Etter gårsdagens striregn var det deilig å se sola og litt blå himmel igjen i dag.

Bård og jeg er som små unger på julaften og loker rundt i sentrum og ser på utviklinga til leilighetsprosjektet så fort vi har anledning.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Vi kjøpte oss en cappuccino på favorittkaféen bye & bekk og satte oss ned på en steinmur langs vannet og lukta litt på “bylivet” i dag.

Nå er ikke akkurat Heggedal en by, men i sentrum har vi kafé, pizzeria, sushi-restaurant, klesbutikk og interiørbutikk, landhandleri, matbutikk, flere frisører, blomsterbutikk, spa og rundkjøring!

Og når hele Heggedal Torg er ferdig, kommer det enda flere butikker til. For oss som akkurat nå bor i skogkanten, føles det fort veldig urbant å komme ned til hjertet av bygda vår.

Er så glad i å bo akkurat her, jeg! Viktig å trives der man bor. Jeg håper inderlig at det vil føles riktig å flytte fra hus til leilighet når vi flytter om ca 3 mnd.

Vi vet ennå ikke om vi får overta leiligheten før eller etter jul, i kontrakten står det at vi får beskjed senest 4 uker før overtakelse. Håper de klarer å si fra enda litt tidligere. Jeg er ikke så god på å ikke ha full kontroll…

Jeg har ikke skrevet så mye om form og helse i det siste. Mest fordi jeg forsøker å ikke ha så mye fokus på at jeg ikke er frisk, psykisk er det lurt å fokusere på det som er bra. Livet er enklere å leve med positiv tankegang, rett og slett!

Det rører nok på seg oppi hodet mitt uansett. Noen ganger er det greit å stryke over det som er dritt og fremheve det som er bra. For det er jo sjukt mye som er bra! Takk og lov.

Ryggen min er status quo, mens hofta er bedre etter kortison-injeksjonen jeg fikk i hofteleddet for én måned siden. Jeg går uten å halte, og den låser seg ikke like ofte som før. Likevel kjenner jeg godt at det er en løs bruskbit nedi der, og innimellom får jeg store bevegelsesproblemer. Spesielt etter å ha sittet i sofaen litt for lenge. Da gjelder det å ikke sitte for mye, si!

Spent på hvordan ting blir når injeksjonen ikke lenger har effekt. Synes jeg kjenner tendensen nå, at virkningen ikke er like god lenger. Spesialisten snakket om at bruskbiten kanskje kunne smuldre bort/bli borte av seg selv etter kortisoninjeksjon. Det har ikke skjedd pr. i dag, men kanskje etter hvert?

Akkurat nå er i hvert fall ikke hofteplagene så ille at de er verdt å gjennomgå en operasjon for, heldigvis.

Nå er det 113 på NRK. Jeg blir veldig rørt når jeg ser på det programmet. Dypt imponert over engasjementet til folka i ambulansetjenesten og ikke minst er det utrolig rørende å se hvordan de blir preget av de alvorlige hendelsene de kommer borti og hvor fine de er med pasientene de hjelper.

Heia ambulansetjenesten!

God søndag, godtfolk!

// Nina

Altså, – det kiler sånn i magen om dagen! Kommende onsdag skal vi på befaring i leiligheten vår, og det er virkelig så utrolig spennende!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi valgte farger på veggene, et annet kjøkken, fliser og baderomsinnredning enn standard for over et år siden, – nå blir det gøy å se om valgene vi tok fungerer i virkeligheten.

Overskriften sier at vi får “ny” leilighet, og sånn føles det akkurat nå.

Vi har nemlig “oppdaget” at soverommene på tegningen er større enn vi har tenkt. Det er skråtak i den øverste etasjen, og nå viser det seg at skråveggene ikke er så skrå som tegningen og illustrasjonsfotoene viser!

Vi hadde opprinnelig tenkt å bruke det ene soverommet til walk in-closet fordi vi trodde det var for lite som et soverom for oss.

Og så hadde vi i stedet tenkt å gjøre om stua i øverste etasje til et soverom. Det ville blitt et kjempekult soverom med 4,6 meter på det høyeste og med store vinduer + takvindu.

Men nå som vi ser at vi kan få til både seng og garderobeskap der vi opprinnelig hadde tenkt walk in-closet, så har vi “plutselig” fått et ekstra rom i form av en kjempekul stue i øverste etasje i tillegg til stua som vi har i hovedetasjen.

Wiiii! Det er sååå gøy! Ikke minst er det veldig praktisk å ha to oppholdsrom så lenge Julie bor hjemme.

Det er en fantastisk utsikt fra det som nå blir stue oppe, og det er ikke til å stikke under en stol at det jo er finere/viktigere å ha utsikten fra stua enn fra soverommet, ikke sant?

Dessuten blir utsikten fra det som nå likevel  blir soverom ganske så fin, uansett, he he.

Nå føles det som vi har fått en “ny” leilighet, og jeg gleder meg enda mer til å flytte inn. Og så krysser vi fingrene for at “oppdagelsen” vår holder vann. Vi har sett bilder fra en annen leilighet, og der er skråveggene annerledes enn på tegningen, så vi vil jo tro det er det samme hos oss.

Onsdag kan ikke komme fort nok, kjenner jeg! Tjoho!

// Frydefulle Nina

P.S. Jeg har fått svar på det jeg lurte på før i dag: Tempeltavle!

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Vi rydder og sorterer.

Skal selge denne kule greia her på Finn, men kan ikke for mitt bare liv klare å komme på hva sånne “bilder” kalles?

Den er laget av betong el.lignende. Er tung, i hvert fall. Måler 40 x 40 cm.

Synes den er kjempetøff, men den vil ikke passe inn med stilen i den nye leiligheten.

Noen som  kan hjelpe? Klarer ikke å finne ut av det via Google, heller.

Litt teit å kalle det for “greia” i annonsen også, liksom…

// Nina

God fredag, folkens!

I går var jeg i tankefelt- og traume releaseterapi (TFT = tankefeltterapi, TRE = Trauma Release Exercises)

Det høres sikkert litt rart ut for de som ikke vet hva det er, men egentlig er det bare helt enkle og naturlige metoder som skal få kroppen til å lege seg selv ved å frigjøre den fra stress og spenninger som har fått bli i kroppen altfor lenge.

Jeg tror at mine smerter i rygg/sete/bein og nå senere både hofte og skulder, har blitt forsterket av stresset og presset jeg har hatt over meg i mange, mange år.

Jeg er uhyre sensitiv. Om Bård f.eks forsøker å massere meg litt forsiktig, gjør det kjempevondt og nervene “eksploderer” på en måte når de blir “aktivert”. Smertene blir enda verre i etterkant.

Nervene sender signaler til hjernen om at man har vondt, og så er det opp til hjernen å tolke hvor høy grad av smerte man opplever.

Det er ikke noe som er feil her. Vi tolker alle smerte ulikt. At jeg får mer vondt av massasje enn deg, betyr ikke at jeg innbiller meg smerten. For meg er den høyst reell.

Når et menneske blir utsatt for langvarig stress eller alvorlige traumer, kan det utløse andre sykdommer som depresjon, hjerte- og karsykdommer, diabetes, høyt blodtrykk, overvekt, migrene, dårlig hukommelse, mage- tarmproblemer, kreft etc etc.

Stress er mao ikke sunt. Kjenner du på stress, at du føler at omgivelsene dine forventer mer av deg enn det du klarer å prestere, da er det bare å få snakket med noen om det, sier jeg bare.

Ikke gå for lenge med den følelsen, det er ikke bra for deg.

Tilbake til tankefeltterapien.

Under behandlingen fikk jeg en voldsom tristhet over meg. Den satte seg i brystet. Kom overraskende på, jeg trodde jeg bare var litt “pling i bollen” i går. Følte bare at det var litt kaos i tankene mine uten at jeg kunne peke på noe konkret.

Og så, ut av intet, kom søsteren min Sidsel frem i tankene mine.

Savnet kom over meg. Jeg savner henne ikke så veldig mye fra da hun var syk, som på dette bildet fra 2018. Hun har antakelig falt ut av sengen under et epileptisk anfall på rommet sitt, ingen så hva som skjedde, og så har hun slått seg kraftig.

Ironisk nok var det på den tiden en panda som var yndlingsbamsen hennes. Hun var utrolig søt, da❤

Nei, jeg savner det helt spesielle søsterbåndet vi hadde mellom oss da hun var frisk og levde godt med sitt Downs syndrom. Jeg savner den dype kjærligheten vi hadde for hverandre “i gamle dager”.

Kjærligheten var selvfølgelig der da hun ble syk de siste årene også, men den kom ikke like godt til uttrykk da hun utviklet Alzheimer og fikk andre sykdommer som gjorde henne veldig redusert.

Jeg var så uendelig glad i den lille, fine storesøsteren min, og jeg vet at Sidsel var uendelig glad i meg.

Jeg savner latteren vi delte, kosestundene sammen på kafé eller hjemme, og ikke minst savner jeg de millioner av små kyss som hun delte ut hver eneste dag.

Hun var vår naturlige lykkepille.

Det var godt å bli bevisst det savnet gjennom terapien, for da fikk jeg gråte litt, og det hjelper alltid. Følte meg mye lettere (og sykt trøtt!) etterpå og savnet etter Sidselmor ble litt mindre.

Jeg tror denne formen for terapi hjelper meg til å takle smertene mine bedre. Terapien vil jo ikke gjøre meg frisk fra de fysiske plagene mine, men kanskje kan den hjelpe meg til å oppfatte smertene som mindre ille enn i dag, og det hadde vært gull.

Om ikke annet, så har jeg lært å fokusere på pusten og å puste med magen, og det er jaffal ikke feil!

Nå er det helg! Juhu! Vi skulle ha dratt på setra, men dårlig vær gjør at vi utsetter det til neste helg. Så da blir det rydding og kasting og planlegging her hjemme i stedet. Blir bra det!

// Nina

I dag er det 22 år siden den nye hovedflyplassen på Gardermoen åpnet.

Color Air var kjappere enn SAS, og var de første som tok av fra den nye flyplassen. Faren min satt bak spakene sammen med styrmann Geir Gjøvik.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Da jeg googlet litt rundt åpningen av OSL, kom jeg over dette You Tube-klippet under her.

Det er fra da faderen var med på NRK-programmet “Du skal høre mye” fra Rorbua i Tromsø i 2002.

Han forteller faktisk vitsen litt feil, men poenget er lett å forstå. Jeg flirer like godt hver gang jeg hører vitsen, he he.

Det er han jeg har arvet egenskapen å le best og mest av egne vitser fra, forresten.

Trykk på play-knappen og sjekk om du har like dårlig humor som meg, ha ha ha!

Om du vil lese om da han lurte seg foran SAS ut fra Gardermoen, kan du bl.a. lese denne artikkelen her:

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/a9RE/color-air-piloten-kuppet-sas-feiring-da-gardermoen-aapnet

Litt pappaskryt er vel lov på en oktoberkveld☺

// Nina

Sjalabais,

Tåke i bygda i dag, likevel har det vært så fint! Ingen vind, 12-13 grader. Kan ikke klage da, si!

Begynner å prate om været jeg, trygt og godt tema, liksom.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ellers må jeg si at det fortsatt føles godt å ha solgt huset. Nå har jeg endelig fått fart på meg til å tenke litt mer på hva vi skal ha med oss og hva vi må kvitte oss med.

For det er en kjensgjerning at lagringsplassen i leiligheten vi flytter til er mikroskopisk i forhold til hva vi flytter fra.

I går fikk jeg endelig lagt ut en Norrøna jaktbukse- og jakke som har ligget ubrukt i årevis. Det tok 20 sekunder fra den var lagt ut på Finn til den var solgt. Én time etterpå var den hentet. Sikkert solgt for billig! He he he. Ble kvitt den og tjente noen kroner. Jeg er fornøyd og kjøper var dritfornøyd.

Jeg har mye mer som ikke kan bli med ned til Heggedal Torg, både av klær og ting og tang. Tar litt hver dag, alt etter hvordan formen er.

Tanken er at vi ikke skal ta med mer enn det vi faktisk bruker i dagliglivet pr.i dag. Jeg orker ikke å ha så mye ting lenger!

Riktignok er jeg veldig glad i å følge med på trendene, det er sååå mye jeg ønsker meg, men nå må jeg slutte å kjøpe bare fordi jeg har lyst på. Om jeg kjøper, så må det være fordi vi trenger det, og om vi ikke trenger det, så kan jeg kjøpe om jeg virkelig ønsker meg det, men da må noe annet ut.

– Jeg lagde den regelen akkurat nå, to be honest. Har tenkt på det mange ganger, men dårlig på å praktisere! Nå blir det andre boller. Heretter.

Ja, jeg veit. Jeg tenker ikke bærekraftig og er ikke fornuftig hele tida. Fortsatt bor det en materialist-jævel i meg. Men det er jo viktig å trives, ikke sant? Det fleste, og jaffal jeg, må ha det koselig rundt meg for å ha det bra.

Så nå prøver jeg å forbedre meg. Jeg prøver å gjøre gode vurderinger før jeg handler, og tror jeg har blitt flinkere enn før.

Det har sikkert en sammenheng med at lønna nesten er halvert etter at jeg ble syk og måtte over på arbeidsavklaring. Ha’kke noe valg. Så jeg har vel kanskje ikke blitt flinkere likevel…

Herre min! Hører og ser selv når jeg leser igjennom at jeg er helt håpløs!

Glem alt over her, over til sykehjemmet:

Har vært hos den fine mamma’n min i dag. Den observante leser kan se på bildet at hun mangler en tann og i tillegg har hun knekt en fortann.

Det skjedde da Norge var stengt. Vi så ikke mamma på to og en halv måned, og da vi endelig fikk besøke henne igjen, var hun blitt ei tannløs kjerring. Hun har ikke smerter, heldigvis. Å dra til tannlegen for å fikse det, vil være en altfor stor påkjenning for en med Alzheimer.

Men hun bryr seg ikke, så da er det vel ok, alt i alt. Nå begynner jeg å bli vant til det, og tenker hun er min lille, søte gumman❤

Om du vil lese min smått surrealistiske opplevelse med tannlegen, så kan du lese her: Når tannlegen tror du lyver

Det var ikke morsomt, for å si det sånn…

Ha en finfin kveld fortsatt, og tusen takk for at du leser❤🙏

// Nina

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

I dag kom nyheten om at min gamle sjef Erik Braathen sammen med flere tidligere kollegaer av meg fra årene mine i Braathens og Norwegian tenker å etablere et nytt, norsk flyselskap.

Min umiddelbare tanke var “Oi” og en haug med motstridende følelser.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hjertet mitt banker fremdeles hardt ved tanken på min gamle arbeidsplass Braathens SAFE, og det banker av kjærlighet.

Aldri har jeg hatt en bedre arbeidsplass og et så til de grader unikt arbeidsmiljø som der.

Å jobbe i Norwegian ga også en liknende følelse, men miljøet i Braathens var nok helt, helt spesielt.

Jeg synes det er superkult at disse gutta (hvor er damene, forresten?) tør å satse på dette nå. Spenstig, rett og slett!

Jeg ser for meg et lite flyselskap der det er kort vei fra bunnlinja og opp til toppen. Der de ansatte får tillit til å fatte avgjørelser uten å måtte gå fra den ene sjefen til den andre før tillatelse er gitt.

Dessuten er det ikke tvil om at tilgangen til mange flinke folk i bransjen knapt har vært bedre enn akkurat nå. Og de som er i ferd med å danne dette flyselskapet er gamle ringrever i luftfarten og kjenner godt til de beste og flinkeste folka.

Og det er jo akkurat når det gjelder dét punktet jeg kjenner på blandede følelser. For jeg har mange kollegaer og venner både i SAS og Norwegian som er permitterte i dag. De står i fare for å miste jobbene sine, mange har måttet slutte allerede.

Jeg er litt redd for at dette nye selskapet blir spikeren i kista. Redd for at veldig mange blir uten jobb. Det trengs jo nye folk til det nye selskapet, men på langt nær så mange som evt mister jobbene sine.

På den annen side er det ikke sikkert at f.eks. Norwegian greier seg i det hele tatt til syvende og sist, og da er det jo fint at et nytt selskap med fersk kapital og en mer effektiv organisasjon ser dagens lys.

Det er liten tvil om at det er spennende tider i luftfarten. Wizzair fra Ungarn kommer også inn på det norske markedet fra november av. Det vil nok påvirke flybransjen ganske mye det også.

Jeg krysser fingre for alle mine venner i flybransjen og håper på det beste for alle!

Samtidig klarer jeg ikke å la være å heie på gutta som våger å satse akkurat nå. “Nye Braathens” vekker til live fantastiske minner! Spent på hvilket navn det nye selskapet vil få 🙂

// Nina

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

Å fylle 16 år. Det er en viktig årsdag for ungdommen i dag.

Da kan de begynne å øvelseskjøre etter å ha tatt trafikalt grunnkurs først.

De fleste er sikkert ganske ivrige i begynnelsen. Kjører med mor eller far så ofte de kan.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men det er to år til de kan kjøre helt alene. Og to år er jo sykt lenge når man bare er 16 år! (Jeg lover, tida går sykt fort).

Derfor tror jeg interessen dabber litt av etter hvert. De kjører fortsatt ved anledning, men det er ikke noen vits i å kjøre for å kjøre, liksom.

Men så! Så skjer det noe. Plutselig har det gått 1,5  år siden man begynte å øvelseskjøre, – det å ta lappen på ordentlig nærmer seg nesten litt sånn faretruende!

“Wæææ! Jeg må ta teoriprøven! Jeg må kontakte kjøreskolen, begynne på pakka! Hvor ble tida av? Det har jo gått så fort!” (Der ser du).

Ørten timer går til å lese til teoriprøven på nett. Pugge, pugge, pugge. Diskusjoner om trafikkregler og trafikkskilt rundt kjøkkenbordet.

Det er ikke bare poden som lærer noe nytt, for å si det sånn. Veldig kjekt med en oppfriskning for oss som har kjørt en stund også.

I år kom korona, trafikkstasjonene stengte en god stund. Teoriprøven måtte utsettes for ganske mange, og det ble ventelister på både teori, glattkjøring, langkjøring og oppkjøring.

Men så begynner samfunnet å fungere litt mer normalt. Med hjertet i halsen og klamme hender møter man opp på trafikkstasjonen for å ta teoriprøven.

Maks 7 feil er tillatt blant de 45 spørsmålene man får.

Klikk, klikk, klikk på PCen. Resultat: Bestått! Gud, så deilig!

Så er det trinnvurderinger underveis i kjøreopplæringa med kjørelæreren. Man får forhåpentligvis gode og konkrete tilbakemeldinger underveis på hva man bør øve mer på, bli bedre på.

Viktig å ha god kjemi med kjørelæreren også. Mange timer som skal tilbringes sammen.

Kjørelæreren melder deg opp til oppkjøring når hen mener du begynner å bli klar . Du får en dato å forholde deg til. En dato som faktisk endrer livet ditt ganske mye dersom det går bra.

Du blir selvstendig og fri. Voksen. 

Det er ganske stort når man tenker over det.

Dato for oppkjøringen blir 5.oktober 2020 for snuppa her i huset. 

De siste 4 ukene før oppkjøring kjører vi hver bidige dag. Det er det eneste livet handler om, føles det som. Det er blodig alvor og fullt fokus.

Heldigvis er vi flere som bytter på å kjøre med henne. Det kan gå ei kule varmt innimellom mellom ei skvetten og hormonell 53-årig mamma og hennes tenåringsdatter. Rolig og avbalansert far/stefar/stemor og litt morsommere storebror er gode avlastere.

Så kommer mandagen. I dag.

Hun kommer til trafikkstasjonen etter oppvarmingstimen med kjørelærer og venter nervøst på sensoren som skal kjøre med henne.

Hjertet synker da hun ser hvem hun får. Det er “Stryke-Gro”! Hun som stryker “alle” i følge ryktene!

Én time og 20 minutter senere:

Mobilen min ringer:

“Mamma! Jeg klarte lappen!”

Bestått med glans av “Stryke-Gro”!

Skal nesten ikke gå an, sier’em!

Gratulerer, jenta mi!

Endelig kan du hente oss på fest!

Tusen takk til Svein Svendsen Trafikkskole i Sandvika og kjørelærer Håkon som har gjort veien til førerkortet for datteren min til en fornøyelse.

Applaus også til oss som familie og alle andre familier der ute! Uten en familie som stiller opp, ville veien mot lappen blitt ganske mye mer humpete for å lage en metafor på prosessen.

Lykke til til alle fremtidige oppkjøringskandidater og kjør pent når du endelig står der med lappen og friheten i hånda❤

// Stolt og lettet mamma

Akkurat nå kjenner jeg på en nydelig ro inni meg.

Det er bare meg her. Den eneste lyden jeg hører er fårikålen som står og putrer på komfyren og kubbelyset som blafrer bittelitt ved siden av meg her jeg sitter med kaffen min. Klokka er halv ti en søndag morgen.

Yngste snuppa nyter en rolig morgen på rommet sitt, Bård er av gårde for å se til båten som er på vinteropplag.

Jeg tror det er lenge siden jeg har kjent på en så sterk følelse av å være i harmoni med  kropp, sjel og sinn som akkurat nå. Og ‘akkurat nå’ må tolkes som det det står, akkurat nå.

Etterpå kan det hende jeg er i uzen. Obs! Uzen er ikke et ord. Bare Ninask.

At hussalget endelig gikk i boks er nok en stor årsak til at mitt indre er i balanse. Selv om jeg følte at det ikke stresset meg nevneverdig at det ikke ble solgt med én gang, så kjente jeg jo i høyeste grad at det må det ha gjort, for jeg har vært skikkelig utlada siden torsdag.

Hjernen har jobbet på høygir, jeg har sovet dårlig og samtidig vært stuptrøtt.

Men nå tror jeg huet har roet ned tempoet litt. Jeg er fortsatt utlada, men jeg klarer å senke skuldrene og roe ned tankespinnet.

…………..

Og så ble det brått et godt stykke utpå dagen før skriblinga fikk fortsette her.

Dro på kirkegården en tur. Det går lang tid mellom hver gang jeg er der. Føler ikke behovet. Men nå var det på høy tid å få bort sommerplantene og få satt ned litt høstlige planter i stedet.

Da jeg kom til grava, så jeg at noen nylig hadde vært der. Det brant i et lys. Kanskje det hadde brent siden i går kveld.

Veldig fint å se at noen er innom grava, tenner et lys, bryr seg litt. Det varmet, kjente jeg.

Det er ikke så ofte jeg er der alene. Som oftest tar jeg pappa med meg. Det var fint å være der alene. Jeg fikk tid til å reflektere litt. Kjenne på savnet etter søsknene mine.

Jeg fikk gråte litt over at familien vår plutselig skrumpet inn så mye på så kort tid. Mamma “forsvant” først, så begge søsknene mine, og så pappa som ikke er som han var, han heller, lenger.

Det begynte å regne mens jeg sto der. Jeg ristet av meg melankolien og dro hjem. Glad for at jeg hadde fått vært på besøk og gjort det litt finere for søsknene mine.

En grå, men likevel vakker søndag i oktober går mot kveld. Snart skal pappa hentes til middag, fårikål med øl og akk. Det blir bra å flytte ned til sentrum der han bor. Da kan han gå tørrskodd til oss og komme på middag hver dag om han vil. (Håper og tror ikke han vil det, he he).

Goood søndag til de tusen hjem!

// Nina

I bursdagsfeiring for min eldste datter i dag, kommer mitt 6 år gamle barnebarn bort til Bård og skynder seg å legge en lapp foran han før han litt flau piler av gårde inn på rommet sitt igjen.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Bård åpner lappen:

Smelt❤ Bård du er kul.

Det er så utrolig rørende med de aller første lappene ungene skriver til deg når de har lært seg å lese og skrive.

I hvert fall kjenner jeg det greit på den nerva som går rett til hjerterota. Og når det kommer en lapp fra barnebarnet, – ja, da er smeltefaktoren høy, si!

Jeg fikk ingen lapp mens vi satt rundt kaffebordet, trøstet meg selv med at det sikkert var litt langt å skrive bestemor, og ikke er det sikkert han syns at jeg er så innmari kul heller.

Men da vi skulle dra, fikk jeg en sammenbrettet og teipet lapp i hånden. Han ba meg innstendig om ikke å åpne lappen før jeg kom hjem.

Vel hjemme åpnet jeg lappen:

Dobbeltsmelt❤

Denne lørdagen er jammen fin!

// Nina