Stadig oftere hører vi om mutasjoner av Viruset og om folk som blir smittet for annen gang.
Det får meg til å undres på om vi faktisk står ovenfor en skikkelig endring for kloden vår. På ordentlig…
…og ikke bare at dette Viruset er en midlertidig pandemi som vi skal bekjempe for så og gå videre med det livet vi er vant til.
Nei, jeg begynner virkelig å lure på om denne nye hverdagen vi lever nå er den nye normalen?
Kanskje er verden faktisk i ferd med å bli stor igjen? At Kina blir et fjernt land vi bare kan drømme om å besøke, at en tur til New York blir en eksotisk opplevelse som er få forunt, og at den tida da vi sa “verden er jaggu blitt liten” er en saga blott?
Da tenker jeg at jeg er uendelig takknemlig for at jeg kan reise hit til setra i Valdres og være fornøyd med livet jeg har.
Akkurat her og akkurat nå. 
Ikke meningen å legge en demper på helgefølelsen, altså. Jeg er ikke nedstemt selv om disse tankene dukker opp og jeg synes Covid-19 virkelig er noe dritt.
Det er ikke umulig at vi må finne nye måter å leve livene våre på. Kanskje er dette den måten kloden sier ifra på om at det er på tide at vi skjerper oss.
Vi må rydde opp. Ta ansvar for planeten vår og menneskene som bor her.
Om viruset fortsetter å mutere har vi muligens ikke noe valg. Vi må endre oss radikalt.
Det betyr jo ikke at livet stopper opp. Vi må bare finne nye måter å leve det på❤
Eller?
// Nina
Alle disse som blir smittet for andre gang… da kan det jo ikke hjelpe med en vaksine? Da må man jo vaksinere seg veldig ofte og så mange vaksiner produseres det vel ikke. Nei jeg tror vi bare må forholde oss til dette viruset og vi blir vel vant til det etter hvert kanskje?
Tror nok manglende vaksiner kan bli et problem etter hvert, ja…
Det blir veldig spennende å følge med på hvordan verden blir fremover. Men jeg tror faktisk at vi er ved et vendepunkt for kloden. Vi må tenke langsiktig og nytt.
Men hva vet jeg? He he. Ingenting, egentlig:)
Bare tenker litt høyt😉