Huset er fullere enn noen gang!

For et salig kaos!

Vi skal liksom flytte fra større til mindre om drøye to uker, likevel fylles huset med saker og ting dag for dag.

Det hjelper jo ikke at det er jul snart. Og jeg vil helst slippe å tenke på julegaver etter at vi overtar leiligheten 10.desember. Så da har det blitt seriøs juleshopping i hele november, – straks i mål!

 

I tillegg har vi kjøpt inn en del til den nye leiligheten, veldig greit med alt som er gjort si!

Maling, tv, daybed, servantskap og vask til gjestetoalettet, dusjhjørne, lamper til flere rom, knagger, hyller, toalettrullholdere, armaturer, et stort bilde, nye kasseroller og jeg vet ikke hva mer… Jo! 4 stk klesstativ! Vi får ikke garderobeskap på plass før etter jul, så vi har lett på Finn og fått tak i klesttativer og stumtjenere gratis så vi har noe å henge klær på i mellomtiden. Jeg elsker Finn. Si fra om du vil ha klesstativ uti januar en gang, – helt gratis 🙂

 

Alt dette tar plass, og akkurat nå føles det litt kaotisk. Mye å tenke på siden det er jul i tillegg til flyttesjau. Hva får vi plass til, hva må vi kvitte oss med, og kommer kjøleskapet i tide?

Midt oppi alt sørger kroppen for å begrense meg. Jeg orker ikke å gjøre alt jeg gjerne skulle ha gjort, og det gjør meg frustrert. Skulle gjerne hatt en propell i rompa som hjalp meg litt rundt samt armene til en eller annen super-husmor.

 

Nuvel, – dagene flyr uansett hvor mye eller lite som blir gjort. Heldigvis har jeg en mann som drar meg med på en runde i Heggedal hver kveld. Må en tur innom leilighetsprosjektet og titte litt, og nå begynner jammen sentrum å ligne en liten by som speiler seg i Gjellumvannet.

Det er alltid veldig koselig å gå nede i sentrum der det bygges. Vi kommer alltid i prat med andre folk som er like nysgjerrige på fremgangen som oss, og nå i disse tider virker det som folk er litt mer pratelystne og kontaktsøkende.

Fint å treffe nye folk, fint å slå av en prat, fint å smile litt til fremmede som etter noen minutter ikke er så fremmede lenger.

Fint også å treffe kjente på runden, fint å oppdatere seg på hvordan livet er hos andre familier, fint å høre gammelt nytt, fint å si at “det var koselig å se deg”.

Men jeg savner å gi folk en klem!

Please korona, – kan du gå og ta deg en bolle snart?

 

God natt fra Casa del Kaos😊

 

// Nina

Ouch!

Akuttime hos kiropraktor i dag.

Nakken har slått seg vrang. Plutselig slår lynet ned og det er umulig å vri hodet til venstre.

Det rare er at det kommer og går i løpet av dagen, at den låser seg og gjør så sabla vondt. Får vondt i tennene også. Og det er ikke de det er noe galt med, var hos tannlegen i forrige uke.

Kiropraktoren fikk jeg anbefalt av tannlegen min. Han er ekspert på hodepine (ja, jeg har det også), og nå holder han på med en master om emnet.

Tror hodepinen min kommer av låsninger og spenninger i nakkeregionen. Når jeg tenker meg om, er hele kroppen en eneste stor låsning føles det som.

I dag knakk han litt mellom skulderbladene mine. Jeg er stiv og ubevegelig all over.

Når det gjelder selve nakken, så vil han gå litt forsiktig ut. Men jeg føler det som jeg har fått juling nå.

Fikk beskjed om å gå hjem og bare gjøre hyggelige ting for meg selv frem til vi sees igjen på torsdag.

 

Haha, jada sjef. Det er jo bare et par uker til flytting. No stress, lissom.

 

Ikke meningen å klage, men bloggen min handler om livet mitt. I dag ble det litt nakkeprat. Trenger ingen sympati, – det er mange av oss med vonde kropper, hoder og det som verre er!

 

Har fått vært en tur hos mamma, – så ingenting til hu derre Covid, håper hun har forlatt bygningen og at hen som er smittet har det bra❤

 

God tirsdag, godtfolk!

 

// Nina

Tre uker til flytting!

