Ah, for en herlig dag! Ikke ironisk, det er noe med bare følelsen av å ha ferie de første dagene. Digg! Tre uker med regn klarer vi oss imidlertid helst uten.

Regnet har silt ned utenfor de gamle tømmerveggene her på setra. 6 grader kan vi skryte av. Er jo nesten eksotisk det også, i juli!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Takrenner får vente. Vi (les; Bård) har gjort litt småting inne, vi har lest bok, tatt en formiddagsdupp, hørt på radio, kikket ut på sauene som antakelig lukter veldig av våt ull, og så har jeg endelig begynt å male.

Jeg har kun malt selve lerretet i ønsket bakgrunnsfarge, nå må det tørke før jeg kan gå videre. Planen er å forsøke å male en vase med markblomster jeg plukket i dag. Hvor vanskelig kan det være, liksom?

Haha, jeg tipper det blir kjempevanskelig, faktisk! Hadde nok vært lurere å male noe grafisk, et par strøk i en annen farge eller to, sånn tilfeldig over det svarte lerretet, og vips! Ferdig!

Men det er jo ikke noe gøy. Liker å fikle litt. Sier jeg, som egentlig er sykt utålmodig! Spent på om jeg får til å blande fargene som jeg ønsker å ha dem.

Wish me luck!😊🤞Og kanskje, kanskje kommer det ferdige resultatet på bloggen. OM jeg tør 😉

Og nå kom jeg på noe; alle kunstnere drikker vel vin mens de maler, ikke sant? Dette tror jeg blir en hobby jeg kan like.

// Nina

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

Det var ikke i mine tanker at denne morgenen kunne gi oss et lite snev av soloppgang engang, siden yr hadde meldt regn hele natten.

Vanligvis stiller jeg klokka i takt med solas oppstandelse når vi er på setra. Jeg elsker å tusle ut på tunet i Evas drakt og forevige dagens sol på vei opp bak trærne. På vinteren nøyer jeg med å lukke opp vinduet på kjøkkenet mens jeg står ved siden av vedovnen som knitrer og gir fra seg lun varme mot kalde ben og rumpe. Jeg har på strikkejakke, da. Nok detaljer.

Men altså, jeg sov som en sten i natt. “Heldigvis” gjorde ikke Bård det samme, så han var oppe en tur i 4-tiden, og da så himmelen sånn ut:

Jeg er ergerlig på meg selv for at jeg ikke i det minste stilte klokka, sånn for sikkerhets skyld, men nå er jeg kjempeglad for at gubben min vet hvor glad jeg er i soloppganger og som foreviget stunden for meg. Det var fint å få servert sammen med kaffen på sengen <3

Dagen i dag blir nok mye preget av regn, men planen er å få montert noen takrenner på langsiden av setra. Der drypper det nemlig ned på oss under snøsmeltingen når vi sitter i solveggen, så takrenner i tre vil være en stor oppgradering for oss.

Jeg fikk akrylmaling, pensler og lerreter i julegave for et par juler siden. Har enda ikke rørt det, – men kanskje i dag?

Denne søndagen blir fin❤

// Nina

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

Endelig, endelig er vi på plass på setra, og ferien har for alvor startet.

Første feriedag begynte allerede kl.06 (les hvorfor her), og så har vi feiret mitt mellomste barnebarn i beste Frost-stil før kursen gikk mot Valdres.

Da jeg gikk ut av bilen for å åpne grinda inn til tunet på setra, hørte jeg infernalsk breking. Sauene var på jordet nedenfor, og det var spesielt én sau som brekte høyt der nede. Men samtidig hørte jeg også en høy og intens breking fra et lam jeg trodde var under låven, – de pleier ofte å legge seg der.

Vi gikk ned for å sjekke, og da skjønner vi at lammet på et eller annet vis har kommet seg INN i selve låven, og nå var det livredd og innesperret, stakkars.

Vi fikk lokket det ut, og det ble forent med opphavet sitt. Det logret som ei bikkjevalp og var så happy da hun fikk diet mamma’n sin igjen.

Men tenk om vi ikke hadde kommet opp i kveld? Vi vet ikke hvor lenge det har vært innesperret, men et lite lam klarer seg vel ikke så veldig lenge uten vann og mat. Ingen andre i nærheten ville ha kunnet redde henne heller.

