Så fikk jeg telefonen jeg hadde håpet jeg aldri skulle få.

Den ringte første gangen i går kveld. Da fikk jeg telefon fra en som har fått påvist korona. Hen fortalte at vi har vært i nærkontakt innenfor de 48 timene før symptomene brøt ut.

Den andre telefonen kom fra smittesporingsteamet i dag tidlig.

Jeg må i karantene.

I utgangspunktet har jeg 10 dagers karantene som nå varer til og med søndag.

Men om jeg tester meg på dag 7 etter å ha vært i kontakt med den som har fått påvist korona, så kan jeg teste meg ut av karantenen. Veldig viktig at det er på dag 7, visstnok. Så da blir det pinne i halsen og i nesa på torsdag.

(Jeg trodde ikke man kunne teste seg ut av karantene, men hun sa så, hun som ringte fra smittesporingsteamet. Om det ikke stemmer vil jeg gjerne høre fra deg).

Det forunderlige er at når man får en sånn telefon, så tar det ikke mange minuttene før man kjenner at man er litt snufsete og sår i halsen. Da smitter det lett, ass!

Neida, joda. Føler meg i ganske god form, ut fra mine kriterier, jaffal. Tror ikke Hvermansen blir imponert, akkurat.

Har startet dagen med en dusj og en kopp kaffe. Ska’kke gå i karantenefella her, nei!

Jeg er bestyrtet over alle som slutter å dusje og som begynner å bake i stedet når de er i karantene.

Bestyrtet? Det ordet ser vi ikke hver dag lenger. JA til oppfriskning av lite brukte ord! (Dagens parole).

Fra spøk til alvor. Det var veldig uheldig å få en mulig smittesituasjon og karantene nå. Vi har noen i nær familie som trenger oss ekstra om dagen. At de ikke kan komme hjem til oss nå er veldig, veldig trist.

Jeg krysser derfor alt jeg har for at jeg ikke er smittet og at jeg får raskt og negativt svar på testen på torsdag.

Heldigvis trives jeg hjemme.

// Nina

Jeg er kjempeglad i mannen min, – får liksom ikke nok av han. Egentlig.

Men nå, nå hadde det vært greit med ei litta koronapause, hadde det ikke?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

For noen uker siden ble det brått hjemmekontor hver eneste dag på Bårdis også. Fordi så mange andre på jobben hans har valgt hjemmekontor, har han syntes det har vært greit å dra inn til kontoret hver dag fordi han nesten har vært alene eller hatt mange meters avstand til eventuelle kollegaer.

Men så kom det påbud om at alle som kunne, skulle jobbe hjemmefra, og plutselig hadde jeg selskap hele dagen.

Yngste snuppa med mye hjemmeskole pga rødt nivå på videregående skole har også vært med på å fargelegge dagene i heimen.

Og det går overraskende fint, det gjør jo det. Og dette er ikke et klagemål, til det har vi det for godt, men kanskje et bittelite hjertesukk er lov?

Jeg tror helt sikkert at de som har hatt hjemmeskole i lange perioder med opptil flere barn i tillegg til hjemmekontor både for seg selv og kanskje en samboer har mye større grunn til å ønske seg tilbake til februar 2020 enn meg.

Men likevel, – fytti katta! Jeg tror jeg snakker for mange om at nå kjennes denne pandemien jæskla godt!

Utfordringen nå, synes jeg, er at vi liksom ikke ser noen ende på det hele.

Treg vaksinering (står det i avisa, jaffal) og disse mutantene som finner det for godt å dra på uanmeldt besøk både her og der gjør at jeg kjenner på litt motløshet nå for første gang under pandemien.

Savner at Nakstad eller Erna skal komme med noen hurra-nyheter snart. Berolige oss alle om at vi går lysere tider i møte på ordentlig, ikke bare i form av lengre dager. For det tar Kristen Gislefoss seg av.

I påvente av bedre tider må vi jo bare gjøre det beste ut av det, bite tenna sammen og holde ut. Spise yoghurt med granola og bær og se frem mot sommer, sol og kontroll på Covid-19.

For det blir vel sånn, blir det ikke?

// Nina

P.S. Spis gjerne noe annet frem mot sommeren. Yoghurt med granola og bær passa bare bra fordi det var den maten jeg hadde tilgjengelig fremst i bildearkivet. Knekkebrød er også godt. Eller sushi. Det går også an.

På fredag fulgte vi onkelen min på hans siste reise i en vakker og sterk bisettelse.

Det fine og litt triste med sånne bisettelser er at vi lærer å kjenne personen som har gått bort enda litt bedre, og så er det trist fordi savnet forsterkes i en sånn setting.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tårer og latter om hverandre.

