O’ Vestland, Vestland!

 

Det var en verdig og vakker begravelse for onkel i går. Nesten 200 mennesker kom i kirken til en 89 år gammel mann. Det sier jo mye om hvor mange som satt pris på han og også hvor mange som ville vise familien sin støtte i sorgen det er når en far, bestefar, svigerfar, onkel, kollega og venn har gått bort.

Det var også veldig, veldig fint å komme til Stavanger igjen for egen del. Treffe familie jeg ikke visste om, og også treffe to kusiner jeg aldri har truffet før, for ikke å snakke om de voksne barnebarna til min onkel og tante som jeg heller aldri har truffet.

Alle sammen fantastisk fine folk som jeg virkelig håper jeg kan møte igjen snart uten at død og begravelse er anledningen.

Det var et litt uvant vestlandsvær som møtte meg da jeg kom i går. Sol fra skyfri himmel, minusgrader og rimfrost på bakken. Og vindstille!

I minnestunden etterpå var vi i et selskapslokale, en ombygd løe ute på Jåttå, tror det het Boregeilen. For et sted! Der kunne jeg tenkt meg å ha arrangert fest, – bare synd det er så langt unna der jeg bor.

 

 

 

Elsk på steingjerdene de har der borte.

Fullmånen brisket seg på Vestlandet også i går. Her med Lifjell i bakgrunnen.

 

Hvordan gikk det med maten, Nina?

Jo takk! Det gikk fint! Dog ikke helt etter boka som sier det skal være ekstra mye grønnsaker i løpet av en dag. Jeg pakket ikke med meg haugevis med brokkoli og gulrøtter i håndbagasjen. Jeg kunne ha gjort det, men tenker at det ved noen anledninger er greit å tilpasse seg etter “forholdene”.

Men jeg har spist glutenfritt og sukkerfritt. Lot være å spise kaker, ikke problematisk i det hele tatt. Det ble litt vin i går kveld, men ikke noe snacks ved siden av. Sov som en stein i lyden av regn og vind som kom i løpet av natten.

Frokost hos kusina mi, en tur innom tante, og så hjem til en glad mann og datter. Det er alltid godt å komme hjem. Nå blir det salmalaks med diverse grønt tilbehør. Skikkelig back on track igjen!

 

Hvordan går det med tanna, Nina?

Jo takk som spør! Det går ikke så bra! Hovent kinn, – jeg har nok fått en heavy betennelse der (igjen). Never ending story. Gleder meg til mandag, for å si det sånn!

 

God lørdag!

// Nina

Early bird to Stavanger

 

God morgen!

Opp kl 0500 for å dra med første fly til Stavanger i dag.

Dårlig med søvn. Sikkert fordi jeg skulle opp så tidlig. Og også litt fordi jeg har begynt å hovne opp i tannkjøttet etter tannlegebesøket på onsdag…

Tannlegen sa jeg måtte kontakte han umiddelbart om jeg hovnet opp for da har det kommet bakterier inn der han holder på å sette krone pga en re-infeksjon i en eldgammel rotfylling. Ikke så lett når det skjer etter kontortid i går og jeg sitter på flyet til Stavanger når kontoret hans åpner i dag…

Til alt “hell” står jeg allerede fast på smertestillende, så jeg håper det redder meg gjennom helgen.

Jeg hater trøbbel med tennene! Og spesielt når jeg går til tannlegen flere ganger i året, – det føles litt urettferdig å få så mye tull, da…

Men, men. Lite å få gjort med det nå!

Jeg har akkurat spist kjøleskapsgrøt her på toget. Ny livsstil funker så langt i dag.

 

Når jeg ankommer Sola må jeg visst gå “milevis” for å bli plukket opp av kusinen min, det er litt kaos etter den store brannen tidligere i uka. Lenge siden sist jeg besøkte Stavanger, trist at det er begravelse som er anledningen. Aldri så galt at det ikke er godt for noe: Jeg får truffet kusiner fra Sverige og de to andre i Stavanger som jeg så sjelden ser!

Ha en glad fredag!

// Nina

 

Motivasjonen på topp og Folkets favoritt

I dag skulle jeg få en venninne på frokostbesøk. Gledet meg til det, men var litt bekymret for at hun kanskje ikke ville kjenne meg igjen? Eller kanskje hun ikke klarte å se meg engang?

Mange rare tanker etter et døgn med kontrollert matinntak…

Ubegrunnet bekymring, hun både kjente meg igjen og meg.

600 g. har forsvunnet siden i går. Jeg har ikke tenkt å oppdatere dere daglig på vekta. Ikke har jeg tenkt å oppdatere meg selv daglig, heller. Én gang i uka får holde. Det viktigste er ikke hva vekta sier, men hvordan jeg føler meg. Og jeg kjenner allerede nå, etter to dager med fornuftig mat, at dette er riktig.

Men jeg veide meg i dag etter ett døgn, for jeg følte meg jo så innhul i går, ikke sant? Måtte bare sjekke ståa bitte litt. Det var ikke breaking news, akkurat.

Det går fortsatt strålende. Motivasjonen er på topp. Riktignok er jeg litt trøtt og jeg er litt frysepinn innimellom, men det er en overgangsperiode.

Har vært ute en slankenatt før, si! Dette kan jeg. Likevel føles det annerledes. Jeg går ikke sulten hele dagen og jeg spiser godt med mat tre ganger daglig.

Det beste er at jeg ikke går og tenker på mat hele tiden, i motsetning til de diettene der det f.eks. skal være seks små måltider hver dag. Da blir det mye tankekjør rundt mat, gitt.

I morgen tidlig drar jeg til Stavanger i begravelse. Skal overnatte hos min kusine til lørdag. Da blir det litt vanskeligere å holde på dette opplegget helt etter boka. Men det er greit. Jeg blir ikke stressa for det. Jeg prøver så godt jeg kan å unngå matvarer med sukker og/eller mel, og da er det godt nok, tenker jeg. I hodet er jeg helt på plass nå (sikkert delte meninger om det), og jeg stoler veldig på at jeg ikke vil ryke på en smell mens jeg er borte.

Det kan hende jeg sier ja takk til et glass vin i morgen kveld om jeg blir tilbudt det. Har en mistanke om at det fort kan skje. Kusina mi er glad i vin. Det kaller jeg ikke en smell. Noen ganger skal man ta et glass vin for å hedre de som har gått bort ❤ Da er diett brått ikke så viktig, lenger.

 

Og så er det én ting jeg har lyst til å gjøre før jeg logger av:

De nominerte til årets Vixen Influencer Awards er klare, og blant en haug med ulike priser er det en pris som heter Folkets favoritt.

Der er mammapaahjul – Vivian Brosvik en av de nominerte.

Om du ikke har lest bloggen til mammapaahjul, så bør du begynne nå. Link til bloggen her.

 

Mammapaahjul er en firebarnsmor som har fått den dødelige diagnosen ALS. Hun vet at hun skal dø om ikke veldig lenge. At tiden er ung. Likevel blogger hun med humor og glimt i øyet om utfordringene hun og hennes familie møter i hverdagen, men også med sorg og fortvilelse rett fra hjertet.

Hun er rett og slett et unikum og jeg beundrer virkelig denne dama!

“Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad”.

Å hjelpe mammapaahjul til å kanskje vinne prisen Folkets favoritt er en bra ting du kan gjøre i dag. Det tar deg ikke lange stunden og jeg tror det hadde gledet mammapaahjul enormt. Du kan stemme her.

 

…og brått ble mine 600 gram fullstendig meningsløse, kjente jeg. Ikke at jeg noen gang har tenkt at de var så viktige å blogge om, men jeg sitter nå her i min lille sfære og blogger om tant og fjas, mens andre daglig kjemper en kamp om å skape seg et så meningsfullt liv som mulig den tiden de har igjen på denne jorda fordi de vet at den er begrenset.

Det er en tankevekker. Vi må ta vare på alle rundt oss og også ta vare på tiden vi har. Den er i bunn og grunn begrenset for oss alle, og da er våsete blogginnlegg om 600 g. ganske ubetydelige i den store sammenhengen. Samtidig er det lov (og nødvendig) å fjase litt, bare vi ikke bare fjaser, men bruker huet litt innimellom også;-)

 

Stem på mammapaahjul før du går videre inn i kvelden, kjære du.

