I fjor på denne tiden, var vi for første gang i Albania. Fine og spennende dager som inneholdt litt av hvert.
Oppsummering av Albania er at det er et land med potensiale. Saranda er litt for mye “jalla” etter min smak. Byen mangler egenart, eller kanskje er det rettere å si at den for hurtig har prøvd å tilpasse seg turismen og har glemt at det er viktig å være den man er, på godt og vondt.
For ungdommen er det helt topp,- mye musikk som “ungdommen lika”, og liv og røre på strandpromenaden.
Samtidig opplever jeg et utrolig hyggelig folkeslag som ikke er ute etter egen vinning, men som gjerne hjelper til og som ønsker oss stolt velkommen til sitt land.
Vi har opplevd rimelige priser, god mat og faktisk også gode albanske viner.
Vannet er nydelig,- å legge på svøm i det Ioniske hav er digg, krystallklart og den temperaturen man drømmer om når man stikker tærne ut i Oslofjorden.
Ksamil, den lille landsbyen ca 10 km fra Saranda, har vakre strender, men er litt for overfylte på denne tiden av året.
Vi spiste imidlertid ukas beste måltid der,- en helt sjuuuuk krabbe med pasta. Helt fersk og nykokt, Mamma mia,- den smaken glemmes aldri! Besøk Beach Bar Lirinda om dere tar turen dit, folkens!
Vi tok turen til fjellbyen Gjirokastër, en osmansk by som er fredet av Unesco. Mye historie fra 1100-tallet og verdt et besøk!
Det blå øyet, Syri I Kaltër, er også verdt et besøk. 10 friske grader i kilden og fantastisk frodig og grønt!
Alt i alt en deilig uke,- vi fikk med oss en liten tornado på onsdagen og lyn og torden en annen kveld.
All mulig lykke til Albania som ferieland,- det finnes ikke grenser for hva de kan få ut av dette landet om penger kommer på bordet og politikere legger forholdene til rette.
Mirë u pafshim! Tusen takk!
// Nina
Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/
(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).
