Har eldste sønnen til Bård på besøk hos oss i helgen, vi sitter og drikker morgenkaffen og begynner av en eller annen grunn å diskutere tær.

Mine tær er kronologiske, dvs at storetåa er lengst, så følger de andre etter lengde i kronologisk rekkefølge. Helt perfekt, spør du meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bård og sønnen har en stortå som er lengst, deretter er tå nr.2, 3 og 4 like lange, men litt kortere enn stortåa, og så kommer lilletåa til sist og er liksom lille Morten Minstemann. Søt og nusselig.

Så har du de som har en veldig lang nummer 2, altså peketåa (som pekefingeren). Eller den heter vel egentlig langtåa.

Langtåa peker lengst av alle, og jeg tror de fleste har sånne føtter? I hvert fall virker det som skoindustrien tror det.

For hvorfor er alle sko til kvinner formet som om langtåa er lengst?

Selv tøffelen nederst til høyre er lengst der hvor liksom langtåa skal være.

Vel, der er det et hav av rom, for min del!

Jeg går og svømmer i sko fordi jeg kjøper sko etter der hvor stortåa butter, og det betyr at det er et stort tomrom som ikke utnyttes foran der.

Jeg tør påstå at jeg snubler lettere fordi jeg ikke har kontakt med den ytre delen av skoa. Løfter jo beina etter hvor jeg har følelsen av at tærne sitter, ikke sant?

Ha ha, fornøyd med meg selv nå. Ved litt tådrodling på morrakvisten har jeg løst gåten rundt snublefot som sikkert er et betydelig problem for alle som bruker sko i verden!

Nye paroler:

Lag sko med ulik passform! 

Ja til sko for symmetriske tær!

Lag sko både for oss med tær der stortåa er lengst og sko for de med lengre langtå!

Fant forresten en artikkel på nettet (smud.no) som kunne fortelle deg hva slags menneske du var ut fra hvordan tærne dine er.

Sjekk om det passer på deg:

Ha en tå-lelig bra lørdag, folkens!

// Nina

For første gang på veldig lenge blogget jeg ikke i går.

Hodet er så fullt av tanker rundt leiligheten at jeg har litt problemer med å konsentrere meg, om det gir mening. Kombinert med økte smerter etter noen ganske fine dager, var jeg litt slått ut i går.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men sånn er det, ingen dramatikk. Helt vanlig at huet mitt går i surr og ingenting henger i hop til tider.

Jeg har tenkt at det ikke er så mye jobb med å flytte inn i splitter ny leilighet. Jommen sa jeg smør! (Det uttrykket, forresten! Har de unge hørt det før, tro? Og er det bare jeg som bruker det fortsatt, kanskje?)

Det er mye å tenke på!

Vi vil ha ny farge i loftstua og på soverommet. Fargen Hule fra Jotun er kjempefin, men den ble altfor lilla i alt lyset som kommer inn i loftsetasjen.

Vi bestemte jo fargene for ett år siden, og i løpet av dette året har jeg sett så innmari mange andre fine farger, og nå heller jeg mer mot jordfarger av typen brunt/terracotta/sand. Litt mer brente toner, liksom. Men det er dødsvanskelig å lande på en farge!

Jeg vil at stua der oppe skal være både lys og varm, typ skandinavisk design, stråfarger, lin, bomull, daybed eller en annen digg sittegruppe, kule lamper, bla bla bla. Ser det litt for meg, håper å få til sånn som jeg drømmer om.

 

Og så har jeg sett et fantastisk høøøøyt lintøyskap som hadde vært dritkult i et hjørne siden det er 4,6 meter på det høyeste der oppe. Men det skapet jeg har sett er kun på utstilling i et lokale, og er ikke til salgs. Så nå er jeg på “googl’ern”, for å si’re sånn!

Om du har eller vet om et høøøøøyt og smalt skap å selge, gjerne i mørkt tre/mango, men lyst tre går også, så hyl ut.

Vi er heller ikke superhappy med badet. Flisene er ok, men utvalget blant baderomsmøblement og speilskap var ikke det sprekeste, syntes vi. Det gikk litt fort i svingene da vi måtte bestemme oss i fjor.

Angrer på det valget nå, og tenker at vi må gjøre endringer. I første omgang når det gjelder speilskapet. Så får vi kanskje ta møblementet etter hvert. Det koster penger å kjøpe alt to ganger…

Og så kjøleskap, da! Vi valgte bort det som fulgte med som standard. Isbit-funksjon er et must for oss. Nå ønsker vi oss et sort kjøleskap med messingdetaljer. Siden det skal stå under trappa, er det begrenset hvor høyt det kan være.

Vi har funnet ett som passer perfekt i størrelse, med ismaskin og franske dører. Italiensk og kjempelekkert. Men prisen, da… Kremt. Vi må tenke litt.

Men se på dette, da! Jeg er helt forelska! Håndtakene på bildet her er bronse, vi må ha messing, så klart. Drømme, drømme, drømme…

Videre er det belysning. Det er superviktig. Vi har en del skråtak som gir en liten utfordring. Og igjen, – utvalget er enormt, – hurra for oss om vi klarer å lande på noe og fortsatt være gift, si!

En haug med andre detaljer som også skal på plass, – skal ikke belemre dere med alt. Det kan jeg gjøre en annen dag, he he.

Nå er det avgårde å besøke mamma som ønsker seg pappa til jul <3

Bo- og omsorgssenteret har lettet på besøksrestriksjonene, så nå kan vi besøke når som helst på døgnet og være så mange vi vil, fortsatt kun på rommet, men det er deilig å kunne stå litt mer fritt til å dra litt mer impulsivt på besøk. Ikke må vi si fra på forhånd, heller! Herlig for ei glemsk høne som meg!

Fiiiin fredag!

// Nina

Så lenge jeg kan huske har jeg sett opp til mamma.

Hun var så god til alt mulig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Perfekt husmor, en rettferdig og snill mamma, en morsom og god venninne, stilsikker og moteriktig, og ikke minst syntes jeg hun var så pen.

Jeg tenkte alltid at jeg skulle ønske jeg var mer lik mamma, på alle områder.

I stedet har jeg arvet mye fra pappas familie. Det er mye bra der også, altså. Flott slekt. Bare litt kortbeinte, kanskje. (Det finnes alltid unntak får jeg skynde meg å si. Vet det er flere som leser bloggen min).

Ikke har jeg arvet det derre perfekte husmorgenet til mamma, heller.

Kan verken sy eller strikke som mamma kunne. Jeg har hverken støv på hjernen eller tellekanter.

Men jeg er litt flink til å lage mat, jeg er god på rydding og husvask når jeg må, og jeg er relativt god på shopping.

Jeg synes selv jeg har ganske god smak og jeg ler i hvert fall godt av meg selv.

Nå er det imidlertid ikke så farlig lenger. Ha’kke lyst til å ligne på morra mi.

Den derre dritt-Alzheimersen kan hun få ha for seg selv.

Det er 40-45 år mellom de to bildene under her.

I et anfall av kjedsomhet i dag tenkte jeg at jeg kunne prøve å ligne på mamma som hun er på dette herlige do-bildet.

Fant klær i lignende farger og lot det stå til. En artig dag på do, om jeg kan få si det.

De sløste med dopapiret på 70-tallet også, la jeg merke til.

Litt mer finjustering, minus 15 kg og kortere sveis, så er vi der, tenker jeg.

Ha en nostalgisk aften, godtfolk!

// Nina

Følg meg gjerne:

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Drittdag.

Går fortsatt og tenker mye på Mats, familien hans, og tragedien som har rammet dem. (Så fort livet snur)

Det virker som hele Asker har latt seg berøre av hendelsen. Utallige mennesker har byttet til et midlertidig profilbilde på Facebook, et syvtall som er nummeret Mats hadde på drakta, for å vise sin medfølelse.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er fint å se hvor mange som bryr seg, synes jeg. Håper Mats og familien også kjenner varmen som omkranser dem selv om det sikkert ikke er akkurat det som opptar dem mest midt oppi fortvilelsen.

Jeg syntes iallefall dét var en trøst da familien min sto midt oppi vår personlige tragedie i første halvår 2019.

Det gjorde godt å vite at folk tenkte på oss og følte med oss. Det varmet veldig, husker jeg.

Jeg tror ikke vi skal kimse av betydningen av å vise at vi bryr oss. Selv om vi ikke er veldig nære den eller de som er rammet, så betyr det likevel enormt for mottaker av omtanken og omsorgen.

Når man opplever en livskrise, står midt oppi den, så føler man seg utrolig sårbar og alene i noe som føles altoppslukende og uopprettelig. Kan livet noen gang bli bra igjen?

Å vite at folk tenker på deg og ikke minst føler med deg, kan være avgjørende for hvordan du kommer deg gjennom krisa, tror jeg.

Hvis du vet om noen som har det vanskelig om dagen: Vis at du tenker på dem. Ikke vær redd for å gi et smil eller si hei på butikken, send en melding eller ring.

Det koster deg ingenting, men kan gjøre et hav av forskjell for den det gjelder.

Og én ting til; et menneske i sorg trenger også den omtanken og medfølelsen når det har gått en måned eller to, til og med etter et halvt år og et år eller mer.

Selv om sorgen mildner og den blir lettere å bære etter hvert, så gjør det likevel uendelig godt å vite at folk rundt bryr seg og anerkjenner sorgen eller savnet man har, uansett hvor lang tid det har godt.

Sorgen og savnet teller ikke timer.

// Nina

“Øy, bli med å jangle på vollane!”

Dette skiltet henger på utedoen på setra. Jeg kjøpte det i Fredrikstad i sommer.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tror det betyr noe sånt som “Hei, bli med å surre litt rundt på tunet!”

Jeg tolker det i hvert fall sånn, og tenkte det ville passe godt på veggen på utedoen på setra, for vi surrer titt og ofte rundt ute på tunet her oppe.

Vi tar oss et glass og kikker utover. Nyter utsynet, stillheten og den klare lufta.

Etter en fin tur i fjellet med hyttenaboene i går, ble det litt jangling på tunet i form av  bobler i fantastisk høstvær.

Årets første rakfisk med tilbehør til middag. Supergodt!

Vi ble sittende og skravle ved bordet, og etter hvert kom vi inn på temaet sjalusi.

Jeg sliter av og til med den vanskelige følelsen. Og det er innmari vondt.

Jeg har ingen grunn til å være sjalu. Har aldri opplevd utroskap, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg kjenner på disse følelsene av og til.

For det er bare av og til. I det daglige er jeg overhodet ikke sjalu. Heller ikke når vi er på fest sammen. Bård må gjerne prate og danse med andre damer uten at jeg reagerer noe på det.

Det er når mannen min drar på guttetur at de vonde og vanskelige tankene kommer. Det er helt irrasjonelle og tåpelige tanker som får herje vilt, og selv om jeg prøver å irettesette meg selv om hvor teit det er, så slipper de ikke taket.

Jeg har forsøkt å finne ut hvorfor jeg blir sjalu. Og jeg tror noe av det handler om at jeg ikke har kontroll når han er borte, kontrollfrik som jeg er.

Det andre er at jeg er så sykt redd for at han, ved “et uhell” kommer til å gjøre noe i fylla som han egentlig ikke mente å gjøre, som jeg så får høre om, og så er den vakre kjærligheten oss imellom ødelagt.

Den tanken er forferdelig vond. Jeg er fryktelig redd for at det fine vi har skal bli ødelagt av en teit bagatell.

Når disse tankene kommer for fullt prøver jeg å si til meg selv at han aldri ville finne på å gjøre noe så dumt. Vi har det så bra at idéen om å flørte med andre ikke engang vil falle han inn. Når ikke jeg tenker den tanken, hvorfor skulle da han gjøre det?

Det fine vi deler gjør jo ekteskapet vårt veldig sterkt, og da er det skikkelig dumt av meg å føle at det blir skjørt og at det lett kan gå i stykker fordi det er så fint?!

Mannen min gir meg aldri noen grunn til å tvile på at han elsker meg. Snarere det motsatte. Hver eneste dag viser han på utallige måter at det er meg han vil være sammen med.

Det er akkurat det jeg må begynne å tenke på når han er på tur og de irrasjonelle tankene melder seg.

Han valgte meg for 8 år siden og han velger meg om og om igjen hver eneste dag fortsatt❤

Sender en ekstra god klem til alle som plages med sjalusi. Du er ikke alene. Jeg tror det er viktig å snakke med partneren om de vonde følelsene og ikke la de ta overhånd og spise deg opp innvendig.

Og så vil jeg at du ikke skal skamme deg over å kjenne på sjalusi. Jeg tror vi er mange som plages med dette, og jeg ønsker meg mer åpenhet rundt disse følelsene som er veldig normale å ha.

Sjalusien min er totalt ubegrunnet og jeg må bare fortsette å jobbe med meg selv og slutte å la de vonde følelsene få overtak. For jeg vet jo at jeg er verdt å elske. Det er vi alle som én❤

// Nina

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Akkurat nå er det bare han og jeg. En intens følelse av sjelefred, kjærlighet og pur lykke.

Akkurat nå er tanken på gamle foreldre fraværende (bortsett fra akkurat nå siden jeg akkurat skrev det).

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Akkurat nå er det kaffe på senga, rimfrost på bakken og en total stillhet rundt oss.

Akkurat nå er det bare han og jeg. Det bobler over. Jeg er full av takknemlighet til livet.

Denne dagen blir som vi lager den. Jeg vil lage den fin. Ha en fin lørdag, alle!

// Nina

Stadig oftere hører vi om mutasjoner av Viruset og om folk som blir smittet for annen gang.

Det får meg til å undres på om vi faktisk står ovenfor en skikkelig endring for kloden vår. På ordentlig…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

…og ikke bare at dette Viruset er en midlertidig pandemi som vi skal bekjempe for så og gå videre med det livet vi er vant til.

Nei, jeg begynner virkelig å lure på om denne nye hverdagen vi lever nå er den nye normalen?

Kanskje er verden faktisk i ferd med å bli stor igjen? At Kina blir et fjernt land vi bare kan drømme om å besøke, at en tur til New York blir en eksotisk opplevelse som er få forunt, og at den tida da vi sa “verden er jaggu blitt liten” er en saga blott?

Da tenker jeg at jeg er uendelig takknemlig for at jeg kan reise hit til setra i Valdres og være fornøyd med livet jeg har.

Akkurat her og akkurat nå.

Ikke meningen å legge en demper på helgefølelsen, altså. Jeg er ikke nedstemt selv om disse tankene dukker opp og jeg synes Covid-19 virkelig er noe dritt.

Det er ikke umulig at vi må finne nye måter å leve livene våre på. Kanskje er dette den måten kloden sier ifra på om at det er på tide at vi skjerper oss.

Vi må rydde opp. Ta ansvar for planeten vår og menneskene som bor her.

Om viruset fortsetter å mutere har vi muligens ikke noe valg. Vi må endre oss radikalt.

Det betyr jo ikke at livet stopper opp. Vi må bare finne nye måter å leve det på❤

Eller?

// Nina

For tre uker siden hadde jeg journalist og fotograf på besøk fordi de skulle intervjue meg om kjærligheten.

Litt sånn smårart siden jeg tross alt er gift for tredje gang. På én måte er jeg jo ekspert på temaet, på den annen side er jeg så langt unna ekspert man kan komme, ha ha.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jaja, de kom nå her en fredag og vi hadde en kjempekoselig formiddag der vi fra første stund skravla i vei som bare kvinner kan kontra det motsatte kjønn.

Jeg babla og fortalte sikkert mer enn godt var, filterløs som jeg er, men ble beroliget etterpå med at journalisten både har sosiale antenner og filter, så det skulle nok gå bra med tanke på hva som kommer på papiret til slutt.

Freelansere er travle folk, så jeg har ventet tålmodig på å få lese gjennom artikkelen når den var skrevet ferdig.

Og i går poppet den endelig inn i mailboksen min!

 

Vræl! Hadde litt klump i magen da jeg åpnet mailen, men etter å ha lest igjennom, synes jeg det ble en veldig koselig reportasje.

Ble så rørt at jeg fikk tårer i øynene, faktisk. Men det er nå meg i et nøtteskall. Skal ikke så mye til når det kommer til stykket.

Det er en artikkel jeg kan stå inne for, iallefall. Hvilke bilder som blir med i reportasjen vet jeg ikke, så det blir spennende å se når det kommer på trykk.

Og når kommer så reportasjen på trykk i Norges største ukeblad Hjemmet?

Nei, si det, det vites fortsatt ikke. Men jeg kommer garra til å gi et hint når jeg vet 🙂

// Fredagsklem fra Nina

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Oi oi oi!

Jeg oppdaget plutselig at jeg er inne på topplista her på blogg.no sånn på ordentlig!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Da jeg satt med mobilen og bladde på toppen av forsiden for å se om kjæresten til Kokkejævel hadde født ennå på “bloggernes stories”, så så jeg plutselig meg selv:

Skvatt skikkelig! Har aldri tenkt over at det er topp 20 som ligger der oppe, egentlig.

Guri malla, – dette er jo innmari gøy, i hvert fall for ei dame i sin beste tørre slimhinne- og hetetoktalder, si!

Jeg begynte å blogge for ett år siden, kom på førsteplass på miniblogg.no etter få dager, og flyttet deretter raskt over til hovedplattformen som er her jeg er nå.

Og her har jeg stort sett ligget og vaket rundt midten av bloggtopp-lista som er de hundre mest leste bloggene.

Synes det er bra i seg selv. Aner ikke hvor mange bloggere som blogger på denne plattformen, men jeg vil tro det er en del som aldri er inne på lista i det hele tatt.

I går hadde jeg nesten 2000 sidevisninger. Opp til Kokkejævel og hans 88 000, er det et kvantesprang, men så er jo han i en liga for seg selv. Ære være, liksom. Lykke til med forestående fødsel, forresten! Når jeg først var inne på kokken er det jo på sin plass.

Jeg skal ikke føde. Det eneste jeg hadde å fortelle som gjorde at jeg plutselig klatret oppover lista, var en historie om mutter’n som flørta med fatter’n, og da satt’n i sikringsboksen, gitt! Ja, ikke en baby, altså. Bare det at innlegget tydeligvis traff en nerve hos mange.

Da jeg begynte å skrive var det for å fylle dagene med noe som var mitt. Og jeg hadde et behov for å skrive for å tømme meg for litt sorg og annen gruff etter en del år med ekstra belastning.

Dette er min jobb, liksom. Min daglige oppgave. Skrive litt på bloggen. Det har vært fint. Jeg har fått vrengt ut av meg både eder og galle, men også humor og glede, tror jeg.

Det hadde ikke vært like moro uten dere, så ærlig må jeg være. Jeg setter enormt stor pris på hver og en som klikker seg inn og leser bloggen min, mange av dere kommer med oppmuntrende kommentarer, spesielt på Facebook-siden min, og det er jo takket være dere at jeg fortsetter å skrive tanker og følelser omtrent hver eneste bidige dag.

Tusen takk!

Det kan godt hende jeg faller som en dupp nedover på lista når begeistringen over muttern’s kjærlighetserklæring til fatter’n har lagt seg, men da kan jeg uansett lene meg tilbake og si: “Jeg har vært helt der oppe blant de 20 beste”!

Ha en nydelig kveld!

I morgen vil jeg forresten fortelle om noe annet gøy som hendte i dag😍

// Nina

Reklame | Mathea AS

I dag fikk vi se leiligheten vi skrev kontrakt på for over ett år siden for første gang, og jeg var så utrolig spent!

Har hatt sommerfugler i magen og høy puls i flere dager. Tusen tanker har fløyet gjennom hodet. Tenk om vi ikke liker den? Tenk om den er altfor liten? Tenk om den blir for mørk?

Tenk om…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi møtte opp utenfor anleggskontoret i god tid, bygningsarbeidere kom og gikk mens vi ventet på entreprenøren og byggherren vi skulle på befaring med.

Alle var så hyggelige og smilende, og én kar spurte om vi skulle på befaring.

Ja, sa vi. Og fortalte hvilken leilighet vi hadde kjøpt og at vi var spente på hvordan det ble med sort kjøkkeninnredning, sort benkeplate og sorte vegger.

Å, er det deres leilighet? Alle synes den er dødskul, sa karen.

Puh! God start!

Og ja! Leiligheten er dødskul!

Den er enda finere enn forventet, nå gleder jeg meg sånn til å få flyttet inn.

Titter inn på det nye soverommet vårt! Og her får dere jammen se antrekket jeg hadde på meg da Hjemmet intervjuet meg:) Favorittbutikken Mathea i Heggedal kledde meg opp fra topp til tå!

Kjøkkenet er fantastisk fint, og utsikten er amazing!

Vi er ikke helt fornøyde med fargen vi har valgt i stua oppe, så den håper vi å få malt om før vi overtar leiligheten om et par måneder. Den ser grei ut på bildene her, men var litt for lilla i virkeligheten.

Det blir også en liten utfordring å få laget nok skapplass til klær. Soverommet var ikke så stort som vi håpet likevel, så nå må  vi plassbygge skap og tenke kreativt. Og ikke minst: vi må rydde, rydde, rydde før vi flytter. Har du kjennskap til flink og rimelig møbelsnekker eller vet om firmaer som er gode på løsninger med skråtak? Hyl ut eller send en melding på Messenger.

Mye annet skal på plass også. Lamper, f.eks. Guri malla, Google skal få kjørt seg fremover!

Dette blir drømmeleiligheten vår, – uten tvil!

// Glad kveld ønskes fra overtent og gira Nina!

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/