// Nina

Innhul og skranten

Nydelig dag!

Verdens fineste perlemorsskyer over Asker i dag (og sikkert over store deler av landsdelen ellers), det florerer bilder på nettet.

Hva gjorde jeg da det var som vakrest på himmelen? Jo, – jeg var veldig opptatt med å lage middag. Med lengselsfullt blikk stirret jeg på laksen som godgjorde seg i ovnen sammen med deilige grønnsaker, i stedet for å løfte blikket og få med meg det som foregikk rett over hodet på meg.

Jeg elsker jo å ta bilder,- så å gå glipp av værfenomener som perlemorsskyer ergrer meg ganske mye, må jeg innrømme. Jaja, det er ikke verdens undergang, og middagen var etterlengtet.

Det har gått over all forventning denne første dagen i resten av mitt liv. Mat har ikke vært i fokus. Jeg har ikke vært spesielt sulten, det har vært godt å kjenne litt på rumling i magen igjen, for det har det vært meget lite av den siste tida. Å kjenne på sult er godt. Ihvertfall når jeg vet at det er mat i vente…

Også følelsen, da dere! Bare å vite at jeg er underveis! Det ligger en deilig form for tilfredsstillelse i det.

Jeg føler nesten at det har blitt mindre av meg allerede i dag, litt sånn innhul:

Fra å føle seg sånn i går:

Til sånn i dag:

Det er jo bare til å bli glad av!

 

Hopp og sprett i sofaen! (Spratt vel egentlig ikke så mye, egentlig… Fortsatt ei lita blykule, hu Nina, gitt)

V-tegnet er for Victory, så klart. Jeg føler jeg har seiret allerede, bare ved å bestemme meg for å ta grep.

Og måtte jeg forbli like entusiastisk for resten av mitt liv!

Heldigvis har jeg Spis deg fri og min nye livsstil å tenke på om dagen, for jeg må innrømme at jeg kjenner mye på at det nærmer seg datoene for da søsknene mine Lars Ove og Sidsel døde for ett år siden… Det er litt traume i disse tankene, tårer presser på, og jeg gleder meg til et helt år har passert og vel så det. Har ikke snakket så mye med pappa om det, men jeg merker at han også tenker litt om dagen. I tillegg blir det tur til Stavanger og begravelse for min kjære onkel på fredag. Det blir også en tøff dag, samtidig som det blir godt å se familien igjen.

 

Så! Nok triste tanker – nå blir det en episode med Papirhuset på Netflix, med en kopp te i fanget!

God kveld, godt folk!

// Nina

 

Dag 1 – den første dagen i resten av mitt liv

 

Våknet av vekkerklokken i dag. Først litt forvirret. Vanligvis pleier jeg å være veldig klar over hva dagen bringer idet jeg åpner øynene, men i dag måtte jeg tenke litt, trolig fordi dette blir en annerledes dag.

Den første dagen i resten av mitt liv, faktisk. Bokstavelig talt!

Fra i dag blir det 3 måltider om dagen. Ingen mellommåltider. Ikke noe småspising.

 

Klare grenser. Ikke noe å lure på. Ikke lure seg selv. Enkelt og forutsigbart. Ikke sukker eller mel.

Fikk tips om hæsjtægger å følge på Instagram der det florerer med oppskrifter som passer mitt kosthold: #spisdegfrifrokost #spisdegfrilunsj og #spisdegfrimiddag.

Helt genialt og gjør oppstarten enklere.

I dag ble det havregrøt med melk, banan, kanel og en dæsj solskinn til frokost. Dette har jeg spist til frokost i mange år, gjenkjennbart, godt og mettende. Dagen startes med et smil med en sånn frokost 😊

 

Skal til tannlegen i dag. Igjen. Har noen kroner igjen etter jul, serru. Må passe på at de blir brukt opp.