Beklager at det blir litt leilighetsspam om dagen, men jeg klarer ikke la være!

Nå er det bare tre uker til flytting, og etter malingsinnkjøp i dag, så gikk vi en tur ned til Heggedal Torg og inspiserte uteområdene rundt leiligheten som blir finere og finere dag for dag.

Blant annet har det kommet opp noen dødskule utelamper! Ser ut som en stålampe du kan ha i stua, bare i forstørret versjon. Kjempegøyale, synes jeg!

Elsker når entreprenøren tør å gå litt utenfor det tradisjonelle, eller går for en tøff og  moderne stil, kan man vel også si.

Heggedal Torg er et spesielt prosjekt med leilighets”blokker” som kan minne litt om husene langs bryggen i Bergen, men her er panelet både liggende og stående.

Foto: Tandberg Eiendom

Ingen av leilighetene er like, så vidt jeg vet, og det er også litt spesielt, synes jeg. Moro!

Foto: Tandberg Eiendom

 

Vi gjorde noen tilvalg for ett år siden (alt måtte bestemmes litt fort) som vi angrer litt på nå, men alt i alt er vi superfornøyde med leiligheten og gleder oss vanvittig til å overta om 19 dager!

Vi (Bård) satser på å male et par rom i nye farger litt sånn kjapp-kjapp, og så håper vi å sove der for første gang lørdag om tre uker!

Skyver vekk vissheten om hvor sinnsykt slitsomt det er å flytte, og så drømmer jeg i stedet om å sitte med et glass bobler og adventslysene tent på det nye kjøkkenet lørdag om nøyaktig tre uker. Forhåpentligvis er drømmekjøleskapet også på plass!🤩

I kveld blir det sofa og kveldskos, litt tv og litt mer planlegging før innflytting. Julie mi kom hjem med blomster til meg i dag, – godt oppdratt! 🙂

 

Sjalabais!

// Nina

Jeg har kontroll

Jeg er emosjonell om dagen. De siste ukene har lunta vært kortere enn vanlig. Skal ikke skryte på meg så veldig lang lunte ellers heller, men den har vært ekstremt kort en måneds tid nå.

Det henger mye sammen med smertenivået mitt. Jeg har ganske mye mere vondt om dagen, hele høyre side, fra hodet/nakke og helt ut til tærne plager meg voldsomt.

Skal ikke gå i detaljer rundt det, neppe veldig interessant, men samtidig som smertene er større og det er mye å tenke på ellers om dagen, så tenner Ninautenfilter litt fort, og jeg er atter en gang en prøvelse for mine nærmeste.

Når det er sagt, – så har jeg vært mye bedre i 8-10 dager nå. Jeg snerrer ikke like fort, og jeg tror jeg har vært ganske grei å være rundt. Nesten elskelig, vil jeg påstå.

 

Mye skyldes at jeg har fått hjelp til å strukturere planene fremover. Har fått det ned på papir, en sjekkliste, og det er veldig tilfredsstillende å huke “checked” når noe er ute av verden.

Jeg har hatt så mye i hodet at jeg ikke har klart å skrive ned en ting. Sinnsyke smerter og kaos i hodet er ingen innertier når ting skal planlegges.

Bård og jeg satt oss ned og fikk planene ned på papiret. Svart på hvitt. Det roet ned hodet mitt. Bård har struktur i hodet, han kjente ikke på det samme behovet som meg, men han skjønte at konemora hans trengte seriøs hjelp med å få noe nedskrevet. Ellers var det Blakstad neste for meg. Det holdt virkelig på å rable for meg. Alt var håpløst, uoverkommelig og uoversiktlig.

Bård, the Man, reddet meg som vanlig. Føles nesten som han henger meg opp på en kleshenger som han henger på veggen, så strekker og stryker han litt på plaggene mine, retter litt på håret mitt, og trekker munnen min opp i et smil. Så er jeg good to go. Mirakelmannen min❤

 

Jeg har også en konemor-venninne fra et tidligere samboerskap. Hun tok også grep. Kjapp, kjapp, kjapp. Så hadde hun skrevet en mail til NAV for meg som hadde ligget over meg altfor lenge, og som jeg syntes det var vanskelig å sette meg ned med.

Svisj sa det i innboksen min da mailen fra konemor kom. Svosj sa det da jeg videresendte den til NAV. Easypeasy var det. Gjort på et øyeblikk. 15 kg lettet fra skuldrene.

