Desember er i gang, ute snør det. Litt våt snø, men den er hvit. På radioen surrer P7 Jul i bakgrunnen, og jeg kjenner som sedvanlig på desember blues.
Litt nedstemt, ekstremt lettrørt, full av kjærlighet og full av savn.
Desember er en måned fylt med følelser av alle slag. Og kanskje mest av alt, forunderlig nok, er det vemod og savn som er de dominerende følelsene hos meg.
En måned som egentlig er full av farger, glitrende øyne, lys og varme.
Ikke sånn at jeg bare er trist. Jeg gleder meg også enormt over adventstida. Men følelsene ligger ekstra tjukt utapå. Både glede og sorg. Kort vei mellom tårer og latter. Tror mange har det sånn.
Om 8 dager overtar vi leiligheten. Vi rydder og pakker litt hver dag.
I går fant jeg talen jeg holdt i kirken i bisettelsen for broren min i januar i fjor. Da kom det som skjedde veldig nærme igjen. Minnene rundt dagene både før og etter at han gikk bort.
Sinnet jeg følte mot han. Håpløsheten. Følelsen av å ikke strekke til. Lovnadene om å passe på mamma, pappa og søsteren min i fremtiden… Og så døde Sidsel bare 25 dager senere. Nå håper jeg det er han som passer på henne.
Alt kom tilbake. Det var godt å minnes broren min litt ekstra.
Rart hvordan en sang, en tekst, et bilde, en lukt kan trylle frem all verdens minner i løpet av et lite sekund. Det er fint. Tenk om vi ikke hadde hatt evnen til å minnes? Det må være en av de mest verdifulle evnene vi har. Å kunne huske tilbake.
Mamma har mistet den evnen. Så grusomt å tenke på. Hun minnes ingenting.
Men hjertet hennes har ikke demens. Hun føler fortsatt. Det er viktig å tenke på. Når hun sier at hun er så veldig, veldig glad i meg, så er det hjertet hennes som snakker. Selv om hun kanskje ikke vet helt hvem jeg er, så forteller hjertet hennes at hun er glad i meg. Godt å vite.
Nei, nå får det være slutt på melankolien her. Klapper til meg selv litt på kinnene, drar smilebåndene oppover og spiller heller litt Bob Marley på Sonos’en. Det hjelper alltid.
Ha en fin 2.desember❤
// Nina
Følg meg gjerne:
Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/
Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter
Så rørende og fint skrevet! Det er første gang jeg er innom bloggen din, og jeg syntes jeg skjønte og følte en hel masse sammen med deg. Er det ikke rart…
For en flott kalender! 🙂
Ha en fantabulastisk 2. desember! Jeg digger Bob Marley, og Buffalo soldier har vært min favoritt siden 1984 😀
Hei,
Så koselig kommentar, – tusen takk!
Den kalenderen er helt herlig, – en veldig koselig adventsgave å få 🙂
Bob Marley har uendelig mange fine låter som gjør meg happy, – og enig med deg, – Buffalo Soldier er definitivt én av dem 🙂
Ønsker deg en koselig adventstid, Kari✨💜
Snubla innom kalenderen din to dager for sent, men samme det.
Den første jula uten to av dine kjære, føler så inderlig med deg!
Desember er alltid fylt av vemod her, selv om jeg fremdeles elsker jula. Vemod er ikke bare trist, det å minnes er som du skriver godt for sjelen. Tiril, datteren min levde liksom bare i jula. Hun ble født 21. Desember og døde 17. Januar. Et kort liv, mye vemodcrundt det hvert år selv om det nå er 27 år siden.
Min beste venninne døde en meningsløs død natt til julaften 1999. Og når jeg henger julegrantenning hun sydde til meg opp på døra kommer minnene alltid tilbake. Minnene om et menneske jeg så gjerne skulle hatt i livet mitt mye lenger.
Lag deg tid til å minnes i flyttelasset. Klem.
Å… skjønner godt at jula er ekstra spesiell for deg, Brit. Mange følelser på både godt og vondt som dukker opp.
Det er faktisk den andre jula etter at de gikk bort, i januar og februar er det allerede to år siden. Men savnet er like sterkt i år som i fjor.
Desemberklem tilbake😘