Det er den re-infeksjonen i en eldgammel rotfylling som har blusset opp. Jeg gråt meg til en time før jul, men antibiotikaen jeg fikk da hjalp etter noen dager, så jeg avbestilte/utsatte timen til i dag. Jeg er fortsatt ikke plaget av den tannen, men tannlegen sa at den garantert vil blusse opp igjen og at jeg da vil få enda mer vondt enn sist, så da er det bare å få det gjort og fikset på. Håper ikke det blir svindyrt… Har jo dette implantatet som skal settes inn også. Riktignok har jeg betalt mesteparten av den, men det gjenstår en liten delbetaling der…

På tide å bli ferdig med tannlegeutgifter så jeg kan begynne å spare penger til alle nye klærne jeg trenger om noen måneder!

Håper dagen din er glad! Det er min! Det er deilig å ha bestemt seg og å være i gang! Én dag av gangen!

 

// Nina

 

 

Ingen vei tilbake – I morgen blir det andre boller!

 

I dag er det liksom siste gangen for alt mulig.

Jeg vet det er helt håpløst å tenke sånn. Det jeg ikke spiser i dag har jeg ikke spist, og det er jo bare fint?

Det vil jo overhodet ikke hjelpe på søtsuget mitt om jeg om noen dager tenker: “Gudskjelov spiste jeg boller og pizza på tirsdag”.

Likevel er det dét jeg har gjort. Jeg har spist Lucia-boller fra IKEA, – glemte å spise dem 13.desember (viktig å tømme kjøleskap og fryser, har jeg hørt!), og jeg har spist pizza til middag.

Litt sent så jeg følgende mail fra Irina Lee som står bak Spis deg fri-metoden i forbindelse med oppstarten av en ny livsstil i morgen:

Ja ja, – jeg har ikke gjort det enkelt for meg selv. Jeg visste forsåvidt dette fra før, men det er lett å narre seg selv på en dag som dette. Den Siste Dagen. Kjøre på med masse karbo i form av boller og pizza.

Jeg skal likevel klare det!

Én dag av gangen.

Overskriften på innlegget mitt i går: Aldri mer sukker! høres veldig dramatisk ut. Det er ikke en setning jeg skal ha gående som et mantra i hodet. Da kan det fort gå galt.

I stedet er det mye smartere å tenke én dag av gangen. “Jeg spiser ikke sjokolade i dag, men kanskje jeg gjør det i morgen”?

Ved å utsette fristelsene bare én dag vil det være lettere å gjennomføre. Jeg har alltid vært god på utsettelser, så da skal jeg jaggu klare å utsette spising av enkelte matvarer hver dag også!

På bildet over her er jeg i god gang med vektnedgang. Det var for tre år siden. Det funket bra, det opplegget jeg fulgte da, men når jeg etter hvert skulle tilbake til et mer normalt kosthold, gikk det skeis igjen, som utallige ganger før…

Derfor tror jeg at når jeg nå har bestemt meg for å endre livsstil for godt, kutte ut mel og sukker og spise tre ganger om dagen, så kommer vektnedgangen som en gledelig bonus, og ikke minst vil jeg oppnå en sunnere kropp med lavere risiko for livsstilssykdommer.

Det er fint å tenke på!

Jeg vet jeg kan gå på trynet foran alle dere som leser dette. Det hadde sikkert vært lurt å gå litt stille i dørene i begynnelsen, men det er ikke min stil. Full åpenhet er mer min greie, jeg er villig til å ta risikoen, og jeg er villig til å jobbe hardt for å lykkes. Fullt fokus.

 

Kjøøøøøør, Nina! (Men først knekkebrød med brunost til kvelds).

 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: nina_utenfilter

 

Hei i natten!

Klokka er kvart på to natt til tirsdag, og jeg er så gira på å sette i gang med en endring i livet at jeg ikke får sove.

Ligger og leser i Spis deg fri-boka, hører på podcaster og planlegger hva jeg skal spise.

Mannen min ligger og småsnorker ved siden av meg. Misunner han det gode sovehjertet.

Jeg har vurdert å stå opp for å spise noe jeg må slutte å spise etter oppstart på onsdag, men jeg er ikke sulten og har heldigvis aldri hatt for vane å stå opp på natten for å spise. Så jeg blir liggende.

Jeg gruer meg overhodet ikke til å kutte ut sukker og mel for alltid. Jeg kommer til å spise variert og godt, og når all skiten er ute av kroppen, så vil det meste smake godt. De rene smakene fra råvarene kommer til sin rett, og dessuten vil jeg sikkert finne mange nye retter jeg aldri har smakt før. Det er alltid gøy.

Det var lurt å skrible ned noen ord på papiret, nå kjenner jeg at tankene roer seg og trøttheten siger på.

Om du fortsatt er våken; “Hei hei og sov godt om du skal legge deg snart”!

Om du leser dette når du våkner om noen timer: “God morgen og ha en finfin dag! Spis solskinn til frokost,  – det gjør dagen ekstra glad”!

 

// Nina

 

Aldri mer sukker!

 

 

 

Min nye livsstil nærmer seg med stormskritt.

Jeg skal for resten av mitt liv kutte ut sukker og mel. Det høres sikkert drastisk ut, og det er jo en radikal forandring, ingen tvil om det. Jeg elsker søtt og gjærbakst.

Men etter utallige dietter de siste 30-35 årene er det på tide å våkne opp, innse at dette her funker ikke. Ikke i det hele tatt. Det er ikke bra å fyke opp og ned i vekt sånn som jeg holder på. Mest opp, egentlig. Jeg har vært overvektig lenger enn jeg har vært normalvektig, når jeg tenker etter.

Jeg lever godt med noen kilo for mye, inntil en viss grense. Det er bare det at den grensen trår jeg over gang på gang, og om jeg skal tenke på helsa, og det må man jo, så er dette ren idioti.

Det er mye verre å holde på med dette surret her enn å ta grep én gang for alle. Rett og slett legge om livsstilen for alltid.

Jeg har bevist mange nok ganger nå at det går fint å ta av en haug med kilo i en periode for så å gå tilbake til det gode, gamle livet med godis, først bare i helgene, og så titt og ofte ellers også.

Helst når ingen ser meg, for da har det liksom ikke skjedd.

Hjernen min tuller med meg. For meg er uklare grenser og regler det samme som “Jammen, litt sjokolade spiller da ingen rolle”.

De uklare linjene flyter ganske kjapt ut i et eneste virvar av kaos som et veltet spann med maling.

 

Med min erfaring fra mange ulike dietter, så vet jeg at når jeg er i tralten, så er det overhodet ikke noe problem å klare seg uten sukker eller mel. Det er faktisk lekende lett, og jeg har vel aldri følt meg bedre enn i de periodene jeg kutter ut det jeg egentlig vet er som gift å regne for min kropp.

Problemet er når det har gått litt tid, jeg er liksom ferdig slanket eller rett og slett fornøyd med hvordan jeg ser ut, da velter malingspannet… Og ikke lenge etter føler jeg meg som en mislykka dritt, igjen og igjen og igjen…

 

Vel, – jeg er rett og slett lei av å føle meg mislykka! Jeg innser at om jeg skal ta vare på helsen min best mulig, så MÅ jeg legge opp til en varig livsstilsendring, og nå har jeg funnet nøkkelen som jeg tror vil passe veldig godt for meg: Nemlig Bright Line Eating-metoden, eller Spis deg fri-metoden som den kalles på norsk.

Den går kort ut på å kutte sukker og mel og å spise 3 måltider om dagen.

For alltid.

Det er skummelt å tenke på. Men det er enda skumlere å tenke på å få diabetes 2 eller hjerteinfarkt, eller fettlever (ekkelt ord!), for den saks skyld. Skumlest er tanken på å utvikle Alzheimer som mamma. Nå var det vel ikke matinntaket som ga henne Alzheimer, hun var sylslank og spiste sunt, men jeg tror på at kostholdet kan være med å bremse utviklingen av demens.

 

Irina Lee heter ei grepa dame som har kjøpt rettighetene til den amerikanske Bright Line Eating-boka. Hun har fått den oversatt til norsk og holder ukentlige livesendinger på Facebook. Sjekk ut Spis deg fri på Facebook i dag!

Førstkommende onsdag tilbyr hun et 2 ukers GRATIS kurs via nett til ALLE som vil teste ut denne metoden.

JEG ER OVERHODET IKKE SPONSET PÅ NOEN SOM HELST MÅTE!

Det hadde vært gøy om flere vil slenge seg med på en 2 ukers testing! Selv har jeg bestemt meg for å gi dette en sjanse i mye mer enn to uker. Forhåpentligvis er dette MIN metode for å bli slank, lykkelig og fri fra sukker- og melavhengighet. For det er det jeg er, – avhengig.

Det sier jo litt at etter at jeg bestemte meg for å gjøre dette, så spiser jeg godteri jeg ikke har lyst på, flere klementiner enn magen strengt tatt tåler, og ekstra brunost på brødskiva bare fordi jeg tenker på at dette er siste gang i livet jeg spiser det (frukt er “lov”, bare ikke i de mengdene jeg kjører i meg). Det er jo helt sykt. Jeg trenger en kraftig omprogrammering i hjernen, og jeg blir mer og mer overbevist om at det for meg betyr klare grenser.

Kanskje føler ikke du det på samme måte, kanskje er ikke dette metoden for deg, men jeg er ganske sikker på at jeg ikke er alene om å ha det sånn.

Og jeg gleder meg vilt til sommeren, kanskje 20-25 kilo lettere!?

Jeg går ut høyt, som vanlig. Om man skal lykkes er det viktig å konkretisere målet, for om du ikke vet hvor du skal, er det ikke sikkert du kommer frem.

Jeg vet hvor jeg skal. Jeg skal bli fri!

Det blir garra tøft til å begynne med. Men følelsen man får underveis er ubetalelig, og jeg gleder meg til å lykkes.

Jeg har handlet inn litt glade farger i dag, og så regner jeg med å få noen tips til å begynne med via gratiskurset som starter på onsdag.

I kveld skal jeg kose meg her med knekkebrød med brunost på og en kopp te. For jeg er fortsatt ødelagt i hodet, og det kommer jeg til å være helt til onsdag, – da begynner moroa! 😅👍❤

 

// Nina

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: nina_utenfilter

 

 

Drømmen om smal midje i gul sommerkjole

Hvordan i all verden skal vi klare å komme tilbake til en normal hverdag, spør jeg meg selv?

Bård har hatt juleferie i 2,5 uke, – det har vært ekstremt koselig å være sammen over så lang tid uten så mange “to do’s” på agendaen. Bare rolige og nære dager med litt familietid, litt vennetid, mye lesing, Netflix, god mat, vin og litt vann.

Vi har sovet mye. Stått opp sent. Frokost ved lunsjtider. Så har vi gjerne hoppet over (glemt) lunsj, gått rett på middag. Sjokolade, klementiner, ostepop på kvelden. Altfor mye usunt, vi har lagt oss til dårlige vaner som snarest må kuttes ut. Det er ikke normalt å leve sånn. Joda, det er greit for noen dager, men fy søren så fort kroppen venner seg til søtt.

Jeg blir ihvertfall hekta ganske så fort. Bård har ikke noe problem med å kutte ut etter ferien. Rart vi er så forskjellige? Småspising gjennom dagen, litt her og litt der som umerkelig går gjennom gapet. Tenker ikke over det én gang. På tide å bli mer bevisst. Ikke la mat og godis styre dagene.

Jeg har utallige ganger tenkt disse tankene. Og jeg har gått ned ørten kilo, og latt de få komme tilbake på kroppen igjen. Gang på gang på gang. Nå er jeg lei! Jeg vil ned i vekt og bli der!

Varig vektnedgang. Tenk på det’a! Tenk om jeg klarte det, uten å føle at det var en evig kamp livet ut?

Jeg har ikke begynt en gang på det som skal bli min nye livsstil, men jeg klarer lett å se for meg en lettere utgave av meg selv til sommeren: Nina som tripper lett nedover veien i gul sommerkjole, smal midje, brune legger og et lykkelig smil om munnen…

Haha, – det er sant. Jeg får det bildet i hodet. Jeg glemmer rynker og slapp hud. Ser bare et ungpikebilde av meg selv i det bildet i drømmen min. Det er bra å drømme litt stort.

