Overskriften er full av motsetninger. Akkurat som livet selv.

Det føles som en liten evighet siden jeg blogget sist.  Sånn er det innimellom, at tida bare flyr av gårde, og andre ting prioriteres.

Hjemme igjen etter en vidunderlig langhelg på setra.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Tilfeldighetene har gjort at to av våre beste vennepar også har hytte i samme område, og på lørdag var vi sammen fra tidlig formiddag til sene kveld i et fantastisk sommervær i denne vakre høstmåneden!

I disse Covid-19 tider kunne vi ikke vært mer heldige med samværet siden vi kunne sitte ute hele tiden.

Vi ble servert de beste blåskjellene jeg noen gang har smakt til lunsj. Himmel, så godt det var! Et måltid jeg aldri kommer til å glemme, tror jeg.

Etter blåskjell fulgte det etter hvert jegergryte på bålpanne, snacks og eplekake. Og vin. Hele dagen lang. Og sang. Masse sang rundt bålet. Mindfullness i praksis, nesten. Mulig vinen burde vært droppa for full uttelling…

Nå er det rett og slett helt ubeskrivelig og klyp-meg-i-armen-flott i fjellheimen. Vi vil jo bare være og være og være.

Takk for denne gang, setra. Du skuffer aldri.

Og så: Svosj! Tilbake til hverdagen!

I dag er det er Den internasjonale Alzheimerdagen, det var Facebook som minnet meg på det.

Jeg fikk opp et tre år gammelt minne fra en episode ved et besøk hos mamma på sykehjemmet. Det er et sterkt minne jeg vil huske til evig tid.

Litt klipp og lim fra minnet på Facebook her:

Det gikk lang tid før jeg hørte henne si det igjen, men i den senere tiden har det faktisk hendt at hun har sagt at hun er glad i meg. Det er godt og vondt å høre det. Godt fordi jeg tror hun glimtvis er litt klar, og så uendelig sårt og vondt fordi sånne sjeldne øyeblikk minner meg på at jeg aldri mer får mamma tilbake.

Sender en god klem i kveld til alle som har mistet noen de er glad i til den grusomme sykdommen❤

God uke ønskes til dere alle!

// Nina

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Det er noe helt eget å liste seg opp ved morgengry, musestille for ikke å vekke Bård. Famler med dørkroken som aldri henger der den skal i mørket, døren knirker idet jeg lister meg ut med klærne i en bylt under armen.

Litt småkjølig i stua. Fyrer opp. Det er 3 grader ute kl.06:14. Sola skal komme opp over horisonten kl.07:00 i dag, men den vakreste tida er jo før det.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lister meg ut og forbi soverommet der Bård forhåpentligvis sover fortsatt.

Vi liker å sove med vinduet godt oppe året rundt. Fint å være like på det området, si.

Ute er natt i ferd med å bli dag.

Jeg hører fuglekvitter og en hund som bjeffer langt unna. Sikkert en hund som vil ut på jakt helst i går.

Hadde håpet å få øye på reven som ofte tusler over jordet her, men det er ingen å se. Ikke annet enn fuglene og jeg som lager litt liv på Hellebekksætri i dag.

Det er uansett en hellig time for meg å få sitte ute og bare sanse lyder og lukter, og se morgengryet komme uten å tenke på så mye annet enn her og nå. En ny dag. Uvurderlig.

Himmelen ble ikke så voldsom rød i dag som den kan være noen ganger. Det er litt for mye klarvær, kanskje. Ikke en sky.

Jaja, en time ute på denne fredelige plassen var det verdt å sette på alarmen for. Nå kryper jeg inn under dyna igjen. Heldigvis har vi dobbeldyne, hehe.

Lag deg en fin start på dagen, du også.

// Nina

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Sjalabais!

I skrivende stund sitter jeg på utedoen. Oppdaterer bloggen i en fei, – sa jeg måtte litt mer enn diddeli-di, så han ikke etterlyser meg de første 5 minuttene, liksom.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ikke for det. Han har det ikke med å savne meg så innmari fort. Jeg husker godt da jeg med nyoperert skulder klatret opp på en vindskeiv krakk for å kikke inn i vinduet på nabohytta på tunet her for et par år siden.

Krakken velta, og jeg fløy gjennom lufta og landet på nyoperert skulder og en rygg som langt i fra var god. Det gjorde mildt sagt ganske vondt, men kanskje aller mest var jeg redd.

Skulderen var operert 10 dager tidligere, jeg gikk med fatle, og jeg lå i gresset livredd for å røre på meg. Redd for hvor gæærnt det hadde gått

Så jeg begynte å rope. Hyle er kanskje et mer korrekt å si.

Jeg hylte og hylte i sikkert 20 minutter. Jeg visste Bård var inne på setra, 50 meter unna. Men ingen Bård kom.

Bård hører litt dårlig. Han bruker høreapparat, men jeg synes ikke alltid de hjelper. I hvert fall ikke den dagen. I tillegg sto radioen på ganske høyt inne, så lyder ute var nok enda vanskeligere å oppfatte gjennom de 250 år gamle tømmerveggene.

Lang historie kort; Han kom aldri, jeg turte omsider å kreke meg tilbake selv, hverken skulderen eller ryggen er friske den dag i dag, men jeg lever!

Men nå prater jeg meg helt bort.

Bård har altså enda ikke savnet meg her jeg sitter på utedoen. Jeg skriver litt til.

Dagen har vært blåsete! Vi hadde tenkt oss på tur, men fant ut at det var koseligere å tasse rundt på tunet og fikse litt her og der.

Samle litt stein rundt den nybygde plattingen, den må beises, det blir neste år.

Plukke litt naturmaterialer til morgendagens kranslaging var kos.

Og ikke minst pynte foran inngangspartiet. Det ble så fint, om jeg må si det selv!

Noen edle dråper i solveggen satte et midlertidig punktum for en superfin dag!

Det hjalp også godt for samvittigheten å ringe hjem til faderen som hadde hatt en fin dag med utepils i sola i Heggedal i ettermiddag.

Livet smiler akkurat nå😍

P.S. Jeg er kald på rompa. Sitter fortsatt på utedoen… Goood helg!

// Nina

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Vi satt ute med et glass rødvin da vi kom opp til setra i går kveld, og plutselig ser vi en “fotballspiller” på himmelen. Uten ball, riktignok. Men noen spillere er best uten ball, har jeg hørt. Ser du det samme som oss?

Det var, som alltid, magisk å komme opp hit i går kveld. Skuldrene senkes umiddelbart, jeg går bare rundt på tunet og snuser inn lufta som en jaktivrig fuglehund, kommer med små gledesutbrudd over hvor fint det er, gliset går nesten trill rundt og jeg må klype meg litt i armen for at vi er så heldige som får være her.

I dag blåser det ganske kraftig. Vi hadde tenkt oss på tur opp i fjellet, men mulig vi må revurdere. Det kommer voldsomme kast innimellom.

Mens vi vurderer vær og vind, tusler vi rundt i tøflene våre, spiser sen frokost, rydder litt i gamle magasiner, tørker litt støv, hører på radio, nusser litt, får tid til å være kjærester. Det er godt. Veldig godt.

Fin fredag til dere! Det ser ut til å bli en fantastisk helg for veldig mange værmessig!

// Nina

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Nå kribler det skikkelig i magen, altså!

Etter litt frem og tilbake, for å få en dag til å passe for alle, er det nå bestemt tid for intervjuet.

Et ukeblad vil intervjue meg om kjærligheten!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over at jeg har fått en forespørsel om å si noe om den O’ så store kjærligheten, for det er i hvert fall ikke noe å skryte av at jeg er gift for tredje gang…

Men jeg har da litt erfaring på området, er åpen som en bok, og har kanskje etter hvert opparbeidet meg litt kunnskap om hva man kan gjøre for å bevare gløden i forholdet.

Noen, ære være dem for det, har den kunnskapen i blodet allerede etter sitt første “ja” foran presten eller en annen person med vigselsrett. Antakelig er de simpelthen født sånn, heldiggriser.

Mens andre, som Bård og meg, vi trenger flere forsøk. Nå føler jeg at jeg har landa trygt og godt sammen med Bård. Det har ikke bare vært fryd og gammen. Vi har stått i noen stormer, og noen dager har vært alt annet enn harmoni og pur glede. Likevel står vi støtt sammen i dag, og det er en trygghet som er god å kjenne på.

Er det noe jeg kan “skryte” på meg, er det at jeg aldri har gitt opp håpet om evig kjærlighet, og at jeg aldri har vært redd for å våge selv om jeg har visst at jeg kunne tape.

 

Så kanskje er det litt sånt vi skal prate om, journalisten og jeg. Om ikke å gi opp håpet. At det er noen for alle der ute…

Neste fredag kommer altså en journalist og fotograf hjem til oss. Hvem skulle trudd det? Nina på glanset papir, liksom?! 

Helgen skal gå til å prate om kjærlighetens uransakelige veier med den fine mannen min på det vakreste sted på jord, for nå er vi på vei til seters i nydelig høstvær!

Kjærlighet

Hvis jeg kunne reist
hvor som helst
i hele verden
ville jeg blitt
hos deg

Anette Wingerei Stulen

// Nina

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Når barnebarnet på 6 år proklamerer at han vil være på setra med oss i minst 4 dager til, da kan vi trygt si at det har vært en flott helg.

Koselig fredagskveld. . Lørdag morgen starter rundt klokka åtte, sola skinner og vi tar morgenkaffen og kakao med krem ute i solveggen før frokost.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så er det noen kuruker som må spas bort fra tunet. Det er ei ku som på et eller annet vis har klart å finne en vei inn gjennom/over/under gjerdet som går rundt hele tomta her. Den liker å legge fra seg et visittkort eller to.

Lurer på hva kua hadde sagt om jeg hadde gjort det samme på hennes side av gjerdet, nedpå jordet der hun liker å gresse?

Hadde ikke likt det, nei? Akkurat. Det var det jeg også tenkte…

På torvtaket på låven er det en del busker som har begynt å vokse seg store. Vi har lenge snakket om at de må tas før røttene vokser seg gjennom taket.

Det er stas å være 6 år og å få lov til å være med beste-Bård og sage ned trær høyt over bakken.

Mens gutta gjorde litt gutteting ute, smalt super-bestemora (altså jeg) sammen ei røre som skulle bli til sveler på primusen på fjelltur.

Mye folk i fjellet! Gikk ikke i kø, men uvant å si “hei, hei” til såpass mange som vi traff i dag.

Høstfargene er så absolutt til stede oppe i høyden. Har sagt det før, sier det igjen; Jeg elsker denne årstida!

Vi hadde et mål for turen, nemlig et fiskevann i nærheten av setra. Fiskevann og fiskevann, fru Blom. Har aldri sett så mye som et vak der. Men det viktigste er jo å kaste med stanga, ikke sant? La snøret ligge bittelitt uti der, sveive inn og håpe på et napp som aldri kommer.

Dæsken. Det er nervepirrende, ass. Skjønner godt de som blir bitt av fiskebasillen. Not.

Men da er det fint, da, at mens gutta egentlig står og gjør ingenting, så kan jeg være litt til nytte ved å stå og steke deilige sveler som kan serveres etter x antall kast og null napp!

Vil du ha oppskrift på en superenkel svelerøre? (Tror ikke det finnes så mange kompliserte, forresten) Okey, da:

4 dl kefir

2 egg

1 dl sukker

4 dl hvetemel

1 ts natron

Visp sammen til ei glatt røre, og voilá! Stek lapper, ha på syltetøy eller brunost, og del gjerne med flere.

Tilbake på setra blir det skyting med luftgevær mens super-bestemora roer ned rygg og hofte. Så er det taco og litt skjermtid på ipad’en før øynene på herlige William blir trangere og trangere og senga oppsøkes frivillig.

Rett før Ole Lukkøye tar over regien på resten av kvelden, kommer altså verdens fineste ord: Jeg skulle ønske jeg skulle være her med dere i minst fire dager til! ❤

// Nina

Følg meg gjerne på Facebook:

https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

Fredagsfølelsen blir litt ekstra god de fredagene vi setter kurs mot Valdres, og etter 17-18 mil svinger inn på seterveien som fører ned til setra.

Jeg går ut av bilen og åpner grinda så Bård får kjørt helt inn på tunet, så går jeg med den gedigne nøkkelen i hånda og låser opp den gamle døra inn til paradiset vårt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi har faste rutiner når vi kommer frem.

Innsjekkinga går ganske kjapt, og er det opphold og fint ute, så er det om og gjøre å komme seg kjappest mulig ut med en vimpelskvett eller ankerdram eller hva jeg nå skal kalle det. Vi har hverken vimpel eller anker på setra. Men samme det, skvett eller dram, noe å svelge ned i halsen, liksom. En tynn en! Eller rett og slett et glass vin. Eller en øl. I dag ble det brus. Barnebarnet mitt William er med oss i helgen. Da smaker brus best.

William på 6 år hadde kjøpt roser til bestemor💕

Skuldrene har senket seg, nå er det straks leggetid for minstemann som har spikka sin egen pølsepinne, grilla pølser og hilst på kuene før han nå sitter og glipper med øynene etter en lang uke på skolen i sitt aller første skoleår.

Ingen lang blogg fra meg i dag, bare en liten hilsen med ønske om at akkurat du og du får en fin inngang på helgen 🙂

Inn- og utpust fra Valdres🧡

// Nina

God morgen fra Hellebekksætri!

Vi ble vekket i 8-tiden av et gedigent dyr som krafset i et eller annet utenfor soveromsvinduet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi listet oss opp av senga mot vinduet  begge to, prøvde å være stille som mus, og lettet forsiktig på gardinen.

Borte. Vi så ikke et insekt engang.

Men det var nok en bjørn. En rask bjørn.

Likevel, så deilig å våkne opp til naturens lyder. Ikke en bil eller andre folk å høre. Selv sauene nede på jordet har stilnet bjellene i respekt for oss to inne på setra.

Vi la oss igjen. Jeg begynte på pusteøvelser mine. Bård joina, og etterhvert lå vi som to oppblåste hvaler og dro lange inn- og utpuster med magen.

Jeg ville også gjøre litt trauma & tense release-øvelser, og spurte om Bård også ville prøve.

Ikke etter mange minuttene lå vi ved siden av hverandre og ristet i underkroppen begge to. Bård holdt på noen minutter lenger enn meg, tror han syntes det var litt godt å bare la kroppen gjøre som den ville, totalt avslappet.

Jeg ristet også i overkroppen i dag, finurlige greier.

Nå er det morgenkaffe på senga. To avslappede sjeler nyter morgenen og vi er klare for en finfin lørdag på Hellebekksætri. Storfint besøk er på vei, sønnen til Bård med samboer blir til i morgen. Vi gleder oss.

Ha en glad lørdag, godtfolk!

// Nina

God kveld!

Nina er på You Tube!

Er ikke helt sikker på hva jeg skal bruke det til, ei heller hvordan jeg skal bruke/redigere kanalen, men det er en første gang for alt, så får vi se hvor det bærer.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Klikk på linken under her og hør budskapet mitt i kveld 🙂

Kremt, om du har sett videoklippet nå, så var det jo litt kleint, men jeg er ikke så redd for å bjuda på, det er jo derfor jeg driver med dette her, si!

Jeg lovte en såkalt setra-tour i videoen, og den kommer her. I etterpåklokskapens lys, så ser jeg at det nettopp er setra-touren jeg burde filmet, og ikke bare meg selv som snakker, haha, men denne idéen fikk jeg ikke før etter at vi begynte på hjemturen, så derfor blir det bildeformat på blogg i stedet.

Mine Facebook-venner har blitt spammet med bilder fra setra i flere år allerede, men kanskje det er gøy for dere nye følgere her på bloggen å se?

Vær så god – Ikke rart vi trives, sier jeg!

Dett var dett i denne omgang. I tillegg til hva dere har sett her, så har vi et lite “bad” med varme, innedo og vask, en entré, og en hems med plass til tre personer. Plenty lagringsplass i låven, og dobbel utedo. Så trivelig, atte!

// Nina

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).

Hei fra setra i Valdres! Over en liten stemningsrapport etter oppvasken tidligere i dag. Elsker dette enkle livet!

Alle skalker og luker er stengt, – det er inneliv som gjelder i dag.

Så galt er det egentlig ikke, men det er kaldt, og det har regnet stort sett hele dagen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Bård har holdt på med å montere takrenne på solsiden av hytta. Blir godt å slippe drypp fra taket når sola skinner etter ei regnskur eller i snøsmeltinga!

Jeg fikk nesten neglesprett da jeg var ute og plukket myrull…

Og så har jeg malt – Guri malla, så gøy!

Mitt aller første maleri siden barneskolen. Jeg er langt fra fornøyd, det er neppe en spirende kunstner som presenteres her, men det er gøy å skape noe for meg som er svært lite kvinnelig når det kommer til håndarbeid. Ikke det at jeg er så innmari kvinnelig på andre områder, heller. Eller, jo. Jeg er jo det, men altså ikke så mye som mange andre jeg kjenner. Nærmere forklaring? Tror det får bli i et annet innlegg;-)

Jeg mangler tynne nok pensler til finarbeidet, og så må jeg jobbe enda mer med fargeblanding. Og så må jeg nok drikke enda litt mer vin.

Neste prosjekt blir nok enten noe abstrakt eller et bilde fra hodet. Male mer skal jeg, i hvert fall!

Starten var sånn:

Resultatet:

I kveld blir det grilling, tror jeg. Nederlag å måtte lage maten inne. 9 grader og litt vind nå. Med litt (mye) rødvin til forberedelsene skal det nok gå fint, tipper jeg.

Uansett vær er det gull å være her oppe. Denne setra har virkelig satt seg i hjertet mitt❤

// Nina

Vil du følge bloggen min på Facebook? https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Om du er ny leser: Les gjerne bloggen min forfra, i det minste mitt aller første innlegg. Bare å finne det frem i arkivet mitt. Da forstår du lettere hvem jeg er og kanskje hvorfor jeg skriver blogg).