Beklager dårlig bildekvalitet. Screenshot fra Snapchat.

Vi fant et hull i låvegulvet der lammet antakelig har kommet seg opp. Det er nå tettet😉

Ellers kan jeg melde om 12 grader i skrivende stund, vi sitter ute og innvier den nye plattingen, i dunjakker. Sommer i Norge!

Men, – vi koser oss glugg, det kan ingen ta fra oss!

Ha en fin julikveld!

// Nina

En nydelig helg på setra i Valdres er over. Målet for turen var å frakte opp materialer og å så smått starte på plattingen. Og å bare nyte å være der igjen.

Men Bård er en maskin, han jobber og jobber når han først starter. Blir liksom aldri sliten.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Søndag kl.17 er prosjekt platting ferdig!

Likevel har det blitt tid til god mat og vin, egg- og baconfrokost, mange timer søvn og en del sånt som kjærester gjør, men ikke prater høyt om.

Jeg klippet som sagt gresset rundt setra i går, og det er i grunnen nok for meg. Da reagerer ryggen med økte smerter, så min helg, når Bård har jobbet, har bestått i å være supporter-frue. Sørge for kaffe og øl til Supermann, komme med heiarop og generelt smile oppmuntrende og beundrende sånn at han får litt ekstra piff til å stå på😉 Kvinnelist på sitt beste.

Og så har jeg tuslet rundt på tunet. Plukket markblomster og tatt bilder. Ligget rett ut og lest bok. Kjent på takknemligheten over å ha verdens beste kjæreste, verdens beste barn og barnebarn. Muligheten til å reise både til fjells og til vanns, selv om ingenting av det er preget av luksus. Men det trenger ikke være prangende og flott så lenge vi har hverandre. Å være glad for det man har er kanskje den viktigste egenskapen på veien mot å finne lykken, tror jeg❤

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Å våkne til gjøken som galer ko-ko og andre småfuglers kvitring er, i kombinasjon med deilig, sval fjelluft, intet mindre enn balsam for sjelen.

Og når man så legger til årets første Reiseradio-sending på P1 samtidig som man spiser en god frokost, så kaller jeg det lett en perfekt start på lørdagen.

Vi har fått lov til å bygge en platting på setra som vi leier på åremål, så nå er Bård i full gang med det. Tror det blir sabla fint å få hagemøblene oppå der i løpet av sommeren.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har klippet gresset rundt setra. Mye blomstereng måtte også bukke under for gressklipperens brutale kniver, men å holde gresset nede hjelper på å holde knotten litt mer unna, og det er jo litt av de ekle småkrypa oppi her…

Men nå har vi funnet noe som faktisk hjelper mot mygg og knott! Det er en såkalt myggjager, Thermacell!

Vi satt ute i hele går kveld og fikk ikke et eneste stikk! Thermacell sørger for at mygg og knott holder seg unna ca 20 kvm rundt der du setter den. Så i går kveld slapp vi å sitte og vifte med hendene som gærninger rundt ansiktet for å holde insektene unna. Godt kjøp!

Og mens jeg har ligget rett ut og hvilt ryggen etter plenklipping i baden baden-stolen (altså, jeg har klippet plenen, ikke baden baden-stolen), har Bård plutselig kommet et godt stykke videre med danseplattingen:

Snart klart til å legge bord, – driftig mann!

Det er ventet regn mot kvelden, men nå, i 23 grader og sol, drømmer jeg om å få bli her forever…

Dager som dette – Jeg trenger ikke mer❤

Ha en finfin lørdag, godt folk!

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Jeg har fått meg en splitter ny bil i dag! – Min aller første elbil!

Impulsiv som jeg er, så kjøpte jeg bilen uten en gang å ha prøvekjørt den, men med så mange e-Golfer som er ute og kjører på veiene, så må den vel være ok, tenkte jeg.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Sant og si, når jeg tenker meg om, så hadde jeg ikke _sett_ bilen engang. Det var en annen som sto på utstilling enn den jeg kjøpte. Jeg hadde ikke prøvd å sitte INNI, heller!

Ikke at det er noe å skryte av. Men det hadde ikke hjulpet om jeg prøvekjørte 100 biler, valget må jo tas, og forvirringen hadde blitt total om jeg skulle testet ulike bilmerker. Er i grunnen glad for mitt impulsive gen, – hopper bukk over mange bekymringer da.

Så da ble det e-Golf. Den heter Egil, tror jeg. Eller er det en hun? Hva skal den hete da?

Tusen takk til Albjerk Bil Lier og Lars Anton Hermansen for utmerket service. Eksepsjonelt behagelig bilselger!

Kjøpet feires på det beste stedet på jord, setra i Valdres, mens Egil står hjemme og lader. Jeg lader litt her med mannen i mitt liv❤

Jeg er helt sikkert ikke alene om å ha det sånn:

Når man minst venter det, – kanskje aller mest når man kjenner på en intens lykkefølelse, så kommer et blaff av sorg seilende, ut av ingenting.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det skjedde meg i går da vi var på skitur. Jeg gikk bak Bård i løypa. Tenkte at nå, nå kan det ikke bli stort bedre.

Solen varmet i de silkemyke skisporene i skogen med snøkledde trær og med mannen min som jeg deler så mange gode opplevelser og stunder med.

Alle hormoner var i balanse, kroppen kjentes sterkere enn på lenge, og øyeblikket der og da var så usigelig godt.

Da kom tankene kastet over meg. Plutselig kjente jeg at øynene ble fulle av tårer og i hodet mitt ble det spilt bilder fra da vi var hos broren min på sykehuset den siste dagen han levde.

Jeg så han ligge der i sykesengen, så tynn og ugjenkjennelig og langt borte. I koma og med pustehjelp. Hånden hans som ikke ga respons da jeg holdt den og strøk den. Ingen reaksjon på ordene jeg hvisket, “jeg er så glad i deg”.

Tankene som raste gjennom hodet. “Skal vi aldri mer snakke sammen”? “Er dette slutten”?

Alle ordene som måtte sies i tilfelle han hørte meg, i tilfelle han visste at vi var der. Stillheten rundt, selv om rommet var fullt av leger og sykepleiere som effektivt jobbet for å redde broren min.

Legen som informerte om at han mest sannsynlig ikke ville greie seg. Alle indre organer hadde kollapset. Men de ville forsøke en liten stund til. Mirakler har skjedd før, sa han.

Men det skjedde ikke noe mirakel denne dagen.

Dette blaffet av sorg varte ikke lenge. Bård rakk ikke å registrere at jeg gråt engang. Men jeg blir like forundret hver gang det skjer når jeg har det som best.

Samtidig tenker jeg også at det er fint.

Disse blaffene av sorg blir på en måte som himmelbrev fylt med kjærlighet som sendes opp til søsknene mine med jevne mellomrom.

De blir aldri glemt, heller ikke på de fineste dagene❤

// Nina

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Lørdagen oppsummert:

Det er ikke alle dager som er like gode, men det er ingen tvil om at man selv er sterkt ansvarlig for å gjøre egen dag best mulig!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Formen var ganske fin da vi våknet til strålende vær, minus fem og vindstille i dag. Jeg har erfart tidligere at å gå langrenn er en ganske skånsom måte å bevege seg på med tanke på nervesmertene mine, så jeg gledet meg til å gå på tur med Bård i dag.

Videre er det å komme seg ut i naturen selve definisjonen på indre ro og lykkefølelse for meg.

Og FOR en dag! Bare å spenne på seg skiene utenfor hytteveggen og traske ut i silkemyke skispor. Ingen tunge motbakker eller skumle utforkjøringer, – terrenget her oppe er helt ideelt.

Nesten ingen mennesker i løypene, bare lyden av stavtak og glidende ski, egen pust og fuglekvitter. Altså, jeg vet ikke om noe bedre, jeg. Det gir sånn ro!

Tiden med Kvikk Lunsj i sekken er en saga blott, men en god kopp kaffe i en grop utenfor løypa er nesten like digg.

Med sol som varmet, blodsukker helt på det jevne og tid helt alene med kjæresten – da trenger jeg ikke noe mer!

Anorakken fikk jeg til jul i 2018. Den var for trang i påsken i fjor. Nå passer den perfekt. Til å bli glad av det også😊👍

Finfin lørdag. Ett glass vin (ok, to da) og chill på sofaen i kveld setter punktum for en dag som gjemmes dypt i lykkelomma.

Jeg visste at humøret ville snu når vi kom opp til setra. Selv om det hverken er strøm eller vann her, så finnes det jo så mange muligheter likevel, og vi har en sånn “Ring hytta varm”-parafinovn som vi ringer til om morgenen før vi kommer opp.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Da er det bare å låse seg inn i ei lun hytte, sette på kjøleskapet, tenne opp i vedovnene på kjøkkenet og i stua og pakke ut mat mens man kjenner at skuldrene blir lavere og lavere.

Men aller først satte jeg gryta med kylling-og grønnsakssuppe til oppvarming. Det ble litt mange timer uten mat i går, – ikke bra for hverken meg selv eller gubben.

Når mat var pakket ut, middag var spist og idyllen igjen var gjenopprettet, hadde naboen tent opp bålpanna, og vi ruslet ut i den stjerneklare kvelden for å skravle litt skit. Det er alltid trivelig!

Bård har hatt en challenge gående på treningssenteret sitt om å ta 1000 push-ups i januar. De siste 100 ble tatt ute. Naboen joina. Mission completed!

De gærne har det godt!

Etter en liten fotosafari ute er nå frokosten spist og kaffen drukket. Nå er det på med klær og jeg skal forsøke meg på en liten skitur i vakkert vinterlandskap. Lykke i andre potens, dette her!

Hei, lørdag!

// Nina 

Lørdag og på vei hjem. Sånn så det ut da vi dro. Er ikke rart vi ikke vil dra herifra.

Minus 4. Føles som minus 14. Vinden var litt drøy i dag også, men ute på ski var det fint da vi kom oss litt lavere i terrenget. Det gikk sakte på ski i dag. Rygg/sete lager trøbbel, hvert glipptak gjør ekstra vondt. Godt da å ha en kjæreste som smører ski underveis og som gidder å gå i dassetempo med meg.

Han prøvde å stikke av da hyttenaboen dukka opp fra intet og fôr av gårde som en rakett forbi. Da ble fristelsen for stor og han la seg i ryggen på naboen. Plutselig var de borte. Da han etter et par mil oppdaget at jeg ikke var med, stoppet han og ventet.

Da jeg endelig nådde han igjen, var jeg dritsur og mente han bare kunne gå med naboen videre. Jeg kunne gå alene, jeg, sa jeg med blanke øyne. Furt furt.

Det endte selvfølgelig med at naboen gikk videre alene og kjæresten måtte fortsette i dassetempo med meg…

Etter litt godsnakk og noen nuss steg humøret og jeg klarte å smile igjen.

Neida, jeg ble ikke sååå sur, og vi snakker ikke om et par mil, heller. Snarere noen hundre meter.

Men jeg blir frustrert over å være en hemsko, og følte på at Bård sikkert ville gått ganske mye fortere enn jeg klarte. Han gir aldri uttrykk for det, det går mer på at jeg hater å være til hinder/bry.

Så da reagerer jeg med å bli sint og frustrert i stedet for å være blid som ei lerke og skryte av hvor flinke gutta var til å gå fort på ski (litt ironisk nå, kjenner jeg).

Nuvel. Vi er vel forlikte og er enige om at vi nok en gang har hatt deilige dager på setra.

Perlemorskyer i flere dager over Hellebekk.

Perlemorskyen så et øyeblikk ut som en stor fugl som fløy over setra.

I morgen blir det feiring av yngste barnebarn som ble ett år i går, og så pang er hverdagen her fra mandag igjen.

Det nærmer seg endring av livsstil nå, – jeg har store forventninger til dette. Vil ikke si så mye om det enda, men forhåpentlig vil jeg kunne boble over av begeistring for noe som funker for resten av livet, og da kommer jeg garantert til å dele det med alle som gidder å høre på meg.

Men gudskjelov er det fortsatt bare lørdag, og jeg kan ta meg ei bolle på bensinstasjonen på Hallingby som vi passerer hvert øyeblikk😛 (Med denne innstillingen er det ikke rart det går som det går med disse kiloene, si! Men det er akkurat den mentale biten jeg jobber med om dagen. Snart er huet på denne dama på plass!)

God lørdagskveld, godt folk!

// Nina

Følg meg gjerne på

Facebook: @Ninautenfilter

Instagram: @nina_utenfilter