Små skritt i riktig retning.

Ny runde hos psykiateren i dag = total utladning etterpå.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I dag var det likevel en time med færre tårer, og i min verden er det kryss i taket og verdt en aldri så liten svingom på kjøkkengulvet etterpå.

Jeg vet at det er mange som meg. Mange som sliter med tunge tanker av ulike grunner. Spesielt i disse dager. Og jeg tenker at jeg kanskje kan være til litt hjelp ved å vise at du ikke er alene.

I går fikk jeg en melding fra min eldste datter med et dikt skrevet av Instagram-profilen Stjernekast. 

Jeg fikk lyst til å dele det med alle dere som står på og kjemper på en eller annen måte hver eneste dag:

Se på deg, a.

Hver dag er en kamp

– allikevel reiser du deg opp

hver eneste morgen

og drar ut på tokt

for å lete etter det håpet

du mista et sted langs veien. 

DET er modig, det. 

@stjernekast

Hvor fint er ikke det diktet? Det traff I hvert fall meg midt i hjerterota og jeg følte meg plutselig litt modig midt oppi følelsen av utilstrekkelighet og udugelighet. Det var en ganske så fin følelse å kjenne på igjen.

Allerede nå føler jeg at timene mine med psykiateren hjelper. Jeg skulle ønske det var en quick fix til å bli helt bra, men når lyset fra stjerner som sluknet for omtrent åtte millioner år siden ennå ikke har nådd fram til oss, må vel jeg kunne bruke noen uker eller måneder til behandling, ikke sant?

Ha en fin kveld, du modige venn❤

// Nina