Å våkne til gjøken som galer ko-ko og andre småfuglers kvitring er, i kombinasjon med deilig, sval fjelluft, intet mindre enn balsam for sjelen.

Og når man så legger til årets første Reiseradio-sending på P1 samtidig som man spiser en god frokost, så kaller jeg det lett en perfekt start på lørdagen.

Vi har fått lov til å bygge en platting på setra som vi leier på åremål, så nå er Bård i full gang med det. Tror det blir sabla fint å få hagemøblene oppå der i løpet av sommeren.

Jeg har klippet gresset rundt setra. Mye blomstereng måtte også bukke under for gressklipperens brutale kniver, men å holde gresset nede hjelper på å holde knotten litt mer unna, og det er jo litt av de ekle småkrypa oppi her…

Men nå har vi funnet noe som faktisk hjelper mot mygg og knott! Det er en såkalt myggjager, Thermacell!

Vi satt ute i hele går kveld og fikk ikke et eneste stikk! Thermacell sørger for at mygg og knott holder seg unna ca 20 kvm rundt der du setter den. Så i går kveld slapp vi å sitte og vifte med hendene som gærninger rundt ansiktet for å holde insektene unna. Godt kjøp!

Og mens jeg har ligget rett ut og hvilt ryggen etter plenklipping i baden baden-stolen (altså, jeg har klippet plenen, ikke baden baden-stolen), har Bård plutselig kommet et godt stykke videre med danseplattingen:

Snart klart til å legge bord, – driftig mann!

Det er ventet regn mot kvelden, men nå, i 23 grader og sol, drømmer jeg om å få bli her forever…

Dager som dette – Jeg trenger ikke mer❤

Ha en finfin lørdag, godt folk!

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Jeg har fått meg en splitter ny bil i dag! – Min aller første elbil!

Impulsiv som jeg er, så kjøpte jeg bilen uten en gang å ha prøvekjørt den, men med så mange e-Golfer som er ute og kjører på veiene, så må den vel være ok, tenkte jeg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sant og si, når jeg tenker meg om, så hadde jeg ikke _sett_ bilen engang. Det var en annen som sto på utstilling enn den jeg kjøpte. Jeg hadde ikke prøvd å sitte INNI, heller!

Ikke at det er noe å skryte av. Men det hadde ikke hjulpet om jeg prøvekjørte 100 biler, valget må jo tas, og forvirringen hadde blitt total om jeg skulle testet ulike bilmerker. Er i grunnen glad for mitt impulsive gen, – hopper bukk over mange bekymringer da.

Så da ble det e-Golf. Den heter Egil, tror jeg. Eller er det en hun? Hva skal den hete da?

Tusen takk til Albjerk Bil Lier og Lars Anton Hermansen for utmerket service. Eksepsjonelt behagelig bilselger!

Kjøpet feires på det beste stedet på jord, setra i Valdres, mens Egil står hjemme og lader. Jeg lader litt her med mannen i mitt liv❤

Man er aldri forberedt på når man plutselig på grunn av en sang, et sted, en lukt, eller som for meg i dag, på grunn av et bilde, blir kastet uforvarende ut i en bølge av sorg og savn.

Mest savn. Savn etter de som ikke er her mer, savn etter hun som fortsatt er her, men som likevel er umulig å nå frem til.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det dukket opp to minner på Facebook i dag. Ett av søsteren min, Sidsel, som gikk bort i fjor, og ett av mamma som har hatt Alzheimer i ca 10 år nå:

Jeg ble slått i bakken. Ikke bokstavelig, altså. Jeg satt faktisk på do da jeg åpnet Facebook i dag, og jeg satt godt.

Men en bølge av sorg og savn kom over meg. Jeg var totalt uforberedt. Tårene sprutet, klumpen i halsen var gedigen, og jeg lot alt bare strømme på. Tok meg tid til å kjenne på følelsene. Det er lenge siden jeg har grått nå. Kanskje derfor ble jeg så overrumplet.

Det varte ikke lenge. Jeg er oppe og nikker igjen nå. Kanskje var det fint at det kom. Føler meg lettere til sinns og ser frem til en fin helg, selv om livet aldri ble som man trodde og savnet etter de jeg er glad alltid vil være en del av meg.

