Året 2020 er straks historie. Gudskjelov, vil sikkert mange si. Og jeg kan være enig i at det har vært et helt spesielt år. Ikke bare for meg, men faktisk for en hel verden!

Det er surrealistisk å tenke på at landegrenser har blitt sperret, det har vært, og er, portforbud i flere land pga et virus. Det er mer vanlig å se folk med munnbind enn et ansikt med et smil. Vi har fått anbefalinger om å ikke klemme vennene våre, vi må begrense vår sosiale aktivitet, og vi kan ikke få et glass vin på restaurant.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Vi nordmenn er enkle å ha med å gjøre. Vi stoler på myndighetene og FHI. Vi gjør som vi blir fortalt, vi tar en for laget og vi elsker å stå sammen om noe, dugnadsånden. Det er nok hovedgrunnen til at vi har taklet viruset såpass godt hittil.

Nå gjelder det bare å stå hele distansen ut. Jeg håper vi klarer det.

‐———————————————————————

Teksten over her skrev jeg i dag tidlig.

Så hørte jeg på nyhetene.

Egentlig hadde jeg tenkt å fortsette innlegget her med noen ord om livet det siste året på det personlige plan, men nå føles det bare fullstendig meningsløst når det kanskje ligger mennesker begravet under kvikkleire på Gjerdrum…

Så jeg avslutter heller her og nå. Finner ikke ord, men ber heller stille bønner om at den forferdelige tragedien i Ask i Gjerdrum ikke ender som man frykter…

// Nina