Så lenge jeg kan huske har jeg sett opp til mamma.

Hun var så god til alt mulig.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Perfekt husmor, en rettferdig og snill mamma, en morsom og god venninne, stilsikker og moteriktig, og ikke minst syntes jeg hun var så pen.

Jeg tenkte alltid at jeg skulle ønske jeg var mer lik mamma, på alle områder.

I stedet har jeg arvet mye fra pappas familie. Det er mye bra der også, altså. Flott slekt. Bare litt kortbeinte, kanskje. (Det finnes alltid unntak får jeg skynde meg å si. Vet det er flere som leser bloggen min).

Ikke har jeg arvet det derre perfekte husmorgenet til mamma, heller.

Kan verken sy eller strikke som mamma kunne. Jeg har hverken støv på hjernen eller tellekanter.

Men jeg er litt flink til å lage mat, jeg er god på rydding og husvask når jeg må, og jeg er relativt god på shopping.

Jeg synes selv jeg har ganske god smak og jeg ler i hvert fall godt av meg selv.

Nå er det imidlertid ikke så farlig lenger. Ha’kke lyst til å ligne på morra mi.

Den derre dritt-Alzheimersen kan hun få ha for seg selv.

Det er 40-45 år mellom de to bildene under her.

I et anfall av kjedsomhet i dag tenkte jeg at jeg kunne prøve å ligne på mamma som hun er på dette herlige do-bildet.

Fant klær i lignende farger og lot det stå til. En artig dag på do, om jeg kan få si det.

De sløste med dopapiret på 70-tallet også, la jeg merke til.

Litt mer finjustering, minus 15 kg og kortere sveis, så er vi der, tenker jeg.

Ha en nostalgisk aften, godtfolk!

// Nina

Følg meg gjerne:

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/