Dag 8 på båtferie. Snart må vi hjem. Kragerø venter til helgen, og da vil jeg gjerne hjemom for å se både mamma på sykehjemmet, treffe pappa, barn og barnebarn. Vaske litt klær, møte med megler, klippe gresset og stelle med litt blomster.
Joda, – her kunne jeg bodd.
Vi hadde en nydelig dag i vakre Åsgårdstrand i går! Fy søren, så idyllisk!
Denne hagen!
Mange vakre hager og smale gater. Her kunne jeg lett ha bodd! Tenk å ha et lite hvitt hus med anneks og en ikke for stor hage men som bugner av roser, kosmos, ynde, lavendel og andre fargerike stauder. Jeg drømmer meg lett bort…
Elsk på stokkroser. Minner meg om en tante og onkel i Kristiansand som dessverre ikke lever lenger.Mmmmoules Frites
Lunsj på Grand Brygge smakte fortreffelig. Moules Frites og kald hvitvin i sola er aldri feil en sommerdag.
Typisk norsk sommerkveld. Bård, meg og Jeanette. Frode er fotograf.
Vi satt på brygga og grilla på kvelden, ble avbrutt av en regnbyger, så klart, men den ga seg fort, heldigvis.
Edvard Munch hadde sommerhus i Åsgårdstrand i mer enn 20 år, og mange av maleriene hans har motiv herfra eller er malt mens han var her. Mange andre kunstnere kom også til denne lille byen på grunn av det spesielle lyset her. Og jeg skjønner hvorfor. Bildene ble helt fantastiske, – spesielt ble lyset nydelig på kvelden. Bare se her, uten noe som helst filter:
Jeg er superfornøyd med min nye telefon, Samsung Galaxy Ultra, den tar kjempeklare bilder.
Nydusjet og klar for dagen!
Nå er vi på vei til Son. Sola er i ferd med å komme gjennom skylaget, – håper det neste døgnet også blir fint ombord i Katta.
Jeg er tilhenger av å sette pris på øyeblikket, ikke hele tiden jage fremover. Det er jaggu ikke alltid lett, og jeg må innrømme at jeg ofte tenker at “bare vi kommer dit”, eller “bare jeg får meg en sånn”, eller “hvis bare jeg gikk ned 10 kg til”, så hadde alt blir bra.
Etter å ha levd en stund, vet jeg nå at alle de “hvis bare, om bare”, sjelden slår til når målet er nådd. For det handler jo ikke om det i det hele tatt.
Kunsten er å leve i nuet, være til stede, lukte, smake, føle, kjenne, bare være og være takknemlig for alt det gode vi har i livene våre.
Et av mine favorittutrykk er
Å FRYDE SEG.
Det gir meg gode assosiasjoner. Å være frydefull, sette pris på og å være begeistret over noe. Det finnes nesten ikke en bedre følelse enn når jeg klarer akkurat det.
Det har vært en god del sånne følelser i løpet av denne ferien. Innimellom har jeg virkelig frydet meg, satt pris på omgivelsene mine, nikost meg med livet, rett og slett!
Og det til tross for at ferieværet stort sett har vært miserabelt og smertene er økende og søvnbehovet er stort.
Likevel er det en drøss med ting som er fine, og jeg velger heller å fokusere på de så ofte jeg kan.
I skrivende stund er det for eksempel silende, fint regn utenfor båten her vi tøffer oppover mot Hankøsundet i gråværet i Katta, – den gamle, slitte båten vår som gir oss så mye glede når den tikker og går som båter skal.
Ved roret sitter verdens beste kjæreste og mann og koser seg. Jeg ligger i sofabenken bak og fryder meg over at markblomstene jeg plukket for mange dager siden fortsatt er ganske fine, og så kjenner jeg bruset i blodet bre seg fra hjertet til magen når Bård snur seg mot meg, smiler lunt og spør om jeg har det fint og om det er mulig å få en kaffe.
Nå er jeg her. Akkurat nå. Det er fint.
Og så er det jo sånn at livet sjelden er rosenrødt. Det kan være rått og brutalt, vondt og sårt. Om man trener opp evnen til å finne lyspunktene i tilværelsen, er man bedre rustet til å stå i livet når mørket kommer. Så jeg øver meg på å være bevisst og takknemlig, helst hver dag. Det gir gladere dager, selv når sola uteblir.
I dag kom jeg over en videosnutt av søsteren min, Sidsel, på mobilen min. (Har delt den på stories på Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter om du vil se)
Hun satt og humret og lo da vi spilte musikk på en kjøretur vi hadde sammen. Så utrolig fint og vondt å se det igjen. SOM jeg savner henne og latteren hennes! Så blir det litt vått i øyekroken og jeg blir litt trist, – men så tenker jeg på hvor heldig jeg har vært som har hatt henne i livet mitt, og da erstattes tårene raskt til et smil i stedet😍
(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).
Utafor båten, på kaia her vi ligger i Fredrikstad, har vi hatt selskap av ei stakkars måkeunge, eller skårunge, som de kalles i nord.
Den har ikke kunnet fly, stakkars. Har sett litt “invalid” ut der den så vidt har klart å vagge seg rundt den lille plassen som den tydeligvis har okkupert som sitt domene. Den liknet litt på Knut Borge, om dere skjønner hva jeg mener. God og rund, ikke fullt så hengende kjaker, men hodet gikk i ett med kroppen.
På bildet her jukser den litt. Poserer og jåler seg til for ikke å se så innmari stuttjukk ut. Eller så strekker den ganske enkelt kynisk på kroppen for å se sulten og skral ut.
Og det var det vi trodde, selv om den i ubevokta øyeblikk likna på Knut Borge, at den var sulten, skadet, alene og forlatt.
Bård gikk ut med noen loffskiver til den, men før stakkaren rakk å vagge bort på de korte beina, hadde det kommet 4-5 andre store måker og rappa alle loffbitene før skårungen rakk å si et kvekk eller hva nå lyden som kommer ut av strupen på ei måke kalles.
Neste gang vi gikk ut, grov kneipp denne gangen, sørget vi for å bli stående og sikre at ungen fikk spist alt sammen selv. Vi hadde rent vondt av den utstøtte lille, tjukke måka.
Det varte helt til en bil kom kjørende og skulle parkere akkurat der skårungen sto og “navet”. For det var dét vi brått skjønte den drev med da følgende scene utspilte seg rett foran øynene våre:
Bilen kjører inn på plassen, skårungen brer ut vingene, flyr høyt oppi luften, tar en liten defileringsrunde over elva, flyr tilbake til “NAV-hjørnet” sitt, og lander elegant med lang og slank hals. Idet den posisjonerer seg i vant stilling, trekker den halsen inn, blir stuttjukk og stakkarslig, og utstråler “det er så synd på meg, jeg er sååå syk jeg, gi meg litt mat da, jeg er helt alene i denne verden”.
Hrmf! Vi ble stående og måpe! Følte oss skikkelig lurt og utnyttet på det groveste! Du kan si mye om luremus, men luremåker tar kaka!
Fra Wikipedia:
Naving er et begrep som beskriver «[å] drive dank på statens regning»[1] og ble av Språkrådet kåret til årets nye norske ord i 2012.[2] Bakgrunnen for begrepet er at den norske Arbeids- og velferdsforvaltningen har offisiell forkortelse NAV. Det å motta ytelser fra NAV uten å ha rett til det blir da i dagligtale omtalt som naving.
(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).
Mens Bård er ute på joggetur i regnværet, sitter jeg i båten med morgenkaffe, Reiseradioen på øret og melkesjokolade… Et lite stykke Norge – hva passer vel bedre når man har Norgesferie? Obligatorisk, spør du meg.
Det regner, det er ferie og jeg er sulten. Blir ikke frokost før Bård er tilbake. Veien til Melkerullen i kjøleskapet var merkelig kort, gitt. Mmmm, – koser meg her jeg sitter trang i øya og morrasveis.
Det har blitt litt ekstra kos i ferien, og så har det vært en del bursdager i det siste. Og i tillegg har hofta i tillegg til ryggen skapt problemer som gjør at jeg ikke får beveget meg like mye som jeg skulle ønske, og da blir det vanskelig å være like disiplinert hver bidige dag… Vekta står på stedet hvil, og det er helt ok. Jeg er faktisk veldig fornøyd med det. Ny skjerping etter ferien blir bra.
Og mens jeg fortsatt ligger her på sofaen og nyter livet, har Bård rukket tilbake, både våt og svett. En varm dusj på baderampa mens regnet pøser ned, ser kanskje litt rart ut. Folk som passerer glor ihvertfall litt forundra 😉
På tide jeg varter opp med litt frokost, selv om jeg brått fikk lyst på noe annet enn mat, egentlig… Hehe.
(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).
Man kan fort bli vant til glade solskinnsdager som vi hadde i går, men Adam var som kjent ikke så lenge i Paradis, og det var visst ikke vi heller…
Sjøfolk sjekker været ofte, vind-og føreforhold er av betydning når man skal krysse store hav, eller ganske enkelt Oslofjorden, som vi hadde lyst til i dag.
Bilde tatt gjennom saltdekket frontrute på båten før vi kom ut i det ordentlige ruskeværet med store bølger.
Men når Yr melder kuling fra sør, så ville det ikke vært veldig trivelig å krysse fjorden i balja vår. Og for ikke å bli sittende værfast på Hvaler, bestemte vi oss for å dra tilbake til gode, gamle Glomma og Fredrikstad by i dag tidlig før vinden økte altfor mye.
Så her er vi da, tilbake i Plankebyen. Vi har spist og drukket, shoppet litt og skravla. Og hvilt, lest og sovet. En smule kjedelig med gråvær selvom det ikke har regna i dag.
Livet blir liksom litt lysere når sola skinner i ferien. Men det nytter’nte å klage, vi får gjøre det beste ut av det. Morgendagen blir nok også tilbrakt i byen, – så om noen har tips om hva vi bør se eller kan gjøre, – så send meg gjerne en melding på det!
Klokka er straks midnatt, jeg ligger i lugaren og lytter til folka som går forbi på brygga. Noen synes selv de synger veldig bra, en god del vil våkne opp med bondeanger i morgen tidlig, og et par stykker våkner kanskje opp ved siden av noen de ikke kjente kl.12 i formiddag…
Livet i alle dets fasetter utspiller seg rett foran nesa på oss. Ganske fascinerende å bare observere fra sidelinja.
Facebook minnet meg på at det i dag er nøyaktig 6 år siden jeg overnattet her i byen sist. Da hadde vi vært på Allsang på Grensen i Halden med søsteren min Sidsel. Det fremkalte godfølelsen inni meg. Du og du som Sidsel moret seg da🥰
Så med dette bildet på netthinnen, sier jeg over og ut for i dag med ønske om at du får en god natt, min venn.
Vi prekæst!
// Nina
Edit etter publisering:
Store problemer med bloggen min i dag, – usikker på om den vises for andre…
(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).
Dager som dette drømmer vi om hele vinteren; dager der solen skinner fra en skyfri himmel, måkene skriker, snekkene tøffer sakte forbi, du kjøper ferske reker fra tråleren på brygga, tar en kald øl eller bobler, og rett og slett bare e r.
I dag har det vært en sånn dag ute i skjærgården på Hvaler. Vi cruisa utover fra skyene i Fredrikstad mot blåblå himmel over Hvaler-øyene.
Vi gikk til Utgårdskilen og fikk plass ved siden av hverandre alle tre båtene. Det er ikke så mange båter i havnene som vi hadde trodd, – er alle i Vestfold og på Sørlandet?
