ikke noe å fly ute etter i gråværet.

Har begynt å pakke inn julegaver, må helst bli ferdig med det før vi overtar leiligheten 10.desember så vi kan konsentrere oss om flyttinga.

Og selv om første søndag i advent er drøye to uker unna, så tenker vi å henge ut litt julelys utafor huset i løpet av helgen.

Rett og slett fordi vi trenger lys og varme enda mer i år enn tidligere. Noen ganger er det helt greit å bryte med tradisjoner, synes jeg.

Har sett andre har tjuvstarta på adventsbelysning ute, jeg synes det er koselig. Ingenting er normalt i år. Å være utradisjonelle kan vi godt tillate oss nå.

Tror jeg har fått senebetennelse i armen, så det blir ikke lange innlegg fra meg om dagen. Kjenner at armen helst bør hvile.

Men måtte skrible ned litt umiddelbare tanker rundt korona her: Gjør testing mer tilgjengelig! fordi det er så innmari viktig, og fordi jeg ville ønske alle en riktig god helg!

I skrivende stund sitter jeg her med et glass rødvin og hyppige hetetokter, og tenker jeg må øke dosen med østrogen i morgen den dag. Både for min egen og omgivelsenes skyld😅

God fredag!

// Nina

Ser på Dagsrevyen at smitten stiger veldig i områder og bydeler der det bor mange innvandrere.

En frivillig dame fra innvandrermiljøet (fikk ikke med meg navn eller hvem hun representerte) stod utenfor et kjøpesenter på Søndre Nordstrand og oppsøkte kontakt med innvandrere for å informere om covid-19 og å oppfordre til testing.

Spørsmålene hun fikk var “kan du ringe og bestille time for oss” og “hvor mye koster det”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette er jo tydelige tegn på at informasjonen og tilgjengeligheten for testing er altfor dårlig, og det er jo kritisk at innvandrere ikke vet hvor de kan ringe eller kvier seg for å ringe, og at de er redde for at det koster penger.

Senere i en reportasje på Dagsrevyen viste de en ny teststasjon midt i Bergen sentrum som var åpen for drop-in 24/7.

Gratis testing uten å måtte melde fra på forhånd. – Genialt!

Få det samme i alle store byer! Jeg tror det er på høy tid med strengere tiltak og mye enklere testmuligheter!

// Nina

Har jeg ikke fått meg en fin ny lue, spurte jeg mamma på mandag.

Annonsørinnhold

Topp 50 geniale, nyttige og morsomme duppeditter

Nei, du ser helt jævlig ut, svarte hun.

Ha ha, jeg tåler å høre det. Hun er vel bare ærlig, antar jeg. Men jeg liker lua mi, likevel, jeg da.

I neste sekund sa hun at hun syntes jeg hadde fine sko og at hun var så glad i meg, så det er ikke bare sorgen å besøke henne tross bitende kommentarer.

I dag har jeg vært nødt til å gjøre noen ærend, og munnbindet har vært på. Jæskla varmt når det må sitte på en stund! Ikke noe for damer med litt hetetokter og ekstra temperament, gitt!

Fordelen er at om man skulle være så uheldig å ha en buse i nesa, du vet sånn “rusk” som du av og til ser andre har og som du ikke klarer å ta øynene bort fra, vel, den er det ingen som ser lenger!

Vi får ta med oss det vi kan av positive ting, si!

God onsdag, folkens!

// Nina