Når er det lurt å flytte til noe mindre og mer lettvint? Fra hus til leilighet?

Når man er 70? Eller 65? Eller når man er i sin beste flyttealder, tidlig i 50-åra?

De aller fleste av mine venner og bekjente synes det er altfor tidlig å flytte til leilighet allerede nå. Det hadde jeg også sikkert tenkt om ryggen var tipp topp. Vi stortrives i det gamle huset vårt, det er en god atmosfære i veggene, det er en passe stor hage, en stor og deilig terrasse, og vi har pusset opp det meste siden vi flyttet inn for 6 år siden.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så streiker kroppen og overskuddet til å gjøre mer enn akkurat det mest nødvendige er borte. Smerter tar enormt mye energi, selv om man etter beste evne forsøker å ignorere dem. Akseptere at de er der, ikke la de ta overhånd. Og jeg synes selv jeg er ganske flink til det. Jeg liker ikke å snakke om at jeg har vondt, og ikke synes det på meg heller når jeg er ute blant folk. Som oftest ikke, ihvertfall. Det hender du kan se meg når jeg henger over ei handlevogn og later som jeg bare har lyst til å vise frem rumpa mi når jeg skyver den bakover mens jeg lar frontpartiet joine tyngdekraften og bare lar dem henge… Oppi der unger egentlig skal sitte.

Så å slippe vedlikehold av hus og hage er ett argument for å flytte til leilighet. Jeg makter ikke å hjelpe til så mye som jeg ønsker. Vi har ei seter i Valdres hvor vi får tilfredsstilt behovet for et uteliv utenfor egen stue, og vi har en båt som kanskje etter hvert kan gi oss det idylliske livet på fjorden som vi foreløpig mest har hørt at andre har (brukt båt kjøpt i sommer, vi vurderer å få den registrert som ‘Katta i Sekken’ i Småbåtregisteret), så vi tror det egentlig bare skal bli fint å få mindre ansvar på hjemmeplan.

Argument nummer to er egentlig argument nummer én:

Jeg vil flytte fordi det er nå jeg har evne til å kaste/gi bort/selge alt vi ikke trenger av løsøre. Og det er ikke lite som samler seg opp igjennom årene.

Med det å ha evne, mener jeg å ha vett til å kvitte seg med ting. Etter at mine foreldre har flyttet et par-tre ganger på sine eldre dager, har jeg sett at de har mer og mer vanskeligheter med å kvitte seg med gamle ting det ligger mye nostalgi i, men fint lite nytte i. Dette er ting som blir lagt inn i en bod, og der blir de værende. Pointless.

I pappas splitter nye leilighet som han flyttet til som 82-åring, er kjøkkenskapene stappfulle av glass og tallerkener han aldri bruker. Og boden i kjelleren er stappfull av minner som han aldri går ned for å se på, men som er minst like klare og fine inni hodet og hjertet hans. De har det bedre der.

Jeg er så lei av TING! Jeg ønsker å få ryddet opp. Om ikke én gang for alle (dessverre lider jeg av litt shoppetrang fremdeles, men vesentlig mye mindre enn før), så ihvertfall én skikkelig gang! Jeg har en drøm om å klare å kvitte meg med ALT vi ikke trenger. Jeg vil ikke ha ting i boden “for sikkerhets skyld”. Om jeg skulle trenge den ene tingen den ene gangen hvert 2.år, så får jeg låne det eller klare meg uten.

Og det er her alderen for å flytte til noe mindre spiller inn; Jeg tror det er lurt å gjøre det mens man fortsatt har vettet i behold. Og med Alzheimer i familien, så er det ingen grunn til å vente. Jeg vil flytte nå mens hodet og vettet er på plass. Og så vil jeg ha tid til å nyte at jeg har mindre ting rundt meg, jeg tror det skaper ro. Vi har vel alle sett en del sånne ryddeprogram, jeg ser at mye rot fører til indre stress. Nå er ikke jeg et skrekkeksempel på rot, vet om mange som er verre enn meg, men vi eier for mange ting. Gjør ikke du også det?

Kjelleren er full av ting etter Lars Ove og Sidsel. Det var vanskelig å kaste det sånn med én gang etter at de døde i vinter, men nå har de fått stå i kjelleren en god stund, jeg kommer ikke til å få bruk for noe av det eller ha det fremme i egen stue, så nå er jeg klar til å kaste. Minnene har jeg jo med meg i hjertet uansett.

Tidligere i høst handlet vi, som vi ofte gjør, Bård og jeg, på impulsen, og kjøpte leilighet!

Jeg elsker bygda jeg bor i, og her blir vi boende. Midt i sentrum, med utsikt til Gjellumvannet og mot Vardåsen, der får vi en leilighet på toppen. En liten terrasse som nok kommer til å flomme over av blomster, et kult soverom med over 4 meter takhøyde på det høyeste, walk-in closet, et kult kjøkken med messingdetaljer og mørke farger. Vår lille hule. Jeg tror Heggedal Torg blir kjempefint når det står ferdig, det blir et enda mer yrende gateliv, jeg får heis rett ned til butikken og polet. Bård får heis rett ned til blomsterbutikken.

Det beste av alt, – det er ikke plass til unødvendige ting! Vi MÅ rydde, og heldigvis har jeg over et år på meg, så her kan ryddetempo og helse gå hånd i hånd.

Noen som har tips til fine farger til gang og soverom? Det blir dempet sort i stue og på kjøkken, klassisk hvitt i tak, hvitoljet eik på gulv, ellers messing/gull og hvitoljet eik/natur i detaljer og på møbler.

Sliter med å bestemme meg (Bård har bestemt seg, men ikke jeg, så da er vi i grunnen like langt).

Fin kveld, folkens!

// Nina