 

Så ja, mer struktur og oversikt hjelper enormt. Har like mye smerter, men jeg har tid til å la de komme innimellom. Dealer litt med dem, hviler litt, tester noen øvelser, aksepterer dem.

Og så skyver jeg dem unna. Må rydde i skap og i papirer. Ta noen telefoner. Være litt med barnebarn. Være bestemor og mamma. Det går å skyve smertene lenger unna i perioder. Bli distrahert. Glemme dem litt. Late som at alt er normalt. Det funker en stund. Glad for det.

 

I dag ringte det på døren. Jeg hadde hatt en litt dårlig natt, følte meg ikke veldig fresch da jeg lukket opp. I døren står blideste Morten med en pose han rekker mot meg.

Lunsj fra bye & bekk som konemor-venninnen min hadde bestilt til meg. Bare fordi. Hun elsker meg, tror jeg.

Tårer da. Jada, tårer på en tirsdag ble det. De rant med én gang jeg så posen med deilig lunsj fra konemor. Som et nervevrak sto jeg der i joggebukse og oversized, gammel genser, sminke fra i går. Håret var nybørstet. Flaks.

 

Jeg elsker konemora mi og jeg elsker mannen min som begge forstår at jeg blir gal og mannevond uten kontroll. Og kontroll mister jeg fort når smerter, omsorgsoppgaver og flytteplanlegging hoper seg opp på samme tid.

Barna mine forstår også når det blir litt mye, og jeg får gode råd, litt kritikk og mye kjærlighet fra mine superflinke barn som jeg aldri slutter å la meg imponere over.

 

Så himla heldig jeg er. Nå føler jeg at strukturen atter har satt seg litt på skulderen min, den holder årvåkent øye med ting som skal skje, og på forunderligvis kommer vi i mål i år også, og jeg tror det blir den fineste, næreste og koseligste jula på lenge for vår lille kohort-familie❤

Sperringene er tatt ned mange steder, nå kan vi spasere fritt rundt på Heggedal Torg der de er ferdige.

 

Dette ble et nesten litt for langt innlegg med tanke på at skulder, arm, håndledd og fingre egentlig protesterer vilt når jeg toucher på mobilen, men akkurat nå virker de smertestillende helt prima, så jeg rakk å skrive noen ord om mine kaotiske dager før effekten svikter.

God natt og drøm søtt❤

 

// Nina

 

Amputert tradisjon

Rekordtidlig pepperkakebaking pga flytting midt i desember i år.

Pga covid ble tradisjonen litt amputert og vi fikk ikke samlet alle som pleier å være her på én gang.

Men mine tre nydelige barnebarn var kjempeflinke små pepperkakebakere, og sørget for at julestemningen kom smygende selv om det regnet nesten vannrett og plussgradene sørger for at det fortsatt kan plukkes søte jordbær i mini-drivhuset i hagen!

Og selv om vi manglet selskap av noen voksne i år, så er det jo for barnas skyld vi gjør dette, og jeg er veldig glad for at vi fikk det til på tross av pandemien og våre travle dager på grunn av forestående flytting.

 

I går landet vi dessuten litt lamper til leiligheten!

Stakk innom interiørbutikken Ask i Heggedal da vi egentlig var på vei for å ta en kaffe med pappa, ble stående og prate med Trine som er lysdesigner, og vips, var belysning til kjøkken og stue i boks.

Det ble noen kule utenpåliggende, doble downlights og en Lampe Gras vegglampe fra det danske firmaet AndLight som skal være borte i arbeidskroken på kjøkkenet. Tror det blir fint!

Denne kan vris og vendes i alle retninger, og designen er dritkul, synes jeg! (Nope, ingen har betalt meg for å skrive dette. Er bare veldig begeistra).

Ask er absolutt én av mine favorittbutikker. Det er så vanvittig mye fint der, jeg elsker å vindusshoppe hver gang vi går tur forbi og det er stengt. Jeg bør holde meg unna når det er åpent. Egentlig er det katastrofe at denne butikken blir vår nye nabo når vi flytter..

 

Fortsatt kortere innlegg fra meg siden armen protesterer mot skriving og annen uvettig bruk.

