Mail fra journalisten – Endelig!

For tre uker siden hadde jeg journalist og fotograf på besøk fordi de skulle intervjue meg om kjærligheten.

Litt sånn smårart siden jeg tross alt er gift for tredje gang. På én måte er jeg jo ekspert på temaet, på den annen side er jeg så langt unna ekspert man kan komme, ha ha.

Gry Hartvigsen og Gry Traaen = Superteam!

 

Jaja, de kom nå her en fredag og vi hadde en kjempekoselig formiddag der vi fra første stund skravla i vei som bare kvinner kan kontra det motsatte kjønn.

 

Jeg babla og fortalte sikkert mer enn godt var, filterløs som jeg er, men ble beroliget etterpå med at journalisten både har sosiale antenner og filter, så det skulle nok gå bra med tanke på hva som kommer på papiret til slutt.

 

Freelansere er travle folk, så jeg har ventet tålmodig på å få lese gjennom artikkelen når den var skrevet ferdig.

Og i går poppet den endelig inn i mailboksen min!

 

Vræl! Hadde litt klump i magen da jeg åpnet mailen, men etter å ha lest igjennom, synes jeg det ble en veldig koselig reportasje.

Ble så rørt at jeg fikk tårer i øynene, faktisk. Men det er nå meg i et nøtteskall. Skal ikke så mye til når det kommer til stykket.

Det er en artikkel jeg kan stå inne for, iallefall. Hvilke bilder som blir med i reportasjen vet jeg ikke, så det blir spennende å se når det kommer på trykk.

Den høstlige eplekaka fikk bein å gå på under intervjuet.

 

Og når kommer så reportasjen på trykk i Norges største ukeblad Hjemmet?

Nei, si det, det vites fortsatt ikke. Men jeg kommer garra til å gi et hint når jeg vet 🙂

 

// Fredagsklem fra Nina

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

Spiser kirsebær med de store

Oi oi oi!

Jeg oppdaget plutselig at jeg er inne på topplista her på blogg.no sånn på ordentlig!

Da jeg satt med mobilen og bladde på toppen av forsiden for å se om kjæresten til Kokkejævel hadde født ennå på “bloggernes stories”, så så jeg plutselig meg selv:

Skvatt skikkelig! Har aldri tenkt over at det er topp 20 som ligger der oppe, egentlig.

 

Guri malla, – dette er jo innmari gøy, i hvert fall for ei dame i sin beste tørre slimhinne- og hetetoktalder, si!

 

Jeg begynte å blogge for ett år siden, kom på førsteplass på miniblogg.no etter få dager, og flyttet deretter raskt over til hovedplattformen som er her jeg er nå.

Og her har jeg stort sett ligget og vaket rundt midten av bloggtopp-lista som er de hundre mest leste bloggene.

Synes det er bra i seg selv. Aner ikke hvor mange bloggere som blogger på denne plattformen, men jeg vil tro det er en del som aldri er inne på lista i det hele tatt.

 

I går hadde jeg nesten 2000 sidevisninger. Opp til Kokkejævel og hans 88 000, er det et kvantesprang, men så er jo han i en liga for seg selv. Ære være, liksom. Lykke til med forestående fødsel, forresten! Når jeg først var inne på kokken er det jo på sin plass.

 

Jeg skal ikke føde. Det eneste jeg hadde å fortelle som gjorde at jeg plutselig klatret oppover lista, var en historie om mutter’n som flørta med fatter’n, og da satt’n i sikringsboksen, gitt! Ja, ikke en baby, altså. Bare det at innlegget tydeligvis traff en nerve hos mange.

 

Da jeg begynte å skrive var det for å fylle dagene med noe som var mitt. Og jeg hadde et behov for å skrive for å tømme meg for litt sorg og annen gruff etter en del år med ekstra belastning.

Dette er min jobb, liksom. Min daglige oppgave. Skrive litt på bloggen. Det har vært fint. Jeg har fått vrengt ut av meg både eder og galle, men også humor og glede, tror jeg.

