Stor kontrast fra 1. til 3. juledag. Men det er helt fantastisk å ha et levende maleri på veggen som til stadighet skifter uttrykk og farge.
Juledagene fyker av gårde. Familiemiddager har stått i fokus og fortsatt holder vi på med å komme i orden. I går fikk Julie hyller og knagger på veggene på rommet sitt. Begynner å bli et veldig koselig rom. Bilder utelates da hun skal få ha privatlivet sitt i fred.
Pappa og Bårds sønner på ribbemiddag i går. Svoren ble sprø og akevitten smakte i år også. Vi hadde akkurat nok øl i kjøleskapet til å slukke tørsten under middagen, men brukte halve dagen i går på å lete etter resten av ølen som ble kjøpt inn til jul. Uten resultat. Sporløst borte.
Men vi fant krem på boks og den ferskpressede juicen vi har savnet i det minste. Det lå i en søppelsekk med kleshengere. At vi ikke tenkte på å lete der, liksom.
I dag har vi vært en tur hos mamma samt hatt besøk av datter, svigersønn og barnebarn. Vi fikk proppet i barnebarna litt sjokolade og småkaker, og da støynivået var på sitt høyeste, passet det fint at de dro hjem igjen.
I skrivende stund putler Bård med litt tapas på kjøkkenet, mens jeg koser meg med et glass i celebert selskap borti sofakroken. Vinen har vi kontroll på. Verre med ølen. Si fra om du ser noen six-packs på avveie!
Jeg er oppvokst med at vi sier “god jul” til og med julaften, og så, i løpet av natt til første juledag, skjer det noe merkelig, og vi må si “gledelig jul” til hverandre ved frokost/brunsjbordet. Aner ikke hvorfor!
Nuvel. Ikke så farlig om man sier det ene eller det andre. Jul er jul, si!
Vi hadde en fantastisk koselig julefeiring hos min eldste datter og samboer i går. Barnebarna på 2, 3,5 og 6,5 år var i hundre og opplevde nok julaften slik alle barn burde få oppleve den: Masse oppmerksomhet, gaver og ikke minst edru voksne rundt seg.
Pinnekjøtt sto på menyen. Fytti lammet, så godt det var! Blir feil å si fytti grisen i denne sammenhengen, hehe.
Det var første gangen vi spiste pinnekjøtt i år. Jeg tror vi må få det på menyen én gang til før vi skriver 2021 på kalenderen.
Fikk morgenkåpe av sønn og svigerdatter. Kult med hette! Yo!✌
Noen gaver ble det til oss voksne også, og i går var det blant annet morgenkåper og kniver som sto i fokus.
Jeg hadde kjøpt intet mindre enn tre knivsett til Bård fordi han er særs opptatt av gode kniver på kjøkkenet.
Sånn går det når man starter julegave-shoppinga flere måneder før jul og glemmer hva man har kjøpt når de siste gavene nærmere jul handles inn…
1.juledag i dag, og FOR en dag!
Startet med sen frokost, et lite glass sherry og nydelig nøtte-og fruktbrød jeg fikk av en venninne. Sånne dager….❤
Så gikk vi på tur i bygda vår, Julie, Bård og jeg.
Og idet vi tok et glass med bobler i loftstua etter turen, tok vi en titt på yr.no, og da kunne vi skåle for at sola i våre trakter det Herrens år 2020 antakelig viste seg for siste gang i dag.
Ikke at det er så mye å skåle for, men det var en slags konstatering og et håp om at det snart blir andre boller.
Hei 2021! Vi er mer enn klare for dritfint vær i virusfri luft!
På vei til “vår” gravplass gikk vi forbi en dame som sto og snufset og gråt stille ved graven til det jeg skjønte måtte være mannen hennes. Han døde i sommer leste jeg på gravstenen.
Den eldre damen takket og sa at det var rart hvordan sorgen endret seg når hun kom til kirkegården.
– Hjemme “prater” jeg med han hele tiden fordi jeg blir minnet på han overalt i huset. Mens når jeg kommer hit til kirkegården, så skjønner jeg plutselig at han ikke er her mer. Han er borte. Det er bare aske igjen.
Hun sa hun håpet sorgen ville mildnes med tiden.
Jeg sa at den gjorde det.
Så ble vi stående og prate en stund, hun, jeg og pappa.
Damen var trønder. Det viste seg at hun godt visste hvem min farfar som var prest var, for jammen kom ikke hun og pappa fra samme sted.
Selv i covid-tider er verden liten.
Da vi hadde blitt oppdatert på hverandres julemat-tradisjoner (de spiser rømmegrøt med lefse på lille julaften og kanapéer og juletorsk på julaften), sa vi riktig god jul til hverandre.
Damen sa: “Tusen takk for at du snakket til meg selv om du så at jeg gråt og var lei meg. Det varmet hjertet mitt og gjorde at jeg fikk en fin opplevelse av å være her ved graven hans. Det er ikke alle som tør å prate til mennesker i sorg”.
Og det tenker jeg får være budskapet for denne julen.
Ta kontakt med noen du vet har det tungt. Send en melding eller ring. Våg å være der selv om andres sorg kan føles skremmende og ubehagelig.
Våg å være et medmenneske. Det koster så lite og gir enormt tilbake.
I år har vi kjøpt den råeste julegaven til hverandre, utenom kjøleskapet, da. Men det er jo en nødvendig hvitevare, så det teller ikke egentlig, selv om kjøleskapet er litt ekstra jålete.
Inn dørene i leiligheten i går kom det tøffeste bildet jeg har sett, og som vi faktisk har ønsket oss i et års tid:
Det er megasvært, 250 x 120 cm. Heldigvis fikk vi hjelp av sønnene til Bård som er hjemme på juleferie.
Jeg er forelska i dette bildet, – det er bare så innmari dødskult!
Det passer perfekt til leiligheten og det var digg å få litt opp på veggen her.
På bildet er det som du kanskje ser, avbildet noen og førti personer som alle har fått sin plass i historiebøkene, alt fra Barack Obama til Lady Diana, James Dean og Audrey Hepburn, Stalin og Gorbatsjov og Che Guevara. Og mange, mange flere.
Det er så mange ulike historier ved disse historiske folka! Får samtalen i gang rundt dette bildet, ingen tvil om det.
Ikke så lett å se, men dronninga av England, hu Elizabeth, hu står faktisk og mixer plater som en proff DJ. Haha, det er så kult!
Julegaven kom litt tidlig i år. Ikke verst å drikke morgenkaffen med Elvis og Mick Jagger, da.
God morgen, forresten. Lille julaften.
Pappa og jeg skal på graven en tur. Og så på kafé. Det blir koselig.
Jeg har vært fullstendig kaputt de siste dagene. Flyttesjauen ble litt for tøff for meg, og jeg har vært sliten og hatt vondt langt inn i margen. Jeg datt litt sammen da de viktigste tingene var på plass og de fleste pappeskene var tømt.
Så da vi var en tur oppe i huset for å hente litt greier (jeg trodde vi var ferdige med flytting, men nei da…), fant jeg en slant igjen av min favoritt-sherry. Og selv om klokka bare var 12 på formiddagen, smakte den utmerket! Ble litt fnisete ei lita stund der og humøret steg noen hakk, hehe.
Soverommet er lite, det er litt vel mye skråtak, men for en nydelig hule likevel! Sover kjempegodt under skråtaket, og når plassbygde skap kommer på plass og klærne får en plass å være, så tror jeg vi skal få det til å funke veldig bra.
Fargen på veggen heter Belgian Brown, – jeg digger den også. Angrer ikke ett sekund på nytt fargevalg her heller.
Flere bilder kommer etter hvert når ting faller på plass.
Innimellom testing av soverom og suping av sherry har det blitt tid til å nyte tidenes adventsbolle med rosiner, sukater og brente mandler fra bye & bekk. Mmmm….!
Kommende svigerdøtre, både min egen og Bård sin, har vartet opp med hjemmebakst til oss. Begge jentene er fra Vestland, og jeg er fortsatt ganske sikker på at de beste kjerringemnene kommer derifra. Om det er lov å legge feminismen litt til siden. Siden det snart er jul, den mest tradisjonsrike tida på året.
Litt krise, faktisk. Det er gjerne behov for litt ekstra plass til maten når jula setter inn, butikkene er jo stengt i hele tre dager, må vite, så da må det visst hamstres!
Men vi får prøve å tenke smart. Vi har fått låne et lite kjøleskap, det fungerer bra, men er ikke like stort som vi er vant til.
Det er gode muligheter for at kjøleskapet kommer i romjula. Da blir kjøkkenet komplett! Gleder oss noe inn i hampen. Det midlertidige kjøleskapet føler seg nok litt utafor, stakkars.
I går fant jeg frem litt rød julepynt og noen veldig få nisser. Jeg som hadde 18 kasser med nisser før, har antakelig plutselig skjønt at nissen ikke finnes, og interessen for mannen med hvitt skjegg har blitt borte. Nisser er søte nok, men orker ikke å treffe på han i hver krik og krok lenger.
Vi har ikke hengt opp bilder enda, men vi har litt peiling på hvor de forskjellige skal få skinne etter hvert. Det blir bra mot de svarte veggene.
Nei, nå må jeg komme meg i dusjen. Kiropraktoren venter og jeg har et par bittesmå ærender igjen før julefreden kan senke seg.
Ta vare og kjør forsiktig, – tror det er mange distré sjåfører om dagen 😉
Har pyntet meg med nye skoletter som jeg har fått fra den diggeste klesbutikken jeg vet om, og som dessverre er min nye nabo i Heggedal sentrum, Mathea.
Det er vanskelig å gå tomhendt ut derfra. Samtidig er det så fint å vite at jeg alltid vil finne noe der til hvilken som helst anledning. Bortsett fra fjellklatring, kanskje. Og det er jo litt dumt siden jeg titt og ofte driver med det, mener jeg. Kremt.
Men altså, – om jeg er litt sent ute med planleggingen om jeg skal noe, så er de som jobber der kjempeflinke til å komme med forslag, råd og veiledning.
Sjekk disse, da! Er de ikke fine? Som tøfler på beina. De finnes med høyere skaft også, forresten!
Bortsett fra noen lyslenker og stjerner her og der, da. Det gir mye stemning det også. Kanskje kommer jeg ikke i mål med julepynten i år i det hele tatt. Ikke så farlig. Stemningen skaper vi selv, pynt eller ei.
Vi har kunstig juletre. Egentlig settes ikke treet opp før lille julaften hos oss, men nå måtte vi bare få det ut av veien, så nå står det noenlunde på plass oppe i loftstua. Uten julekuler. Lille julaften, kanskje?
Da jeg skulle tenne lysene på treet oppdaget jeg at trafoen til lysene mangler. Borte vekk! Husker vi kastet en trafo da vi ryddet i kjelleren før flyttinga. Mistenker det var den… Blæh!
Men takk julenissen (meg) for lyslenker, si! Har alltid ei lenke på lur, vøtt. Det får duge som lys på treet i år. Ser at greinene på treet må justeres litt på plass. Skjevt både her og der, hehe.
Fargen i loftstua er Impression fra Jotun.
Jeg digger den og er så glad for at vi bestemte oss for å male om!
Fargen endrer seg mye med lyset. Her er loftstua uten juletreet som lyskilde og dessuten tatt på en annen tid på dagen enn da juletrebildet ble tatt:
Dette bildet gjengir nok fargen best. Veldig lun og rolig farge som gjør at fargen på daybeden kommer til sin rett.
Må skryte av mannen min som jobber, jobber og jobber. Non stop.
I dag har han montert utenpåliggende downlights i taket i stua og kjøkkenet, lagt opp nye strømpunkter på soverommet vårt, hengt opp håndkleholdere, dorullholdere og en del annet på badet og gjestetoalettet. Han har vært ute og handlet ymse et par ganger, laget middag, og nå har han begynt å sette sammen et skap fra IKEA…
Jeg holder på, jeg også, men har ikke sjans til å følge tempoet hans. Uansett, koser meg glugg i vårt nye hjem!
Ser det mangler mye jul borti kroken her. Stylingen her er veldig lite styling, altså. Foreløpig er ting bare satt her og der for å få pakket ut av esker. Mangler liksom litt plass å sette alt jeg har…
Jeg vinner også relativt ofte i vanlige lotterier på 17.mai og på skolearrangementer, men det er nok mest fordi jeg tar så sabla mange lodd. Skulle bare mangle at jeg vant, liksom.
Aller best husker jeg da jeg vant hytte i ett år på Beitostølen gjennom en konkurranse på P4! Wow! Det var ikke akkurat en hytte når det kom til stykket, men en leilighet midt i sentrum, rett ved skiheisen, afterski-puben og Peppe’s.
Kult nok! Verdt mange kroner om jeg skulle leid den.
I dag vant jeg igjen!
11 kg klementiner fra KIWI!
Ha ha, også jeg som elsker klementiner, da gitt! Litt synd da at jeg hadde 5 kg fra før og vi bare har et lite kjøleskap som vi har lånt i påvente av det nye.
Noen som vil ha? Tenker jeg går og banker på hos noen nye naboer i morgen🥰
Flaks? Ja! Men mest av alt har jeg hell i kjærlighet❤
Vi fikk megagod hjelp av venner og familie i tillegg til et flyttebyrå med stor bil, så hele flytteprosessen gikk som smurt. Egentlig.
Bortsett fra da Bård og tre andre forsvant ned i boden i kjelleren uten dekning, og ble der i to timer. Minst.
– Mens jeg sto oppe i leiligheten og tok i mot møbler på møbler og pappesker på pappesker fra flyttebyrået. Det ble bare fullere og fullere rundt meg, jeg hadde ikke sjans til å få pakket ut eller komme meg rundt fordi det var så fullt, og ikke kunne jeg gå ned i kjellerboden fordi sønnen min hadde tatt nøklene mine.
Da var jeg litt frustrert, lav på blodsukker og lettere i fistel når de endelig dukka opp i leiligheten igjen, happy over å ha fått gjort manneting i boden. Skrudd hyller og fått verktøyskapet på plass. Mannfolk, ass.
Nå er leiligheten altså full av pappesker, og jeg kan ikke fatte hvordan vi i all verden skal få plassert alt sammen. Jeg ser at vi ikke har klart å nedskalere antall eiendeler nok. Enda mer må bort, vi har en ny runde med gjennomgang av tingene våre foran oss, ser jeg.
Utpå kvelden var vi så slitne at det eneste vi klarte å gjøre, var å synke ned i sofaen og skåle i litt bobler.
O’lykke. Tenk, første natt i ny leilighet! Og som vi har sovet! Helt nydelig!
I dag skal vi bare tusle rundt og pakke ut i sakte tempo. Nå er vi på plass, det er drittvær ute, det tredje lyset i adventsstaken kan tennes, lussekatter fra butikken er kjøpt inn, kaffe skal drikkes, og vi skal nyte dagen til fulle.
For fy fader så mye jobb det er! Det er ordentlig herlig og innmari vondt på én og samme tid.
Adrenalinet jobber på høygir, er så himla fornøyd! Samtidig er det en påkjenning for ryggen. Blir akutt mye verre, men det er forbigående, vet jeg. Nå gjelder det rett og slett bare å komme i mål, være klare til flyttefolka kommer i morgen.
Og i morgen kveld, da skal boblene bruse i glasset og vi skal skåle for at en ny epoke starter i livet. Jeg gleder meg.
I dag har Bård malt ferdig loftstua og soverommet vårt. Jeg er kjempefornøyd med fargene, glemte å ta bilder. Men i morgen kommer noen av møblene på plass, så da blir det sikkert litt knipsing.
Jeg har vært ørten turer mellom huset og leiligheten og hentet ting i dag. Bærer det som ikke er så heavy. Og på alle mine turer mellom garasjeanlegget og opp til leiligheten har jeg truffet mange nye naboer i gangene og ved heisen, fått skravla av meg litt boblende, euforisk entusiasme over å skulle flytte, og samtidig prøvd å få med meg navnene på folka som vi sikkert kommer til å ha litt med å gjøre i fremtiden.
Med mye adrenalin i kroppen er det ikke så lett å sove, men nå skal jeg straks gjøre et forsøk, for i morgen er det den O’ så store Flyttedagen!