Konklusjon:

Det har vært en fin helg i harmoniens tegn. Ikke alltid jeg kan skryte av det, si.

En vakker lørdag med sol, lampekjøp og min beste jule-sherry i glasset, og en grå søndag med barnebarn og “Hey Ho” med Freddy Kalas på YouTube.

Kan’ke bli særlig bedre, sier nå jeg!

Rekordtidlig start på julesherryen min. Smashing perfekt i år også, var’n!

 

Og så fikk vi hengt opp julebelysning ute både hos pappa og hos oss. Det føltes ikke feil å gjøre det så tidlig i år. Lys og varme trenger vi nå❤

God natt og sjalabais alle!

 

// Nina

Når det unormale er det nye normale

Fredagskveld og ikke noe å fly ute etter i gråværet.

Har begynt å pakke inn julegaver, må helst bli ferdig med det før vi overtar leiligheten 10.desember så vi kan konsentrere oss om flyttinga.

Og selv om første søndag i advent er drøye to uker unna, så tenker vi å henge ut litt julelys utafor huset i løpet av helgen.

Rett og slett fordi vi trenger lys og varme enda mer i år enn tidligere. Noen ganger er det helt greit å bryte med tradisjoner, synes jeg.

Har sett andre har tjuvstarta på adventsbelysning ute, jeg synes det er koselig. Ingenting er normalt i år. Å være utradisjonelle kan vi godt tillate oss nå.

Tror jeg har fått senebetennelse i armen, så det blir ikke lange innlegg fra meg om dagen. Kjenner at armen helst bør hvile.

Men måtte skrible ned litt umiddelbare tanker rundt korona her: Gjør testing mer tilgjengelig! fordi det er så innmari viktig, og fordi jeg ville ønske alle en riktig god helg!

 

I skrivende stund sitter jeg her med et glass rødvin og hyppige hetetokter, og tenker jeg må øke dosen med østrogen i morgen den dag. Både for min egen og omgivelsenes skyld😅

 

God fredag!

 

// Nina

Innflyttingsdato – Juhu!

Jadda!

Nå nærmer det seg med stormskritt at vi overtar leiligheten vår, og det er nok å tenke på, for å si det mildt.

Jeg kjenner kriblinga i magen drar seg til noe innmari, for om bare én måned kan vi flytte inn! Vi hadde fått estimert mellom desember og mars en gang, og det er vel mer normalt at store prosjekter gjerne blir litt forsinka, så tidlig overlevering var en stor bonus!

10.desember er datoen. Det blir jul i ny leilighet om vi vil!

O’ jul med din glede og barnlige lyst, – tenk å få lage julestemning i det nye hjemmet vårt a! Magisk!

 

Vi trenger plassbygde garderobeskap, og det får vi neppe på plass til jul, men jeg tror rett og slett at vi ikke vi klarer å la være å flytte inn når vi først overtar.

Ikke er det sikkert drømmekjøleskapet er på plass til jul, heller, men da får vi heller kjøpe et brukt og billig midlertidig på Finn i mellomtiden.

For ja, vi kjøpte det italienske med ismaskin og franske dører som jeg skrev om her. 

Det passer perfekt på mål, høyde og bredde, og stilmessig helt prima ballerina 🙂

Det er 6-8 ukers leveringstid på det, magefølelsen, eller kall det pessimisten i meg, sier at det ikke kommer før etter nyttår. Men jeg har tatt feil før, si!

Jeg har solgt unna ting og tang på Finn, og kjøleskapet er allerede nesten tjent inn, hehe.

Myyye jobb å selge på Finn, ass! De aller, aller fleste er seriøse og holder avtaler, men fytti grisen, det er rimelig mange jeg har ønsket en humpete tur ut i verdensrommet også, for å si’re sånn!

 

Den dagen vi overtar leiligheten er det med malespann og malekost i begge hender. To rom skal males i to nye farger, og jeg har en følelse av at de blir skikkelig innertiere begge to.

Ellers tenker vi mye på belysning. Jeg googler og finner sååå mye kult, putter det i handlekurven på nettsiden, men tør ikke trykke på “gjennomfør kjøp”, for jeg vet jo at kjæresten mener vi må vente og se hvordan behovet blir. Han har rett, som vanlig…

Jeg begynte akkurat å bla litt tilbake for å lese litt om hva som rørte seg på bloggen rundt denne tida for et år siden, før korona. Det var deilig og koronafri lesing, gitt! Og jammen kom det endelig litt julestemning sigende også:

Kreativ med mose og sesongens første skitur

 

Julestemninga pleier å komme tidligere enn dette. Gir lett korona skylda nå også for at den har litt vanskelig med å finne frem til følelsene mine i år.

Men uansett om verden står på hodet, så blir det en slags jul i år også. Jeg håper det blir en bra en for oss alle❤

 

// Nina

Det er lov å være blid

Tanker fra i går, som jeg aldri fikk omformulert til et blogginnlegg før i dag:

 

* Thomas Alsgaard er en fantastisk flott person! Jeg elsker at han er åpen om sin frykt for dansegulvet, at han trosser frykten og er så ydmyk og beskjeden som han er,  hver eneste lørdag. Enda han i alles øyne er Supermann og Norges nasjonalhelt!

 

* At det var utrolig fint å komme på kafeen Den Glade Baker i Asker og se et bilde av  den fineste storesøstra i hele verden henge på veggen der. Sidsel, fra før hun ble syk og med verdens vakreste smil.

Jeg hadde en stille stund borti hjørnet der, med søsteren min smilende mot meg fra veggen. Ja, det rant noen tårer.

Sjekk den superblide fine søstra mi! Savner henne helt sjukt om dagen.

 

* Jeg har debutert med munnbind. Det var uvant og jeg følte meg litt rar i 2 minutter. Etter det var det jeg som så rart på de som gikk uten.

 

* Selv om smitten har økt her i landet, så er det fortsatt lov å være blid. Synes på en måte mange har blitt strammere i maska de siste dagene. Ja, ikke sånn at munnbindet har blitt for lite eller no’, for de færreste bruker maske enn så lenge.

Nei, folk har brått fått mer strekmunn og glemmer at vennlighet er en væremåte som gjør dagen bedre for både deg og meg.

Smil og vær blid – så blir du koronafri! 

Kanskje. Skader ikke å prøve, jaffal.

 

* Helgens beste sitat fra en dement mann jeg kjenner som er bosatt i Asker sentrum: “Vi bor så sentralt at vi ikke trenger å gå ut engang”. 

Da bor’u sentralt, da!😂😅👍

 

* Det var vakkert å gå på kirkegården og tenne lys i går. Mange, mange hadde gjort det samme. Fin stund i ettermiddagsmørket.

 

* Vi har endelig funnet ny farge til loftstua og til soverommet. Og det takket være at vi begynte å prate med en av driverne i en interiørbutikk, viste litt bilder av den nye daybeden, og vips, så hadde vi fått et tips! Brikkene falt på plass, tror det blir megafint!

 

* Jeg er også litt ekstra stolt av barna, bonusbarna og svigerbarna mine om dagen! Fy søren, så fine de er, alle som én. Jeg drømmer om en hyttehelg et sted med hele hurven, små og store. Få tid sammen, alle sammen. Ikke sikkert de drømmer om det samme, men jeg håper vi kan klare å få til det når pandemien har roet seg.

 

* Det var litt deilig å slippe små hekser og troll på døren i går kveld, men også litt trist. Jeg hadde ikke kjøpt inn noe som helst, så det hadde vært krise om de hadde kommet, forresten…

 

* Mamma har fått en skikkelig bra rullestol på sykehjemmet der hun bor! Hun satt som en dronning i den, og det var helt nydelig å se hvor mye mer komfortabelt det er for henne å sitte i den. Julekvelden kom tidlig i år, føler jeg.

 

* Jeg har fortsatt følelsene litt tjukt uttapå om dagen, og dagen i dag er også en dag for å minnes de døde.

Vil derfor sende en god klem til alle dere som savner noen sånn at det river litt ekstra hardt i hjerterota om dagen.

Marita Bjørke Ådland er en fantastisk sokneprest som skriver nydelige dikt og salmer. Jeg vil gjerne avslutte med dette diktet som hun har skrevet og som traff meg midt i hjertet i går:

 

Med ønske om en fredfull og vennlig søndag,

// Nina

Gjett hvor jeg har vært i dag?

Jeg veit, det er jo heeelt håpløst for folk som ikke bor akkurat der hvor bildet er fra å vite hvor pokker jeg har vært idag.

