Har vi fått koronaviruset i heimen?

Hei og hopp!

Det har absolutt ikke vært meningen å vente sååå lenge med et nytt blogginnlegg, det har bare blitt sånn, rett og slett.

 

Ikke at dagene har vært travle, akkurat. Faktisk har jeg hatt et hav av tid. Jeg var gressenke i helgen. Julie tilbragte lørdagskvelden i sofakroken med meg. Mor, datter og Netflix-bonanza. Kjempekos! Ikke så ofte det skjer lenger, – digger å ha tid sammen med den fine jenta mi som straks er for voksen å regne.

Hun jobber ved siden av skolen, og i dag fikk hun en telefon fra sjefen som kunne fortelle at en ung kollega av henne er lagt inn på Ullevål med mistanke om Koronaviruset. Han er tungpustet og syk.

Litt i villrede hvordan vi skal opptre nå. Han har jo ikke testet positivt enda, så da blir det vel vel overilt å isolere oss?

Vi får ha is i magen og vente på resultatet. Vaske hender ofte og kanskje ikke ha altfor mye nærkontakt med andre mens vi venter. Om Julie har blitt smittet, er det kanskje sannsynlig at vi her hjemme også er det.

Jeg synes det er litt guffent med dette viruset vi vet så lite om. Jeg er ikke engstelig for å bli syk, men jeg ser jo konsekvensene klart om dette blir en pandemi. Samfunnet vårt og næringslivet blir hardt rammet, – jeg håper at verden klarer å få kontroll på dette.

 

Det er torsdag og veiedag! Mulig jeg burde leve (og spise) som om hver dag var min siste pga viruset, men jeg har ikke mistet helt fatninga enda, og kjører videre med “Spis deg fri”-metoden. Null sukker, null mel.

Må dog tilstå at jeg spiste 20 gram popcorn på lørdag. Det gikk ikke så gæærnt selv med den utskeielsen:

I dag viste vekta at jeg har tatt av ytterligere 800 gram den siste uka. Nå totalt 9 kg!

Helt rått!

Jeg er kjempefornøyd med egen innsats, og ser i speilet at ansiktet har blitt mindre. Eller er det hjernen som har skrumpet?

Med lue og alt håret litt vekk fra ansiktet, ser jeg selv at det har forsvunnet litt fett 🙂

På lørdag var jeg ute og gikk tur på kyststien her i Asker. En tur jeg fortsatt kjenner på kroppen. Ekstra vondt og litt mer sliten pga det. Men som sagt tidligere, – det gjør så godt for sjela.

De siste par dagene har det vært kaldt og uggent ute. Da er det bare å bringe våren inn.

Denne ventetiden på våren er litt magisk, synes jeg. Forventninger om varmere dager og at naturen våkner til liv, – det gir positive vibber.

Ønsker dere fortsatt fine vinterdager!

Husk å vaske hender ofte, og IKKE ring 113!

 

// Nina

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg