Det er lov å være blid

Tanker fra i går, som jeg aldri fikk omformulert til et blogginnlegg før i dag:

 

* Thomas Alsgaard er en fantastisk flott person! Jeg elsker at han er åpen om sin frykt for dansegulvet, at han trosser frykten og er så ydmyk og beskjeden som han er,  hver eneste lørdag. Enda han i alles øyne er Supermann og Norges nasjonalhelt!

 

* At det var utrolig fint å komme på kafeen Den Glade Baker i Asker og se et bilde av  den fineste storesøstra i hele verden henge på veggen der. Sidsel, fra før hun ble syk og med verdens vakreste smil.

Jeg hadde en stille stund borti hjørnet der, med søsteren min smilende mot meg fra veggen. Ja, det rant noen tårer.

Sjekk den superblide fine søstra mi! Savner henne helt sjukt om dagen.

 

* Jeg har debutert med munnbind. Det var uvant og jeg følte meg litt rar i 2 minutter. Etter det var det jeg som så rart på de som gikk uten.

 

* Selv om smitten har økt her i landet, så er det fortsatt lov å være blid. Synes på en måte mange har blitt strammere i maska de siste dagene. Ja, ikke sånn at munnbindet har blitt for lite eller no’, for de færreste bruker maske enn så lenge.

Nei, folk har brått fått mer strekmunn og glemmer at vennlighet er en væremåte som gjør dagen bedre for både deg og meg.

Smil og vær blid – så blir du koronafri! 

Kanskje. Skader ikke å prøve, jaffal.

 

* Helgens beste sitat fra en dement mann jeg kjenner som er bosatt i Asker sentrum: “Vi bor så sentralt at vi ikke trenger å gå ut engang”. 

Da bor’u sentralt, da!😂😅👍

 

* Det var vakkert å gå på kirkegården og tenne lys i går. Mange, mange hadde gjort det samme. Fin stund i ettermiddagsmørket.

 

* Vi har endelig funnet ny farge til loftstua og til soverommet. Og det takket være at vi begynte å prate med en av driverne i en interiørbutikk, viste litt bilder av den nye daybeden, og vips, så hadde vi fått et tips! Brikkene falt på plass, tror det blir megafint!

 

* Jeg er også litt ekstra stolt av barna, bonusbarna og svigerbarna mine om dagen! Fy søren, så fine de er, alle som én. Jeg drømmer om en hyttehelg et sted med hele hurven, små og store. Få tid sammen, alle sammen. Ikke sikkert de drømmer om det samme, men jeg håper vi kan klare å få til det når pandemien har roet seg.

 

* Det var litt deilig å slippe små hekser og troll på døren i går kveld, men også litt trist. Jeg hadde ikke kjøpt inn noe som helst, så det hadde vært krise om de hadde kommet, forresten…

 

* Mamma har fått en skikkelig bra rullestol på sykehjemmet der hun bor! Hun satt som en dronning i den, og det var helt nydelig å se hvor mye mer komfortabelt det er for henne å sitte i den. Julekvelden kom tidlig i år, føler jeg.

 

* Jeg har fortsatt følelsene litt tjukt uttapå om dagen, og dagen i dag er også en dag for å minnes de døde.

Vil derfor sende en god klem til alle dere som savner noen sånn at det river litt ekstra hardt i hjerterota om dagen.

Marita Bjørke Ådland er en fantastisk sokneprest som skriver nydelige dikt og salmer. Jeg vil gjerne avslutte med dette diktet som hun har skrevet og som traff meg midt i hjertet i går:

 

Med ønske om en fredfull og vennlig søndag,

// Nina

Tøff dag endte opp med sofadrøm

Nye utfordringer med gamle foreldre i dag, og uten å gå noe nærmere inn på det, så har det kommet en del tårer i dag også.

Har hatt telefonsamtaler med diverse instanser i kommunen angående mer hjelp, og det gjør at utfordringene kommer enda mer til overflaten. Blir mer virkelige, på en måte.

Å vite hvilken rekkefølge man skal henvende seg i innenfor tjenestetilbudene i en kommune er ikke alltid lett, især om man ikke jobber innenfor helsesektoren selv.

Jeg har aldri tenkt over hvilket apparat som ligger bak alle tilbudene vi faktisk har i velferdsstaten Norge. Det er litt for mye byråkrati og litt for lang vei til beslutningsvedtak i noen tilfeller, synes jeg.

Men det er ikke de ansattes feil. Og de jeg har vært i kontakt med i dag har alle møtt meg med stor forståelse, empati, respekt, kunnskap og god rådgivning. Helt fantastisk!

Et par stykker gråt faktisk litt med meg, – da snakker vi engasjement i jobben! (Håper de klarer å legge følelsene vekk når de drar hjem, da).

Så etter noen timers jobb på telefonen, endte “arbeidsdagen” godt. Jeg har fått gjort det jeg kan for øyeblikket, og så håper jeg ting går seg til til alles beste.

 

Humøret steg enda noen hakk da jeg kom over en Finn-annonse med denne lekkerbiskenen til salgs. Utstillingsmodell og nedsatt pris på Como daybed. Perfekt til loftstua vår i den nye leiligheten!

Jeg var først ute blant alle de andre som hadde lyst på den, i følge selgeren hos møbel- og interiørbutikken Meadow Home i Drammen, så nå er den vår!

Den grønne fargen på daybeden går overhodet ikke til veggfargen vi har i loftstua pr.i dag. Vi hadde uansett bestemt oss for å male om, så nå må vi legge hodene litt i bløt for å finne den beste fargen til rommet som nå plutselig har fått et ganske grønt blikkfang.

Deilig å ha litt interiørtanker i hodet og ikke bare helse- og omsorgsrelaterte greier.

Gleder meg over at den første amaryllisen er i hus også. Ute har temperaturen sunket nesten til null grader, lys er tent både her og der. Denne tida, før julestria egentlig skal begynne, er ganske koselig i grunnen!

Ønsker dere en bekymringsfri kveld. Jeg skal iallefall forsøke å koble ut litt 🙂

 

// Nina

Jeg vil ikke være datter!

Noen dager føles det helt bortkastet å dra på besøk til mamma…

Da sier hun ikke et ord, glipper med øynene og sovner hele tiden.

Trist for han her også, som likevel smiler tappert.

Jeg også smiler selv om det er en litt tung dag i dag. Følelsene ligger litt ekstra tjukt utapå. Er sliten av å være alene om “omsorgen” for mamma og pappa.

Savner søsken å dele de gamle foreldrene mine med. Savner søsken som også kan invitere pappa på middag, finne frem vinterskoa hans, koke egg, vise hvordan vaskemaskinen funker, være sjåfør, fylle ut søknadsskjemaer, besøke mamma, hun trenger flere ulltrøyer og friske blomster, forresten.

Savner søsken som kan være blide og tålmodige i stedet for meg, så jeg kan late som jeg ikke er noens datter en dag innimellom. Så jeg bare kan være mamma, bestemor og kone.

 

Det hadde vært fint, det…

 

Men jeg vet at disse følelsene går over, heldigvis. Det er bare litt tungt akkurat i dag, akkurat nå.

I morgen er det en ny dag❤

 

// Nina

Skitt la gå!

Så lenge jeg kan huske har jeg sett opp til mamma.

Hun var så god til alt mulig.

Perfekt husmor, en rettferdig og snill mamma, en morsom og god venninne, stilsikker og moteriktig, og ikke minst syntes jeg hun var så pen.

 

Jeg tenkte alltid at jeg skulle ønske jeg var mer lik mamma, på alle områder.

I stedet har jeg arvet mye fra pappas familie. Det er mye bra der også, altså. Flott slekt. Bare litt kortbeinte, kanskje. (Det finnes alltid unntak får jeg skynde meg å si. Vet det er flere som leser bloggen min).

Ikke har jeg arvet det derre perfekte husmorgenet til mamma, heller.

Kan verken sy eller strikke som mamma kunne. Jeg har hverken støv på hjernen eller tellekanter.

Men jeg er litt flink til å lage mat, jeg er god på rydding og husvask når jeg må, og jeg er relativt god på shopping.

Jeg synes selv jeg har ganske god smak og jeg ler i hvert fall godt av meg selv.

 

Nå er det imidlertid ikke så farlig lenger. Ha’kke lyst til å ligne på morra mi.

Den derre dritt-Alzheimersen kan hun få ha for seg selv.

 

Det er 40-45 år mellom de to bildene under her.

I et anfall av kjedsomhet i dag tenkte jeg at jeg kunne prøve å ligne på mamma som hun er på dette herlige do-bildet.

Fant klær i lignende farger og lot det stå til. En artig dag på do, om jeg kan få si det.

De sløste med dopapiret på 70-tallet også, la jeg merke til.

Litt mer finjustering, minus 15 kg og kortere sveis, så er vi der, tenker jeg.

 

Ha en nostalgisk aften, godtfolk!

 

// Nina

 

Følg meg gjerne:

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

Spiser kirsebær med de store

Oi oi oi!

Jeg oppdaget plutselig at jeg er inne på topplista her på blogg.no sånn på ordentlig!

Da jeg satt med mobilen og bladde på toppen av forsiden for å se om kjæresten til Kokkejævel hadde født ennå på “bloggernes stories”, så så jeg plutselig meg selv:

Skvatt skikkelig! Har aldri tenkt over at det er topp 20 som ligger der oppe, egentlig.

 

Guri malla, – dette er jo innmari gøy, i hvert fall for ei dame i sin beste tørre slimhinne- og hetetoktalder, si!

 

Jeg begynte å blogge for ett år siden, kom på førsteplass på miniblogg.no etter få dager, og flyttet deretter raskt over til hovedplattformen som er her jeg er nå.

Og her har jeg stort sett ligget og vaket rundt midten av bloggtopp-lista som er de hundre mest leste bloggene.

Synes det er bra i seg selv. Aner ikke hvor mange bloggere som blogger på denne plattformen, men jeg vil tro det er en del som aldri er inne på lista i det hele tatt.

 

I går hadde jeg nesten 2000 sidevisninger. Opp til Kokkejævel og hans 88 000, er det et kvantesprang, men så er jo han i en liga for seg selv. Ære være, liksom. Lykke til med forestående fødsel, forresten! Når jeg først var inne på kokken er det jo på sin plass.

 

Jeg skal ikke føde. Det eneste jeg hadde å fortelle som gjorde at jeg plutselig klatret oppover lista, var en historie om mutter’n som flørta med fatter’n, og da satt’n i sikringsboksen, gitt! Ja, ikke en baby, altså. Bare det at innlegget tydeligvis traff en nerve hos mange.

 

Da jeg begynte å skrive var det for å fylle dagene med noe som var mitt. Og jeg hadde et behov for å skrive for å tømme meg for litt sorg og annen gruff etter en del år med ekstra belastning.

Dette er min jobb, liksom. Min daglige oppgave. Skrive litt på bloggen. Det har vært fint. Jeg har fått vrengt ut av meg både eder og galle, men også humor og glede, tror jeg.

 

Det hadde ikke vært like moro uten dere, så ærlig må jeg være. Jeg setter enormt stor pris på hver og en som klikker seg inn og leser bloggen min, mange av dere kommer med oppmuntrende kommentarer, spesielt på Facebook-siden min, og det er jo takket være dere at jeg fortsetter å skrive tanker og følelser omtrent hver eneste bidige dag.

Tusen takk!

 

Det kan godt hende jeg faller som en dupp nedover på lista når begeistringen over muttern’s kjærlighetserklæring til fatter’n har lagt seg, men da kan jeg uansett lene meg tilbake og si: “Jeg har vært helt der oppe blant de 20 beste”!

Ha en nydelig kveld!

I morgen vil jeg forresten fortelle om noe annet gøy som hendte i dag😍

 

// Nina

Topp 25!

Jeg er på 25.plass på blogglisten i dag. Har aldri vært så høyt før, tror jeg. (Hukommelsen min er som en gullfisk, så det kan hende jeg tar feil).

(Og nå måtte jeg ta en faktasjekk på gullfiskhusken. Det viser seg at en gullfisk faktisk husker i minst 6 dager. Litt bedre enn meg da, altså).

 

Selv om jeg ikke tjener en eneste krone på disse klikkene, så er det unektelig gøy å klatre litt på lista.

Årsaken til at ekstra mange leste bloggen min i går, var mitt bittelille innlegg om hva min Alzheimersyke mamma ønsker seg til jul. Det rørte visst ved manges hjerter. Du kan lese det her.

Tusen takk til dere som leser og velkommen til min verden dere nye som har begynt å følge siden min på Facebook og på Instagram (sistnevnte vil jeg prøve å bli flinkere til å oppdatere).

I dag dunker hjertet litt ekstra hardt og sommerfuglene i magen danser rumba. Ikke bare pga ekstra mange lesere i går, men også fordi vi om få timer skal få se leiligheten vår for første gang!

Det blir så sykt spennende! Og jeg håper alt er gjort i henhold til våre ønsker og at vi ikke blir skuffa.

Jeg håper vi får gått rundt litt på egenhånd for å ta mål og bilder.

Fortsettelse følger 🙂

 

Ha en nydelig onsdag! Det er så digg å se sola igjen her på vår kant av landet!

Nydelig morgenfrost under rosa himmel. Elsker det!

 

// Nina

 

Savner lykkepilla mi!

 

God fredag, folkens!

 

I går var jeg i tankefelt- og traume releaseterapi (TFT = tankefeltterapi, TRE = Trauma Release Exercises)

Det høres sikkert litt rart ut for de som ikke vet hva det er, men egentlig er det bare helt enkle og naturlige metoder som skal få kroppen til å lege seg selv ved å frigjøre den fra stress og spenninger som har fått bli i kroppen altfor lenge.

 

Jeg tror at mine smerter i rygg/sete/bein og nå senere både hofte og skulder, har blitt forsterket av stresset og presset jeg har hatt over meg i mange, mange år.

Jeg er uhyre sensitiv. Om Bård f.eks forsøker å massere meg litt forsiktig, gjør det kjempevondt og nervene “eksploderer” på en måte når de blir “aktivert”. Smertene blir enda verre i etterkant.

Nervene sender signaler til hjernen om at man har vondt, og så er det opp til hjernen å tolke hvor høy grad av smerte man opplever.

Det er ikke noe som er feil her. Vi tolker alle smerte ulikt. At jeg får mer vondt av massasje enn deg, betyr ikke at jeg innbiller meg smerten. For meg er den høyst reell.

 

Når et menneske blir utsatt for langvarig stress eller alvorlige traumer, kan det utløse andre sykdommer som depresjon, hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk, overvekt, migrene, dårlig hukommelse, mage- tarmproblemer, kreft etc etc.

Stress er mao ikke sunt. Kjenner du på stress, at du føler at omgivelsene dine forventer mer av deg enn det du klarer å prestere, da er det bare å få snakket med noen om det, sier jeg bare.

Ikke gå for lenge med den følelsen, det er ikke bra for deg.

 

Tilbake til tankefeltterapien.

Under behandlingen fikk jeg en voldsom tristhet over meg. Den satte seg i brystet. Kom overraskende på, jeg trodde jeg bare var litt “pling i bollen” i går. Følte bare at det var litt kaos i tankene mine uten at jeg kunne peke på noe konkret.

Og så, ut av intet, kom søsteren min Sidsel frem i tankene mine.

Savnet kom over meg. Jeg savner henne ikke så veldig mye fra da hun var syk, som på dette bildet fra 2018. Hun har antakelig falt ut av sengen under et epileptisk anfall på rommet sitt, ingen så hva som skjedde, og så har hun slått seg kraftig.

Ironisk nok var det på den tiden en panda som var yndlingsbamsen hennes. Hun var utrolig søt, da❤

Nei, jeg savner det helt spesielle søsterbåndet vi hadde mellom oss da hun var frisk og levde godt med sitt Downs syndrom. Jeg savner den dype kjærligheten vi hadde for hverandre “i gamle dager”.

Kjærligheten var selvfølgelig der da hun ble syk de siste årene også, men den kom ikke like godt til uttrykk da hun utviklet Alzheimer og fikk andre sykdommer som gjorde henne veldig redusert.

Jeg var så uendelig glad i den lille, fine storesøsteren min, og jeg vet at Sidsel var uendelig glad i meg.

Jeg savner latteren vi delte, kosestundene sammen på kafé eller hjemme, og ikke minst savner jeg de millioner av små kyss som hun delte ut hver eneste dag.

Hun var vår naturlige lykkepille.

 

Det var godt å bli bevisst det savnet gjennom terapien, for da fikk jeg gråte litt, og det hjelper alltid. Følte meg mye lettere (og sykt trøtt!) etterpå og savnet etter Sidselmor ble litt mindre.

Jeg tror denne formen for terapi hjelper meg til å takle smertene mine bedre. Terapien vil jo ikke gjøre meg frisk fra de fysiske plagene mine, men kanskje kan den hjelpe meg til å oppfatte smertene som mindre ille enn i dag, og det hadde vært gull.

Om ikke annet, så har jeg lært å fokusere på pusten og å puste med magen, og det er jaffal ikke feil!

 

Nå er det helg! Juhu! Vi skulle ha dratt på setra, men dårlig vær gjør at vi utsetter det til neste helg. Så da blir det rydding og kasting og planlegging her hjemme i stedet. Blir bra det!

 

// Nina

 

Materialistisk?

Sjalabais,

Tåke i bygda i dag, likevel har det vært så fint! Ingen vind, 12-13 grader. Kan ikke klage da, si!

Begynner å prate om været jeg, trygt og godt tema, liksom.

Ellers må jeg si at det fortsatt føles godt å ha solgt huset. Nå har jeg endelig fått fart på meg til å tenke litt mer på hva vi skal ha med oss og hva vi må kvitte oss med.

For det er en kjensgjerning at lagringsplassen i leiligheten vi flytter til er mikroskopisk i forhold til hva vi flytter fra.

I går fikk jeg endelig lagt ut en Norrøna jaktbukse- og jakke som har ligget ubrukt i årevis. Det tok 20 sekunder fra den var lagt ut på Finn til den var solgt. Én time etterpå var den hentet. Sikkert solgt for billig! He he he. Ble kvitt den og tjente noen kroner. Jeg er fornøyd og kjøper var dritfornøyd.

 

Jeg har mye mer som ikke kan bli med ned til Heggedal Torg, både av klær og ting og tang. Tar litt hver dag, alt etter hvordan formen er.

Tanken er at vi ikke skal ta med mer enn det vi faktisk bruker i dagliglivet pr.i dag. Jeg orker ikke å ha så mye ting lenger!

Riktignok er jeg veldig glad i å følge med på trendene, det er sååå mye jeg ønsker meg, men nå må jeg slutte å kjøpe bare fordi jeg har lyst på. Om jeg kjøper, så må det være fordi vi trenger det, og om vi ikke trenger det, så kan jeg kjøpe om jeg virkelig ønsker meg det, men da må noe annet ut.

– Jeg lagde den regelen akkurat nå, to be honest. Har tenkt på det mange ganger, men dårlig på å praktisere! Nå blir det andre boller. Heretter.

 

Ja, jeg veit. Jeg tenker ikke bærekraftig og er ikke fornuftig hele tida. Fortsatt bor det en materialist-jævel i meg. Men det er jo viktig å trives, ikke sant? Det fleste, og jaffal jeg, må ha det koselig rundt meg for å ha det bra.

Så nå prøver jeg å forbedre meg. Jeg prøver å gjøre gode vurderinger før jeg handler, og tror jeg har blitt flinkere enn før.

Det har sikkert en sammenheng med at lønna nesten er halvert etter at jeg ble syk og måtte over på arbeidsavklaring. Ha’kke noe valg. Så jeg har vel kanskje ikke blitt flinkere likevel…

Herre min! Hører og ser selv når jeg leser igjennom at jeg er helt håpløs!

 

Glem alt over her, over til sykehjemmet:

Har vært hos den fine mamma’n min i dag. Den observante leser kan se på bildet at hun mangler en tann og i tillegg har hun knekt en fortann.

Det skjedde da Norge var stengt. Vi så ikke mamma på to og en halv måned, og da vi endelig fikk besøke henne igjen, var hun blitt ei tannløs kjerring. Hun har ikke smerter, heldigvis. Å dra til tannlegen for å fikse det, vil være en altfor stor påkjenning for en med Alzheimer.

Men hun bryr seg ikke, så da er det vel ok, alt i alt. Nå begynner jeg å bli vant til det, og tenker hun er min lille, søte gumman❤

Om du vil lese min smått surrealistiske opplevelse med tannlegen, så kan du lese her: Når tannlegen tror du lyver

Det var ikke morsomt, for å si det sånn…

 

Ha en finfin kveld fortsatt, og tusen takk for at du leser❤🙏

 

// Nina

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Hold kjeften på deg

God ettermiddag, godtfolk!

Her har det vært grått vær i dag også, men likevel ganske fint. Ikke har det regnet og ikke har det blåst. Selv med lavt skydekke og litt tåke, har dagen vært vakker pga alle høstfargene ute. Helt nydelig!

Nå håper jeg alt løvet på bakken får tid til å tørke opp så det går an å kaste blader opp i luften og la det regne gull over hodet på meg. Elsker den følelsen.

(Nå begynte det faktisk å regne litt igjen…)

 

Onsdag betyr som regel mammabesøk på bo- og omsorgssenteret. Jeg hentet pappa og vi dro av gårde.

 

– Så pen du er, sa mamma til meg da vi kom.

– Hva med meg da, spurte pappa.

– Hold kjeften på deg, svarte min sjarmerende mamma. 

 

Det er av barn, fulle folk og demente man skal høre det, tydeligvis 😉

 

Jeg hadde kjøpt litt nytt ulltøy til moren min. Hun beveger seg jo aldri lenger og blir derfor fort kald og frossen av å sitte så mye rolig.

Alt tøyet må naturlig nok merkes så det ikke blir borte på vaskeriet.

Ikke før er vi ferdige med å merke ungenes klær når de går i barnehagen og på skolen, så må man begynne å merke foreldrenes klær når de kommer på aldershjem…

Det føles litt surrealistisk å bestille merkelapper med mammas navn på, for så å sitte og merke plagg for plagg. Føles som det var i går jeg gjorde det samme for barna mine.

Livet går i sirkel. Det er en evig runddans.

Meningen med livet?

Ha’kke peiling.

Det føles som det handler mye om nestekjærlighet.

At man må vise kjærlighet for å få kjærlighet.

At vi er her for hverandre. Alle sammen. Alltid.

Da får livet mening.

Og så får vi tåle at noen ber oss holde kjeft innimellom.

 

Nå passer det å si Amen, synes jeg.

Ja, så sannelig.

 

God onsdag til dere! Jeg er invitert på kveldsmat hos en venninne og gleder meg veldig til det❤

 

P.S. Jeg blør mye mindre i dag, heldigvis:)

 

// Nina

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/