 

Jeg visste det nesten ikke selv. Har aldri vært der før, faktisk!

 

Men, i dag måtte jeg kjøre dit. Som typisk er, så er det noe som går i stykker rett før man skal flytte og som må være ok til nye eiere overtar.

Her i huset var det platetoppen på komfyren som tok seg en tur til de evige jaktmarker.

Vi har et skap over komfyren, og der oppbevarer vi krydderglass. Litt for mange. Trenger du chiliflakes, oregano, hvitløkspepper, basilikum, karri eller you name it?

Vi har et glass eller to til overs!

Greia var i hvert fall at jeg åpnet det skapet her om dagen, tror jeg skulle hente litt te (jepp, det er også inni det skapet), og hva skjer da?

Jo, idet jeg åpner, raaaaser det ut en haug med krydderglass og rett og slett knuser platetoppen!

Krydderglassene knuste ikke.

Neeeida, mye morsommere at de dyre greiene knuser, si! (Ok, det var IKEA induksjon, så sååå dyr var den ikke).

 

Men uansett, ny måtte kjøpes, og da ble Finn løsningen som så ofte før. Gjenbruk er bra.

Vi fant endelig én som solgte en koketopp som passet, som var mye nyere enn den vi hadde fra før, og som faktisk svarte da vi henvendte oss via annonsen på Finn. (Skam på dere som aldri gidder å svare).

 

Og da måtte jeg kjøre dit hvor jeg aldri før har vært. Tok med meg pappa som heller aldri hadde vært der før.

Men han syntes det var fint å se kirken, – ække prestesønn for ingenting.

Så hvor har vi vært?

Har jeg noen lesere herfra, tru?

 

Sjalabais og god natt inn i helgen ønskes💛

 

// Nina

P.S. Vi får krydderskuff i den nye leiligheten:)

Tøff dag endte opp med sofadrøm

Nye utfordringer med gamle foreldre i dag, og uten å gå noe nærmere inn på det, så har det kommet en del tårer i dag også.

Har hatt telefonsamtaler med diverse instanser i kommunen angående mer hjelp, og det gjør at utfordringene kommer enda mer til overflaten. Blir mer virkelige, på en måte.

Å vite hvilken rekkefølge man skal henvende seg i innenfor tjenestetilbudene i en kommune er ikke alltid lett, især om man ikke jobber innenfor helsesektoren selv.

Jeg har aldri tenkt over hvilket apparat som ligger bak alle tilbudene vi faktisk har i velferdsstaten Norge. Det er litt for mye byråkrati og litt for lang vei til beslutningsvedtak i noen tilfeller, synes jeg.

Men det er ikke de ansattes feil. Og de jeg har vært i kontakt med i dag har alle møtt meg med stor forståelse, empati, respekt, kunnskap og god rådgivning. Helt fantastisk!

Et par stykker gråt faktisk litt med meg, – da snakker vi engasjement i jobben! (Håper de klarer å legge følelsene vekk når de drar hjem, da).

Så etter noen timers jobb på telefonen, endte “arbeidsdagen” godt. Jeg har fått gjort det jeg kan for øyeblikket, og så håper jeg ting går seg til til alles beste.

 

Humøret steg enda noen hakk da jeg kom over en Finn-annonse med denne lekkerbiskenen til salgs. Utstillingsmodell og nedsatt pris på Como daybed. Perfekt til loftstua vår i den nye leiligheten!

Jeg var først ute blant alle de andre som hadde lyst på den, i følge selgeren hos møbel- og interiørbutikken Meadow Home i Drammen, så nå er den vår!

Den grønne fargen på daybeden går overhodet ikke til veggfargen vi har i loftstua pr.i dag. Vi hadde uansett bestemt oss for å male om, så nå må vi legge hodene litt i bløt for å finne den beste fargen til rommet som nå plutselig har fått et ganske grønt blikkfang.

Deilig å ha litt interiørtanker i hodet og ikke bare helse- og omsorgsrelaterte greier.

Gleder meg over at den første amaryllisen er i hus også. Ute har temperaturen sunket nesten til null grader, lys er tent både her og der. Denne tida, før julestria egentlig skal begynne, er ganske koselig i grunnen!

Ønsker dere en bekymringsfri kveld. Jeg skal iallefall forsøke å koble ut litt 🙂

 

// Nina