Finn eller forsvinn

Det korte innlegget om når mutter’n flørter med fatter’n var visst populært, så nytt kort innlegg følger her.

Uvisst om det var det korte innlegget eller innholdet i det korte innlegget som gjorde at mange klikket seg inn, forresten.

Uansett, – selger litt på Finn om dagen siden vi snart flytter på oss. Det er kjekt å få inn noen kronasjer på ting og tang som har ligget ubrukt i årevis.

 

Men her kommer en liten oppfordring:

 

HVIS DU ØNSKER DEG DEN TINGEN DU HAR SETT PÅ FINN SÅ MYE AT DU TAR KONTAKT MED SELGER, PRUTER PÅ PRISEN OG I TILLEGG STYRER OG ORDNER NOE VOLDSOMT FOR Å FÅ TIL OVERLEVERING AV VAREN:  KAN DU DA SE TIL Å HOLDE AVTALEN, FOR SVARTE H……?

 

Sånn. Kort innlegg ferdig. God kveld.

#mintiderlikemyeverdtsomdin

 

P.S. Jeg er ikke sint, bare veldig, veldig skuffa.

 

// Nina

Fikk lufta skuffelsen over useriøse Finn-kjøpere på tur ved Semsvannet i dag.
4 kommentarer
    1. Søtt lite innlegg om “muttern og fattern” <3 Skjønner godt du er skuffa over folk som bryter avtaler etter å ha styra på for å kjøpe.. Helt nydelig bilde ved vannet <3

      1. Blir skikkelig hissig over folk som ikke dukker opp som avtalt, og i hvert fall når de ikke en gang gir beskjed! Grrr…🤬

        Dere får ta dere en tur til Semsvann. NaKuHel har kafé der, vet ikke om de har skolebrød, men det er fine omgivelser om ikke annet🥰🌿🌾

    2. Jeg “solgte” et bord til ei en gang som styrte noe veldig for å få det bordet. Dukka ikke opp, ringte noen dager senere, var veldig interessert men noe tull med henting måtte ha hjelp av folk og alle tenkelige unnskyldninger. Vel, bordet skulle vekk, så jeg tilbød meg at vi kunne kjøre det ned til henne.
      Jeg er usikker på om vi ga det bort eller hadde satt en liten pris. Hun var fra seg av glede. Jeg sa vi kunne komme med bordet om en halv time, men nei det passet ikke. Så spurte jeg om hun kunne si et tidspunkt som passet, nei det var vanskelig. det måtte hun tenke på. kunne hun ringe tilbake å gi beskjed? Ja….
      Vel, det gikk to måneder eller noe slikt før hun ringte. Da sa jeg at bordet or lengst var gitt til noen andre. (Selv om jeg tror det fremdeles står stuet vekk ett eller annet sted i garasjen.)

      1. Ha ha, det er ganske ubegripelig hvilke mekanismer som slår inn hos folk og som får dem til å agere på den måten.
        Det er jo nesten like greit å bare kjøre det på gjenbruk i stedet for å bruke så mye energi på å nesten gi det bort til folk som aldri dukker opp…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg