Drittdag.

Går fortsatt og tenker mye på Mats, familien hans, og tragedien som har rammet dem. (Så fort livet snur)

Det virker som hele Asker har latt seg berøre av hendelsen. Utallige mennesker har byttet til et midlertidig profilbilde på Facebook, et syvtall som er nummeret Mats hadde på drakta, for å vise sin medfølelse.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er fint å se hvor mange som bryr seg, synes jeg. Håper Mats og familien også kjenner varmen som omkranser dem selv om det sikkert ikke er akkurat det som opptar dem mest midt oppi fortvilelsen.

Jeg syntes iallefall dét var en trøst da familien min sto midt oppi vår personlige tragedie i første halvår 2019.

Det gjorde godt å vite at folk tenkte på oss og følte med oss. Det varmet veldig, husker jeg.

Jeg tror ikke vi skal kimse av betydningen av å vise at vi bryr oss. Selv om vi ikke er veldig nære den eller de som er rammet, så betyr det likevel enormt for mottaker av omtanken og omsorgen.

Når man opplever en livskrise, står midt oppi den, så føler man seg utrolig sårbar og alene i noe som føles altoppslukende og uopprettelig. Kan livet noen gang bli bra igjen?

Å vite at folk tenker på deg og ikke minst føler med deg, kan være avgjørende for hvordan du kommer deg gjennom krisa, tror jeg.

Hvis du vet om noen som har det vanskelig om dagen: Vis at du tenker på dem. Ikke vær redd for å gi et smil eller si hei på butikken, send en melding eller ring.

Det koster deg ingenting, men kan gjøre et hav av forskjell for den det gjelder.

Og én ting til; et menneske i sorg trenger også den omtanken og medfølelsen når det har gått en måned eller to, til og med etter et halvt år og et år eller mer.

Selv om sorgen mildner og den blir lettere å bære etter hvert, så gjør det likevel uendelig godt å vite at folk rundt bryr seg og anerkjenner sorgen eller savnet man har, uansett hvor lang tid det har godt.

Sorgen og savnet teller ikke timer.

// Nina