Lørdag og på vei hjem. Sånn så det ut da vi dro. Er ikke rart vi ikke vil dra herifra.
Minus 4. Føles som minus 14. Vinden var litt drøy i dag også, men ute på ski var det fint da vi kom oss litt lavere i terrenget. Det gikk sakte på ski i dag. Rygg/sete lager trøbbel, hvert glipptak gjør ekstra vondt. Godt da å ha en kjæreste som smører ski underveis og som gidder å gå i dassetempo med meg.
Han prøvde å stikke av da hyttenaboen dukka opp fra intet og fôr av gårde som en rakett forbi. Da ble fristelsen for stor og han la seg i ryggen på naboen. Plutselig var de borte. Da han etter et par mil oppdaget at jeg ikke var med, stoppet han og ventet.
Da jeg endelig nådde han igjen, var jeg dritsur og mente han bare kunne gå med naboen videre. Jeg kunne gå alene, jeg, sa jeg med blanke øyne. Furt furt.
Det endte selvfølgelig med at naboen gikk videre alene og kjæresten måtte fortsette i dassetempo med meg…
Etter litt godsnakk og noen nuss steg humøret og jeg klarte å smile igjen.
Neida, jeg ble ikke sååå sur, og vi snakker ikke om et par mil, heller. Snarere noen hundre meter.
Men jeg blir frustrert over å være en hemsko, og følte på at Bård sikkert ville gått ganske mye fortere enn jeg klarte. Han gir aldri uttrykk for det, det går mer på at jeg hater å være til hinder/bry.
Så da reagerer jeg med å bli sint og frustrert i stedet for å være blid som ei lerke og skryte av hvor flinke gutta var til å gå fort på ski (litt ironisk nå, kjenner jeg).
Nuvel. Vi er vel forlikte og er enige om at vi nok en gang har hatt deilige dager på setra.
Perlemorskyer i flere dager over Hellebekk.
Perlemorskyen så et øyeblikk ut som en stor fugl som fløy over setra.
I morgen blir det feiring av yngste barnebarn som ble ett år i går, og så pang er hverdagen her fra mandag igjen.
Det nærmer seg endring av livsstil nå, – jeg har store forventninger til dette. Vil ikke si så mye om det enda, men forhåpentlig vil jeg kunne boble over av begeistring for noe som funker for resten av livet, og da kommer jeg garantert til å dele det med alle som gidder å høre på meg.
Men gudskjelov er det fortsatt bare lørdag, og jeg kan ta meg ei bolle på bensinstasjonen på Hallingby som vi passerer hvert øyeblikk😛 (Med denne innstillingen er det ikke rart det går som det går med disse kiloene, si! Men det er akkurat den mentale biten jeg jobber med om dagen. Snart er huet på denne dama på plass!)
God lørdagskveld, godt folk!
// Nina
Følg meg gjerne på
Facebook: @Ninautenfilter
Instagram: @nina_utenfilter
Neste gang du passerer Hallingby må du prøve den tyske kafeen. Back Cafe i en nedlagt bensinstasjon (På andre siden av veien for dagens bensinstasjon) De selger de beste bakervarene du kan tenke deg, og mange tyske spesialiteter. Jeg vet, for jeg bor bare noen kilometer syd for Hallingby
Synd det tipset kom nå, Brit, for neste gang jeg skal passere Hallingby, så er nok bakervarer en saga blott for min del. Så heldige dere er som slipper Steinsletta på vei til hytta!
Du skriver fint, og ekte. Du er hel ved du, Nina. Ingen tvil om det! Alltid morsomt å treffe på deg, men lenge siden sist. Gi lyd om du vil ha turpartner utover våren i ditt nye hemmelige prosjekt- jeg er i mammaperm og skal trille bort litt mammakropp🥳💥
Hei Jorunn,
Tusen takk for så innmari koselig tilbakemelding!
Ja, lenge siden jeg har sett deg, men jeg tenker det samme, – det er alltid fint å se ditt blide og imøtekommende ansikt😊
Kos deg med mammaperm! Skal jammen ha deg i tankene når jeg skal ut og gå😘👍🥰
Jeg skal heie på deg med livsstilsendringen din 👍👏👏💪
Jeg er der selv (som vanlig, kan jeg nesten si 🙈). Begynte noen uker før jul og var veldig flink, om jeg må si det selv (og selvskryt skal man noen ganger være raus med). Hadde bestemt meg for å ikke spise noe godteri eller kaker før vi dro til USA 19.desember, og det klarte jeg. Spiste ikke noe særlig med godteri eller kaker der borte, men det ble vin hver kveld og jeg var spent da jeg kom hjem og skulle sjekke hvordan ståa var. Heldigvis for meg, ble ikke resultatet så innamari gæernt, og på mandag er jeg tilbake til rutinene mine igjen og veien videre nedover på kiloskalaen 😊
Hei Elise!
Respekt til deg som startet før jul!
Det er alltid lov å klappe seg selv på skulderen, og si det gjerne høyt også. Janteloven kan dra dit pepper’n gror!
Lykke til videre, Elise! Vi gir oss ikke denne gangen, gjør vi vel?👊💪😉