Puh!

Puh! Flytting er ikke for amatører!

Og jeg tenker mer og mer på at jeg er så glad vi tar steget fra hus til leilighet nå, og ikke når jeg er skikkelig gammel, liksom.

For fy fader så mye jobb det er! Det er ordentlig herlig og innmari vondt på én og samme tid.

Adrenalinet jobber på høygir, er så himla fornøyd! Samtidig er det en påkjenning for ryggen. Blir akutt mye verre, men det er forbigående, vet jeg. Nå gjelder det rett og slett bare å komme i mål, være klare til flyttefolka kommer i morgen.

 

Og i morgen kveld, da skal boblene bruse i glasset og vi skal skåle for at en ny epoke starter i livet. Jeg gleder meg.

I dag har Bård malt ferdig loftstua og soverommet vårt. Jeg er kjempefornøyd med fargene, glemte å ta bilder. Men i morgen kommer noen av møblene på plass, så da blir det sikkert litt knipsing.

Jeg har vært ørten turer mellom huset og leiligheten og hentet ting i dag. Bærer det som ikke er så heavy. Og på alle mine turer mellom garasjeanlegget og opp til leiligheten har jeg truffet mange nye naboer i gangene og ved heisen, fått skravla av meg litt boblende, euforisk entusiasme over å skulle flytte, og samtidig prøvd å få med meg navnene på folka som vi sikkert kommer til å ha litt med å gjøre i fremtiden.

 

Med mye adrenalin i kroppen er det ikke så lett å sove, men nå skal jeg straks gjøre et forsøk, for i morgen er det den O’ så store Flyttedagen!

God natt😘

 

// Nina

 

Stemningsrapport fra ny leilighet

Jippi!

Tusen takk for alle nydelige gratulasjoner i dag!

Nå sitter jeg på en pinnestol i den nye leiligheten og er egentlig mest lykkelig over at vi har fått nøkler og at ventetiden siden august 2019 er over.

Magnumflaske med bobler og asalea i innflyttingsgave fra Tandberg Eiendom. Ska sei! Hyggelig!😍

 

Et nytt kapittel starter nå!

Vi er superfornøyde! Det var bittelitt å pirke på, måtte få inn noen malere for å rette opp litt noen steder, men når entreprenøren og eiendomsselskapet er velvilligheten selv, er det ikke noe problem. De kom inn døra her før vi rakk å nusse hverandre for første gang i ny bolig. Så da kom dem jaggu raskt, for vi nusser hele tida, vi.

 

Julestjerna ble hengt opp i vinduet, den rakk å henge ei lita halvtime før malerne måtte skru av kontakter for å male, så da måtte jula komme til syne andre steder.

Jul på kjøkkenet, i litt sånn fullfart arrangement. Vi mangler fortsatt lampene vi har bestilt til kjøkken og stue, så da får vi lyse opp krokene så godt vi kan. Dekslene til stikkontaktene blir forresten byttet ut med svarte snart.

 

Bård er oppe og maler loftstua, og den nye fargen blir sååå fin!

Dere skal få se, men må få på strøk to i morgen først.

Det store flyttelasset går på lørdag. Akkurat nå føles det litt kaotisk, kan ikke skjønne at vi skal få plass til alt.

Dessuten ser jeg allerede nå at supermatt maling i fargen dempet sort ikke tåler så mye. Så jeg er rimelig engstelig for at flyttekara skal skumpe for mye borti veggene på vei opp trappegangen til andre etasje. Men jeg digger fargen såpass mye at foreløpig er engstelsen over litt fingermerker på veggen mindre enn begeistringen over den. Så det så.

 

Veldig sliten i kropp og hode, men samtidig supergira og happy!

 

// Nina

I morgen skjer det!

I over et år har vi ventert på dette. Å få flyttet inn i den splitter mye leiligheten.

I over et år har pratet om løsninger og hvordan vi vil ha det, vi er merkelig samstemte om mye, så det går sykt fint, egentlig.

Den største spenningen for morgendagen ligger på det lille soverommet med skråtak. Får vi plassert sengen som vi ønsker? Eller blir det en helt kårny løsning på sengeplasseringen?

Det kan hende vi må bite i det sure eplet og må ta til takke med en litt knotete seng å komme seg opp i .

En ting er sikkert, – soverommet er lite. Jeg tror vi skal få det til å funke på et vis. Med kreativitet, velvilje og kjærlighet mellom to mennesker, så skal det gå som en drøm❤

Kl.09:30 overtar vi nøklene! Yiiihaaa!

Vi er dødsklare! Julestjerna skal opp med én gang. Doruller er med. Og litt maling. Må male litt først. Og kaffe. Må ha kaffe. Gleder oss!

 

// Sjalabais fra Nina & Bård

 

Creepy mobil!

I dag skjedde det noe veldig rart med mobilen min.

 

Mobilen ringte, jeg rakk akkurat ikke å ta den, men så at det var et ubesvart anrop fra Jeanette. Trykka på “ring tilbake”.

 

En mann svarte “Hallo” med litt sånn dyp barytonstemme.

Jeg begynte å le. Trodde det var noen som var sammen med Jeanette som tulla.

“Kem e du”, spurte barytonen.

I det jeg skulle til å svare, får jeg samtidig et innkommende anrop. Fra Jeanette, som jeg liksom allerede hadde på tråden.

 

Jeg avsluttet samtalen med “Jeanette”, og besvarte så samtalen som faktisk var Jeanette..

 

Noen som har peiling på hva som kan ha skjedd her? Er jeg eller Jeanette hacka?

Det var veeeldig creepy å ringe til Jeanette og komme til noen helt andre!

 

Har tidligere opplevd å få telefoner fra ukjente som ringer tilbake fordi jeg angivelig har ringt dem. Noe jeg garantert ikke har gjort. Hmmm…

Savner den gode, gamle fasttelefonen med dreieskive og en telefonkrakk i gangen. Det var tider, det😍

 

// Nina

Finaleuka!

Finaleuka!

Wæææ! Siste innspurt før nøklene til leiligheten overtas på torsdag!

Gleder meg sinnsykt til denne utsikten, – herved bestilles sol, snø på bakken, skøyteis på Gjellumvannet og noen deilige kuldegrader, takk!

Gjestetoalettet blir levert med verdens minste vask fra entreprenøren. Har aldri sett en sååå liten vask, til og med mindre enn den vi har på gjestedoen her i huset vi bor i nå, og det sier egentlig ikke lite! Så noe av det første vi gjorde etter befaringen av leiligheten var å kjøpe ny vask med servantskap. Blir greit å bytte ut det lille knøttet, stakkars. Noen som er keene på å kjøpe en knøttliten vask? Billig billig!

Er ellers ganske fornøyd med flisene. Hadde jo helt glemt hva slags vi valgte for over ett år siden da alle tilvalg måtte bestemmes.

 

Og så denne kjøkkenhetta fra Røroshetta, da. Elsk på den! Hetta og kjøleskapet får konkurrere om oppmerksomheten på kjøkkenet. Når ikke jeg er der, da. Kremt.

Nei, har egentlig ikke tid til å sitte her og skrive. Nå skal jeg kaste meg over skohaugen. Trenger jeg virkelig 50 par, liksom?

 

// Nina

 

Mmmmm…

En nødvendig tur i frisk luft rundt Heggedal i dag, bort fra pappesker og bobleplast. Kaffe på bye & bekk, kjentfolk både her og der.

Synes det er så koselig å bo en plass der folk hilser og prater litt, uavhengig om vi kjenner hverandre fra før eller ikke. Det er et varmt og inkluderende samfunn i bygda vår.

I dag traff vi på ei eldre dame mens vi traska rundt husveggene nede på Heggedal Torg, leilighetsprosjektet vi flytter inn i neste helg. Skravla gikk som om vi hadde kjent hverandre i mange år, vi lo og koste oss i hverandres selskap i noen gode minutter i det grå desemberværet.

Sånne fine møter mellom mennesker lyser opp tilværelsen, og jeg tror også den fine, eldre damen fikk satt en ekstra spiss på sin dag. Hun gjorde jaffal meg glad!

 

Vanligvis er pappa på søndagsmiddag hos oss, men i dag ble han invitert til min eldste datter siden det er litt flyttekaos hos oss og tid til skikkelig middag ikke står øverst på to do-lista.

Dagens ble risengrynsgrøt fra Fjordland. Hadde ikke rød saft i hus, så da ble det rødvin, da! Grøt og rødvin. – Mmmm…. Litt spesiell kombo, hehe.

Nå begynner skap å tømmes og veggene blir tommere og tommere.

Om vi klarer å kun pakke akkurat det vi trenger, ref. min minimalistiske drøm om å eie lite?

Nja, jeg tror vel ikke helt det. Jeg synes det er vanskelig å velge bort ting, og nesten før jeg rekker å tenke meg om, ligger de i pappesker som skal med på flyttelasset i stedet for i “gi bort/selge-haugen”.

En liten del av stua er fortsatt litt normal. Lys må tennes hver dag, så klart, og nå er det bare 4 dager til vi overtar nøklene nede på Torget og lys kan tennes der også 🙂

 

Ha en fin helgeavslutning!

 

// Nina

Siste helg i huset!

Heggedal hovedgård – storstua i bygda vår.

 

Det er fredag og dette er den siste hele helgen i huset vårt. – I hvert fall om overtakelsen av leiligheten den 10. desember går fint, og det håper vi så klart at den gjør.

Planen er å flytte inn neste lørdag selv om vi mangler både garderobeskap, kjøleskap og lamper som ikke har funnet veien med fraktselskapet ennå.

Det blir litt kaotisk, men vi har ordnet oss med midlertidige klesstativ, fått låne et kjøleskap av venner, og diverse lamper har vi nok av så vi klarer oss til det vi har bestilt kommer.

 

Nå er jeg rimelig sliten. Det er liksom alt på en gang om dagen. Jul, flytting og pakking samtidig som jeg sliter big time med nakke og rygg. Går til kiropraktor to dager i uka nå, synes nakken er litt bedre, så det er håp!

Gjør også avspennings- og pusteøvelser som jeg har lært av tankefeltterapeuten min, – og det kjenner jeg er avgjørende.

Jeg har tidligere skrevet om TRE, Traume & Release Exercises (les mer her om du vil) og jeg fortalte kiropraktoren min at jeg drev med det. Han kjente godt til disse øvelsene, hadde drevet med det selv, og syntes det var en veldig bra metode for å kvitte seg med stress og spenninger i kroppen. Fint å få tilbakemelding fra autorisert fagpersonell om at dette er all right, for det er ikke så mange som gjør avspenningsøvelser på akkurat denne måten, tror jeg.

Så her skal det ristes i ledige stunder fremover, si!

Et annet problem jeg har om dagen er at buksene blir trangere og trangere. Og nå må jeg si at jeg gleder meg sykt til 2021 på så mange måter!

Det er ikke lett å gjøre noe med de trange buksene nå i desember, klementinene er farlig gode, og jeg vet med sikkerhet at hun ene på butikken tenker “der kommer klementin-dama” hver gang jeg kommer inn der. Vi har pludret litt for mange dager på rad over fruktkassene den siste måneden hvor jeg forsyner meg grovt av nevnte frukt.

 

Jada, uforbederlig jojo-slanker. Trøsten er at det er mange som meg, og til felles har vi at vi aldri mister håpet 🙂

 

I morgen skal vi være barnevakt for barnebarna noen timer, og jeg gleder meg veldig til å koble av fra flyttesjauen litt. Kan ikke tenke meg bedre selskap enn små, aktive lykkeklumper i julestria❤

 

// Nina

 

 

Luke nr.2

 

Min gode venninne Jeanette kom med denne fine kalenderen OG en kjempefin vest hun hadde strikket til meg❤

 

Desember er i gang, ute snør det. Litt våt snø, men den er hvit. På radioen surrer P7 Jul i bakgrunnen, og jeg kjenner som sedvanlig på desember blues.

Litt nedstemt, ekstremt lettrørt, full av kjærlighet og full av savn.

 

Desember er en måned fylt med følelser av alle slag. Og kanskje mest av alt, forunderlig nok, er det vemod og savn som er de dominerende følelsene hos meg.

En måned som egentlig er full av farger, glitrende øyne, lys og varme.

Ikke sånn at jeg bare er trist. Jeg gleder meg også enormt over adventstida. Men følelsene ligger ekstra tjukt utapå. Både glede og sorg. Kort vei mellom tårer og latter. Tror mange har det sånn.

 

Om 8 dager overtar vi leiligheten. Vi rydder og pakker litt hver dag.

I går fant jeg talen jeg holdt i kirken i bisettelsen for broren min i januar i fjor. Da kom det som skjedde veldig nærme igjen. Minnene rundt dagene både før og etter at han gikk bort.

Sinnet jeg følte mot han. Håpløsheten. Følelsen av å ikke strekke til. Lovnadene om å passe på mamma, pappa og søsteren min i fremtiden… Og så døde Sidsel bare 25 dager senere. Nå håper jeg det er han som passer på henne.

Alt kom tilbake. Det var godt å minnes broren min litt ekstra.

Rart hvordan en sang, en tekst, et bilde, en lukt kan trylle frem all verdens minner i løpet av et lite sekund. Det er fint. Tenk om vi ikke hadde hatt evnen til å minnes? Det må være en av de mest verdifulle evnene vi har. Å kunne huske tilbake.

Mamma har mistet den evnen. Så grusomt å tenke på. Hun minnes ingenting.

Men hjertet hennes har ikke demens. Hun føler fortsatt. Det er viktig å tenke på. Når hun sier at hun er så veldig, veldig glad i meg, så er det hjertet hennes som snakker. Selv om hun kanskje ikke vet helt hvem jeg er, så forteller hjertet hennes at hun er glad i meg. Godt å vite.

Nei, nå får det være slutt på melankolien her. Klapper til meg selv litt på kinnene, drar smilebåndene oppover og spiller heller litt Bob Marley på Sonos’en. Det hjelper alltid.

 

Ha en fin 2.desember❤

 

// Nina

 

Følg meg gjerne:

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

 

La Mustafa bli!

Foto: Asker & Bærum Budstikke

Saken om Mustafa ryster meg.

At et barn som har hatt alle sine skoleår i Norge, skal kastes ut av landet til en ukjent, utrygg og på alle måter en uforutsigbar fremtid, gjør meg usigelig trist.

Mustafa er russ til våren. Han kom til Norge som 6-åring.

Jeg jobbet på barneskolen han gikk på da han kom til landet, og jeg husker den fine, nysgjerrige og glade gutten veldig godt.

At han i dag, etter alle disse årene, skal sendes ut av landet bare et halvt år før han er ferdig med videregående utdanning, bare fordi han pr. definisjon er for voksen å regne siden han akkurat fylte 18 år, er helt absurd!

 

Jeg har ikke ord for hvor umenneskelig jeg synes dette er.

Mustafa er én av oss. Han hører til. Det finnes ingen god grunn til å kaste han ut av landet. Han er velfungerende, har mange venner, han er flink på skolen, og han kan bidra til fellesskapet.

Hvorfor i all verden skal han straffes for en feil moren hans gjorde for snart tretten år siden?

Om utkastelsen gjennomføres er det en skam for Norge.

Det  kan   rett  og  slett  ikke  skje. 

 

Vær så snill, vis din støtte og signér her: https://www.underskrift.no/signer.asp?Kampanje=8238

 

La Mustafa bli!

Heldigvis er saken nå utsatt til 28.desember. Jeg håper det betyr at det fortsatt er håp om at Une kan snu i denne saken og at Mustafa får fullføre utdannelsen sin i Norge og aller helst få lov til å bli her så lenge han vil.

 

// Nina

En deilig start på dagen! Før og etter-bilder!

Reklame | Amway

Den siste måneden har jeg fått testet et helt nytt skjønnhetstilskudd og drikke som er lansert av Amway.

Tilskuddet, som tas i form av piller, og drikken skal være et helhetlig kosttilskudd for strålende hud, det inneholder kun naturlige ingredienser (E-vitamin, kobber, salvie, aroniabær og kamille), og da ville det i hvert fall ikke være farlig å prøve, tenkte jeg.

Sammen med den nydelige drikken som er pulver blandet ut i vann og smaker friskt av kamille og solbær og to piller hver dag i 30 dager, har jeg testet dette produktet.

 

Jeg er litt fan av å starte dagen med en sunn drikke, enten det er vann, ernæringsdrikke, smoothie eller som nå, en OxiBeauty skjønnhetsdrikk.

For det første er det enkelt å få inn i rutinene, for det andre føles det som jeg gjør noe godt for kroppen min, og for det tredje fordi det er en måte å kicke i gang dagen på.

(Trenger ikke snakke om at det etter den formidable og sunne kickstarten på morran som regel kun går nedover på sunnhetsskalaen…)

 

Men alt hjelper, si!

Før og etter bilde? Jada, tok det. Synes jeg ser friskere ut i huden tredve dager etter start. Og det enda jeg har fått så utrolig mye mer vondt i kroppen siden begynnelsen av november. Nakken og ryggen tar livet av meg om dagen, føler meg som ei vaskefille.

 

Men hei! Tror den drikken har gjort noe med huden min.

FØR:

Bilde tatt 21.oktober

ETTER:

Bildet tatt 28.november.

Begge bilder uten filter, men det er klart at lyset bildet tas i og farger man har på seg spiller en stor rolle. Likevel føler jeg at denne drikken har gjort huden min bittelitt mer glødende. Hvem vet hvilke undre som kan skje om jeg fortsetter å bruke disse produktene?

 

Amway selger også kul sminke som jeg fikk prøve. Jeg fikk blant annet et øyenskyggesett i to farger og én blush. Øyenskyggen var kremaktig og veldig enkel å ta på med fingertuppene. Den var litt for glitteraktig for mine rynkete øyne, men jeg tenker at settet var kjempefint for yngre jenter (og gutter)!

Kjempefine farger!

Velduftende håndkremer fikk jeg også teste. Disse passer også spesielt til den yngre garde, da min overgangsaldrende hud trenger litt fetere “kost” i disse antibac-tider.

Men finfint julegavetips om du ikke enda er ferdig med julegavene sånn som meg 😉

Klikk deg inn på Amway sine sider og kjøp julegaver eller unn deg selv noe fint her.

 

Ha en fin siste kveld i november, godtfolk!

I morgen åpner vi den første luka i kalenderen, og for min del betyr det en liten klunk av den beste sherryen jeg vet om hver kveld i desember. Mmmm… DA er det jul, da!

 

// Nina