God fredag til deg 🙂

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Helt siden jeg begynte å sminke meg i 13-14 årsalderen, har sminken blitt en maske, bokstavelig talt.

Den har hjulpet meg til å dekke over dårlige dager som når jeg har vært ekstra trøtt og sliten, eller når jeg de siste årene har slitt med ekstra smerter og ikke har ønsket at det skal synes så godt.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Jeg er av dem som ikke engang går i søpla uten sminke. I hvert fall aldri, aldri i butikken eller på besøk til noen.

Sminken har gjort at jeg føler meg bedre. Det er noe med å starte dagen med en dusj og et “nytt” ansikt.

Paradokset er at jeg synes det er så flott når andre beveger seg ut i verden som sitt helt naturlige jeg. At de ikke føler at de trenger en maske, at de er trygge i seg selv.

Heldigvis er begge mine døtre sånn. De går gjerne både med og uten sminke, og de er like fine uansett i mine øyne.

Så hvorfor ikke jeg? Hvorfor kan ikke jeg også bare droppe sminken en dag, møte verden med et smil og et ‘god dag, her er jeg’?

Det er ikke egentlig et problem, altså. Sminken tar meg 5 minutter, godt innarbeidet rutine, og jeg våkner litt til liv. Men noen ganger hadde det vært deilig å bare ta litt vann og fuktighetskrem i ansiktet, og la det stå til, liksom.

Derfor er mitt sminkeløse fjes i bildene her et kvantesprang for meg. Aldri før har jeg postet et bilde uten maske på (mulig jeg har fått solstikk i skrivende stund).

Bildet er tatt i forrige uke på en god dag. Det hjelper også at sola har gitt ansiktet farge, da føler man seg jo litt freshere med én gang. Et vinterblekt, rynkete ansikt gir ikke akkurat de samme vibbene. Men brun eller blek, – det er jo bare meg likevel, til syvende og sist. Hvorfor rømme fra det? Hvem bryr seg?

Det handler rett og slett om å bli glad i seg selv, på godt og vondt, som man er. Er man god på innsiden spiller det ingen rolle hvordan man er på utsiden. Da er det greit å slippe maska innimellom.

“Når’n itte vart som’n sku’, får’n værra som’n er”!

Det kan virke som at jeg nå, etter 53 år på denne jorda, endelig begynner å slippe opp litt. Det hender jeg går i postkassa uten sminke, og de siste ukene har jeg ikke hatt på hverken foundation eller pudder/rouge i det hele tatt. Og jeg åpner også døren hjemme om det ringer på selv om jeg ikke har sminken på. Det gjorde jeg ikke før (hører selv hvor idiotisk det er)…

Jeg vet, ingen stor sak, men det er nå sånne tanker jeg sitter og suller med i skyggen hjemme på terrassen. Varmen slår meg litt ut, – de store tankene får komme en annen dag.

Sommerglad uke ønskes alle dere fine☀️🥰

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

I morgon, i morgon, men ikkje i dag…

JO! I dag!

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag skal vi for første gang siden 8.mars få besøke mamma INNENDØRS!

Vi har bare sett henne to ganger á en halv time de siste to ukene, og da har vi sittet ute med to meters avstand. Mamma har stort sett klagd på at det er surt og kaldt, og det har egentlig bare vært litt rart å se henne.

I dag vil avstanden være redusert til én meter, og jeg tror vi til og med kan få lov til å strekke ut hånden og holde henne litt om vi vil. Ihvertfall tolker jeg det sånn utfra skrivet vi fikk i går:

“Vi anbefaler ikke fysisk kontakt mellom beboer og besøkende. Under besøket
må det være 1 meters avstand mellom både beboer og besøkende og
smittevernråd må følges. Der hvor dette er vanskelig å gjennomføre anbefaler
vi å ikke sitte ansikt til ansikt, men ved siden av beboer og eventuelt holde
hånden.”

Aller, aller mest savner jeg å gi mamma’n min en god klem og nærhet. Å holde henne litt i hånden er et første skritt tilbake til normalen.