 

Det hadde ikke vært like moro uten dere, så ærlig må jeg være. Jeg setter enormt stor pris på hver og en som klikker seg inn og leser bloggen min, mange av dere kommer med oppmuntrende kommentarer, spesielt på Facebook-siden min, og det er jo takket være dere at jeg fortsetter å skrive tanker og følelser omtrent hver eneste bidige dag.

Tusen takk!

 

Det kan godt hende jeg faller som en dupp nedover på lista når begeistringen over muttern’s kjærlighetserklæring til fatter’n har lagt seg, men da kan jeg uansett lene meg tilbake og si: “Jeg har vært helt der oppe blant de 20 beste”!

Ha en nydelig kveld!

I morgen vil jeg forresten fortelle om noe annet gøy som hendte i dag😍

 

// Nina

Befaring av ny leilighet!

Reklame | Mathea AS

I dag fikk vi se leiligheten vi skrev kontrakt på for over ett år siden for første gang, og jeg var så utrolig spent!

Har hatt sommerfugler i magen og høy puls i flere dager. Tusen tanker har fløyet gjennom hodet. Tenk om vi ikke liker den? Tenk om den er altfor liten? Tenk om den blir for mørk?

Tenk om…

 

Vi møtte opp utenfor anleggskontoret i god tid, bygningsarbeidere kom og gikk mens vi ventet på entreprenøren og byggherren vi skulle på befaring med.

Alle var så hyggelige og smilende, og én kar spurte om vi skulle på befaring.

Ja, sa vi. Og fortalte hvilken leilighet vi hadde kjøpt og at vi var spente på hvordan det ble med sort kjøkkeninnredning, sort benkeplate og sorte vegger.

Å, er det deres leilighet? Alle synes den er dødskul, sa karen.

Puh! God start!

 

Og ja! Leiligheten er dødskul!

Den er enda finere enn forventet, nå gleder jeg meg sånn til å få flyttet inn.

Titter inn på det nye soverommet vårt! Og her får dere jammen se antrekket jeg hadde på meg da Hjemmet intervjuet meg:) Favorittbutikken Mathea i Heggedal kledde meg opp fra topp til tå!

Ikke helt ferdig, men dette blir knallbra!

Kjøkkenet er fantastisk fint, og utsikten er amazing!

Utsikten fra stua oppe. Som et maleri.

Det må males litt bedre flere steder, derav de blå tape-bitene på veggen.
Utsikt fra stua nede. Kan se rett ned til Mathea, butikken med så mange fine klær:)

Vi er ikke helt fornøyde med fargen vi har valgt i stua oppe, så den håper vi å få malt om før vi overtar leiligheten om et par måneder. Den ser grei ut på bildene her, men var litt for lilla i virkeligheten.

 

Det blir også en liten utfordring å få laget nok skapplass til klær. Soverommet var ikke så stort som vi håpet likevel, så nå må  vi plassbygge skap og tenke kreativt. Og ikke minst: vi må rydde, rydde, rydde før vi flytter. Har du kjennskap til flink og rimelig møbelsnekker eller vet om firmaer som er gode på løsninger med skråtak? Hyl ut eller send en melding på Messenger.

Mye annet skal på plass også. Lamper, f.eks. Guri malla, Google skal få kjørt seg fremover!

 

Dette blir drømmeleiligheten vår, – uten tvil!

Veldig spente før visning 🙂

 

// Glad kveld ønskes fra overtent og gira Nina!

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

Topp 25!

Jeg er på 25.plass på blogglisten i dag. Har aldri vært så høyt før, tror jeg. (Hukommelsen min er som en gullfisk, så det kan hende jeg tar feil).

(Og nå måtte jeg ta en faktasjekk på gullfiskhusken. Det viser seg at en gullfisk faktisk husker i minst 6 dager. Litt bedre enn meg da, altså).

 

Selv om jeg ikke tjener en eneste krone på disse klikkene, så er det unektelig gøy å klatre litt på lista.

Årsaken til at ekstra mange leste bloggen min i går, var mitt bittelille innlegg om hva min Alzheimersyke mamma ønsker seg til jul. Det rørte visst ved manges hjerter. Du kan lese det her.

Tusen takk til dere som leser og velkommen til min verden dere nye som har begynt å følge siden min på Facebook og på Instagram (sistnevnte vil jeg prøve å bli flinkere til å oppdatere).

I dag dunker hjertet litt ekstra hardt og sommerfuglene i magen danser rumba. Ikke bare pga ekstra mange lesere i går, men også fordi vi om få timer skal få se leiligheten vår for første gang!

Det blir så sykt spennende! Og jeg håper alt er gjort i henhold til våre ønsker og at vi ikke blir skuffa.

Jeg håper vi får gått rundt litt på egenhånd for å ta mål og bilder.

Fortsettelse følger 🙂

 

Ha en nydelig onsdag! Det er så digg å se sola igjen her på vår kant av landet!

Nydelig morgenfrost under rosa himmel. Elsker det!

 

// Nina

 

Finn eller forsvinn

Det korte innlegget om når mutter’n flørter med fatter’n var visst populært, så nytt kort innlegg følger her.

Uvisst om det var det korte innlegget eller innholdet i det korte innlegget som gjorde at mange klikket seg inn, forresten.

Uansett, – selger litt på Finn om dagen siden vi snart flytter på oss. Det er kjekt å få inn noen kronasjer på ting og tang som har ligget ubrukt i årevis.

 

Men her kommer en liten oppfordring:

 

HVIS DU ØNSKER DEG DEN TINGEN DU HAR SETT PÅ FINN SÅ MYE AT DU TAR KONTAKT MED SELGER, PRUTER PÅ PRISEN OG I TILLEGG STYRER OG ORDNER NOE VOLDSOMT FOR Å FÅ TIL OVERLEVERING AV VAREN:  KAN DU DA SE TIL Å HOLDE AVTALEN, FOR SVARTE H……?

 

Sånn. Kort innlegg ferdig. God kveld.

#mintiderlikemyeverdtsomdin

 

P.S. Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffa.

 

// Nina

Fikk lufta skuffelsen over useriøse Finn-kjøpere på tur ved Semsvannet i dag.

Når mutter’n flørter med fatter’n

 

Hva ønsker du deg til jul, spurte pappa mamma da vi var på sykehjemmet i dag.

 

Jeg ønsker meg deg, svarte mamma fra sin Alzheimer-tåkete hjerne.

 

Nydelig sagt og det fineste jeg har hørt mamma si til pappa på mange år❤

 

#gammelkjærlighetrusteraldri

 

 

// Nina

Jeg er ikke som du tror

Jeg har haugevis av hemmeligheter. Tro det eller ei.

Det er noe jeg har gått og tenkt på. Og jeg har vært litt usikker på hvordan jeg skal få budskapet formidlet best mulig.

 

For, som jeg skrev i dette innlegget i går; jeg ønsker ikke å blogge om smerter, søvnløse netter og dårlig arbeidsevne. Jeg blir ikke bedre av det. Heller dårligere, faktisk.

Jeg tror alle blir dårligere av å fokusere på egne smerter, eget bedritne humør, eller rett og slett kun ved å fokusere på seg selv og kjenne litt ekstra etter.

Ulempen med å fokusere på det som er bra, eller nei, det blir feil, –  jeg prøver på nytt:

Ulempen ved å blogge om det som er bra, er at de som leser det jeg skriver, kun leser det jeg skriver. Naturlig nok.

 

Når jeg forteller om en tur jeg har gått, et vennelag jeg har kost meg i, eller en herlig helg i båten, så er det fordi det er akkurat dét inntrykket og minnet jeg ønsker skal dominere i mitt liv.

Og “alle” tror dermed at det er sånn livet til’a Ninautenfilter er. – Herlig, morsomt og bekymringsløst.

Sånn er det naturligvis ikke. Ikke hele tiden.

Jeg lar for eksempel være å skrive at jeg tar en smertestillende før tur, at jeg må gå litt krokbøyd og kanskje legge meg nedpå underveis et eller annet sted på turen, og når vi kommer hjem er horisontalen et must for ikke å irritere illsinte nerver mer enn nødvendig. Kanskje én time på sofaen er nok på en god dag, kanskje resten av dagen må til på en dårlig dag.

 

Skal jeg på fest er det mest mulig hvile i forkant som gjelder. Egentlig vil jeg ikke gå i det hele tatt. Føler meg aldri opplagt til fest. Det er slitsomt å gå med kroniske smerter og å sove dårlig i flere år. Bare det å finne ut what to wear og how to behave i de ulike settingene sliter meg ut på forhånd. Stress øker smertene mine.

Jeg har funnet ut at alkohol demper smerter effektivt, og er jeg heldig, kan jeg få en kjempefin kveld i gode venners lag så lenge jeg har et glass med vin eller bobler tilgjengelig. Enkelte ganger virker ikke alkohol som medisin. Da er det bare å kaste inn håndkleet å komme seg hjem.

Sosialt sett har pandemien vært en gave for meg. Færre eventer og fester, mindre å grue seg til.

 

Men, og det er et stort MEN:

Det er viktig å sosialisere seg. Samvær med venner og å få nye impulser er viktig for selvfølelsen og for sjela. Så jeg går selv om jeg i utgangspunktet ikke føler at jeg orker. Og med et glass i hånden blir det som regel veldig, veldig hyggelig.Sommerferie 2017 - seilferie i Kroatia.

Prisen for å ha det hyggelig betales de påfølgende dagene.

Ikke pga fyllesyke (joda, det hender jeg går på en smell der også), men fordi det ble for mye for kroppen. Kanskje jeg var så dum å danse, kanskje jeg sto for lenge og pratet, eller satt for lenge ved bordet. Da blir det mye ligging på sofaen fordi “alt” gjør vondt. Jeg skriver sjelden om “bivirkningene” av et sosialt lag på bloggen.

 

Også tur med Katta, da. Båten vår. Én ting er sikkert, mitt legeme i min forfatning er ikke skapt for båtlivet. Om det er bølger mens vi kjører, må jeg legge meg ned i lugaren for å stabilisere ryggen så nervene på en måte jobber med bølgene og ikke mot.

Det er trangt ombord i en båt, mye opp og ned, att og frem når mat skal lages eller det skal ryddes. Ryggen min er ikke glad i det. Jeg har mye smerter når vi er på båttur.

Det går mer smertestillende, jeg får et økende behov for hvile/søvn fordi jeg mobiliserer så mye, og jeg har ikke optimale muligheter til å hvile ryggen når jeg trenger det.

Jeg skriver lite om det ovennevnte, tror jeg.

Bård elsker båtlivet, og når han har det bra, har jeg det bra.

“Når du har en glad mann, slipper du å ha en ny i bakhand”

(Nytt ordtak helt gratis fra meg i dag😉)

Dessuten har jeg jo mulighet til å legge meg i lugaren ved behov. Det er ingen andre som trenger meg når vi er utpå.

 

Poenget med dette innlegget er å fortelle at selv om det virker som jeg forteller om hele livet mitt, så gjør jeg langtfra det.

Jeg skriver utdrag fra en dag eller om tanker og følelser jeg sitter med der og da.

Denne bloggen er ikke minutt for minutt med Ninautenfilter, selv om det sikkert kan virke sånn for mine kritikere.

(Snakk om å bable mye før jeg kommer til budskapet. Sorry, kjære leser. Jeg har en tendens til å skli litt ut).

 

Joda, jeg skriver også om de mindre gode dagene. Når jeg er lei meg og syk av savn etter de jeg har mistet, om sorgen over at livet ikke ble som jeg håpet. Men jeg tror jeg som oftest holder en positiv tone. Mest fordi det er bra for meg, men også fordi jeg synes det er hyggeligere å lese en glad blogg fremfor en trist blogg.

 

Vet ikke om jeg får frem poenget her (antakelig ikke), men jeg tror at folk generelt dømmer bloggere basert på det de leser på bloggen. Og det er  ikke så rart om de ikke kjenner vedkommende ellers.

 

Men husk da at livet er så mye mer nyansert enn som så. Om jeg skriver at jeg hadde en fantastisk dag i går, så kan det hende at det stemmer, men det kan også hende at sannheten var en ganske annen store deler av dagen.

 

Kanskje jeg krangla med Bård så busta føyk, kanskje hadde jeg syke strålinger ut i beinet som ikke ga seg før langt utpå dagen, og kanskje var jeg bare kjempelei meg fordi jeg følte at livet fløy av gårde uten at jeg fikk være med?

 

Jeg synes selv at jeg byr på ulike fasetter av mitt liv i denne bloggen, men jeg vil gjerne minne om at mine skriblerier sjelden er en blåkopi av virkeligheten.

De fleste av dere vet vel sikkert det også, dere er jo rimelig oppegående, tror jeg. Likevel vil jeg gjerne si det “høyt” også, for sikkerhets skyld.

 

Jeg er ikke som du tror, sier overskriften. Eller, det kan godt hende jeg er det. Jeg vet jo ikke hva du tror.

 

Men, – jeg har mine hemmeligheter. Tro det eller ei.

 

// Nina

 

Heia 113!

Etter gårsdagens striregn var det deilig å se sola og litt blå himmel igjen i dag.

Bård og jeg er som små unger på julaften og loker rundt i sentrum og ser på utviklinga til leilighetsprosjektet så fort vi har anledning.

Vi kjøpte oss en cappuccino på favorittkaféen bye & bekk og satte oss ned på en steinmur langs vannet og lukta litt på “bylivet” i dag.

Nå er ikke akkurat Heggedal en by, men i sentrum har vi kafé, pizzeria, sushi-restaurant, klesbutikk og interiørbutikk, landhandleri, matbutikk, flere frisører, blomsterbutikk, spa og rundkjøring!

Og når hele Heggedal Torg er ferdig, kommer det enda flere butikker til. For oss som akkurat nå bor i skogkanten, føles det fort veldig urbant å komme ned til hjertet av bygda vår.

Er så glad i å bo akkurat her, jeg! Viktig å trives der man bor. Jeg håper inderlig at det vil føles riktig å flytte fra hus til leilighet når vi flytter om ca 3 mnd.

Vi vet ennå ikke om vi får overta leiligheten før eller etter jul, i kontrakten står det at vi får beskjed senest 4 uker før overtakelse. Håper de klarer å si fra enda litt tidligere. Jeg er ikke så god på å ikke ha full kontroll…

 

Jeg har ikke skrevet så mye om form og helse i det siste. Mest fordi jeg forsøker å ikke ha så mye fokus på at jeg ikke er frisk, psykisk er det lurt å fokusere på det som er bra. Livet er enklere å leve med positiv tankegang, rett og slett!

Det rører nok på seg oppi hodet mitt uansett. Noen ganger er det greit å stryke over det som er dritt og fremheve det som er bra. For det er jo sjukt mye som er bra! Takk og lov.

 

Ryggen min er status quo, mens hofta er bedre etter kortison-injeksjonen jeg fikk i hofteleddet for én måned siden. Jeg går uten å halte, og den låser seg ikke like ofte som før. Likevel kjenner jeg godt at det er en løs bruskbit nedi der, og innimellom får jeg store bevegelsesproblemer. Spesielt etter å ha sittet i sofaen litt for lenge. Da gjelder det å ikke sitte for mye, si!

Spent på hvordan ting blir når injeksjonen ikke lenger har effekt. Synes jeg kjenner tendensen nå, at virkningen ikke er like god lenger. Spesialisten snakket om at bruskbiten kanskje kunne smuldre bort/bli borte av seg selv etter kortisoninjeksjon. Det har ikke skjedd pr. i dag, men kanskje etter hvert?

Akkurat nå er i hvert fall ikke hofteplagene så ille at de er verdt å gjennomgå en operasjon for, heldigvis.

Nå er det 113 på NRK. Jeg blir veldig rørt når jeg ser på det programmet. Dypt imponert over engasjementet til folka i ambulansetjenesten og ikke minst er det utrolig rørende å se hvordan de blir preget av de alvorlige hendelsene de kommer borti og hvor fine de er med pasientene de hjelper.

Heia ambulansetjenesten!

 

God søndag, godtfolk!

 

// Nina

 

Vi får “ny” leilighet!

 

Vi flytter inn i de to øverste etasjene i det brun/svarte bygget bak oss. Pappa bor i det grå “hjørnebygget”. Veldig praktisk å bo så nærme hverandre.

 

Altså, – det kiler sånn i magen om dagen! Kommende onsdag skal vi på befaring i leiligheten vår, og det er virkelig så utrolig spennende!

Vi valgte farger på veggene, et annet kjøkken, fliser og baderomsinnredning enn standard for over et år siden, – nå blir det gøy å se om valgene vi tok fungerer i virkeligheten.

 

Overskriften sier at vi får “ny” leilighet, og sånn føles det akkurat nå.

Vi har nemlig “oppdaget” at soverommene på tegningen er større enn vi har tenkt. Det er skråtak i den øverste etasjen, og nå viser det seg at skråveggene ikke er skrå som tegningen og illustrasjonsfotoene viser!

Vi hadde opprinnelig tenkt å bruke det ene soverommet til walk in-closet fordi vi trodde det var for lite som et soverom for oss.

Og så hadde vi i stedet tenkt å gjøre om stua i øverste etasje til et soverom. Det ville blitt et kjempekult soverom med 4,6 meter på det høyeste og med store vinduer + takvindu.

 

Men nå som vi ser at vi kan få til både seng og garderobeskap der vi opprinnelig hadde tenkt walk in-closet, så har vi “plutselig” fått et ekstra rom i form av en kjempekul stue i øverste etasje i tillegg til stua som vi har i hovedetasjen.

Wiiii! Det er sååå gøy! Ikke minst er det veldig praktisk å ha to oppholdsrom så lenge Julie bor hjemme.

Det er en fantastisk utsikt fra det som nå blir stue oppe, og det er ikke til å stikke under en stol at det jo er finere/viktigere å ha utsikten fra stua enn fra soverommet, ikke sant?

Gjellumvannet i Heggedal

Dessuten blir utsikten fra det som nå likevel  blir soverom ganske så fin, uansett, he he.

 

Nå føles det som vi har fått en “ny” leilighet, og jeg gleder meg enda mer til å flytte inn. Og så krysser vi fingrene for at “oppdagelsen” vår holder vann. Vi har sett bilder fra en annen leilighet, og der er skråveggene annerledes enn på tegningen, så vi vil jo tro det er det samme hos oss.

Onsdag kan ikke komme fort nok, kjenner jeg! Tjoho!

 

// Frydefulle Nina

 

P.S. Jeg har fått svar på det jeg lurte på før i dag: Tempeltavle!

 

Instagram: http://instagram.com/nina_utenfilter

Facebook: https://www.facebook.com/ninautenfilter/

 

 

Hjelp! Hva kalles denne greia?

Vi rydder og sorterer.

Skal selge denne kule greia her på Finn, men kan ikke for mitt bare liv klare å komme på hva sånne “bilder” kalles?

Den er laget av betong el.lignende. Er tung, i hvert fall. Måler 40 x 40 cm.

Synes den er kjempetøff, men den vil ikke passe inn med stilen i den nye leiligheten.

Noen som  kan hjelpe? Klarer ikke å finne ut av det via Google, heller.

Baksiden

Litt teit å kalle det for “greia” i annonsen også, liksom…

 

// Nina