Og så det vanskeligste etterpå, når kisten er båret ut i bilen og de etterlatte står igjen når den kjører av sted, og så skal vi ikke få lov til å klemme hverandre en gang…

Etterpå ble jeg mentalt utladet. Selv om det er to år siden vi fulgte mine to søsken på deres siste reise, var det et vell av minner og følelser som dukket opp igjen.

Tidligere på fredagen hadde vi overlevering av huset vårt til de nye eierne. Nå er huset et tilbakelagt kapittel, og det gikk opp for meg at jeg nå ikke kan dra dit akkurat når jeg vil. Veldig vemodig. Vi har hatt over 7 år i det huset. Sju lykkelige år og et drøss med gode minner.

De nye eierne er fine folk som var veldig happy for å flytte inn, så jeg håper veldig at de vil trives og får det fint i Heggedal.

Så det var altså to farvel på fredag. To veldig ulike farvel. Jeg lyser fred over min onkels minne.

I dag er det farvel til januar, i morgen: Hei februar!

Sov godt, godtfolk❤

// Nina

Hver morgen våkner jeg opp til friske blomster på soverommet. Jeg setter dem alltid kaldt om natten så de skal holde lenger.

Koselig å våkne til, og fint å bære dem ned i stua og på kjøkkenet når dagene begynner. Små gleder som gjør noe med humøret.

Jeg kan nesten ikke beskrive hvor godt vi trives i leiligheten vår!

Om jeg er borte, gleder jeg meg bare til å komme hjem igjen. Og det er jo kjekt i disse tider når vi helst skal sitte hjemme uansett.

Vi elsker kjøkkenet og kjøleskapet (som fortsatt ikke er helt på plass), koser oss med matlaging ved kjøkkenøya. Har aldri hatt en sånn kjøkkenøy før, jeg. Superpraktisk å kunne bevege seg rundt den, og deilig å ha så god plass på alle sider.

Men det er jo ikke det at vi trives så godt som er min store hemmelighet, ref. overskriften, og mange tenker vel at jeg knapt har en hemmelighet igjen å fortelle, men joda, – det har jeg.

Jeg har de siste månedene aldri her på bloggen fortalt at vi går og venter ett nytt barnebarn, men nå er han her:

KASPER!

Jeg har blitt farmor!

På fredag ble verdens vakreste Kasper født, og jeg kan nesten ikke vente med å få hilst på han!

Heldigvis har sønnen min og hans kjære sendt masse bilder og små filmsnutter på snap, og vi har allerede trykket den vakre skapningen til hjertene våre og ønsker han varmt velkommen til denne verden💙

Jeg er veldig privat når det gjelder barnebarna mine her på bloggen, og derfor har jeg ikke engang sagt noe om at mitt barnebarn nummer fire er på vei.

Men nå som Kasper er født, er det veldig, veldig stas å få lov til å fortelle at jeg har blitt farmor for første gang.

Det er utrolig rørende og vakkert å få barnebarn, så mange følelser og så mye beskytterinstinkt som slår inn.

Nå ønsker jeg Korona og de andre, nye muterte vennene hennes dit pepper’n gror. Jeg vil klemme barnebarnet mitt❤

Velkommen, Kasper💙

// Farmor

LØRDAG:

På nytt har hverdagen blitt ekstra rar igjen.

Den var rar fra før, men med dette muterte viruset ute av kontroll, så må jeg si jeg kjenner litt igjen på følelsen fra dagene rundt 12.mars i fjor.

Jeg går og venter på at Asker og Bærum også skal bli stengt ned. Håper ikke på det, men om viruset er i fritt omløp, så er det nok det klokeste å gjøre akkurat nå.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Å få britiske sykehustilstander her oppe på berget er en skremmende tanke, synes jeg.

Men! Vi kan jo ikke la denne pandemien trykke oss helt ned! Det er jo fortsatt masse å glede seg over i hverdagen, tross alt.

Som himmelen i skrivende stund:

I dag varmet sola litt, – det var så digg å se blå himmel etter de siste dagers gråvær. Digg å lufte skrotten og digg å treffe på litt kjentfolk ute. Alle popper ut av husene sine på dager som denne. Til å bli glad av, rett og slett.

Mye overvann ved land gjorde at det var litt vanskelig å komme seg tørrskodd ut på isen, men med litt flere kuldegrader i vente de neste dagene, er det håp om skikkelig fine forhold utpå der.

*********************************************

SØNDAG: 

Jeg kom aldri lenger i skrivingen i går.

I dag tror jeg ikke vi blir stengt ned på samme måte som de andre kommunene rundt Nordre Follo, men vi får nivå 4, og det betyr nok igjen rødt nivå på videregående skole, blant annet.

Datteren min fikk før helgen beskjed om gult nivå, dvs tilnærmet vanlig skoledag, og hun gledet seg. Det er lenge siden skoleelevene har hatt en følelse av normalitet på skolen nå.

Men: I disse dager skal vi ikke glede oss for tidlig, har vi lært. Antakelig blir det likevel fortsatt rødt nivå på skolene i Asker og Bærum.

Ser frem til grønt nivå, kjenner jeg. Vi kan ikke kjøre på stadig skiftende rødt og gult.

Uforutsigbarheten er stor for skoleelevene nå. I snart et år har det vært veldig variert undervisning. En del digitalt, mye hjemme på egenhånd, noen timer på skolen i ny og ne.

Noen elever takler disse stadige endringene veldig greit, men for veldig mange er dette en veldig lite tilfredsstillende skolehverdag.

Datteren min synes det har vært greit med hjemmeskole, samtidig som det også har vært mye savn etter klassekompisene og faktisk lærerne.

Ulikheten og måten elevene klarer å takle selvstudier på samt varierende grad av kvalitet på den digitale undervisningen gjennom snart et helt år, og den fortsatt store usikkerheten om fremtidens undervisning, gjør at jeg mener at vårens eksamener bør avlyses nå.

La lærerenes mange vurderinger av elevene gjennom skoleåret være det elevenes prestasjoner bli målt på.

Én enkelt eksamen etter et svært lite tilfredsstillende og uforutsigbart undervisningsopplegg som elevene takler svært ulikt, kan ikke være utslagsgivende for fremtiden.

For ikke å snakke om de store forskjellene det har vært på undervisningen nasjonalt. Fylker og kommuner med lite smittetrykk har hatt nesten normale skoledager, mens i pressområder har det vært stadige endringer og behov for å “snu på en femøring”.

På tide at det blir tatt en beslutning så skoleelevene i det minste har noe fast å forholde seg til i denne forvirrende, vinglete og surrealistiske tiden vi er i.

 

Å jobbe mot en eksamen som kanskje aldri blir noe av, er sannsynligvis veldig demotiverende fremfor å jobbe beinhardt underveis mot vurderinger gitt av lærerne korona-style. Det er nå en gang slik hverdagen er akkurat nå. Koronainfisert.

Avlys eksamen!

// Nina

Følg meg gjerne:

Facebook eller på Instagram

Rim i nesehåra, iskalde pupper og dårlig glid til tross, – for en fantastisk dag!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi våknet opp til dette:

Spiste en god frokost med egg og bacon, smurte ski og gikk ut i en fantastisk vinterdag på, for min del, sesongens første skitur.

Det er lenge siden vi har hatt en hel helg for oss selv. Det er fint. Skikkelig senkede skuldre. Og tid til å snakke. Han og jeg. Litt nyforelska igjen, jeg nå.

Pappa har vært på kjøretur med sønnen min i dag, veldig godt å tenke på at han ikke bare sitter hjemme alene i disse koronatider. Det er nok av lange og like dager for de eldre. Spesielt nå om dagen.

Tilbake fra skitur var himmelen i ferd med å skifte farge igjen. Blir liksom ikke mett på denne utsikten.

Naboen tente bålpanna og vi avslutta dagen med et glass vin og litt øl ute på felles hyttetun.

Da tunga og leppa begynte å fryse fast på ølboksen, var det på tide å trekke innendørs. Hver for oss. Koronaregler gjelder også i Valdres.

// Nina

Svaret på koronatesten jeg tok i går kom mye fortere enn forventet, allerede i dag formiddag.

Sikkert fordi det var så lett å analysere prøven fra de perfekte neseborene.

Og jadda!

Negativ test! Koronafri!

Skjønte det nesten allerede da jeg våknet i morges. Halsen var ikke sår og nesa var ikke tett lenger.

Så i dag kunne vi besøke mamma igjen, pappa og jeg. Hun var i fin form etter vaksinen på onsdag. Godt å se.

Deilig å gå inn i helgen uten virus og i bedre form. Håper dere også er friske og fine!

// Nina

Lang kø for testing i dag.

Aner ikke hvordan det har vært andre dager, jeg har jo aldri testet meg tidligere.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg antar det var rundt 100-150 biler foran meg i køen, men da vi først begynte å røre på oss i vår kolonne, gikk det radig.

Det var på en måte som å være i et aldri så  lite fellesskap der på testområdet. Felles skjebne i hver vår bil, liksom.

Jeg forsøkte å smile og vinke litt til de rundt meg, men det var dårlig respons.

Neida. Jeg gjorde ikke det. Men kunne vært artig. I stedet satt jeg og øvde meg på å gape og kikket etter om jeg hadde buser i nesa før testinga. Hadde ikke det.

Så ble det min tur. Og det gikk jo fint!

Faktisk syntes jeg den i halsen var verst. Brakk meg skikkelig.

Opp i nesa var easy peasy.  Nesegangene  mine er nok som skapt for lange gjenstander. Den gled rett inn, sa brura. (Eh…)

Men altså, vi snakker om små sekunders ubehag her. Veldig lite å klage over.

Hun som tok testen på meg spurte om jeg hadde tatt den før. Jeg svarte som sant var, at jeg ikke hadde det, og at jeg kanskje var “den siste Mohikaner” som ikke hadde tatt den?

Men neida, det er faktisk veldig mange som tar den for første gang i disse dager. Og spesielt i dag, i Asker, var det mange førstereis med pinne oppi nesa og i svelget, kunne hun fortelle.

Som dere ser, ingen selfie-bevis fra testinga var mulig. Men jeg byr på et lite nesebor-bilde post koronatest, likevel. Ikke rart det gikk smooth, si!

God kveld❣

// Nina

Jeg har bestilt time til koronatest i dag.

Som jeg skrev i går, så våknet jeg og følte meg litt groggy. Jeg var sår i halsen, var tett i nesa, hadde litt muskelvondt, fikk noen frostrier i løpet av dagen, vondt og tung i hodet, litt svimmel, vondt i magen.

Det samme i dag. Fortsatt sår i halsen, litt magevondt, snufsete og varm og kald om hverandre.

Det er også mange symptomer jeg ikke har: Hoster ikke, er ikke tungpustet, både lukter og smaker godt, og tror ikke jeg har noe særlig feber. Kanskje litt pga at jeg er kald og varm om hverandre. Har ikke temperaturmåler, så vet ikke.

Jeg tror ikke det er korona. Men det holder ikke å tro i disse dager. Om jeg skal kunne være sammen med pappa og mamma og handle mat i butikken, må jeg vite.

Så jeg er nå i selvpålagt karantene inntil jeg får resultatet.

Gruer meg litt til den pinnen opp i nesa, men ingen har vel dødd av det, foreløpig?

Tror jeg overlever og satser på negativt resultat🤞😉

// Nina

Mamma ble vaksinert i dag!

“Hurra” eller “Hjeeelp”?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg håper og tror det er en stor grunn til å rope HURRA!

Ble litt skeptisk da jeg leste i går at to personer har dødd etter at de hadde fått vaksinen, men det er jo de eldste og de svakeste som får den først, så jeg tenker at dødsfallene har en naturlig forklaring. At det ikke er vaksinen sin skyld.

Eller er det sånn at man får litt covid 19-virus fra vaksinen, og at de svakeste ikke tåler et bittelite snev av den en gang? Hmmm…

Krysser fingre for at vaksinen er trygg, at flest mulig velger å la seg vaksinere, sånn at samfunnet snart blir normalt igjen.

For nå synes jeg det har blitt litt ille atter en gang.

Pappa har et dagsentertilbud én gang i uka. Hver torsdag blir han hentet med taxi, kjørt til dagsenteret, får stor og fin frokost, har hyggelig samvær, trimmer litt, får nydelig lunsj/middag, og blir så kjørt hjem igjen.

Han stortrives der og ser frem til hver gang han skal dit. Jeg også. Det er min fridag på en måte.

På grunn av jul og nyttår har han ikke vært der på tre uker. Han har snakket om og gledet seg til 7.januar helt siden 18.desember.

I dag fikk han telefon om at det ikke blir noe dagsentertilbud i morgen på grunn av oppblomstringen av korona. De tar ikke sjansen på å la eldre mennesker komme dit og risikere å bli smittet.

Jeg forstår det. Men samtidig blir jeg så inderlig lei meg på de eldres vegne! Ensomheten blir enda større, hverdagene enda tyngre.

Eldre har også en psykisk helse. 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:

Er det virkelig verdt å isolere de eldre på denne måten den siste tiden de har igjen på denne jorda? Nå risikerer de å dø av ensomhet i stedet.

Kanskje kunne man klart å opprettholde et tilbud til de eldre om man hadde nok ressurser til å gjennomføre samvær på en forsvarlig og trygg måte.

Nå er det bare trist…

Måtte vaksineringen gå fort og smertefritt for seg så våre eldste kan få livene sine tilbake.

// Nina