Om man ikke våger å drømme, skjer det ihvertfall ingenting!

Så jada, – jeg har en oppskrift på hvordan jeg skal gå ned 20 kilo, kanskje mer, innen sommeren, men det viktigste av alt er oppskriften på hvordan jeg skal bli der! Og den sitter jeg også på, – og jeg har skikkelig trua!

Dette bildet er fra sommeren 2017. Jeg hadde tatt av 17 kilo i løpet av vinteren og var ganske happy med det selv om jeg enda ikke hadde nådd målet mitt. Det gjorde jeg heller aldri. I stedet tillot jeg meg selv å skeie ut innimellom, og “plutselig” hadde jeg lagt på meg 10 kg igjen.

Nå er det nok jojo-slanking!

 

Jeg starter ikke opp i morgen, men i løpet av uka. Følg meg gjerne på veien – jeg kjenner på meg at dette blir kjempebra! Endelig!

Ønsker dere alle en fin ukestart i morgen!

 

// Nina

 

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: nina_utenfilter

 

Fra blid til furten på null komma niks!

Lørdag og på vei hjem. Sånn så det ut da vi dro. Er ikke rart vi ikke vil dra herifra.

Minus 4. Føles som minus 14. Vinden var litt drøy i dag også, men ute på ski var det fint da vi kom oss litt lavere i terrenget. Det gikk sakte på ski i dag. Rygg/sete lager trøbbel, hvert glipptak gjør ekstra vondt. Godt da å ha en kjæreste som smører ski underveis og som gidder å gå i dassetempo med meg.

Han prøvde å stikke av da hyttenaboen dukka opp fra intet og fôr av gårde som en rakett forbi. Da ble fristelsen for stor og han la seg i ryggen på naboen. Plutselig var de borte. Da han etter et par mil oppdaget at jeg ikke var med, stoppet han og ventet.

Da jeg endelig nådde han igjen, var jeg dritsur og mente han bare kunne gå med naboen videre. Jeg kunne gå alene, jeg, sa jeg med blanke øyne. Furt furt.

Det endte selvfølgelig med at naboen gikk videre alene og kjæresten måtte fortsette i dassetempo med meg…

Etter litt godsnakk og noen nuss steg humøret og jeg klarte å smile igjen.

Neida, jeg ble ikke sååå sur, og vi snakker ikke om et par mil, heller. Snarere noen hundre meter.

Men jeg blir frustrert over å være en hemsko, og følte på at Bård sikkert ville gått ganske mye fortere enn jeg klarte. Han gir aldri uttrykk for det, det går mer på at jeg hater å være til hinder/bry.

Så da reagerer jeg med å bli sint og frustrert i stedet for å være blid som ei lerke og skryte av hvor flinke gutta var til å gå fort på ski (litt ironisk nå, kjenner jeg).

Nuvel. Vi er vel forlikte og er enige om at vi nok en gang har hatt deilige dager på setra.

Perlemorskyer i flere dager over Hellebekk.

Perlemorskyen så et øyeblikk ut som en stor fugl som fløy over setra.

I morgen blir det feiring av yngste barnebarn som ble ett år i går, og så pang er hverdagen her fra mandag igjen.

Det nærmer seg endring av livsstil nå, – jeg har store forventninger til dette. Vil ikke si så mye om det enda, men forhåpentlig vil jeg kunne boble over av begeistring for noe som funker for resten av livet, og da kommer jeg garantert til å dele det med alle som gidder å høre på meg.

Men gudskjelov er det fortsatt bare lørdag, og jeg kan ta meg ei bolle på bensinstasjonen på Hallingby som vi passerer hvert øyeblikk😛 (Med denne innstillingen er det ikke rart det går som det går med disse kiloene, si! Men det er akkurat den mentale biten jeg jobber med om dagen. Snart er huet på denne dama på plass!)

God lørdagskveld, godt folk!

 

// Nina

Følg meg gjerne på

Facebook: @Ninautenfilter

Instagram: @nina_utenfilter