Skal ikke bruke kvelden på et langt innlegg i dag, men bobler bare litt over av fryd over å få en sånn dag i ferien. Eva i nabobåten vartet opp med vafler og kaffe, jeg har fått meg en Moscow Mule, og sola varmer på brygga fortsatt. Snart tror jeg Bård disker opp med litt snacks i form av spekeskinke, melon, manchego og oliven. Øyeblikk å ta vare på og legge i lykkelomma.
(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).
På vei fra Geitøya og inn til Fredrikstad hadde vi nydelig vær og stille sjø:
Dessverre ville ikke været bli med oss hele veien inn, så vi måtte tåle overskya vær og litt kjølig vind i hele går. Det bedret seg utpå kvelden, og en fargerik solnedgang er alltid velkommen.
Fredrikstad er en vakker by, – så mange fine, herskapelige hus å se, kjempefin bryggepromenade med serveringssteder på rekke og rad. Gamlebyen med den gamle brosteinen og rosebusker langs husveggene var en fryd. Hyggelig service og kjempegod lunsj på Majoren Kro. Sjarmerende bakgårder og søte butikker.
På andre sida av Gamlebyen fant vi kule skulpturer:
Men nå er vi sultne på sol. Yr sier at den er her, men vi ser den ikke, så nå setter vi kurs ut mot Hvaler, for der skinner’n alltid,- gjør’n ikke det, da?
Først litt fuel på Glommen Bunkerservice as, smilende folk her også:)
Katta maler som aldri før, vi koser oss i hverandres og venners selskap, jeg har ikke ramla mer ut av båten, og ferie er fortsatt et ord med positivt fortegn 🙂
Ha en fin onsdag? Eller torsdag? – Et godt tegn på at vi er i feriemodus!
Katta har oppført seg eksemplarisk og båtferiens første døgn har vært kjempefint!
Vi ligger på Geitøya i Østfold, – kom inn i går kveld, og tilbragte kvelden på brygga med venner som allerede var på plass i to andre båter. Mat og vin i skjønn forening, og da jeg gikk ombord i båten vår for å hente kake til kaffen, tenkte jeg: “Tenk om jeg detter ut i vannet her mellom båtene. Vil de andre høre meg om jeg roper om hjelp?”
Som tenkt, så gjort. Jeg går ut av båten for å gå langs ripa og i land. Skjønner ikke hva som skjer, jeg mister balansen, prøver å få tak i båten på den andre siden, men den var for langt unna, og da detter jeg nedi vannet med sko, klær og kake før jeg rekker å si et kvekk.
Jeg blir kjempeforskrekka og redd. Gurgler saltvann og roper om hjelp. De andre satt utenfor synsvidde. Jeg svømmer mot brygga som er for høy til at jeg vil klare å komme opp på egenhånd.
Heldigvis hører de meg, og Bård kommer først til åstedet og ser at hans elskede er i live og uskadet, bare veldig våt. Med hjelp av en mann til får de dratt meg opp, og jeg kunne endelig le av meg selv. I etterpåklokskapens lys burde jeg kommet på at jeg kunne svømt til baderampa bak båten og kommet meg opp uten hjelp. Men så smart var jeg ikke, gitt. Neste gang skal jeg huske på det…
På trygg grunn igjen.
Dagen i dag har inneholdt litt regn, men også sol og 21-22 varmegrader. Vi venter fortsatt på det store regnværet som er varslet.
Bård fikk seg en treningstur i vannet med våtdrakt. Greit å beskytte seg mot brennmaneter som det er en del av i år.
Det kuperte terrenget har vært kjempefint for meg å gå i. Med hofta mi som til stadighet låser seg når jeg går på flatt underlag, gikk det veldig bra i dag når jeg fikk variert underlag å gå på.
Skjærgården her er så vakker, elsker svabergene og de nydelige furutrærne overalt.
Vennene våre har reist videre mot Fredrikstad. Vi tar én natt til her ute før vi også cruiser inn til byen i morgen. Kjærestekveld mens regnet etter hvert trommer på kalesjen blir ikke gæærnt…;-)
I fjor på denne tiden, var vi for første gang i Albania. Fine og spennende dager som inneholdt litt av hvert.
Oppsummering av Albania er at det er et land med potensiale. Saranda er litt for mye “jalla” etter min smak. Byen mangler egenart, eller kanskje er det rettere å si at den for hurtig har prøvd å tilpasse seg turismen og har glemt at det er viktig å være den man er, på godt og vondt.
Utsikt mot Saranda fra leiligheten vår.
For ungdommen er det helt topp,- mye musikk som “ungdommen lika”, og liv og røre på strandpromenaden.
Samtidig opplever jeg et utrolig hyggelig folkeslag som ikke er ute etter egen vinning, men som gjerne hjelper til og som ønsker oss stolt velkommen til sitt land. Vi har opplevd rimelige priser, god mat og faktisk også gode albanske viner.
Vannet er nydelig,- å legge på svøm i det Ioniske hav er digg, krystallklart og den temperaturen man drømmer om når man stikker tærne ut i Oslofjorden.
Stranda “vår”, rett nedenfor leiligheten.
Ksamil, den lille landsbyen ca 10 km fra Saranda, har vakre strender, men er litt for overfylte på denne tiden av året. Vi spiste imidlertid ukas beste måltid der,- en helt sjuuuuk krabbe med pasta. Helt fersk og nykokt, Mamma mia,- den smaken glemmes aldri! Besøk Beach Bar Lirinda om dere tar turen dit, folkens!
Ksamil, vakre strender – mye folk i juli.
Vi tok turen til fjellbyen Gjirokastër, en osmansk by som er fredet av Unesco. Mye historie fra 1100-tallet og verdt et besøk!
Bård og sjåføren vår. Det kostet ca.en tusenlapp å leie han en hel dag.
Det blå øyet, Syri I Kaltër, er også verdt et besøk. 10 friske grader i kilden og fantastisk frodig og grønt!
Det blå øyet.
Alt i alt en deilig uke,- vi fikk med oss en liten tornado på onsdagen og lyn og torden en annen kveld. All mulig lykke til Albania som ferieland,- det finnes ikke grenser for hva de kan få ut av dette landet om penger kommer på bordet og politikere legger forholdene til rette.
(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).
I skrivende stund ligger jeg rett ut i forkabinen ombord på Katta.
Sola skinner, men det er bra med dønninger og sjøsprøyt når vi nå er på vei nedover langs kysten av Østfold. Rygg og hofte liker det dårlig, men det blir vel smoothere farvann etter hvert.
Vi dro fra Vollen i Asker i dag, megaklare for vår første ordentlige båtferie sammen! Nå skal jeg ikke jinxe noe som helst, så jeg sier bare at vi krysser fingre og tær for at båten viser seg fra sin beste side, så skal vi også gjøre vårt beste for at denne ferien blir som vi drømmer om.
Vi er allerede inne i uke 2 av ferien, forrige uke var en god blanding av setra i Valdres, røntgen av hofter i Drammen, visning av huset (et kapittel for seg, forresten), bursdagsfeiring av minstesnuppa mi som endelig ble 18 år, og i helgen var vi i Tønsberg og på erverdige Hotell Klubben med pappa, Julie og en venninne. Tønsberg er aldri feil om sommeren. Veldig fin tur, toppet med et tilfeldig treff på en barndomsvenninne og en tidligere kollega fra Braathens SAFE-tida. Pga korona fikk vi ikke lov til å stå og prate midt i restauranten så lenge, men på jenters vis rakk vi ganske mye likevel!
Brygga i TønsbergForklaringen på mitt grå-hvite hår:)
Målet for dagen er Slevikkilen utenfor Fredrikstad. Noen venner har ankret opp der, koselig med selskap, synes vi. Håper de tenker det samme;)
Det er meldt regnvær i morgen og deler av onsdag, men det tåler vi godt. Båten er vanntett. Bank i bordet.
Og mens jeg skriver, blir sjøen roligere og idyllen kommer til syne. Vakker skjærgård her! Nå er vi snart fremme. Ha en fin kveld, alle!