Pappa ble også uendelig glad da han hørte vi kunne få lov til å komme INN på besøk. Det er en tøff tid også for han, dette her. Han savner besøkene hos mamma, han savner sosial kontakt med andre på Innbyggertorget her i Heggedal, og han savner å kunne gå bort på bye & bekk med den faste lørdagsgjengen for en kaffe og noe attåt. Han savner torsdagene på dagsenteret på Risenga der de får servert deilig mat, der de trimmer litt og har samtaler med mange andre koselige eldre folk.

Ensomme hjemmeboende eldre har det vanskelig om dagen. Det er jo nettopp for deres skyld at alle disse tiltakene har blitt igangsatt, men om ikke samfunnet snart kommer i normal gjenge igjen, er jeg redd hverdagene til mange eldre likevel vil føles bortkastet. Hva er vitsen med å sitte hjemme alene i uker og måneder uten noen annen form for stimuli enn radio og tv?

Det er mange spreke eldre i landet vårt, de som fortsatt har en hobby å holde på med, som er friske nok til å bruke naturen på tur, som får dagene til å gå på et vis.

Men det er også mange eldre som er lite mobile, som har begynt å glemme litt, som kun har tv-skjermen som sitt eneste selskap. Det skjer noe med disse eldre når de lever isolert over lengre tid. De blir fort enda mer redusert, balansen blir enda dårligere, de svinner enda litt mer bort…

Om dette skal pågå i veldig mye lengre tid, tror jeg nesten vinninga går opp i spinninga når det gjelder de eldre vi prøver å beskytte.

 

Et godt liv mens man er her på jorda er tross alt bedre enn et ensomt liv. Eller?

I dag er det et skritt i riktig retning. Det skal bli fint.

God lørdag, alle sammen!

// Nina

Jeg blir hoppende glad om du vil følge meg:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

­

I går var jeg på kart- og kompasskurs med min gode venninne Kjersti og en del andre turglade mennesker. Arrangør DNT Drammen og Omegn.

Jeg er gammel speider, men kunnskapen om orientering på kart og med kompass var blitt temmelig rusten, så dette var artig å gjenoppfriske!

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Ingen tvil om at koronaviruset har gjort noe med det norske folk, i positiv retning. “Alle” skal på tur, gjerne med telt eller hengekøye. Og det er så fint! Ingenting er som å bevege seg ute i naturen, – den er spekket med skatter overalt, som åpenbaringer i form av trær, blomster, bær, småkryp og større dyr.

Å gå på skogsstier er helt nydelig. Kjenne lukta av granbar og rett og slett bare være.

Kart og kompasskurset var et lavterskeltilbud, ingen forkunnskap nødvendig og heller ikke krav om å være i toppform.

Først litt innføring i å lese kart, høydekurver og myrer, stier og små koller.

Så skulle vi ut og finne poster. Det er en fordel å vite hvor man er på kartet før man starter, men heldigvis for oss var det flere andre der som skjønte kartet bedre enn oss, så vi listet oss bak dem i smug og latet som vi hadde peiling.

Det hadde også vært lurt å legge en plan for rekkefølgen vi skulle plukke de ulike postene, men sååå smarte var vi ikke. Vi gikk derfor glipp av én post, men hei, vi var da mest med fordi det var gøy å lære noe nytt! Og så var det én post vi ikke fant fordi vi skravla for mye. De beste samtalene får man uten tvil ute i friluft 🙂

Etter orienteringsturen fikk vi innføring i bruk av kompasset. Jeg tok ut kursen fra der vi var mot Lierkroa, der får man jo kjempestor softis! Nyttig å kunne sette riktig kurs mot alt av livets goder, ikke sant?

Dessverre suste bilen til Kjersti strake veien forbi Lierkroa uten stopp, og softis med krokanstrøssel er fortsatt en våt drøm.

Tusen takk for at du tok meg med, Kjersti!❤

Jeg skal aldri mer jinxe at Katta er min nye kjærlighet.

Mens jeg satt og skrev om hvor nyforelska jeg var i båten vår fordi den har gått som ei klokke uten problemer hele pinsen, dro Bård ned til Vollen  Marina for å fylle på diesel. Det var så sinnsykt med kø da vi var ute 1.pinsedag.

Kort fortalt, – det er noe galt med den derre stoppmekanismen som sier i fra om at nå er det fulle tanker samt at fuelmåleren heller ikke viser riktig, så da måleren viser 3/4 full tank, fortsetter Bård naturlig nok å tanke, og det ender med at rundt 100 liter diesel renner ut i skroget som Bård deretter må bruke kvelden på å pumpe opp manuelt og få over i plastkanner vi heldigvis hadde hjemme.

Båten starter fortsatt, bank i bordet, men det lukter litt diesel, kan du si.

Jaja, noe skal en ha å drive med, ikke sant?

Drømmen om flere slike dager lever fremdeles, tross alt:

Glad onsdag, folkens!

// Nina

Følg meg gjerne på:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

(Husk å skru på varsler om du vil få et hint om nye innlegg fra meg).

Drømmehelg og jeg er nyforelska!

Fy flate, så fint det har vært i helgen. Sommerferiefølelse de luxe.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Alle bikiniene mine har blitt for store, jeg har ikke gått til innkjøp av noen nye. De gamle er slappe i strikken og evner ikke å holde hengerumpa på plass. Men samma det! Jeg er meg uansett form og fasong. Ulempen var at jeg ikke kunne bade,  for da hadde buksa rett og slett sklidd av. Men om jeg hadde hatt en som satt godt, ville 18 grader fortsatt vært for kaldt for meg. Gi meg 23, så snakker vi.

Tilbake til pinsehelgen; En drøm, rett og slett. Vi har vært ute med Katta, både på ettermiddagstur og overnattingstur. Innimellom der har vi vært barnevakter for barnebarna og også hatt en privatvisning av huset vårt. Hele tiden akkompagnert av blåblå himmel og for ikke å snakke om den deilige varmen!

Og det beste av alt: Katta har malt som en katt hele tiden, og akkurat nå føles det ikke som vi har kjøpt katta i sekken. Hun er min nye kjærlighet, selv om hun er gammel og preget av livets tann (vann), så er hun et smykke i disse koronatider som gjør at sommeren kan bli litt ekstra fin.

Det virker ikke som vi er alene om å like livet på fjorden. Aldri har vi sett et så yrende båtliv! Folk overalt, i hver minste lille bukt. Koselig å se, – men det blir nok også en kamp om plassen i de fineste havnene når fellesferien starter.

En annen ting som gjør meg glad på denne årstida er når klesvasken kan henges ut. Å stå nede på gressplenen og henge opp tøy bringer frem en barnslig lykkefølelse i meg. DA er det liksom sommer på ordentlig. Og nå fikk jeg lyst på norske jordbær – noen som vet om den er i rute i år? Koronabærene er best, synes jeg! Bedre å spise korona enn å få korona, ikke sant?

Ha ei fin uke og nyt sommerkvelden dere som har finvær😎

God morgen – og FOR en morgen det er!

Når du kan ta med deg kaffen ut på terrassen i bare shorts og kortermet, – da er det liksom sommer, er det ikke?

Selv hårete legger ødelegger ikke inntrykket av en perfekt måte å starte dagen på her jeg sitter.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Gikk på vekta i dag, ny pers, vi snakker ca -16 kg. Det går sakte nedover, men føler jeg har funnet en god rytme om man kan si det sånn. Jeg unner meg litt vin og litt sjokolade innimellom, men hverdagene sklir enkelt av gårde uten store utskeielser, og summa summarum blir inntaket litt mindre enn hva kroppen forbrenner, og da vises det på kroppen etter hvert. Hurra!

Problemet nå er klær. Har selvfølgelig spart på klær som ikke har passet tidligere, men når også de nå begynner å bli for store, så er det snart på tide å måtte handle litt igjen. Men jeg prøver å drøye litt, – til jeg har nådd målet. Solid baksmell på skatten og null feriepenger gjør at jeg må tenke meg om både én og to ganger, noe som er én utfordring for denne dama her. Blæh!

Har vært i mer aktivitet i det siste. Intravenøs smertebehandling har ikke hatt noen effekt på smertene, dessverre, men likevel har jeg tvunget meg ut på tur, og det er ingen tvil om at fysisk aktivitet er godt for psyken selv om det for min del gir større smerter.

Dagene kjennes også litt lysere fordi vi nå endelig har fått besøke mamma igjen. Etter 2,5 måned uten å få lov til å dra på besøk, var det fint å se henne igjen. Men med to meters avstand og null klemming, var det også rart. Jeg tror hun gjenkjente pappa, men ikke meg. Det er greit. Hun er ikke min  mamma på den måten jeg kjente henne en gang uansett. Sorgen over å ha mistet henne har jeg bearbeidet over mange år. Nå ligger det en aksept i det, vi får henne aldri tilbake uansett hvor mye vi skulle drømme om det.

Har forresten styra litt med disse hormonplastrene mine den siste uka. Setter på nytt to ganger i uka, og når man tar av det gamle, sitter det alltid litt lim igjen på magen. Det har jeg løst greit med plasterfjerner på en bomullspad. Var imidlertid tom her om dagen og kjøpte en ny. En annen type, men den ene funker vel like greit som den andre, tenkte jeg. Vel, den gjorde IKKE det. Jeg gnukket og gnikket. Huden ble sår og rød. For noe skit! Inntil jeg i går leste litt nøyere på sprayflasken… Sprayplaster! Jaja, ny lærdom i boks. Visste ikke at det fantes et plaster man kunne bare spraye på, jeg… Det _fjerner_ iallfall ikke plasterlim, så nå vet du det!

Det er pinsehelg i vente – en helg med sol og varme. Tenk at vi er så heldige! Vi får en helg med både passing av barnebarn og båtliv, – finfin kombo!

Ønsker alle en god pinse med eller uten hårete legger! (Jeg velger uten)

Først, – jeg støtter den nye bioteknologiloven som ble vedtatt i dag. Det er en seier for først og fremst kvinnens rett til å kunne få assistert befruktning og å kunne få lov til å bli mamma. At eggdonasjon også endelig ble vedtatt er fantastisk.

Jeg vakler imidlertid veldig når det kommer til tidlig ultralyd og blodprøven NIPT som kan gi svar på bl.a. kromosomfeil hos fosteret.

Å tenke tanken at jeg skulle ha vokst opp uten søsteren min Sidsel om en sånn blodprøve hadde vært mulig på 60-tallet, er vanskelig. Sidsel med sitt ene ekstra kromosom var en helt unik perle på denne jord, og at hun ikke skulle hatt livets rett er rett og slett ubegripelig.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg tror samfunnet trenger mangfold og alle typer mennesker. Når det nå blir mulig å sortere vekk de som “ikke passer inn”, så tenker jeg at verden blir enda litt mer kald og kynisk.

Det er et stort spørsmål, – jeg vet det er familier som føler de kanskje ikke vil kunne mestre å ta seg av et utviklingshemmet barn. Men i stedet for muligheten til å velge det bort, så hadde jeg ønsket at samfunnet heller la bedre til rette for familier og barn med ekstra behov. Mer ressurser, avlastning og hjelp. Det ER plass til alle. Alle som blir født til jorda vår har et hjerte som slår. Hvordan kan det ene være mer verdt enn det andre?

Jeg håper at vi også i fremtiden vil se barn med litt ekstra bagasje i samfunnet vårt. At ikke alle velger det bort når de nå lettere får muligheten. Jeg ville aldri vært foruten solstrålen i familien vår. Hun var mye mer en ekstra berikelse enn en belastning i vår familie, selv om det kanskje var noen ekstra utfordringer underveis.

Men hvem har sagt at livet skal være enkelt?

Det passer vel bra å avslutte med Kolbein Falkeids dikt “Hvem har sagt…”

Hvem har sagt at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt på lykkehjulet
i hjertet vårt og
hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Hvem sa at livet vårt skulle være lett
å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantete ballonger
som føk på plass
av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?

Det var piller for alt
nerver, vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare
at fjellovergangene aldri snødde til
og at nettopp vi skulle slippe
å sitte fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?