I dag tidlig tok det helt av!

I dag våknet trollet til live! Jeg forsov meg!

Bård sto opp når han skulle, og en halv time etter at jeg SKULLE ha stått opp, kommer han smygende inn på soverommet, kysser meg forsiktig på kinnet og hvisker: “Skal dere sove lenge i dag, begynner Julie senere på skolen”?

Jeg bråvåkner ut av drømmen om to påkjørte elger som lå i veien. Den ene lå på ryggen med beina rett opp, smilte til meg og ville jeg skulle klø den på magen.

Kikker forvirret på klokka, og i løpet av 2 sekunder har jeg rukket å lire ut av meg en tirade om at “jeg skulle stått opp for en halvtime siden, hvorfor har du ikke vekket meg, jeg har skikkelig mye å gjøre før Julie skal av gårde bla bla bla”!

Jeg tisser i en rasende fart, har ikke tid til å veie meg (vet jeg stolt har sagt at det der driver jeg ikke med hver dag, men det var ljug), slenger på meg klærne fra i går, kaster en børste gjennom håret. Stormer inn på rommet til Julie, sier hun har skikkelig dårlig tid og må stå opp med det samme med en skikkelig utrivelig stemme mens jeg drar gardinene fra vinduet.

Sklir ned trappen (Bård blir klokelig igjen oppe på badet og pusser tenner), inn på kjøkkenet, hiver i meg et glass vann og forbereder frokost til husets bortskjemte tenåring (liker å gjøre det når hun er hos meg).

Smeller sammen et lekkert proteinrundstykke med salat, egg, paprika og agurk + et lite utvalg av dagens frukter fra kjøleskapet: jordbær, bringebær, blåbær og kiwi skåret i hjerteform. (Supermamma, der har’u meg).

Bård har gjort klar en kopp med pulverkaffe, jeg koker vann og bevilger meg litt melk i kaffen.

Han kommer forsiktig inn på kjøkkenet. Prøvende. Er det trygt å komme inn?

Jeg var LITT roligere. Får et kyss og ha det. “Vi sees på brakkeriggen til elektrofirmaet kl.10”, sier han på vei ut. (Vi har kjøpt leilighet, og har gjort en del endringer på det elektriske).

“HVA? Er det i dag”??? Pulsen stiger på nytt, men HELDIGVIS rekker jeg å tenke meg om bittelitt (jeg har jo ingen andre timeavtale i dag, og klarer å motta beskjeden noenlunde fattet.

Bård går, og jeg kikker på klokka.

God tid. 25 minutter til vi skal ut døra.

Stress uten mening. At jeg aldri lærer! Det går jo ALLTID bra!

Likevel er det å forsove meg noe av det verste jeg vet. Og derfor skjer det kun  annethvert skuddår.

Unnskyld, Bård. Unnskyld, Julie. I morgen tidlig skal jeg være en kvitrende fugl!

 

// Nina

P.S. Jeg håper det gikk bra med elgene! Det får jeg kanskje vite i natt 🤣

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg