Jeg er i zen!

Akkurat nå kjenner jeg på en nydelig ro inni meg.

Det er bare meg her. Den eneste lyden jeg hører er fårikålen som står og putrer på komfyren og kubbelyset som blafrer bittelitt ved siden av meg her jeg sitter med kaffen min. Klokka er halv ti en søndag morgen.

Yngste snuppa nyter en rolig morgen på rommet sitt, Bård er av gårde for å se til båten som er på vinteropplag.

Jeg tror det er lenge siden jeg har kjent på en så sterk følelse av å være i harmoni med  kropp, sjel og sinn som akkurat nå. Og ‘akkurat nå’ må tolkes som det det står, akkurat nå.

Etterpå kan det hende jeg er i uzen. Obs! Uzen er ikke et ord. Bare Ninask.

 

At hussalget endelig gikk i boks er nok en stor årsak til at mitt indre er i balanse. Selv om jeg følte at det ikke stresset meg nevneverdig at det ikke ble solgt med én gang, så kjente jeg jo i høyeste grad at det det ha gjort, for jeg har vært skikkelig utlada siden torsdag.

Hjernen har jobbet på høygir, jeg har sovet dårlig og samtidig vært stuptrøtt.

Men nå tror jeg huet har roet ned tempoet litt. Jeg er fortsatt utlada, men jeg klarer å senke skuldrene og roe ned tankespinnet.

…………..

Og så ble det brått et godt stykke utpå dagen før skriblinga fikk fortsette her.

Dro på kirkegården en tur. Det går lang tid mellom hver gang jeg er der. Føler ikke behovet. Men nå var det på høy tid å få bort sommerplantene og få satt ned litt høstlige planter i stedet.

Da jeg kom til grava, så jeg at noen nylig hadde vært der. Det brant i et lys. Kanskje det hadde brent siden i går kveld.

Veldig fint å se at noen er innom grava, tenner et lys, bryr seg litt. Det varmet, kjente jeg.

Det er ikke så ofte jeg er der alene. Som oftest tar jeg pappa med meg. Det var fint å være der alene. Jeg fikk tid til å reflektere litt. Kjenne på savnet etter søsknene mine.

Jeg fikk gråte litt over at familien vår plutselig skrumpet inn så mye på så kort tid. Mamma “forsvant” først, så begge søsknene mine, og så pappa som ikke er som han var, han heller, lenger.

Det begynte å regne mens jeg sto der. Jeg ristet av meg melankolien og dro hjem. Glad for at jeg hadde fått vært på besøk og gjort det litt finere for søsknene mine.

En grå, men likevel vakker søndag i oktober går mot kveld. Snart skal pappa hentes til middag, fårikål med øl og akk. Det blir bra å flytte ned til sentrum der han bor. Da kan han gå tørrskodd til oss og komme på middag hver dag om han vil. (Håper og tror ikke han vil det, he he).

 

Goood søndag til de tusen hjem!

 

// Nina

3 kommentarer
    1. God morgen 🙂
      Så godt å føle seg i ZEN!

      God søndagsmiddag – og søndagsro.
      Jeg er sjeldent på kirkegården – og vet ikke om jeg skal ha dårlig samvittighet for det… for de er i mine tanker uansett. Jeg er en av de som ikke får noe ut av besøk på kirkegården. Det gir ikke mening.
      Og når det begynte reine da du stod på kirkegården tenkte jeg at noen gråt sammen med deg <3

      klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg